BABIOI Bachelor i bioingeniørfag
Bachelor i bioingeniørfag
- Studiepoeng180
- Heltid/deltidHeltid
- Startsemester2023 Høst
- UndervisningsspråkNorsk
- UndervisningsstedHamar
Det overordnede målet med bioingeniørutdanningen er å utdanne ansvarsbevisste bioingeniører som er kvalifiserte for bioingeniørfaglig arbeid i medisinske laboratorier. Bioingeniørfaglig arbeid inkluderer teoretisk og praktisk kunnskap om innsamling, bearbeiding, analysering og vurdering av prøvemateriale fra pasienter og resultatutgivelse til rekvirenten.
Bioingeniøryrket krever naturvitenskaplige og helsefaglige kunnskaper, i tillegg til kommunikasjon og samhandlingskompetanse og spesialisert medisinsk, teknologisk og metodologisk kompetanse. Bioingeniører benytter pasientnære instrumenter, avansert laboratorieutstyr, automasjonssystem og informasjonsteknologi. Arbeidsoppgavene til bioingeniøren inkluderer pasientkontakt ved blodprøvetaking, medisinsk laboratoriearbeid, i tillegg til utviklingsarbeid og forskning.
Bioingeniøren er ansvarlig for å utgi pålitelige analyseresultater til rekvirenten/oppdragsgiveren. Bioingeniørens arbeid er viktig for diagnostikk, prognose, kontroll, effektiv behandling og som ledd i forebyggende helsearbeid.
Praksis utgjør en stor del av studiet. Praksis inkluderer intern praksis (simulerings- og ferdighetstrening på høgskolens områder) og ekstern praksis på sykehuslaboratorier og eventuelt en liten andel i primærhelsetjenesten. Bioingeniøryrket er et helsefaglig yrke og skal utøves i tråd med de vedtatte yrkesetiske retningslinjene.
Studiet er bygd opp med følgende progresjonskrav:
Studenten må normalt ha fullført minst 45 studiepoeng i løpet av det første studieåret før de kan gå videre til neste studieår. Alle emnene i 1. og 2. studieår må normalt være bestått for at studenten kan gå videre på studieår 3.
Enkelte emner har forkunnskapskrav. For flere detaljer, se emnebeskrivelsene.
Fullført studium gir tittelen Bachelor i Bioingeniørfag og er en treårig profesjonsutdanning (180 studiepoeng). Det overordnede målet med bioingeniørutdanningen er å utdanne ansvarsbevisste bioingeniører som er kvalifiserte for bioingeniørfaglig arbeid i medisinske laboratorier. Bioingeniørfaglig arbeid inkluderer teoretisk og praktisk kunnskap om innsamling, bearbeiding, analysering og vurdering av prøvemateriale fra pasienter og resultatutgivelse til rekvirenten.
Bioingeniøryrket krever naturvitenskaplige og helsefaglige kunnskaper, i tillegg til kommunikasjon og samhandlingsskompetanse og spesialisert medisinsk, teknologisk og metodologisk kompetanse. Bioingeniører benytter pasientnære instrumenter, avansert laboratorieutstyr, automasjonssystem og informasjonsteknologi. Arbeidsoppgavene til bioingeniøren inkluderer pasientkontakt ved blodprøvetaking, medisinsk laboratoriearbeid, i tillegg til utviklingsarbeid og forskning.
Bioingeniøren er ansvarlig for å utgi pålitelige analyseresultater til rekvirenten/oppdragsgiveren. Bioingeniørens arbeid er viktig for diagnostikk, prognose, kontroll, effektiv behandling og som ledd i forebyggende helsearbeid.
Praksis utgjør en stor del av studiet. Praksis inkluderer intern praksis (ferdighets- og simuleringstrening på høgskolens områder) og ekstern praksis på sykehuslaboratorier og i primærhelsetjenesten. Bioingeniøryrket er et helsefaglig yrke og skal utøves i tråd med vedtatte yrkesetiske retningslinjene.
