2MKRLE5101-2 KRLE 1, emne 2: Kristendom, religionsmangfold og etikk
- Emnekode2MKRLE5101-2
- Studiepoeng15
- Undervisningssemestre2025 Høst
- UndervisningsspråkNorsk
- UndervisningsstedHamar
- Forkunnskapskrav
Anbefalte forkunnskaper: 2MKRLE5101-1 KRLE 1, emne1
A. Kristendom
- Sentrale utviklingstrekk i kristendommens historie i Norge og Europa
- Kristendommen i globalt perspektiv
- Kristendommens mangfold i Norge og Europa
- Kristen tro og lære
- Materielle og estetiske uttrykk i kristendommen
- Fagdidaktisk arbeid med kristendommens historie på 5.-10. trinn i grunnskolen
B. Islam, hinduisme, buddhisme og sikhisme
- Utviklingstrekk fra religionenes historie, deres utbredelse og stilling i verden og Norge i dag
- Tekstkilder, sentrale fortellinger og grunnleggende trosinnhold
- Sentral religiøs praksis, ritualer og høytider, etikk og leveregler
- Mangfold innenfor religionene
- Materielle og estetiske uttrykk
- Fagdidaktisk arbeid med religionene på 5.-10. trinn i grunnskolen
C. Etikk
- Innføring i etiske teorier, grunnbegreper og tilnærmingsmåter i etikken
- Drøfting av områdeetiske spørsmål, med vekt på oppvekst og barndom
- Etikkundervisning og verdiformidling i en flerkulturell skole
- Fagdidaktisk arbeid med etikk på 5.-10. trinn i grunnskolen
Læringsutbytte
Ved bestått emne har studenten oppnådd følgende læringsutbytte:
Studenten
- har god kunnskap om aktuelle fagdidaktiske tilnærmingsmåter i arbeidet med ulike faglige emner i KRLE-faget på 5.-10. trinn i grunnskolen
- har kunnskap om mangfoldet i kristendommen og et utvalg av kristne kirkesamfunn.
- har kunnskap om hvordan kristendom inngår i historiske endringsprosesser nasjonalt og globalt, og om arbeidet med historiske tema i KRLE-undervisningen
- har kunnskap om og kjenner til bruken i skolen av tekster, fortellinger, lære, høytider, ritualer og andre praksiser, etikk og estetikk i islam, hinduisme, buddhisme og sikhisme
- har kunnskap om etiske teorier, grunnlagsetikk og grunnlagsetikkens rolle som bakgrunn for å forstå og drøfte etiske og moralske problemstillinger
- har kunnskap om verdier som er viktige i barns og unges liv, omgivelser og oppvekstmiljø
Studenten
- kan på en reflektert måte planlegge og gjennomføre variert og engasjert KRLE-undervisning for elever på 5.-10. trinn i grunnskolen
- kan kritisk vurdere KRLE-undervisning, inkludert bruk av digitale verktøy
- kan gjennom arbeid med verdiformidling bidra til at barn og unge stimuleres i personlig vekst, utvikling og identitetsdannelse
- kan anvende etiske grunnlagsteorier på emner fra profesjonsetikk og på elevorientert områdeetikk
- kan møte utfordringer fra det religiøse, livssynsmessige og etiske mangfoldet i samfunn og skole på en informert og reflektert måte
Studenten
- kan drøfte hva religion, livssyn og etikk kan ha å si for den enkelte og for samfunnet
- kan gjøre rede for og ta stilling til etiske spørsmål som gjelder skolen og elevene
- kan samarbeide med elever, kolleger, foresatte og aktører i lokalmiljøet
Arbeids- og undervisningsformene i KRLE har som mål at studentene skal kunne utforske og presentere de ulike emnene i faget på en objektiv, kritisk og pluralistisk måte. KRLE-lærere på 5.-10. trinn må kunne forstå elevenes kognitive, utviklingsmessige og kulturelle ståsted og være gode samtalepartnere i spørsmål om religion, livssyn, etikk og filosofi. Det må derfor i studiet stimuleres både til refleksjon over fagstoffet og egne livstolkninger, og legges opp til en undervisning og dybdelæring som åpner horisonter og bidrar til kulturell forståelse. Arbeidsmåtene i faget skal i særlig grad fremme dialog og toleranse, noe som forutsetter fagkunnskap, analytiske tilnærminger og samarbeidsevne.
Undervisningen vil bli organisert som forelesninger og seminarer, med studentbidrag, samtale og dialog. Det forventes aktivt selvstudium, både med tanke på emner det foreleses over og emner det ikke gis undervisning i. Arbeid i kollokviegrupper anbefales som en mulighet til felles refleksjon rundt fagstoffet, til arbeid med egne holdninger og til personlig utvikling gjennom faglige og fagdidaktiske diskusjoner. Studentene skal få erfaring med innhenting av kunnskapsmateriale ut over det som ligger i pensumlitteraturen, f.eks. gjennom bruk av bibliotek og arbeid med elektroniske medier. Fokus på kildekritikk og etiske perspektiver ved nettbruk, kunnskapsinnhenting, kunnskapsformidling og kommunikasjon er en del av dette
Deler av undervisningen kan dekkes gjennom ekskursjoner, f.eks. ved besøk til ulike religioners gudshus. På KRLE 1 inngår det vanligvis et tilbud om være med på studietur til et faglig relevant reisemål i utlandet. Studieturen foregår normalt i overgangen april/mai.
Praksis
Praksisstudiet er en integrert del av fagene som inngår i utdanningen. Alle fag i utdanningen har sammen med praksisstudiet ansvar for at studentene utvikler identitet som lærer. Det skal være nær kopling mellom innhold og arbeidsmåter i lærerutdanningsfagene og praksisstudiet. Veiledning og vurdering av studenter i praksisstudiet er et felles ansvarsområde for faglærerne i grunnskolelærerutdanningene, praksislærer og rektor.
Studentene skal utføre oppgaver i praksisperioden i henhold til undervisningsplanen og delta på profesjonsseminar på høgskolen.
- Inntil to skriftlige arbeidskrav. Arbeidskravene vil være individuelle, og/eller i grupper. Detaljerte retningslinjer og innleveringsfrister vil gå fram av undervisningsplanen.
- 75% obligatorisk frammøte til undervisning i henhold til undervisningsplanen. Studenten er selv ansvarlig for å bli registrert
| Vurderingsordning | Karakterskala | Gruppe/individuell | Varighet | Hjelpemidler | Andel | Kommentar |
|---|---|---|---|---|---|---|
Muntlig eksamen | ECTS - A-F | Individuell |
|
Individuell muntlig eksamen.
Prestasjonen vurderes med graderte bokstavkarakterer fra A-F, der E er laveste ståkarakter.