MAMPA Master i offentlig ledelse og styring - dybdemaster
Master i offentlig ledelse og styring - dybdemaster
- Studiepoeng120
- Heltid/deltidDeltid
- Startsemester2026 Høst
- UndervisningsspråkNorsk
- UndervisningsstedRena
Masterstudiet består av obligatoriske emner på totalt 75 studiepoeng. I tillegg er det et valgemne på 15 studiepoeng. Avsluttende masteroppgave består av 30 studiepoeng.
Det gjennomgående og sammenbindende elementet i studiet er det historiske perspektivet, og at offentlig ledelse og styring foregår i ulike kontekster. En rekke temaer er gjennomgående på tvers av emnene, i den forstand at de ulike emnene belyser ulike sider ved samme problemfelt. Eksempler på dette kan være studiet av institusjoner og institusjonalisering, velferdsordninger, offentlig ledelse, reformer, forholdet mellom kognisjon, kunnskap og beslutninger samt makt og maktbruk i samfunn, politikk og organisasjoner.
Studiet tilbys med to ulike fordypningalternativer. Studiested Rena har et sterkt fagmiljø knyttet til beredskap og krisehåndtering og organisasjon og ledelse av offentlig sektor, og tilbyr fordypning innenfor disse to områdene. Studentene velger fordypning når de søker om studieplass ved studiet.
Fellesemner
I studiet følger alle studenter tre obligatoriske emner som danner en basis for studiet. Alle studenter, uavhengig av fordypning, tar emnene Offentlig politikk og organisasjon (20 stp), Metode og vitenskapsteori (15 stp), samt sommerskolen (5 stp.).
Fordypningsemner i Organisasjon og ledelse
Studenter med fordypning i organisasjon og ledelse tar i tillegg Ledelse og organisering av offentlig forvaltning (10 stp.), Offentlig økonomi (10 stp.), samt Fordypning i organisasjon og ledelse (15 stp.).
Fordypningsemner i Beredskap og krisehåndtering
Studenter med fordypning i beredskap og krisehåndtering tar i tillegg Kriseledelse, risiko og sikkerhet (10 stp.), Sammensatte trusler og totalforsvar (10 stp.), samt Advanced Topics and Research Methods for the Scientific Study of Preparedness, Crisis Management, and Societal Safety & Security (ATMOS) (15 stp.). Sistnevnte emne gjennomføres på engelsk.
Valgemner
I tillegg til disse 75 studiepoengene velger studentene et valgemne på 15 studiepoeng. Valgemnene går på tvers av de to fordypningene. Enkelte valgemner kan bli avlyst enkelte år hvis påmeldingen ikke er god nok. Enkelte valgemner kan undervises på andre studiesteder.
Masteroppgaven
Masteroppgaven spiller en sentral rolle i studiet, og representerer den delen som gir størst mulighet for fordypning. Forholdsvis tidlig i studiet (andre semester) vil studentene bli oppmuntret til å starte forberedelsene av oppgaven for å få størst mulig utbytte av dette arbeidet. Individuelt arbeid fra studentenes side og veiledning blir de sentrale arbeidsformene i denne delen av studiet. Det vil bli organisert workshops der erfarne forskere drøfter design og gjennomføring med studentene, og det forutsettes at studentene er aktive deltakere på disse workshopene. Her vil en også trekke trådene fra emnet Metode og vitenskapsteori, og hjelpe studentene fram til mest mulig reflekterte og gjennomarbeidede oppgaver. I samråd med veileder legges det opp et studieløp som sikrer at emnevalg og masteroppgave danner en best mulig progresjon i studiet.
Studieprogresjon
I utdanningsplanen skal studenten bekrefte sin planlagte progresjon og klargjøre spesielle mål som søkes realisert gjennom studieprogrammet. Valg av valgbare emner skal være en del av utdanningsplanen. Studentene oppfordres til, allerede fra starten, å tenke målbevisst på masteroppgaven, slik at valg av emner og oppgaver som skal dokumenteres som arbeidskrav i størst mulig grad bygger opp om dette avsluttende hovedarbeidet.
Studieprogrammet er normert til to års fulltidsstudium og består av 120 studiepoeng. Studieprogrammet tilbys som samlingsbasert deltidsstudium over fire år (åtte semestere).
Master i offentlig ledelse og styring (MPA) tilbys på studiested Rena, med fordypning i organisasjon og ledelse og i beredskap og krisehåndtering.
Studiet er rettet mot de som har, eller er på vei mot, ledende stilling, og som vil bygge på sin universitets- eller høgskolegrad. Det overordnede målet for dette masterstudiet er at uteksaminerte kandidater skal være helhetsorienterte og oppfylle omverdenens krav til godt lederskap innenfor det komplekse velferdssamfunn.
