M2KEH Master i kultur og språkfag
Master i kultur og språkfag
- Studiepoeng120
- Heltid/deltidHeltid
- Startsemester2025 Høst
- UndervisningsspråkNorsk
- UndervisningsstedHamar
FAGDIDAKTISK STUDIERETNING
Den fagdidaktiske studieretningen er sammensatt av fire obligatoriske basisemner, to fordypningsemner og en masteroppgave på 45 studiepoeng.
Obligatoriske basisemner
- 2M301 Kulturteori og estetikk (10 studiepoeng) - tilbys hver høst
- 2M302 Vitenskapsteori og metodologi (10 studiepoeng) - tilbys hver høst
- 2M312-1 Språk og tekstteori (15 studipoeng) - tilbys hver vår eller
- 2M310-1 Litteraturteori (15 studiepoeng) - tilbys hver vår eller
- 2M313-1 Musikkfagets teorigrunnlag (15 studiepoeng) - tilbys hver vår
- 2M314-2/315-2/316-2 Fagdidaktikk - Norsk/Engelsk/Musikk (20 studiepoeng) - tilbys hver høst
I tredje semester kan studentene velge opphold ved et utenlandsk universitet. Det tilbys da alternativ gjennomføring av veiledning, for eksempel gjennom nettbaserte læringsplattformer. kommunikasjonsverktøy.
Hvert emne på 10 studiepoeng vil normalt ha et pensum på om lag 700 sider. For emner på 15 studiepoeng vil pensum ligge på 1000 - 1100 sider. Det er behov for hyppig revisjon av pensumlistene, og pensum for de aktuelle emnene blir endelig fastsatt først ved starten av hvert semester. Inntil da må pensumlistene i studieplanen betraktes som foreløpige.
Fordypningsemner
Det tilbys to fordypningsemner i hvert fordypningsfag, ett fag i vårsemesteret og ett fag i høstsemesteret. Den endelige bekreftelsen på hvilke fordypningsemner som tilbys hvert semester, blir gitt semesteret før. Fordypningsemner tilbys under forutsetning av at det er tilstrekkelig antall påmeldte studenter. Hvis så ikke er tilfelle, kan gjeldende fordypningsemne gjøres om til et lesekurs (veiledet selvstudium). Studentene skal ta fordypningsemner som er relevante for deres faglige spesialisering og fordypning.
Selvstendig arbeid
Masteroppgaven skal være et selvstendig vitenskapelig arbeid som viser forståelse, refleksjon og modning. Selve oppgaven skal dokumentere studentenes evne til vitenskapelig metodikk, argumentasjon og presentasjon i en lengre sammenhengende tekst. Arbeidet med masteroppgaven skal utføres individuelt. Veiledende norm for omfanget på individuelle oppgaver er 30000 ord +/- 10%.
Studentene skal knytte oppgaven til sin faglige spesialisering, og en didaktisk dimensjon skal innreflekteres i arbeidet.
Innenfor rammene for masteroppgaven inngår et obligatorisk masteroppgaveseminar. Dette organiseres som forelesninger og seminarer og innleveringer på nettbasert læringsplattform. Masteroppgaveseminaret skal resultere i en prosjektbeskrivelse som må leveres faglærere og veileder og godkjennes før man kan gå i gang med materialinnsamling og -bearbeiding.
UTØVENDE STUDIERETNING
Musikkstudenter som tar den utøvende studieretningen, følger en tilpasset studiemodell som ivaretar praktisk/utøvende musikkemner, kunstnerisk forskning og utviklingsarbeid samt aktuelle teoretiske/analytiske emner.
Emner i utdanningen
Den utøvende retningen er sammensatt av sju obligatoriske emner, to valgemner og en masteroppgave på 45 studiepoeng.
