BAMUS Bachelor i musikkformidling
Bachelor i musikkformidling
- Studiepoeng180
- Heltid/deltidHeltid
- Startsemester2024 Høst
- UndervisningsstedHamar
Bachelor i musikkformidling er en 3-årig utøvende, kunstfaglig musikkutdanning med vekt på skapende musikkutøvelse og formidling.
Bachelor i musikkformidling er en campusbasert heltidsutdanning med ukentlig undervisnings, produksjons- og øvingsaktivitet i Høgskolens lokaler på campus og i andre lokaler studiet benytter seg av. Det er obligatorisk fremmøte ved undervisning.
Studiet tilbyr en rekke utviklingsmuligheter for kandidater som ønsker å jobbe som utøvende musikere og formidlere, låtskrivere, komponister, produsenter og prosjektledere/-deltakere i musikk- og kulturlivet. Studiet samarbeider med etablerte musikk- og kulturaktører som på ulike måter – og med stor sjangerbredde – tilrettelegger for musikkproduksjon og formidling av ekspressive uttrykk.
Bachelor i musikkformidling ivaretar et helhetlig fokus på musikk som kunst- og formidlingsfag, noe som viser seg i kombinasjonen av praktisk/utøvende emner med fokus på skapende virksomhet og kritisk orienterte emner som gir økt forståelse for musikkens kulturelle og sosiale aspekter.
Studiet består av fire overordnede fagområder som løpet gjennom utdanningen. Disse fagområdene er 1) Musikkformidling; 2) Studioarbeid; 3) Praktisk musikkteori og hørelære; og 4) Musikkvitenskapelige perspektiver. I tillegg kommer emnene Fordypning i eget musikerskap/ensemble og Bacheloroppgave, som bygger videre på og på ulike vis innlemmer alle de fire overordnede fagområdene.
Hvert fagområde består av flere emner som ivaretar aktuelle vitenskapelige breddetilnærminger og mer spesialisert oppøvelse av musikkfaglige og tverrfaglige/tverrkunstneriske kunnskaper og ferdigheter, herunder kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning. Emnene bygger på hverandre samtidig som de virker sammen og utfyller hverandre. Den indre sammenhengen i studiet ivaretar god progresjon og det totale læringsutbyttet til kandidatene.
Opplæringen på fordypningsinstrument er i hovedsak organisert som del av musikkformidlingsemnene og fordypningsemnene i eget musikerskap/ensemble. Den faglige innretningen på og arbeidsbelastningen i fordypningsinstrument tilsvarer mellom 30 og 35 studiepoeng avhengig av den enkelte students emnevalg.
Studiets faglige innhold er kunstnerisk og praktisk innrettet, sektor- og bransjeorientert, samt forskningsbasert. Disiplinærfaglige og kritiske perspektiver kobles sammen i undervisningen, i arbeid med utvikling av den enkeltes musikerskap og i bacheloroppgaven. Studiet møter og ivaretar den enkelte students kunstneriske erfaringsbakgrunn og utviklingsmuligheter gjennom individuell tilpasning og oppfølging.
I studiet vektlegges sammenhenger mellom de ulike emnene som undervises parallelt på ett og samme årstrinn. Det legges til rette for dette ved at samme tematikk tas opp i flere av emnene, noe som skaper naturlige møtepunkter mellom undervisningsfagene, ulike kunstneriske praksiser, metoder og kulturelle virksomheter.
For det andre legges det vekt på sammenheng mellom innholdet i de respektive studieårene. Det er lagt opp til progresjon slik at undervisningen i andre og tredje studieår bygger videre på kunnskap og ferdigheter som kandidatene etter utbyttebeskrivelsene skal ha tilegnet seg i foregående studieår.
Etter fullført Bachelor i musikkformidling har studentene til sammen 180 studiepoeng (60 studiepoeng per studieår). I løpet av studiet må studentene ha fullført følgende:
- minst 40 studiepoeng i løpet av det første studieåret før de kan gå videre til neste studieår
- minst 100 studiepoeng etter andre studieår før de kan gå videre til tredje studieår
- minst 115 studiepoeng før de kan levere bacheloroppgaven
Det tas forbehold om at enkelte valgemner ikke vil bli igangsatt dersom det er for få påmeldte studenter. Videre kan enkelte valgemner ha egne musikkfaglige kriterier for opptak og i tillegg begrenset antall studieplasser. Dersom det blir flere søkere enn plasser, kan det bli aktuelt med rangering i tillegg til den musikkfaglige vurderingen av kandidatene. Rangering baseres på følgende kriterier: 1) antall gjennomførte studiepoeng i studieprogrammet, det vil si normert studieprogresjon; 2) karakterer.