Bioingeniørutdanningen er en bachelorutdanning som gir autorisasjon for arbeid i sykehuslaboratorier. Bioingeniørutdanningen er styrt av Nasjonale retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene (RETHOS) og tilhørende Forskrift om nasjonal retningslinje for bioingeniørutdanning fastsatt av Kunnskapsdepartementet gjeldende fra august 2020. Studiet reguleres også av: Lov om universiteter og høyskoler (04.01.2005, med endring 01.08.2019), og Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Innlandet (01.02.2017).
Bioingeniør og fremtidens økte behov for helsepersonell med teknologikompetanse
Bioingeniøryrket har både en naturvitenskapelig og helsefaglig forankring. Bioingeniøren har kompetanse innenfor laboratoriemedisinske fagområder og er viktig når det skal stilles diagnoser og gi riktig behandling til pasienter. Kompetansen innebærer fagområder som laboratorieteknologi, kvalitetskontroller og kvalitetssikring som i kombinasjon med praktisk laboratoriearbeid medfører at bioingeniøren også er kvalifisert til å utføre oppgaver både innen medisinske og andre typer laboratorier. Den medisinske laboratorieutdanningen kombinerer helsefag og teknologi siden bioingeniører innhenter materiale fra pasientprøver som analyseres i blod eller andre kroppsvæsker, på molekylært nivå, cellenivå eller gennivå. På grunn av sin svært gode laboratoriekompetanse er bioingeniører attraktive medarbeidere også utenfor helsesektoren og de rekrutteres til mange forskjellige laboratorier både innen UH sektoren, institutt sektoren og industrien. I tillegg jobber også en del bioingeniører med kvalitetssikring av laboratorietjenester utenfor sykehus og med undervisning.
Etter endt studium skal bioingeniørstudenter ved Høgskolen i Innlandet ha opparbeidet kunnskaper, holdninger og ferdigheter som gjør at de er i stand til å arbeide innen ulike medisinske laboratorier. Studentene skal også kunne følge opp og påvirke utviklingen i bioingeniørfaget i tråd med samfunnets krav til bioingeniørfaglige tjenester. I utdanningen vil studenten få kunnskap om tverrfaglig kompetanse, øve på å kommunisere med annet helsepersonell og reflektere over egen og andres rolle i et tverrprofesjonelt samarbeid (TPS). Studiet kvalifiserer også for arbeid utenfor helsevesenet, som for eksempel på bioteknologiske industrilaboratorier.
Etter fullført utdanning og mottatt vitnemål vil de kandidatene som er omfattet av autorisasjonsordningen få tildelt autorisasjon, jf. § 48. i lov om helsepersonell.
Bioingeniørutdanningen har tett samarbeid med Sykehuset Innlandet som i tillegg til å tilby praksisplasser vil bidra med undervisning og bachelorprosjekter.
Prognoser for fremtiden tilsier et økt behov for helsepersonell med teknologikompetanse ( HelseNorge 2040). Her står bioingeniørfag i en særskilt posisjon med sine duale spisskompetanser innenfor (i) laboratorieteknologi og (ii) som helsefag.
Læringsutbytte
Det totale læringsutbytte for studieprogrammet som er angitt nedenfor, og læringsutbyttene angitt i emnebeskrivelsene, er utformet i tråd med forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger og forskrift om nasjonal retningslinje for bioingeniørutdanning. Studiets totale læringsutbytte er videre utformet i tråd med samlet nivåbeskrivelse for nivå 6 (bachelor) i nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk.
