PHDINTOP PHD Innovasjon i tjenesteyting i offentlig og privat sektor
PHD Innovasjon i tjenesteyting i offentlig og privat sektor
- Studiepoeng180
- Heltid/deltidHeltid
- Startsemester2024 Høst
- UndervisningsspråkNorsk/Engelsk
- UndervisningsstedLillehammer
Ph.d.-utdanningen er satt sammen av en opplæringsdel bestående av emner tilsvarende 35 studiepoeng. Av disse består av 30 studiepoeng av obligatoriske kurs, og fem av valgfrie kurs, interne eller eksterne. De obligatoriske kursene skal dekke 10 studiepoeng i vitenskapsteori og forskningsetikk, 10 studiepoeng i innovasjon i offentlig og privat tjenesteyting, og 10 studiepoeng i samfunnsvitenskapelig metode. 20 av de obligatoriske studiepoengene dekkes av kurs ved HINN, mens 10 studiepoeng i vitenskapelig metode må tas ved annen institusjon. INTOP tilbyr et supplerende emne i kvalitativ metode der flere tilnærminger og metoder er behandlet, og som utgjør 2,5 studiepoeng
Det kan gis inntil tre poeng i opplæringsdelen for presentasjon av paper ved forskningskonferanser. Det kan gis ett poeng for deltakelse ved nasjonale konferanser og to for deltakelse ved internasjonale.
Ph.d.-utdanningen er normert til tre (3) års fulltidsstudier og inkluderer en opplæringsdel bestående av 35 studiepoeng. Ph.d.-utdanningens viktigste komponent er et selvstendig forskningsarbeid som gjennomføres under aktiv veiledning. Fullført ph.d.-utdanning fører fram til graden philosophiae doctor ved Høgskolen i Innlandet.
Læringsutbytte
Etter gjennomført ph.d.-utdanning skal ph.d.-kandidatene ha tilegnet seg:
- Generell vitenskapsteori og metode på ph.d.-nivå
- Kunnskap tilsvarende forskningsfronten innen innovasjon i offentlig og privat tjenesteyting
- Et høyt internasjonalt kunnskapsnivå på sitt spesialområde innen tjenesteinnovasjon
- Et kunnskapsgrunnlag som gjør dem kompetente til å undervise og veilede innen feltet tjenesteinnovasjon og eget spesialiseringsområde på høgskole- og universitetsnivå
- Faglige forutsetninger for å arbeide videre med forskning på høyt nasjonalt og internasjonalt nivå
- Kjennskap til etiske normer og retningslinjer som gjør at de kan møte de høye etiske krav som stilles til forskning og utdanning
- Kunnskap om å formidle forskning og utviklingsarbeid gjennom anerkjente nasjonale og internasjonale kanaler
I terminologien i nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk vil disse formuleringene fremstå slik:
Kunnskap: Kandidaten er i kunnskapsfronten innenfor tematikken:
- med hensyn til de områdene de har valgt å spesialisere seg i
- de tilegner seg omfattende og dype kunnskaper om teorier og tilnærminger innen innovasjonsfeltet, med hovedvekt på innovasjon i tjenesteytende sektor
- de behersker fagområdets vitenskapsteori
- de kan vurdere hensiktsmessigheten og anvendelsen av ulike metoder og prosesser i forskning og faglige utviklingsprosjekter
- de kan bidra til utvikling av ny kunnskap, teorier og metoder innen fagfeltet.
Ferdigheter: Kandidaten kan
- formulere problemstillinger, planlegge og gjennomføre forskningsprosjekt eller faglig utviklingsarbeid innen innovasjonsfeltet
- håndtere komplekse faglige spørsmål og utfordre etablert kunnskap på fagområdet.
- drive forskning på høyt internasjonalt nivåkommunisere med forskere i fagfeltet og andre doktorgradsstudenter i eget og andres fagfelt
Generell kompetanse: Kandidaten kan
- identifisere forskningsetiske problemstillinger i egen og andres forskning og utøve sin forskning med faglig integritet
- delta i og lede tverrfaglige prosjekter
- formidle forsknings- og utviklingsarbeid gjennom anerkjente nasjonale og internasjonale kanaler og delta i debatter innenfor fagområdet i internasjonale fora
- reflektere over forholdet mellom forskning på innovasjoner og innovasjonsprosesser og praksisfeltet herunder innovasjon som resultat av forskning
- gjennom dette kunne vurdere behov for å bidra til innovasjon og utviklingsarbeid i praksisfeltet
Ph.d.-utdanningen er satt sammen av en opplæringsdel og en forsknings/avhandlingsdel. Studiet tar sikte på å etablere en balanse mellom generell forskningskompetanse, en generell teoretisk og empirisk kompetanse innen programområdet og ph.d.-kandidatens fordypning innenfor det delområdet der de skal skrive sin avhandling.