I alle studieemner skal det gjennomføres evaluering av undervisningen i tråd med høgskolens kvalitetssystem. Høgskolens studenter deltar i tillegg både i nasjonale evalueringer og i høgskolens egne årlige evalueringer. Resultatene fra evalueringene brukes i arbeid med videre kvalitetsutvikling av utdanningen.
Musikalske arenaer, produksjonsmetoder og publikumskulturer har gjennomgått drastiske endringer i det tjueførste århundre. Nye aspekter ved musikkformidling fremforhandles i takt med utbredelsen av flere og lettere tilgjengelige digitale plattformer og teknologier. Ved å sette søkelys på møtepunktene mellom musikkutøvelse, musikkproduksjon, kunstnerisk praksis og kulturforståelse fungerer bachelorstudiet i musikkformidling som en faglig plattform for skapende musikkutøvelse, kunstnerisk utvikling og allsidig kulturarbeid.
Studiet ruster musikkstudenter for møtet med et mangefasettert arbeidsmarked og en medievirkelighet i stadig endring. Dagens og fremtidens utøvende musikere og kulturarbeidere vil være avhengige av å kunne kombinere en kritisk forståelse for musikkens mange roller i samfunnet med bred kunnskap om hvilke verktøy, teknikker, og kvaliteter som muliggjør musikalske formidlingsaktiviteter. Dette forutsetter på den ene siden innsikt i hvordan ulike musikkulturer organiseres sosialt, samt en dyptgripende forståelse av hvilke aktører og prosesser som bidrar til å legge føringer for formidling av musikk – på scenen, så vel som i studio og i kulissene. På den andre siden er dagens musikkultur i økende grad organisert rundt «gjør-det-selv»-prinsipper, som krever høy kompetanse i å spille inn, produsere og bearbeide musikk ved hjelp av digitale verktøy og programvare. Samtidig utgjør mer tradisjonelle musikkteoretiske, praktisk-utøvende og instrumentspesifikke kompetanseområder grunnleggende elementer i musikkformidlingsaktiviteter. Denne kompleksiteten synliggjør et behov for å tilnærme seg musikk og musikkformidling i fra flere ulike sider.
Studiets særpreg og profil manifesteres derfor gjennom et helhetlig fokus på musikk som kunst- og formidlingsfag, noe som viser seg i kombinasjonen av praktisk/utøvende emner med fokus på skapende virksomhet, og kritisk orienterte emner som gir økt forståelse for musikkens kulturelle og sosiale aspekter. Utdanningen legger et solid grunnlag for studenters egen utøvende og formidlende virksomhet (som utøvende musikere, låtskrivere, komponister, produsenter, m.m.), og kvalifisere dem for jobber innenfor musikk- og kultursektoren både i offentlige virksomheter, private foretak og i relevante interesseorganisasjoner.
