2MKRLE5101-2 KRLE 1, emne 2: Kristendom, religionsmangfold og etikk
- Emnekode2MKRLE5101-2
- Studiepoeng15
- Undervisningssemestre2023 Høst
- UndervisningsspråkNorsk
- UndervisningsstedHamar
- Forkunnskapskrav
Anbefalte forkunnskaper: 2MKRLE5101-1 KRLE 1, emne1
- Kristendom
- Kristendommen i globalt perspektiv: Utbredelse og utviklingstrekk i verden i dag
- Sentrale utviklingstrekk i kristendommens historie i Europa
- Sentrale utviklingstrekk i kristendommens historie i Norge
- Typiske trekk ved utvalgte kristne kirkesamfunn i Norge
- Sentral religiøs praksis, ritualer, etikk og leveregler i kristendommen
- Materielle og estetiske uttrykk i kristendommen
- Fagdidaktisk arbeid med kristendommens historie, kristne kirkesamfunn og kristen etikk på 5.-10. trinn i grunnskolen
- Islam
- Utviklingstrekk fra islams historie, dens utbredelse og stilling i verden og Norge i dag
- Islams viktigste tekstkilder, sentrale fortellinger og grunnleggende trosinnhold
- Kjennskap til tematikk fra utvalgte surer i Koranen.
- Sentral religiøs praksis, ritualer og høytider, etikk og leveregler
- Internt mangfold i islam
- Materielle og estetiske uttrykk i islam
- Fagdidaktisk arbeid med islam på 5.-10. trinn i grunnskolen
- Hinduisme
- Utviklingstrekk fra hinduismens historie, dens utbredelse og stilling i verden og Norge i dag
- Hinduismens viktigste tekstkilder, sentrale fortellinger og grunnleggende virkelighetsforståelse
- Sentral religiøs praksis, ritualer og høytider, etikk og leveregler
- Internt mangfold i hinduismen
- Materielle og estetiske uttrykk i hinduismen
- Fagdidaktisk arbeid med hinduisme på 5.-10. trinn i grunnskolen
- Buddhisme
- Utviklingstrekk fra buddhismens historie, dens utbredelse og stilling i verden og Norge i dag
- Buddhismens viktigste tekstkilder, sentrale fortellinger og grunnleggende virkelighetsforståelse
- Sentral religiøs praksis, ritualer og høytider, etikk og leveregler
- Internt mangfold i buddhismen
- Materielle og estetiske uttrykk i buddhismen
- Fagdidaktisk arbeid med buddhisme på 5.-10. trinn i grunnskolen
- Sikhisme
- Grunnleggende kjennskap til sikhisme
- Etikk
- Ulike syn på etikk: Grunnbegreper og ulike tilnærmingsmåter i etikken
- Drøfting av områdeetiske spørsmål, med vekt på oppvekst og ungdomskultur
- Etikkundervisning og verdiformidling i en flerkulturell skole
- Lærerens møte med barn og unge i krise
- Fagdidaktisk arbeid med etikk på 5.-10. trinn i grunnskolen
Læringsutbytte
Ved bestått emne har studenten oppnådd følgende læringsutbytte:
Studenten
- har god kunnskap om aktuelle fagdidaktiske tilnærmingsmåter i arbeidet med ulike faglige emner i KRLE-faget på 5.-10. trinn i grunnskolen
- har kunnskap om mangfoldet i kristendommen og et utvalg av kristne kirkesamfunn.