MUS4003 Vitenskapsteori og metode 1 (7,5 studiepoeng) – høst
MUS4005 Musikkformidling 5 (10 studiepoeng) – høst og vår
MUS4006 Fordypningsinstrument (5 studiepoeng) – høst og vår
2M328 Musikk og intermedialitet (10 studiepoeng) – høst
2M301 Kulturteori og estetikk (10 studiepoeng) – høst
MUS4007 Vitenskapsteori og metode 2 (7,5 studiepoeng) – vår
2M317 Musikalsk barne- og ungdomskultur (10 studiepoeng) – vår
MUS4000 Skap! Musikk og kunstfag i tverrfaglig arbeid (15 studiepoeng) – høst
MUS4001 Komposisjon og musikkteknologi i det 21. århundre (15 studiepoeng) – høst
MUS4900 Masteroppgave (45 studiepoeng) – høst og vår
Det tas forbehold om at enkelte valgemner ikke vil bli igangsatt dersom det er for få påmeldte studenter. Videre kan enkelte valgemner ha egne musikkfaglige kriterier for opptak og i tillegg begrenset antall studieplasser. Dersom det blir flere søkere enn plasser, kan det bli aktuelt med rangering i tillegg til den musikkfaglige vurderingen av kandidatene. Rangering baseres på følgende kriterier: 1) antall gjennomførte studiepoeng i studieprogrammet, det vil si normert studieprogresjon; 2) karakterer.
Fordypningsinstrument
Kandidater søker seg inn på utdanningen med et fordypningsinstrument som de allerede behersker godt. Fordypningsinstrumentet er organisert som et eget emne på 5 studiepoeng i første studieår, men vil vanligvis stå i sentrum for den enkeltes musikerskap gjennom hele utdanningen og i arbeidet med masteroppgaven. Undervisning på fordypningsinstrumentet inngår som en del av masteroppgaveemnet i andre studieår, også der dimensjonert til tilsvarende 5 studiepoeng. Studiet sett under inneholder dermed tilsvarende 10 studiepoeng i valgt fordypningsinstrument.
Selvstendig arbeid
Masteroppgaven skal være et selvstendig profesjonsrettet og praksisorientert forskningsarbeid eller kunstnerisk utviklingsarbeid som viser forståelse, ferdigheter, refleksjon og modning. Oppgaven kan realiseres enten som et skriftlig forskningsarbeid med muntlig presentasjon eller som et praktisk orientert prosjekt med skriftlig del.
Gjennom arbeidet med masteroppgaven skal studenten utforske og utvikle sin egen musikkfaglige eller utøvende praksis, og slik bli bidragsyter til det musikkvitenskapelige og/eller utøvende forsknings- og praksisfeltet.
Innenfor rammene for masteroppgaven inngår et obligatorisk masteroppgaveseminar. Dette organiseres som forelesninger og seminarer og innleveringer på nettbasert læringsplattform. I forbindelse med masteroppgaveseminaret skal studentene presentere eget arbeid og gi konstruktiv tilbakemelding på andre studenters prosjekter.
Utgifter
Det må påregnes utgifter til programvare/pensum. Studenter må også ha tilgang til eget instrument og pc/mac.
Studiet utgjør et toårs heltidsstudium (120 studiepoeng) på masternivå. Studiet har to studieretninger: en fagdidaktisk studieretning i norsk, engelsk og musikk, samt en utøvende retning (musikk). Det kan tilrettelegges for å ta studiet på deltid, normalt på inntil 4 år. For studenter på den utøvende studieretningen tilbys studiet kun på heltid.
For studenter som tar den fagdidaktiske studieretningen, er studiet samlings- og nettbasert med obligatoriske samlinger på campus Hamar. Mellom campussamlingene er det obligatoriske aktiviteter på nett (nettseminarer, oppgaver og lignende).
For musikkstudenter som tar den utøvende studieretningen er studiet campusbasert med ukentlig undervisnings, produksjons- og øvingsaktivitet i Høgskolens lokaler på campus og i andre lokaler studiet benytter seg av. Det er obligatorisk fremmøte ved undervisning, men også fleksible perioder som er satt av til selvstendig prosjektarbeid, øving og fordypning.