En kandidat med fullført kvalifikasjon skal ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kandidaten
- har bred kunnskap om preanalyse, kvantitative og kvalitative analysemetoder, analyseinstrumenter, laboratorieutstyr og analyseprosesser som brukes i medisinske laboratorier, inkludert deres muligheter, begrensninger og feilkilder
- har bred kunnskap om relevant bioinformatikk, informasjonsteknologi, digital sikkerhet og automasjonssystemer
- har bred kunnskap om system for kvalitetsarbeid for å sikre pålitelige analysesvar og blodprodukter, herunder kvalitetskontrollprogram for analyseovervåkinger samt har kunnskap om avgrensing og de vanligste feilkilder for ulike metoder
- har bred kunnskap om behandling og analyse av humanbiologisk materiale og hvordan analyseresultat kan tolkes for resultatutgivelse til rekvirenten, diagnostikk, oppfølging av sykdomsforløp og behandling
- har kunnskap innen utvalgte naturvitenskapelige og medisinske fagområder som grunnlag for de profesjonsspesifikke laboratorieemnene og videre studier
- har kunnskap om kunnskapsbasert praksis og bærekraftig drift av medisinsk laboratorier, og kjenner til vitenskapelige metoder for utvikling, innovasjon og forskning innen bioingeniørfag
- har kunnskap om lovverk, regler og yrkesetiske retningslinjer som regulerer yrkesutøvelsen
- kjenner til bioingeniørens ansvar og rolle i helsetjenesten
- kjenner til forsknings og utviklingsarbeid innenfor fagområdet
- har kunnskap om bioingeniørfag sin historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet
Kandidaten
- kan anvende analyseinstrumenter, laboratorieutstyr, laboratorieteknikker og relevant informasjonsteknologi, som benyttes til bioingeniørfaglig arbeid i medisinske laboratorier
- kan anvende faglig kunnskap for å sikre trygge blodprodukter og tappe blodgivere under veiledning
- kan anvende faglig kunnskap og metoder for å kvalitetssikre eget arbeid
- kan anvende kunnskap om kommunikasjon og veiledning i yrkesutøvelsen, samt reflektere over egen og andres rolle i tverrprofesjonelt samarbeid
- kan anvende bioingeniørfaglig kunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid på praktiske og teoretiske problemstillinger og treffe begrunnede valg
- kan finne og anvende medisinsk, statistisk og laboratorieteknisk kunnskap, herunder gjeldende lovverk, for vurdering og videreutvikling av kvalitet og HMS i bioingeniørfaglig arbeid
- kan utføre kapillær- og venøs blodprøvetaking fra ulike pasientgrupper og bidra til at pasienten er trygg i prøvetakingssituasjonen, og videre behandle, oppbevare og analysere humanbiologisk prøvemateriale etter gjeldende lover, forskrifter og prosedyrer – i henhold til krav for preanalytiske forhold
- kan vurdere laboratoriemetodenes muligheter, avgrensninger og feilkilder
- kan finne, kritisk vurdere og henvise til informasjon og fagstoff på en korrekt måte og framstille dette slik at det belyser en problemstilling
- kan beherske basal hjerte- og lungeredning (HLR) og bruk av hjertestarter
Kandidaten
- har innsikt i bioingeniørfaglige og yrkesetiske problemstillinger
- kan planlegge og gjennomføre varierte bioingeniørfaglige arbeidsoppgaver individuelt og i samarbeid med andre, på en systematisk og nøyaktig måte i tråd med gjeldende lovverk, forskrifter, retningslinjer og etiske krav
- kan formidle, på norsk, sentralt fagstoff som teorier, problemstillinger og løsninger både skriftlig, muntlig og gjennom andre relevante uttrykksformer
- kan reflektere over egen faglig utøvelse, tilegne seg ny kunnskap, søke og ta imot veiledning
- kan utveksle synspunkter og erfaringer, og kan oppdatere sin kunnskap både gjennom informasjonsinnhenting, kontakt med fagmiljøet og yrkesfeltet. Videre skal kandidaten kunne dokumentere og formidle sin faglige kunnskap
- kan utveksle synspunkter og erfaringer og arbeide tverrfaglig med andre yrkesgrupper til beste for pasienten, respektere individuelle og kulturelle ulikheter og bidra til å sikre likeverdige helsetjenester for alle grupper i samfunnet, og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis
- kjenner til nytenkning og innovasjonsprosesser og kan bidra til tjenesteinnovasjon og forskningsprosjekter, samt systematiske, kvalitetsforbedrende og bærekraftige arbeidsprosesser innen bioingeniørfag
For at studentene skal nå læringsutbyttene vil det bli benyttet en rekke ulike undervisnings- og læringsmetoder. Et grunnleggende prinsipp er at læring skjer gjennom deltakelse i et sosialt og kulturelt læringsfellesskap, i dialog med andre mennesker. Gjennom studentaktive læringsformer forventes det at studentene tar ansvar både for egen og medstudenters faglige utvikling. Et heltidsstudie innebærer en arbeidsinnsats på 37,5 – 45 timer pr. uke.