- har kunnskap om kristendommens historie, og om arbeidet med historiske tema i KRLE-undervisningen
- har kunnskap om og kjenner til bruken i skolen av tekster, fortellinger, lære, høytider, ritualer og andre praksiser, etikk og estetikk i islam, hinduisme, buddhisme og sikhisme
- har kunnskap om grunnlagsetikk og grunnlagsetikkens rolle som bakgrunn for å forstå og drøfte etiske og moralske problemstillinger
- har kunnskap om verdier som er viktige i barns og unges liv, omgivelser og oppvekstmiljø
Studenten
- kan på en reflektert måte planlegge og gjennomføre variert og engasjert KRLE-undervisning for elever på 5.-10. trinn i grunnskolen
- kan kritisk vurdere KRLE-undervisning, inkludert bruk av digitale verktøy, ut fra grunnleggende prinsipper om hva som tjener elevers læring, hva som bidrar til måloppnåelse og hva som virker utviklende for alle elevene
- kan gjennom arbeid med verdiformidling bidra til at barn og unge stimuleres i personlig vekst, utvikling og identitetsdannelse
- kan anvende etiske grunnlagsteorier på emner fra profesjonsetikk og på elevorientert områdeetikk
- kan møte utfordringer fra det religiøse, livssynsmessige og etiske mangfoldet i samfunn og skole på en informert og reflektert måte
Studenten
- kan drøfte hva religion og livssyn kan ha å si for den enkelte og for samfunnet, særlig med tanke på demokrati og medborgerskap
- kan gjøre rede for og ta stilling til etiske spørsmål som gjelder skolen og elevene
- kan samarbeide med elever, kolleger, foresatte og aktører i lokalmiljøet
Arbeids- og undervisningsformene i KRLE har som mål at studentene skal kunne presentere de ulike emnene i faget saklig, kritisk og med respekt. KRLE-lærere på 5.-10. trinn må kunne forstå elevenes kognitive, utviklingsmessige og kulturelle ståsted og være gode samtalepartnere i spørsmål om religion, livssyn, etikk og filosofi. Det må derfor i studiet stimuleres både til refleksjon over fagstoffet og egne livstolkninger, og legges opp til en undervisning som åpner horisonter og bidrar til kulturell forståelse. Arbeidsmåtene i faget skal i særlig grad fremme dialog og toleranse, noe som forutsetter fagkunnskap, analytiske tilnærminger og samarbeidsevne.
Undervisningen vil bli organisert som forelesninger og seminarer, med studentbidrag, samtale og dialog. Det forventes aktivt selvstudium, både med tanke på emner det foreleses over og emner det ikke gis undervisning i. Arbeid i kollokviegrupper anbefales som en mulighet til felles refleksjon rundt fagstoffet, til arbeid med egne holdninger og til personlig utvikling gjennom faglige og fagdidaktiske diskusjoner. Studentene skal få erfaring med innhenting av kunnskapsmateriale ut over det som ligger i pensumlitteraturen, f.eks. gjennom bruk av bibliotek og arbeid med elektroniske medier. Fokus på kildekritikk og etiske perspektiver ved nettbruk, kunnskapsinnhenting, kunnskapsformidling og kommunikasjon er en del av dette
Deltakelse i en faglig/fagdidaktisk seminarrekke, med studentbidrag, er obligatorisk. Det vil gjøres nærmere rede for omfang og innhold i disse seminarene i undervisningsplanene. I arbeidet med seminarrekken oppfordres det til bruk av digitale verktøy både til innhenting av stoff og i presentasjoner.
For at studentene skal komme grundig og godt inn i pensumstoffet, gjøres det bruk av nettbaserte kunnskapsprøver knyttet til studiestøttesystemet.
Deler av undervisningen kan dekkes gjennom ekskursjoner, f.eks. ved besøk til ulike religioners gudshus. På KRLE 1 inngår det vanligvis et tilbud om være med på studietur til et faglig relevant reisemål i utlandet. Studieturen foregår normalt i overgangen april/mai.
Praksis
Praksisstudiet er en integrert del av fagene som inngår i utdanningen. Alle fag i utdanningen har sammen med praksisstudiet ansvar for at studentene utvikler identitet som lærer. Det skal være nær kopling mellom innhold og arbeidsmåter i lærerutdanningsfagene og praksisstudiet. Veiledning og vurdering av studenter i praksisstudiet er et felles ansvarsområde for faglærerne i grunnskolelærerutdanningene, praksislærer og rektor.
Studentene skal utføre oppgaver i praksisperioden i henhold til undervisningsplanen og delta på profesjonsseminar på høgskolen.
- En skriftlig oppgave knyttet til pensum (3000 ord). Oppgaven løses i grupper.
- Deltakelse og muntlig framlegg i seminarer, jf. undervisningsplanen
- 80 % obligatorisk frammøte til undervisning i henhold til undervisningsplanen. Studenten er selv ansvarlig for å bli registrert
Vurderingsordning | Karakterskala | Gruppe/individuell | Varighet | Hjelpemidler | Andel | Kommentar |
---|---|---|---|---|---|---|
Muntlig eksamen | ECTS - A-F | Individuell |
|
Individuell muntlig eksamen.
Prestasjonen vurderes med graderte bokstavkarakterer fra A-F, der E er laveste ståkarakter.