Læringsutbytte
En kandidat med fullført kvalifikasjon skal ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
- har inngående kunnskap om kunstneriske praksiser, prosesser, verktøy og metoder, samt sentrale temaer, teorier og problemstillinger, som er relevant for skapende musikkutøvelse og musikkformidling
- har inngående kunnskap om kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning relevant for skapende og formidlende aktivitet i musikk- og kulturlivet
- har relevant kunnskap om hvordan ulike musikkulturer og musikkbransjen virker sosialt og i et markedsperspektiv
- kan holde seg oppdatert på kunnskapsutvikling og virksomhetsendringer knyttet til musikk- og kulturlivet og vurdere hvilke konsekvenser det kan få for eget musikerskap
- har inngående kunnskap om musikalske tradisjoner, sjangre, stilarter og deres historiske utvikling, samt behersker ulike musikkanalytiske metoder og fortolkningsmåter
- har spesialisert innsikt i tekniske og arbeidsfysiologiske grunnprinsipper knyttet til fordypningsinstrumentet og andre aktuelle instrumenter
Kandidaten
- kan skape og formidle musikk og kunstneriske opplevelser alene og sammen med andre, samt planlegge og gjennomføre konserter og andre studio-/musikkproduksjoner for bestemte målgrupper i samarbeid med relevante aktører i musikk- og kulturlivet
- har spesialiserte ferdigheter på sitt instrument/sine instrumenter og kan bruke disse på ledende, lekende og skapende måter i utøvende musisering og formidling
- kan mestre gehørspill og bruke gehøret som støtte i ulike musikalske sammenhenger, ha god auditiv forestillingsevne og beherske aktuelle former for improvisasjon gjennom stemme, kropp og instrument
- kan mestre spill etter notasjon og notere ned musikalske forløp (transkripsjon) i ulike stiler og med variert kompleksitet
- kan integrere og bruke relevant teknologi og digitale verktøy, og anvende et bredt spekter av uttrykksmidler i ulike musikkproduksjonsprosesser og i utadrettet arbeid med musikk og musikkformidling, det være seg innspilt musikk og levende fremført musikk
- kan på hensiktsmessige og kritiske måter anvende musikkfaglig kunnskap og kompetanse alene og i kombinasjon med andre kunstformer i eget skapende arbeid, i utviklingsprosjekter og i produksjoner for bestemte målgrupper
Kandidaten
- kan sette seg inn i, utvikle og integrere kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning innenfor eget musikerskap og som utgangspunkt for innovasjon
- kan reflektere kritisk over musikkens funksjoner i samfunnet i fortid, nåtid og framtid
- kan anvende aktuelle kunstneriske og vitenskapelige tenkemåter og metoder, analytisk knytte relevant fagstoff til musikalske praksiser, og formidle kunnskap og resultater fra eget og andres FoU-arbeid til aktuelle målgrupper
- kan vurdere og anvende ulike musikkteknologiske løsninger, digitale uttrykk og ressurser på måter som bidrar til innovasjon og nytenkning
- kan samarbeide med ulike aktører i musikk- og kulturlivet om musikkproduksjon og formidling av egne og andres ekspressive uttrykk
- kan gjennomføre prosjekter der fremføring og utøvelse av musikk inngår i tverrfaglig arbeid og uttrykksmessige helheter sammen med andre kunstformer som dans, drama og litteratur
Undervisningen i utdanningen bygger på læringsformer med høy relevans for skapende og utøvende musikalsk virksomhet, samt ulike formidlingsformer og arbeidsmåter i musikkbransjen og kulturlivet. Det benyttes varierte læringsformer som stimulerer studentenes evne til å lære og utvikle seg på en variert og motiverende måte. Dette gjelder bruk av musikkteknologi, fysiske og digitale forelesninger, individuell undervisning, gruppeundervisning, omvendt undervisning, samspill, øving, fremføring, seminarer, nettseminarer, praktiske framlegg og gruppediskusjoner, trening i ledelse og kunnskapsformidling, samt prosjektuker og workshops. Studentene trenes opp til kritisk refleksjon over faglige spørsmål og egen praksis. Læringsformene er av musikk-, kunst- og kulturdidaktisk art og ivaretar studentaktive, praksisrelaterte, forsknings- og erfaringsbaserte perspektiver og arbeidsmåter.
Aktiv studentdeltakelse er avgjørende for et godt læringsmiljø. Både i forelesninger, seminartimer, gruppetimer, ulike samspills- og fremføringssituasjoner og ved individuelle timer/veiledning forventes det engasjement og aktiv deltakelse fra studentene. Samarbeid er en viktig kompetanse i musikk- og kulturlivet. Studiet legger opp til stor grad av faglig samarbeid blant studentene. Studentene deles inn i grupper der det er hensiktsmessig i deler av undervisningen. Fagmiljøet samarbeider i tillegg med studentene om organisering av kollokviegrupper og læringsassistenter.
Høgskolens nettbaserte læringsplattform benyttes i undervisningen på alle emner. Ulike applikasjoner knyttet til læringsplattformen og andre aktuelle digitale verktøy tas i bruk i de ulike undervisnings- og læringsituasjonene. Eksempelvis må studentene forstå og kunne bruke relevante verktøy for digital musikkproduksjon, inkludert sequencer-basert programvare (DAW) samt aktuelle musikkapplikasjoner for smarttelefon og nettbrett. Sammen med relevante digitale undervisnings- og kommunikasjonsverktøy utgjør beherskelsen av disse en sentral del av studentenes digitale kompetanse knyttet til musikkproduksjon, utøving og formidling.