Det blir benyttet varierte studie- og arbeidsformer som for eksempel: praktisk arbeid som laboratoriekurs, muntlig og skriftlig framstilling av fagstoff, kritisk refleksjon og tilbakemeldinger, studentstyrte seminarer, og ulike former for gruppearbeid som for eksempel case-basert læring, omvendt klasserom (flipped classroom) samt forelesninger. I tillegg vil studentene delta på tverrprofesjonelt samarbeid (TPS) læring med studenter fra andre helsefagutdanninger og slik vil studentene få mulighet til å jobbe med oppgaver som videre vil sikre, og styrke, tverrfaglig meningsutveksling. Studentene tar i tillegg del i fagutviklings- og forskningsprosjekter i samarbeid med skolens lærere og/ eller praksisfelt.
Detaljert informasjon om undervisningsformer er gitt i emneplanen for det enkelte emnet.
I henhold til krav i de nasjonale retningslinjene for bioingeniørutdanning, omfatter praksisstudier om lag en tredjedel av studiet (omtrent 60 studiepoeng). Interne og eksterne praksisstudier inkludert ferdighetstrening vil organiseres slik at faglig progresjon fremmes og læringsutbytte oppnås i henhold til læringsutbyttebeskrivelsene. For all praksis er det krav om 90-100% tilstedeværelse. Dette er spesifisert under hvert emne i studieplanen.
Intern praksis vil si yrkespraksis på lærestedet og omfatter blant annet laboratoriekurs som utføres i laboratorier på Biohus (Hamar) eller Sykehuset Innlandet Lillehammer (kveldskurs i patologi), samt tverrprofesjonell samarbeidslæring (TPS) med andre helsefagstudenter. Intern praksis utgjør omtrent 40 sp og er et integrert læringselement som er profesjonsrettet og praksisnært. Intern praksis er fordelt på alle semester, der studenten får trene på praktisk bioingeniørfaglig relevant arbeid som for eksempel prøvetaking, prøvehåndtering, ulik analysemetodikk og håndtering av relevant laboratorieutstyr, samt postanalyse verktøy (som databehandling av prøveresultat). Studenten skal gjennom hele studiet få ferdighetstrening slik som laboratorietrening for systematisk å kombinere teori og praksis.
Profesjonsfaglig veiledet ekstern praksis skal utgjøre minst 1/3 av praksisstudiene (omtrent 20 sp) og foregår hovedsakelig ute i medisinske laboratorier i Helseregion Helse Sør-Øst, Sykehuset Innlandet, med unntak av første praksis som kan foregå i primærhelsetjenesten. I studieplanen er ekstern praksis fordelt over første og siste studieår. Ekstern praksis ved medisinske laboratorium foregår under veiledning i et autentisk arbeidsmiljø for en bioingeniør. Ekstern praksis gir erfaring i bioingeniørfaglige oppgaver og ansvarsområder.
Det er ikke tillatt å bruke plagg som dekker hele ansiktet og armene ved gjennomføring av praksisstudiene (intern og ekstern). Dette i samsvar med regler for utføring av yrket, med hensyn til sterilt laboratoriearbeid samt pasient- og pårørendekontakt. I forkant av ekstern praksis kan det bli stilt krav om medisinsk testing og bioingeniørstudenter har rett på vaksinering mot Hepatitt B.
Perioder med ekstern praksis fordeler seg slik i studiet:
Oversikt over varighet av ekstern praksis.
| Semester | Type praksis | Fagområde | Varighet |
| 2. semester | Praksisemne | Bioingeniørfaglig praksis I: Primærhelsetjenesten (5 sp) | 1-3 uker |
| 5. semester | Praksisemne | Bioingeniørfaglig praksis II: Spesialisthelsetjenesten (5 sp) | 4 uker |
| 6. semester | Praksisemne | Bioingeniørfaglig praksis III: Spesialisthelsetjenesten (10 sp) | 6 uker |
Ekstern praksis utgjør et arbeidsomfang i gjennomsnitt 40 timer pr. uke. Ekstern praksis vil primært foregå på dagtid, men i 6. semester kan det innebære at studentene følger turnus, noe som innebærer studier dag/kveld/natt og helg. Det er studentens ansvar å gjøre seg kjent med og overholde retningslinjer for praksis inkludert fraværsreglementet. I praksisemnene får studentene en vurdering underveis i praksisperioden samt en sluttvurdering. Det er i tillegg ulike obligatoriske skriftlige innleveringer og deltakelse på veiledninger som skal gjennomføres for å bestå praksis. Disse fremkommer i emnebeskrivelsen. Informasjon om praksis og retningslinjer for praksis finner du på nettsidene til høgskolen.