Universitetet i Innlandets MPA tar utgangspunkt i at offentlig forvaltning og ledelse skjer innenfor komplekse velferdssamfunn, der forvaltningsutøvelsen preges av dels institusjonaliserte og dels mer flytende aktørrelasjoner på lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt nivå. Det overordnede målet med studiet er å bedre forstå hvilket handlingsrom og hvilke styringsbetingelser som gjelder for offentlige ledere, nå og i framtiden.
Masteren er et flervitenskaplig utdanningsprogram som forsøker å forene lokal og regional forankring med internasjonale perspektiver. Det vil si at den henter sine praksiseksempler fra aktuelle virksomheter og samfunnsforhold. Fellesemnene integrerer fagområdene: Statsvitenskap, organisasjon, ledelse, beredskap og krisehåndtering, offentlig økonomi, sosiologi, historie, psykologi, strategi, internasjonale relasjoner og sikkerhet, og samfunnsvitenskapelige metoder og vitenskapsteori. Det er en hovedtanke og et mål å få de ulike emnene til å belyse de samme tema utfra ulike teoretiske synsvinkler.
Læringsutbytte
En kandidat med fullført kvalifikasjon skal ha følgende læringsutbytte definert i kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse:
Kandidaten
- har avansert kunnskap om ledelse, styring og samhandling i offentlig sektor
- har inngående kunnskap om den kompleksitet som kjennetegner offentlig virksomhet og dens institusjonelle kontekster fra lokalt, regionalt, nasjonalt og til internasjonalt nivå
- har inngående kunnskap om hvordan tjenestemanns- og politikerrollen varierer mellom sektorer, regioner og nivåer
- har spesialisert kunnskap om organisering og ledelse i offentlig sektor
- har avansert kunnskap om organisasjons- og ledelsesteori
- har spesialisert kunnskap om et selvvalgt område innenfor offentlig ledelse og styring, innen et av de to fordypningene Beredskap og krisehåndtering eller Organisasjon og ledelse
- har inngående kunnskap om vitenskapsteoretisk grunnspørsmål og vitenskapelige tradisjoner innenfor samfunnsvitenskap og ledelsesstudier
- har inngående kunnskap om hvordan forskningsprosesser bygges opp, samfunnsvitenskapelige forskningsmetoder og håndtering av metodiske problemer
- kan anvende kunnskap om offentlig politikk, -organisasjon, - ledelse og -økonomi på kjente og nye problemstillinger i analyse av offentlig sektor
- kan analysere faglige problemer med utgangspunkt i utviklingstrekk og utfordringer som offentlig sektor preges av i dagens samfunn, hvordan dette bildet har endret seg over tid og hvordan det påvirkes av sosiale, økonomiske og politiske prosesser internt i organisasjoner og på tvers av sektorer og nivåer
Kandidaten
- kan kritisk reflektere over etiske dilemmaer knyttet til ulike posisjoner og roller i forvaltning og næringsliv, inkludert egen rolle i en offentlig eller annen organisasjon kan reflektere over eget arbeid innen ledelse, styring og samhandling fra et etisk og kritisk perspektiv
- kan analysere relevante forskningsetiske problemstillinger
- kan analysere og håndtere ulike typer organisasjons- og ledelsesutfordringer i offentlig sektor
- kan studere virkninger av brede endringsprosesser, samt trender og innovasjonsprosesser innen forvaltningen i et bredt og kritisk samfunnsperspektiv
- kan formidle omfattende selvstendig arbeid og beherske fagområdets uttrykksformer
- kan kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innen offentlig ledelse og styring med offentlige virksomheters interessenter
- kan bidra til å oppnå og dokumentere kvalitet i organisering og ledelse av egen organisasjon, samt kritisk vurdere, initiere og gjennomføre endrings-, utviklings-, og innovasjonsprosesser på egen arbeidsplass
Kandidaten
- kan kritisk reflektere over etiske dilemmaer knyttet til ulike posisjoner og roller i forvaltning og næringsliv, inkludert egen rolle i en offentlig eller annen organisasjon kan reflektere over eget arbeid innen ledelse, styring og samhandling fra et etisk og kritisk perspektiv
- kan analysere relevante forskningsetiske problemstillinger
- kan analysere og håndtere ulike typer organisasjons- og ledelsesutfordringer i offentlig sektor
- kan studere virkninger av brede endringsprosesser, samt trender og innovasjonsprosesser innen forvaltningen i et bredt og kritisk samfunnsperspektiv
- kan formidle omfattende selvstendig arbeid og beherske fagområdets uttrykksformer
- kan kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innen offentlig ledelse og styring med offentlige virksomheters interessenter
- kan bidra til å oppnå og dokumentere kvalitet i organisering og ledelse av egen organisasjon, samt kritisk vurdere, initiere og gjennomføre endrings-, utviklings-, og innovasjonsprosesser på egen arbeidsplass
Studiet tilbys som deltidsstudium og undervisningen er samlingsbasert, med samlinger på Rena. Unntaksvis kan det forekomme samkjøring av undervisning mellom studiestedene Rena og Lillehammer, eller at det gis videooverført undervisning til studiestedet. På første samling gis det en faglig introduksjon til studiet, og det legges opp til å skape relasjoner og samarbeidsstrukturer i studiet.
