Arbeids- og undervisningsformene i KRLE har som mål at studentene skal kunne presentere de ulike emnene i faget saklig, kritisk og med respekt. KRLE-lærere på 5.-10. trinn må kunne forstå elevenes kognitive, utviklingsmessige og kulturelle ståsted og være gode samtalepartnere i spørsmål om religion, livssyn, etikk og filosofi. Det må derfor i studiet stimuleres både til refleksjon over fagstoffet og egne livstolkninger, og legges opp til en undervisning som åpner horisonter og bidrar til kulturell forståelse. Arbeidsmåtene i faget skal i særlig grad fremme dialog og toleranse, noe som forutsetter fagkunnskap, analytiske tilnærminger og samarbeidsevne.

Undervisningen vil bli organisert som forelesninger og seminarer, med studentbidrag, samtale og dialog. Det forventes aktivt selvstudium, både med tanke på emner det foreleses over og emner det ikke gis undervisning i. Arbeid i kollokviegrupper anbefales som en mulighet til felles refleksjon rundt fagstoffet, til arbeid med egne holdninger og til personlig utvikling gjennom faglige og fagdidaktiske diskusjoner. Studentene skal få erfaring med innhenting av kunnskapsmateriale ut over det som ligger i pensumlitteraturen, f.eks. gjennom bruk av bibliotek og arbeid med elektroniske medier. Fokus på kildekritikk og etiske perspektiver ved nettbruk, kunnskapsinnhenting, kunnskapsformidling og kommunikasjon er en del av dette

Deltakelse i en faglig/fagdidaktisk seminarrekke, med studentbidrag, er obligatorisk. Det vil gjøres nærmere rede for omfang og innhold i disse seminarene i undervisningsplanene. I arbeidet med seminarrekken oppfordres det til bruk av digitale verktøy både til innhenting av stoff og i presentasjoner.

For at studentene skal komme grundig og godt inn i pensumstoffet, gjøres det bruk av nettbaserte kunnskapsprøver knyttet til studiestøttesystemet.

Deler av undervisningen kan dekkes gjennom ekskursjoner, f.eks. ved besøk til ulike religioners gudshus. På KRLE 1 inngår det vanligvis et tilbud om være med på studietur til et faglig relevant reisemål i utlandet. Studieturen foregår normalt i overgangen april/mai.

Praksis

Praksisstudiet er en integrert del av fagene som inngår i utdanningen. Alle fag i utdanningen har sammen med praksisstudiet ansvar for at studentene utvikler identitet som lærer. Det skal være nær kopling mellom innhold og arbeidsmåter i lærerutdanningsfagene og praksisstudiet. Veiledning og vurdering av studenter i praksisstudiet er et felles ansvarsområde for faglærerne i grunnskolelærerutdanningene, praksislærer og rektor.

Studentene skal utføre oppgaver i praksisperioden i henhold til undervisningsplanen og delta på profesjonsseminar på høgskolen.