Taushetserklæring
Lov om helsepersonell regulerer virksomheten til bioingeniører, og gjelder også for studenter i praksis, jfr. § 3. Før første praksisperiode starter, må alle studenter undertegne taushetsløfte, Jfr. lov om helsepersonell, kap. 5, §§ 21-29. Mer informasjon finnes på HiNNs nettside.
Andre utgifter som må dekkes av studenten
- arbeidstøy: helsebukse, helsekittel og labfrakk til bruk ved ferdighetstrening og simulering
- loggbok for å dokumentere laboratoriefaglig arbeid
- kalkulator: I noen emner er bruk av godkjent kalkulator nødvendig. Se emnebeskrivelsen for nærmere informasjon.
- medisinsk testing: I forbindelse med ekstern praksis er det krav til medisinsk testing hvis du har oppholdt deg i spesifikke land i tre måneder sammenhengende eller mer, og hvis du har arbeidet i helsevesenet eller har vært innlagt på helseinstitusjoner i land utenfor Norden i løpet av de siste tolv månedene.
Studiet retter seg primært mot personer som ønsker å arbeide i helsevesenets laboratorier som bioingeniør, men egner seg også for personer som ønsker å arbeide på andre laboratorieområder og/eller som utgangspunkt for videre studier. Bioingeniør er en profesjon som gir muligheter for varierte arbeidsoppgaver spesielt i spesialisthelsetjenesten, men også i kommunehelsetjenesten og innenfor privat sektor.
Opptakskrav
Det kreves også matematikk (R1 eller S1+S2) og i tillegg ett av følgende programfag: Biologi 1 eller Fysikk 1 eller Kjemi 1.
En bioingeniørutdanning gir mange muligheter i arbeidslivet og er også et godt utgangspunkt for videre studier i Norge eller internasjonalt. De fleste av bioingeniørene arbeider i medisinske laboratorier i offentlig eller privat regi (spesialisthelsetjenesten). En del jobber også i primærhelsetjenesten som for eksempel på legekontor. Bioingeniørens teknologiske og metodiske kompetanse gjør en også kvalifisert til oppgaver innenfor andre typer laboratorier og industriell virksomhet. Noen bioingeniører jobber innen medisinsk teknisk og farmasøytisk industri, rettsgenetikk, miljørettet helsevern, smittevern, næringsmiddelkontroll, veterinærmedisin, undervisning og forskning ved universitet eller høgskoler.
Bachelorgrad i bioingeniørfag kvalifiserer for opptak til en rekke masterstudier. Spesielt relevant ved Høgskolen i Innlandet er Master i anvendt bioteknologi og biomedisin. Studiet kvalifiserer også til en rekke masterstudier ved HiNN og ved andre utdanningsinstitusjoner.
Fullført studium kvalifiserer til bachelorgrad i bioingeniørfag og gir grunnlag for norsk autorisasjon som bioingeniør i henhold til Lov om helsepersonell §48.
Studiet legger vekt på internasjonalt perspektiv sammen med nasjonale forhold. Undervisningen bringer inn kunnskap av både internasjonal og nasjonal karakter. Det legges til rette for praksisstudier i utlandet der det foreligger godkjente samarbeidsavtaler. Det gis anledning til å kombinere faglig fordypningsarbeid (bacheloroppgave) med opphold i utlandet i 6.semester.
En stor del av pensum er på engelsk.