Kurssammensetningen skal sikre høy faglig kvalitet, hvor ph.d.-kandidaten i samarbeid med veileder sørger for å følge kurs slik at sammensetningen dekker de krav som er stilt til kursdelen. Deler av kursdelen tas ved andre institusjoner, noe som også bidrar til at ph.d.-kandidater får impulser utenfra og muligheter for nettverksbygging.
Kravet til faglig formidling inngår i rammen for opplæringsdelen, hvor ph.d.-kandidaten skal ha tilegnet seg erfaring med
- forelesnings- eller seminarrekker der veileder eller andre fagpersoner gir tilbakemelding til kandidaten
- formidling av egen forskning gjennom seminardeltakelse. I den utstrekning det er mulig, vil fagmiljøet bistå med å få til formidling på internasjonale konferanser
Læringsmiljø
Et godt læringsutbytte er avhengig av et godt læringsmiljø. Ved opptak på INTOP blir ph.d.-kandidatene en del av et stort og stabilt fagmiljø som ble etablert i 2006.
Ph.d.-kandidatenes prosjekter skal være knyttet til forskningsområder og/eller forskergrupper ved HINN. Det er et mål at vi skal opprettholde, og gjerne øke, forekomsten av ph.d.-kandidater ved INTOP som er tilknyttet større prosjekter. Samtidig vil det være rom for enkeltprosjekter. Læringsmiljøets stabilitet er søkt ivaretatt på flere ulike måter:
Etableringen av SIF, senere SIT, betydde en samlokalisering av staben.
Det arrangeres gjesteforelesninger og seminarer, hvor sentrale navn i nordisk innovasjonsforskning inviteres inn.
Det arrangeres seminarer hvor ph.d.-kandidatene legger fram sine ph.d.-prosjekter (ulike faser).
Det arrangeres jevnlige møter hvor ph.d.-kandidatene, ph.d.-leder o.a. tar opp gjensidige utfordringer og spørsmål.
Veiledning og seminarer
God veiledning er en forutsetning for å sikre et høyt nivå på det faglige arbeidet, for progresjon i avhandlingsarbeidet og for gjennomføring innenfor normert tid. Ph.d.-kandidaten skal normalt ha to veiledere som oppnevnes av ph.d.-utvalget. Hovedveileder har hovedansvar for den faglige oppfølging av doktorgradsstudenten.
For å sikre framdriften og kvaliteten i avhandlingsarbeidet vil INTOP arrangere oppfølgingsseminarer i løpet av avhandlingsarbeidet. På disse seminarene legger stipendiaten i ulike faser fram sin avhandling og får tilbakemeldinger på deler av den. Etter modell fra KaU og svenske universiteter arrangerer INTOP to formaliserte tilbakemeldingsseminarer med intern eller ekstern kommentator, nemlig etter 50 prosent og 80 prosent av den planlagte tid.
Opplæringsdelen
Ph.d.-utvalget og fakultetet skal sørge for at alle ph.d.-kandidater gis tilbud om opplæring på høyt vitenskapelig nivå. Kurssammensetningen skal sikre høy faglig kvalitet, hvor ph.d.-kandidaten i samarbeid med veileder sørger for å følge kurs slik at sammensetningen dekker de krav som er stilt til kursdelen. Deler av kursdelen tas ved andre institusjoner, noe som også bidrar til at ph.d.-kandidater får impulser utenfra og muligheter for nettverksbygging.
Kravet til faglig formidling inngår i rammen for opplæringsdelen, hvor ph.d.-kandidaten skal ha tilegnet seg erfaring med
- forelesnings- eller seminarrekker der veileder eller andre fagpersoner gir tilbakemelding til kandidaten
- formidling av egen forskning gjennom seminardeltakelse. I den utstrekning det er mulig, vil fagmiljøet bistå med å få til formidling på internasjonale konferanser
Opplæringsdelen skal inneholde den faglige og metodiske skoleringen som er nødvendig for arbeidet med avhandlingen, og for å gi en dypere innsikt i fagområdet. Videre skal den gi trening i å formidle faglig arbeid overfor fagfeller, studenter og allmennheten. Alle ph.d.-kandidater skal i løpet av studiet levere minst ett bidrag i forskningsformidling, og formidlingsform skal vurderes og velges i samarbeid med veiledere. Bidraget kan ha mange forskjellige former, som for eksempel undervisning på bachelor- eller masternivå, foredrag, kronikker, populærvitenskapelige arbeider eller framlegging av paper på konferanser eller forskningsseminar. Stipendiater med 4 års ansettelse har 25 % undervisningspliktarbeid, og får også gjennom dette god trening i faglig formidling og veiledning.
