EOPSH Tverrfaglig videreutdanning i aldring og eldres helse
Tverrfaglig videreutdanning i aldring og eldres helse
- Studiepoeng60
- Heltid/deltidDeltid
- Startsemester2026 Høst
- UndervisningsspråkNorsk
- UndervisningsstedNett/digitalt, Elverum
Tverrfaglig videreutdanning i aldring og eldres helse, er en tverrprofesjonell videreutdanning. Studiet er basert på både på fysiske samlinger og nettbasert undervisning.
Studiet har en sammenheng med en klar progresjon som forutsetter at hvert emne i utgangspunktet tas i den rekkefølge som er skissert i tabellen. Grunnlagstenkningen om aldring og eldre helse og livssituasjon skal relaters både til individ-, gruppe- og systemnivå i utviklingen av en faglig og vitenskapelig reflektert forståelse. Studentene skal i løpet av studiet gis forutsetninger for å kunne bidra til en bevisstgjort faglig og etisk yrkespraksis. Videre skal studenten kunne arbeide kunnskapsbasert. Dette skal vises gjennom hele studiet og avsluttes med en semesteroppgave siste studieår.
Studiet har et omfang på 60 studiepoeng, og er organisert som deltidsstudium over 2 år.
"Tverrfaglig videreutdanning i aldring og eldres helse " er en videreutdanning som bidrar til å møte de komplekse hjelpebehovene til en stadig aldrende befolkning. Tjenester som møter eldres individuelle behov, krever blant annet et tverrfaglig samarbeid hvor ulike grupper bidrar med sin fagkompetanse for å iverksette tiltak på et bredt helhetlig grunnlag for den eldre og deres pårørende.
Studieplanen er basert på Rammeplan og forskrift for Videreutdanning i Aldring og eldreomsorg fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet 1. desember 2005.
Videreutdanningen fokuserer på aldring og eldre menneskers spesielle situasjon, samt hjelperens, velferdsinstitusjonenes og samfunnets ansvar og rolle i møte med denne aldersgruppen. Videre vektlegges betydningen av å fremme helse – og deltakelse i sosiale aktiviteter, forebygge sykdom, lindre plager, samt hvordan tjenesten og fagutøveren kan bidra til verdighet og livskvalitet også når helseutfordringen er omfattende og utsiktene usikre. Kompetanse i folkehelsearbeid og bevissthet om strategier som velges og verdier som legges til grunn for folkehelsearbeidet er av stor betydning for å arbeide sammen mot felles mål. Psykiske lidelser og demenssykdommene er blant de store folkehelseutfordringene i Norge. Med den kommende økningen i antall eldre er kompetanse i folkehelsearbeid av stor betydning. Økningen i andelen eldre over 80 år vil gi økt antall mennesker med kroniske sykdommer og funksjonssvikt, og derav følgende marginalisering på flere områder i livet. Nye generasjoner brukere av omsorgstjenestene vil kreve et mangfoldig tjenestetilbud, hvor også pårørende og frivillige involveres og inkluderes. Samtidig vil flere friske eldre kunne nyttiggjøre seg avansert behandling når sykdom rammer. Tjenester til eldre av god kvalitet krever tverrfaglig personell med gode fagkunnskaper og med fordypningskunnskap knyttet til aldring og eldre helse og sosiale situasjoner generelt og gruppen syke gamle og deres behov spesielt. Utdanningen bygger på den nyeste forskningen og erfaringsbasert kunnskap innen fagfeltet.
Læringsutbytte
En kandidat med fullført kvalifikasjon skal ha følgende totale læringsutbytte:
Kandidaten:
- har avansert kunnskap om aldring og eldres helse, velferd og mestring i eldre år.
- har inngående kunnskap om sosialgerontologi og geriatri og hvordan ulike former for sårbarhet, belastninger og sosiokulturelle faktorer kan påvirke psykisk helse hos eldre.
- kan anvende kunnskap om grunnleggende etiske aspekter relatert til arbeid med eldre med psykiske lidelser.
- kan analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i fagområdets historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet.
- har kunnskap om sentrale vitenskapsteoretiske perspektiv og forskningsmetoder for å utøve og videreutvikle et helhetlig tilbud til eldre generelt, og til den geriatriske pasient spesielt.
Kandidaten:
- kan analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer.
- kan gjennomføre et selvstendig, avgrenset utviklingsprosjekt under veiledning og i tråd med gjeldende retningslinjer.
- kan drøfte og anvende kunnskaper om sosialgerontologi og geriatri i behandling, omsorg og veiledning av eldre og deres pårørende.