Studiet henvender seg til utøvere, skapere og formidlere med sterk interesse for og/eller stort potensiale til å utvikle seg som dette i krysningspunktet mellom musikk, kultur og samfunn. Studiet er aktuelt for personer som vil utvikle kompetanse og ferdigheter på et høyt nivå for å arbeide profesjonelt med musikk som utøvere, formidlere, låtskrivere, komponister, produsenter og ellers som prosjektledere/-deltakere i musikkbransjen og kulturlivet.
Opptakskrav
og bestått opptaksprøve.
Opptaksprøven leveres digitalt og består av et egenerklæringsskjema. I skjemaet gjør søker rede for egen musikalske erfaring og kompetanse. Som vedlegg til skjemaet skal det sendes inn minimum 3 og maksimum 7 opptak (lyd og bilde) av eget spill/direksjon/komposisjon etter nærmere anvisning i skjemaet. Komposisjoner kan eventuelt dokumenteres ved partitur. Opptakene lastes opp etter nærmere anvisning på høgskolens nettsider.
Spisskompetanse vil bli tillagt stor vekt i vurderingen av opptaksprøven. Breddekompetanse vil også bli vurdert og kan telle positivt.
Årstudium i musikk (60 studiepoeng) eller tilsvarende/lignende utdanning fra andre institusjoner kan, sammen med innsendt opptaksprøve, kvalifisere for direkteopptak til studiets andre år.
Musikk- og kulturlivet har i senere år gjennomgått store endringer og økt profesjonalisering. Aktørene har blitt flere. Rollene og rammene har blitt tydeligere. Samtidig har arenaene, kanalene og verktøyene for skapende musikkutøvelse og formidling mangedoblet seg og blitt lettere tilgjengelig. Nye arbeids-, formidlings- og distribusjonsformer gir rom for ulike aktive musikerskap i og på tvers av kulturer.
Studiet tilbyr derfor en rekke utviklingsmuligheter for kandidater som ønsker å jobbe som utøvende musikere og formidlere, låtskrivere, komponister, produsenter og prosjektledere/-deltakere i musikk- og kulturlivet. Studiet samarbeider med etablerte musikk- og kulturaktører som på ulike måter – og med stor sjangerbredde – tilrettelegger for musikkproduksjon og ekspressiv formidling. Dette bidrar til bransje- og sektororientert kunnskaps- og ferdighetsbygging, samtidig som kandidatene får gode muligheter til å bygge nettverk og bli kjent med ulike arbeids- og oppdragsgivere.
I tråd med musikkfeltets og kulturlivets behov, står evne til nyskaping og tverrfaglig/tverrkunstnerisk tenkning og aktivitet sentralt i utdanningen. Kritikk, innovasjon og sjangeroverskridende uttrykk utelukker imidlertid ikke historie, tradisjon og mer konvensjonelle uttrykk. Fremtidens musikkutøvere og musikkprodusenter vil ofte være avhengige av å kunne bevege seg kritisk og pragmatisk i og mellom ulike musikalske/kunstneriske retninger og intermediale praksiser, alene og i samarbeid med andre. Studiet åpner derfor for et vidt tilfang av sjanger- og erfaringsbakgrunner, noe som samlet vil komme kandidatene til gode i form av økt mangfold, praksis- og perspektivrikdom.
Bachelor i musikkformidling kvalifiserer for opptak til Master i kultur- og språkfagenes didaktikk ved Høgskolen i Innlandet og til relevante masterprogrammer ved andre institusjoner. Etter fullført master kan kandidater også søke opptak til Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) ved institusjoner som tilbyr musikk i PPU.
Internasjonalisering ivaretas på en rekke måter i studiet. For det første gjøres dette gjennom internasjonalt fagstoff/pensum, interne og eksterne forelesere, samt internasjonale perspektiver på musikkformidling og produksjon, ulike musikalske trender, tradisjoner og kulturelle fenomener.