Hvert emne har organisert undervisning, anslagsvis 40-45 timer for emner av 10 studiepoeng og 50-55 timer for emner av 15 studiepoengs omfang.
Mellom samlingene har studentene ansvar for å følge opp arbeidskravene i de enkelte emner. Deler av denne virksomheten vil være basert på studiestøtte via det internettbaserte e-læringsverktøyet Canvas som er universitetets generelle verktøy for elektronisk studiestøtte.
Lærestoffet vil dels være teori- og dels forsknings- og problemorientert, der en i grupper drøfter aktuelle problemer i feltet. Spesielt vil styrings- og ledelsesutfordringer i ulike organisasjoner bli løftet opp og drøftet med oppmerksomheten konsentrert rundt sentrale tema innenfor valgt fordypning.
Studiet er lagt opp slik at alle studenter skal kunne trekke inn erfaringer fra egen arbeidshverdag og relatere disse til teorier og forskningsbasert kunnskap om offentlig ledelse og styring.
Studiet er lagt opp slik at studentene skal skrive mye, da dette er en effektiv læringsform på dette nivået. I samtlige emner er det obligatoriske krav som må oppfylles for å kunne avlegge eksamen. På en del av emnene vil det på grunn av interaktive læringsformer kreves obligatorisk oppmøte. Krav om oppmøte spesifiseres i de enkelte emnebeskrivelsene.
Når man kommer til masteroppgaven, må problemstillinger og forskningsspørsmål godkjennes av faglærer/veileder. Det blir lagt vekt på å skape en rimelig progresjon for studentene gjennom studiet fram til gjennomføringen av masteroppgaven. Dette gjøres i form av obligatoriske workshoper, og den første workshopen gjennomføres allerede i andre semester i studiet.
Studiet retter seg mot personer som har, eller er på veg mot, ledende stilling, og som vil bygge på sin universitets- eller høgskoleutdanning. For denne gruppa representerer studiet en mulighet til å bygge på sin realkompetanse og få formell kompetanse på et høyere nivå.
Opptakskrav
innen statsvitenskap, sosiologi, psykologi, økonomi, historie, internasjonale studier, samfunnssikkerhet og beredskap (herunder også relevante profesjons-/yrkesutdanninger på bachelornivå, eksempelvis innen politi, forsvar og helsefag), rettsvitenskap, offentlig administrasjon, eller organisasjons- og ledelsesfag.
Gjennomsnittskarakter må være C eller bedre.
Studiet kan kvalifisere for en rekke yrkesfunksjoner i forvaltingen og i organisasjoner og bedrifter som opererer i relasjon til offentlig forvaltning. Det gjelder for eksempel innen kommuneforvaltningen, regional statsforvaltning, NAV-systemet, Forsvaret, beredskapsetater, ytre og indre etat og statlige virksomheter. Med vekt på øvelse i kritisk og metodisk tenkning legger studiet et godt grunnlag også for dem som vil videreutdanne seg til en akademisk yrkeskarriere.
Fullført studium gir rett til tittelen Master i offentlig ledelse og styring. Valgte fordypning, Organisasjon og ledelse, eller Beredskap og krisehåndtering, vil fremkomme av vitnemålet.
Master i offentlig ledelse og styring kvalifiserer for opptak til doktorgradsutdanning (ph.d.). En utdanning på doktorgradsnivå gir blant annet mulighet for jobber innen FOU-relatert virksomhet og i høyere utdanning. I tillegg forventes en stadig større del av arbeidsmarkedet å etterspørre kandidater på dette nivået. Universitetet i Innlandet har en egen relevant doktorgradsutdanning for studenter med Master i offentlig ledelse og styring (forutsatt innfridde karakterkrav).
Det blir benyttet engelskspråklig litteratur og artikler i studiet. I alle emner kan det være innslag av utenlandske gjesteforelesere. Dette gjelder spesielt Sommerskolen (se under), som i stor grad foregår på engelsk.