Så langt tilbake vi kjenner systematisert opplæring, har de humanistiske fagene stått i sentrum for organisert allmennopplæring. I antikkens og middelalderens skole var både språk og musikk med blant de såkalte “artes liberales”. Språket det dreide seg om, var lenge latin, men på slutten av 1700-tallet kom nasjonalspråket inn i skolen og overtok etter hvert stillingen som det grunnleggende faget for språklig og litterær danning. På 1800-tallet ble det moderne fremmedspråket engelsk innført i videregående utdannelse, og senere ble engelsk et obligatorisk fag også i grunnopplæringen.
Musikk, norsk og engelsk har altså lange og solide tradisjoner som skolefag og er stadig de sentrale kultur- og språkfagene. Samtidig møter skolen utfordringer fra samfunns- og kulturutviklingen som gjør at mål, innhold og arbeidsmåter i fagene må gjennomtenkes.
Moderne medier integrerer uttrykksformer i større grad enn tidligere, og globalisering og internasjonalisering fører til språk- og kulturmøter som rokker ved etablerte normer og verdimønstre og krever en kontinuerlig diskusjon av hva som er vår felles kulturarv, og hvordan vi formidler denne arven i skolen, kultur- og samfunnslivet.
Utfordringene som skolen står overfor, innebærer blant annet at tradisjonelt fagdelt arbeid må suppleres med tverrfaglige tilnærminger. En måte å løse dette på er utstrakt bruk av tema- og prosjektarbeid. I slike sammenhenger har kultur- og språkfagene en opplagt rolle ved at de tilbyr et bredt register av presentasjons- og formidlingsformer. Samtidig er det viktig at disse fagene også får bidra innholdsmessig ved at perspektiver og kunnskaper som er utviklet i fagene, blir vektlagt og utnyttet. Dette fordrer så vel faglig og didaktisk refleksjon som praktisk utprøving av undervisningsopplegg.
Master i kultur- og språkfag er med sin fagdidaktiske studieretning skolerettet og kvalifiserer for arbeid innenfor utdanningssystemet. Samtidig gir studiet studentene innsikt i og erfaring med vitenskapelig tenkning og metode, og kvalifiserer for doktorgradsstudier. Mastergradens spesielle profil er tverrfaglighet og praksisnærhet samtidig som studentene får mulighet til å fordype seg i ett av skolens humanistiske kjernefag; norsk, musikk eller engelsk. Mastergraden bygger på ulike bachelorgradsutdanninger. Studenter som begynner i grunnskolelærerutdanning kan dermed gå inn i et femårig løp og få integrert Master i kultur og språkfag i utdanningen.
Den utøvende retningen av studiet henvender seg til musikkutøvere, skapere og formidlere med sterk interesse for og et allerede godt grunnlag for å utvikle seg videre som dette henimot musikkarbeidsmarkedet. Studiet er aktuelt for personer som vil videreutvikle sin kompetanse og sine ferdigheter på et høyt nivå for å arbeide profesjonelt med musikk, gjerne i kombinasjon med pedagogisk arbeid.
Den utøvende retningen er et videreutdanningstilbud for personer som allerede har fullført en 3-årig utøvende/praktisk-teoretisk musikkutdanning (for eksempel Bachelor i utøvende musikk, Bachelor i musikkformidling, Bachelor i musikkvitenskap o.l.) eller en 3-årig Faglærerutdanning i musikk.
Kandidater som tidligere har fullført en relevant faglærerutdanning, vil med mastergraden i utøvende musikk vesentlig styrke sine muligheter til å kombinere arbeid som utøvende musiker med en eller flere undervisningsstillinger.
Graden bygger på Kunnskapsdepartementets forskrifter til mastergrad av 1. desember 2005, § 3.