- har evne til tverrfaglig samarbeid ved å anerkjenne og gjøre bruk av andre faggruppers kompetanse på en hensiktsmessig og fleksibel måte.
Kandidaten:
- kan anvende kunnskap på nye områder innenfor arbeid med og for eldre med vekt på psykisk helse.
- kan identifiserer og analysere relevant faglige og etiske utfordringer innen eldreomsorg og øvrig tjenestetilbud til eldre og deres pårørende.
- kan formidle fagkunnskap og resultater fra eget arbeid til kollegaer, samarbeidspartnere og allmenheten
Arbeidsformene i studiet skal ivareta mangfold, og faglig forståelse for å fremme den enkelte kandidats yrkes- og samhandlingskompetanse innen sosialgerontologi og geriatri. Som overordnet prinsipp for læring vektlegges tverrfaglighet, samarbeid, refleksjoner, erfaringslæring og studentaktive arbeidsformer.
Læringsmodellen er nettbasert og deltid. Studiet består av fysiske samlinger på Campus kombinert med nettsamlinger.
På samlingene vil det skje utveksling av kunnskap og erfaring mellom medstudenter, lærere og veiledere, det vil være gruppediskusjoner og grupperefleksjoner. Mellom samlingene arbeider studentene med studieoppgaver, flervalgsoppgaver, refleksjonsoppgaver og case.
Mellom samlingene, og for å oppnå erfaringsutveksling, har studentene et ansvar for å utføre de obligatoriske arbeidskravene i de ulike emnene innen oppgitte frister.
Videreutdanningen er rettet mot en tverrfaglig målgruppe fra helse- og sosialtjenesten på kommunalt, fylkeskommunalt og statlig nivå.
Opptakskrav
Bachelorgrad eller tilsvarende avsluttet utdanning innen helse- og omsorgsfag samt minst 1 års relevant yrkespraksis på heltid etter fullført grunnutdanning.
Studiet kvalifiserer for stillinger på ulike nivå i statlig, fylkeskommunal og kommunal virksomhet, hvor arbeid med utfordringer i møte med den eldre pasient, med både somatiske og psykiske helseproblemer er sentralt. Dette omfatter forebyggende og rehabiliterende helsearbeid, behandling av eldre i kommune- og spesialisthelsetjenesten, pleie og omsorg til eldre i institusjon og eget hjem og lindrende omsorg ved livets slutt. Utdanningen gir kandidaten kompetanse til å delta i planlegging av et variert og tilpasset helse- og sosialfaglig tilbud til eldre mennesker. Studiet skal dessuten øke kandidatens forutsetninger for å delta i kvalitetsutvikling på eget arbeidssted.
Fullført og bestått Tverrfaglig videreutdanning i aldring og eldres helse (60 studiepoeng), gir grunnlag for å søke om direkte opptak til 3 studieår i Master i psykisk helsearbeid i et livsløpsperspektiv.
Det kan tilrettelegges for utenlandsopphold og utveksling, dersom det er av interesse. I undervisningen og litteraturen legges det vekt på internasjonal forsknings- og erfaringsbasert kunnskap.
Opplæring i informasjonskompetanse kommer inn som tema i teoriundervisningen for obligatoriske oppgaver og metodekurs. Studentene får opplæring i å søke etter relevant informasjon og nyere forskning. De må kunne vurdere informasjon og de ulike informasjonskildene kritisk, vite hva slags krav som stilles til sitering og annen bruk av kildene samt kjenne krav til kildeopplysning i skriftlige fremstillinger. Studentene skal utvikle ferdigheter i å analysere informasjon og anvende denne til å strukturere og formulere faglige resonnementer. Det forventes at alle studenter kan bruker kilder på en etisk ansvarlig og korrekt måte i alt faglig arbeid gjennom hele studiet. Universitetet forutsetter at studentene har grunnleggende datakunnskap når de starter studiet. Det er et krav at studentene aktivt søker og anvender forskning i de fleste arbeidskrav og eksamensoppgaver. Brudd på reglene om kildebruk reguleres i Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Universitetet i Innlandet.
Det brukes ulike vurderingsformer. Vurderingsarbeidet har blant annet som formål at studentene skal få tilbakemelding på egen utvikling i forhold til studiets målsetninger. Godkjente obligatoriske arbeidskrav er en forutsetning for å kunne gå opp til eksamen i samtlige emner. Arbeidskravenes omfang, antall og form varierer mellom emnene.
Det avlegges eksamen i hvert emne. Type eksamen er beskrevet under de ulike emnene. Vurderingsuttrykket i de ulike emnene er enten gradert i karater A-E for bestått, F for ikke bestått eller bestått/ ikke bestått.