Vårsemesteret andre studieår er satt av til utenlandsopphold. Studenter kan gjennomføre dette som et delstudium over ett semester ved en aktuell partnerinstitusjon i utlandet, for eksempel hos en av Høgskolens samarbeidspartnere i USA, Norden eller ellers i Europa. Alternativt kan kortere utenlandsopphold gjennomføres som del av emnet Fordypning i eget musikerskap/ensemble (10 studiepoeng).
Studiet kan også ta imot internasjonale studenter med tilstrekkelige forkunnskaper i musikk, da undervisningen i enkelte emner kan gis på engelsk, fortrinnsvis i vårsemesteret andre studieår.
Studentene skal utvikle ferdigheter i å søke, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff i sine faglige arbeider. Studentene skal bruke aktuelle kilder i sine faglige arbeider til å strukturere og formulere faglige resonnementer. Dette er en faglig nøkkelkompetanse og basis for livslang læring. I samarbeid med fagmiljøene tilbyr derfor høgskolebiblioteket undervisning i fagspesifikk søking, referanseteknikk, kildekritikk og plagiatproblematikk. Det forventes at alle studenter har en kritisk holdning til informasjonskilder og bruker disse kildene på korrekt måte i henhold til fagmiljøets forventninger i alt faglig arbeid. Brudd på reglene om kildebruk reguleres i Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Innlandet.
Studenter på Bachelor i musikkformidling vil opparbeide seg ferdigheter knyttet til informasjons- og kildekompetanse gjennom skriftlige arbeider i flere emner. Studentene introduseres for temaet i studiets første semester blant annet i faget Musikkvitenskapelige perspektiver. Tematikken knyttes til akademisk skriving, formidling, vitenskapsteori og metode tidlig i studiet. Slik legges det et grunnlag for mestring av søk, kildekritikk og referanseteknikk videre i studiet. Studentene vil oppnå solide ferdigheter på området i forbindelse med bacheloroppgavearbeidet.
I løpet av studiet vil det gjennomføres obligatoriske kurs i kilder og kildebruk.
Studiet er gjennomgående musikk-/kunstfaglig orientert samt forsknings- og utviklingsbasert. Dette reflekteres blant annet gjennom det faglige innholdet og arbeidsmåtene på studiet. Lærernes skapende og utøvende samt vitenskapelige kompetanse og FoU-aktivitet understøtter undervisningen og studentenes læring og selvstendige faglige aktivitet, herunder arbeid med små og store musikkprosjekter og kunstneriske utviklingsprosjekter. Gjennom arbeidet med bacheloroppgaven skal studentene utforske og utvikle sin egen musikkfaglige og utøvende kompetanse og praksis. Oppgaven skal dermed ha innslag av praktiske skapende og/eller utøvende virksomhet. Innenfor dette rammeverket er det mulig å velge enten et forskningsarbeid hvor hovedvekten ligger på skriftlig kunnskapsutvikling og formidling av ulik profesjonsorientert/bransjerelatert praksis, eller et kunstnerisk utviklingsarbeid/kunstnerisk forskningsarbeid hvor hovedvekten ligger på musikkutøving, skaping, formidling og praktisk orientert kunnskapsutvikling.
Semesteravgift. Det må påregnes utgifter til programvare/pensum. Studenter må også ha tilgang til eget instrument og pc/mac.
Vurderingsformene ved studiet inkluderer små og store helt eller delvis skriftlige arbeider/tekster, hjemmeeksamen, skoleeksamen og bacheloroppgave, samt praktiske skapende og muntlige former for presentasjon og vurdering. Skriftlige og praktisk skapende arbeidskrav kan inngå i mappevurdering. Videre inkluderer vurderingsformene praktiske prøver i form av konserter, produksjoner, studentpresentasjoner og andre oppgaver knyttet til musikkformidling/-produksjon og kunstnerisk utviklingsarbeid. Det er både individuelle vurderinger og gruppevurderinger.
Hvilke vurderingsformer som gjelder og hvilke obligatoriske arbeidskrav som må være bestått før eksamen kan avlegges i et emne, beskrives i de respektive emneplanene. Det anvendes graderte bokstavkarakterer fra A-F, der E er laveste ståkarakter. Bestått/Ikke bestått anvendes der det faglig sett er mest hensiktsmessig.