Læringsutbytte
Mastergraden i kultur- og språkfag (studieretning fagdidaktikk og studieretning utøvende musikk) skal gi en bred innføring i humanvitenskapelige problemstillinger og styrke studentenes teoretiske, analytiske, metodiske og praktiske forutsetninger for å forstå og håndtere kultur- og språkfagene som didaktiske, sosiokulturelle og estetiske fenomener. Studiet gir fordypning i norsk, musikk eller engelsk. Videre skal studiet gi forutsetninger for å vurdere ulike former for forskning innenfor kultur- og språkfagene. Sentralt i studiet er det selvstendige arbeidet med en masteroppgave over et selvvalgt tema. Arbeidet med masteroppgaven og studiet av et spesialområde i tilknytning til denne gir spesialisering innen ett av fordypningsemnene. Samtidig sikrer studiets fellesdeler at studentene også møter andre innfallsvinkler til studiet av kultur- og språkfag.
En kandidat med fullført kvalifikasjon skal ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kandidaten
- har avansert kunnskap om kultur- og språkfagenes teorigrunnlag og disse fagenes sentrale, fagdidaktiske spørsmål eller utøvende problemstillinger samt deres allmenne og tverrfaglige/flerfaglige tradisjoner og potensial, samt spesialisert innsikt i tilsvarende innenfor et av fagområdene norsk, musikk eller engelsk
- har inngående kunnskap om vitenskapsteori og metode
- har inngående kunnskap om forskningsetikk og forskerens ansvar
Kandidaten
- kan anvende kunnskap om vitenskapsteori og metode i et selvstendig, systematisk arbeid med teoretiske og empiriske, eventuelt kunstneriske problemstillinger og kan kommunisere dette i en masteroppgave
- kan planlegge og gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt under veiledning og innenfor gjeldende forskningsetiske retningslinjer og regelverk
- kan analysere og forholde seg kritisk til ulike former for forskning innenfor kultur- og språkfagene
Kandidaten
- kan kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor kultur- og språkfagene med fagmiljøet, spesialister og allmennhet, og med hovedvekt på formidling og undervisning rettet mot elever i de høyeste klassetrinnene i grunnskolen og i videregående skole, eller i musikk- og kulturlivet
- kan på et vitenskapelig grunnlag arbeide med gehør og respekt for kulturell og språklig variasjon og mangfold i utdanningssystemet og ellers i samfunnet, og dermed bidra til nytenkning og innovasjon
Den fagdidaktiske studieretningen er samlings- og nettbasert. I tillegg kommer studentenes egne studier av pensumlitteraturen. Samlingene baserer seg på forelesninger, seminarframlegg, samtaler og diskusjoner. Studentene skriver oppgaver, deltar i nettseminar og får veiledning og videoforelesninger på nettet via nettbasert studiestøttesystem. I forbindelse med gjennomføring av enkeltemner gis det også praktiske oppgaver, bl.a. et praksisrelatert, empirisk prosjektarbeid, der studentene gis faglig veiledning underveis. I alle emner legges det vekt på studentaktive læringsformer.
Den utøvende studieretningen er campusbasert. Det benyttes varierte læringsformer som stimulerer studentenes evne til å lære og utvikle seg på en variert og motiverende måte. Dette gjelder bruk av musikkteknologi, fysiske og digitale forelesninger, individuell undervisning, gruppeundervisning, omvendt undervisning, samspill, øving, fremføring, seminarer, nettseminarer, praktiske framlegg og gruppediskusjoner, trening i ledelse og kunnskapsformidling, samt prosjektuker og workshops. Noe av den teoretiske undervisningen er felles med studenter på den didaktiske retningen og gjennomføres derfor på samlinger og på nett.
Den fagdidaktiske studieretningen retter seg mot studenter som er interessert i å arbeide med kultur- og/eller språkfag i og utenfor skoleverket, særlig på grunnskolens mellomtrinn og ungdomstrinn og i videregående skole. Mastergraden skal kvalifisere for slikt arbeid, samtidig som den skal gi studentene innsikt i og erfaring med vitenskapelig metode og kvalifisere for doktorgradsstudium. Mastergradens spesielle profil er tverrfaglighet og praksisnærhet samtidig som studentene får faglig fordypning i ett av skolens humanistiske kjernefag: norsk, musikk eller engelsk.