Studenter som ønsker å ta deler av sin masterutdanning ved en utenlandsk institusjon, vil ha anledning til dette. Det kan legges til rette for at 15 studiepoeng (valgemne/fordypningsemne) kan tas ved en utenlandsk institusjon innen et selvvalgt, relevant fordypningsområde. Studenter som planlegger å avlegge deler av sin grad i utlandet, må få det planlagte oppholdet godkjent på forhånd. Det kan være hensiktsmessig å gjennomføre utvekslingsoppholdet på heltid. Utvekslingen anbefales gjennomført i 3. semester. Dette kan kombineres med Erasmus-programmene.
Alle studenter må ha gjennomført Sommerskolen for å få godkjent mastergraden. Sommerskolen går over én uke, og gjennomføres etter avsluttet andre semester. Her er det obligatorisk deltakelse, og studentene må få godkjent en grupperapport om et selvvalgt tema fra Sommerskolen. Sommerskolen er lagt opp med vekselsvise forelesninger og gruppearbeid, og har en komparativ innretning der ulike lands styringssystemer, velferdsorganisering, krisehåndtering og reformstrategier blir gjennomgått og analysert i et internasjonalt, sammenliknende perspektiv. Sommerskolen inngår som en vesentlig del av internasjonaliseringskravet i studiet og er en viktig forberedelse til arbeidet med masteroppgaven. For øvrig informasjon se emnebeskrivelse.
Studentene skal utvikle ferdigheter i å finne og utnytte faglige informasjonsressurser av høy kvalitet innen sine fagområder, både i utdanning og yrkesutøvelse. Informasjonskompetanse er evnen til å lokalisere, evaluere og bruke informasjon og fagstoff for egne behov. Dette er en faglig nøkkelkompetanse og basis for livslang læring. Universitetsbiblioteket tilbyr undervisning i informasjonskompetanse både på campus og på nett, se universitetets nettsider. Undervisningen vektlegger referanseteknikk, kildekritikk, plagiat og fagspesifikk søking. Det forventes at alle studenter har en kritisk holdning til informasjonskilder og bruker disse kildene på korrekt måte i alt skriftlig arbeid gjennom hele studiet. Brudd på reglene om kildebruk reguleres i Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Universitetet i Innlandet.
Avdelingsbiblioteket holder kurs i litteratur- og andre typer informasjonssøk ved studiestart. Studentene får tilbud om opplæring i bruk av et referansehåndteringsverktøy, kildekritikk, kildebruk og henvisningsteknikk. Det tilbys også et «skrivekurs» som vektlegger utvikling og operasjonalisering av problemstilling, forskningsdesign og presentasjonsform.
Studiet har flere innfallsvinkler til forskningsbasert undervisning. Lærings- og studentsentrert undervisning der innholdet er forskningsbasert:
- Pensumet i studiet er basert på en kombinasjon av teoretiske, konseptuelle og empiriske vitenskapelige artikler og annen forskningsbasert litteratur som brukes aktivt i forelesninger. De vitenskapelig ansattes egne forskningspublikasjoner inngår i pensum der det er relevant.
Undervisning der studentene aktivt deltar i en diskusjon av et forskningsbasert innhold:
- Drøfting av ulike teoretiske perspektiver, metoder og forskningsresultater inngår i de ulike emnene og blir vektlagt i forelesning og i oppgaver.
Undervisning der studenten inngår i «undersøkende» læreprosesser:
- Studentaktiv undervisning gjennom interaktive læringsprosesser.
- I arbeidet med masteroppgaven gjennomfører studentene et selvstendig forskningsprosjekt under veiledning innenfor valgte fordypningsområde.
- I arbeidet med sommerskole-rapporten fordyper studentene seg i et selvvalgt tema.
Studiet har varierte vurderingsformer hvor studenten testes både individuelt og i gruppe, samt gjennom skoleeksamener og større oppgaver som strekker seg over tid. Masteroppgaven avsluttes med muntlig eksamen. Vurderingsformene er valgt ut ifra emnenes egenart og mål om samlet sett å sikre at overordnet læringsutbytte for studiet blir vurdert. De større oppgavene/essayene kan være både rene teoretiske drøftinger, men det vil også være arbeider der studentene skal arbeide med både teoretiske og empiriske spørsmål hentet fra de ulike emnenes fagfelt. For studenter med yrkespraksis vil det ofte være aktuelt å arbeide videre med problemstillinger fra eget felt. Det vises til emnebeskrivelsene for en oversikt over de ulike vurderingsformene. Dersom ikke annet er oppgitt, blir det benyttet graderte bokstavkarakterer, A-F, der E er laveste beståtte karakter.