Målgruppen for doktorgradsprogrammet er personer med samfunnsvitenskapelig eller tilsvarende bakgrunn som ønsker å skaffe seg høy forskningskompetanse innen innovasjon i tjenesteyting.
Opptakskrav
Se gjeldende opptakskrav i «Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Høgskolen i Innlandet»:
For opptak til ph.d.-utdanningen må søkeren normalt ha mastergrad (120 studiepoeng). Søkeren skal ha en sterk faglig bakgrunn fra sitt tidligere studium; gjennomsnittskarakteren skal normalt være B eller bedre fra masterstudiet eller tilsvarende utdanning. Utregning av snittkarakteren skal vektes med studiepoengene for hvert emne og for masteroppgaven.
Med tanke på servicenæringenes omfang i Norge (og andre land) vil kunnskapsutvikling om innovasjon i offentlig og privat tjenesteyting ha stor relevans for arbeidslivet. Det er eksempelvis gjennomført store reformer innen produksjonen av velferdstjenester, og flere store endringer vil sannsynligvis komme i framtida. Økt kunnskap om både forutsetninger for slik tjenesteutvikling, selve tjenesteutformingen, så vel som virkningene av nye tjenester, vil derfor være nyttig for både tjenesteprodusenter, politikkleverandører og brukere. Et annet eksempel er behovet for mer kunnskap og kompetanse om innovasjon i en rekke bransjer som kan klassifiseres som reiselivs- og opplevelsesnæringer. Dette behovet har kommet til uttrykk i både offentlige dokumenter og i signaler fra næringene. Våre ph.d.-kandidater vil ha kunnskaper som gjør at de kan vurdere behov for å bidra i innovasjonsprosesser.
Forskning om innovasjon i tjenesteproduksjonen har skutt fart det siste tiåret. Likevel etterlyser ledende forskere og forskningsmiljøer en større satsing på systematisk forskningsbasert kunnskaps- oppbygging.
Det er også sannsynlig at bedrifter og offentlige virksomheter i økende grad vil rekruttere arbeidskraft med ph.d.-utdanning. Personer med slik kompetanse vil kunne inngå i spesialiserte funksjoner og utviklingsenheter, og dekke behov for spisskompetanse. Det vil i så fall være en fortsettelse på den utviklingen som har skjedd de siste tiårene i Norge med økende krav til arbeidskraftens kunnskaper og kompetanser.
Forskningsinstitutter, universitets- og høgskolesektoren er en del av arbeidslivet, og er naturligvis en åpenbar målgruppe for personer med ph.d.-utdanning. I disse sektorene er det behov for høyt utdannet arbeidskraft, og rekrutteringsbehovet er betydelig i nær framtid når de store etterkrigs- kullene når pensjonistenes rekker.
Doktorgradsutdanningen Innovasjon i tjenesteyting i offentlig og privat sektor vil være godt tilrettelagt for å utdanne den type kompetanse som beskrives over.
Høgskolen ønsker å stimulere doktorgradsstipendiater til å gjennomføre et opphold ved en utenlandsk undervisnings-/forskningsinstitusjon som del av studiet.
HINN har en samarbeidsavtale med Karlstads Universitet (KaU) og en formalisert avtale med University of California, Berkeley, om forskeropphold, også åpent for doktorgradsstudenter).
Det benyttes varierte vurderingsformer i ph.d.-utdanningen: muntlige presentasjoner, både obligatoriske og frivillige, hvor det normalt benyttes en opponent/kommentator for å vurdere kandidatens arbeid og progresjon. Opplæringsdelen består av kurs hvor kravet for å bestå normalt er skriftlige eksamener i form av for eksempel essay eller paper. Eksamen vurderes som bestått/ikke bestått. En nærmere beskrivelse av vurderingsordningen for hvert emne finnes i de enkelte emnebeskrivelsene.
For kurs tatt ved andre institusjoner enn HINN, kan kravene være noe forskjellig for de enkelte kurs. Det kan bli benyttet dokumentasjonsformer som øvelser, kursoppgave, essay, rapport, populærvitenskapelig/ vitenskapelig artikkel, presentasjon av eget paper/forberedt muntlig faglig innlegg eller annen faglig medvirkning i kurs, muntlige eller skriftlige redegjørelser.
På bakgrunn av godkjent opplæringsdel og skriftlig avhandling, går kandidaten opp til doktorgradsprøven som består av prøveforelesning over oppgitt tema, og disputas.