Den utøvende studieretningen retter seg mot studenter som ønsker å jobbe som utøvende musikere, skapere, formidlere og prosjektledere/-deltakere i musikk- og kulturlivet. Studiet gir mulighet til å fordype seg i egne interesseområder og utvikle et høyt nivå på eget musikerskap.
Opptakskrav
innen engelsk, musikk eller norsk (eller 60 studiepoeng i fordypningsfaget og 20 studiepoeng i et annet kultur- eller språkfag).
Søkere til den utøvende studieretningen i musikk må i tillegg til å oppfylle kravene til fordypning i musikk også bestå en digital opptaksprøve.
Opptaksprøven leveres digitalt og består av et egenerklæringsskjema og musikalsk materiale. I skjemaet gjør søker rede for egen musikalske erfaring og kompetanse. Som vedlegg til skjemaet skal det sendes inn minimum 3 og maksimum 7 opptak (lyd og bilde) av eget spill/direksjon/komposisjon etter nærmere anvisning i skjemaet. Komposisjoner kan eventuelt dokumenteres ved partitur. Opptakene lastes opp etter nærmere anvisning på høgskolens nettsider.
Spisskompetanse vil bli tillagt stor vekt i vurderingen av opptaksprøven. Breddekompetanse vil også bli vurdert og kan telle positivt.
Rangering
Rangering skjer etter poeng fra høyere utdanning og opptaksprøven må være vurdert til godkjent.
I utdanningssystemet kvalifiserer graden for tilsettelse i lektorstilling forutsatt at graden er en del av en lærerutdanning, eller at man har en lærerutdanning separat. Det gir kunnskaper i vitenskapsteori og metode og erfaring med å gjennomføre et forskningsprosjekt, og kan danne grunnlag for et doktorgradsstudium.
For studenter som ønsker å erstatte deler av studietilbudet med et opphold ved et universitet i utlandet, vil det bli lagt til rette for dette i tredje semester. Høgskolen har en rekke utvekslings- og samarbeidsavtaler med utenlandske universiteter. Det kan dessuten bli aktuelt å tilby enkelte emner på engelsk for utenlandske studenter, samtidig som norskemnene kan være aktuelle for internasjonale skandinavistikkstudenter.
Studentene skal utvikle ferdigheter i å finne og utnytte faglige informasjonsressurser av høy kvalitet innen sine fagområder, både i utdanning og yrkesutøvelse.
Informasjonskompetanse er evnen til å lokalisere, evaluere og bruke informasjon og fagstoff for egne behov. Dette er en faglig nøkkelkompetanse og basis for livslang læring. Høgskolebiblioteket tilbyr undervisning i informasjonskompetanse både på campus og på nett, se høgskolens nettsider. Undervisningen vektlegger referanseteknikk, kildekritikk, plagiat og fagspesifikk søking. Det forventes at alle studenter har en kritisk holdning til informasjonskilder og bruker disse kildene på korrekt måte i alt skriftlig arbeid gjennom hele studiet. Brudd på reglene om kildebruk reguleres i Forskrift om eksamen ved Høgskolen i Innlandet.
I løpet av studiet vil det gjennomføres obligatoriske kurs i kilder og kildebruk.
Undervisningen gis av lærere med forskningskompetanse som er tilknyttet aktive forskningsmiljøer. Studentene kan få mulighet til å delta i høgskolens forskningsprosjekter og i faglærernes forskning i forbindelse med arbeidet med masteroppgaven der det er naturlig.
Hvert emne avsluttes med et eksamensarbeid. Det gis graderte bokstavkarakterer fra A-F, der E er laveste ståkarakter. Det er lagt vekt på varierte vurderingsformer. I alle emner er det også lagt inn spesielle arbeidskrav. Dette er oppgaver av ulike slag som skal løses underveis i emnet, og som må godkjennes av faglærer før studenten kan ta avsluttende eksamen i det aktuelle emnet.
En nærmere beskrivelse av vurderingsordningen for hvert emne finnes i de respektive emnebeskrivelsene.