Studentene skal utvikle ferdigheter i å finne og utnytte faglige informasjonsressurser av høy kvalitet innen sine fagområder, både i utdanning og yrkesutøvelse. Informasjonskompetanse er evnen til å lokalisere, evaluere og bruke informasjon og fagstoff for egne behov. Dette er en faglig nøkkelkompetanse og basis for livslang læring. Høgskolebiblioteket tilbyr undervisning i informasjonskompetanse både på campus og på nett og de vil gjennomføre kurs i informasjonssøk og andre måter for å innhente informasjon på når studieprogrammet starter. Informasjonskompetanse er en samling av ferdigheter som gjør kandidaten i stand til å identifisere når informasjon er nødvendig, og som setter vedkommende i stand til å lokalisere, vurdere og effektivt anvende denne informasjonen i egen læring og forskning. I forbindelse med den første skriftlige oppgaven, og særlig i arbeidet med prosjektoppgaven, vil bruken av tilegnet informasjonskompetanse, herunder kildekritikk og korrekt referanse teknikk bli særlig vektlagt. Brudd på reglene om kildebruk reguleres i Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Innlandet.
Undervisningen har som mål at studentene får innsikt og øvelse i hvordan forskning foregår og hvordan forskningsresultater har betydning som beslutningsstøtte for det praktiske arbeidet bioingeniører utfører.
I emnene oppfordres studentene til å utøve kritisk refleksjon av relevant nasjonal og internasjonal forskning som presenteres i undervisning.
Studentene vil møte lærere som er forskere, og der det er muligheter for det kan studentene bruke pågående prosjekter som grunnlag for egne øvelser. I undervisningen anvendes vitenskapelig tenkemåte som kan utfordres og anvendes i diskusjoner. Kandidaten avslutter studiet med en fordypningsoppgave/ bacheloroppgave hvor forskningsbasert kunnskap anvendes.
Vurderingsformene skal gi både støtte og motivasjon i studentenes læringsprosess og dokumentere studentens læringsutbytter. Studiet involverer studentene i vurderingsarbeidet, både med medstudentvurdering og selvvurdering. Det vektlegges at studenten tar ansvar for egen læring.
Bioingeniørutdanningen har krav om løpende skikkethetsvurdering. En løpende skikkethetsvurdering skal sikre at kandidater fra helse- og sosialfaglige utdanninger er i stand til å møte kravene i yrkesrollen. Skikkethetsvurderingen skal inngå i en helhetsvurdering av studentens faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger for å kunne fungere i yrket.
Studiet benytter seg av ulike vurderingsformer som eksempelvis:
Obligatoriske aktiviteter
- gjennomføring av laboratoriekurs
- muntlig framlegg, individuelt og i gruppe
- skriftlige oppgaver, individuelt og i gruppe
- deltakelse i seminargrupper/gruppeoppgaver
Eksamensformer
- skoleeksamen
- praktisk muntlig eksamen
- bacheloroppgave (semesteroppgave)
Vurdering i praksis (intern og ekstern)
Studentens læringsutbytte vurderes både underveis og ved praksisslutt. Det er utarbeidet egne retningslinjer for praksisstudiene. Følgende vurderingsområder ligger til grunn for bestått praksis:
- Studenten har et tilfredsstillende læringsutbytte. Det innebærer at både læringsprogresjon og kompetansenivå gitt i aktuell emnebeskrivelse vurderes som tilfredsstillende ved praksisperiodens slutt.
- Studenten viser etisk kompetanse i holdninger og handlinger som tilsier skikkethet for framtidig yrkesutøvelse. Jfr. skikkethetsreglementet ( Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning av 1. aug 2006).
- Studenten retter seg etter vanlige normer og regler som gjelder i arbeidslivet.
- Studenten oppfyller krav til nærvær.
- Studenten består emnets arbeidskrav.
Intern praksis: Normalt vil det i hvert emne kun settes opp et laboratoriekurs per semester. Studenter som ikke får godkjent obligatorisk laboratoriekurs, vil derfor ikke kunne ta nytt laboratoriekurs inneværende semester.
Ekstern praksis: Når studenten får praksisen vurdert til ikke bestått i anledning av ugyldig fravær eller ikke bestått praksis, må hele praksisperioden tas om igjen. Studenten må i slike tilfeller gjennomføre ny praksisperiode neste gang denne blir arrangert ordinært. Studenten har rett på to forsøk på samme praksisperiode i ett emne.
Nærmere beskrivelse om vurderingsform i de ulike emnene gis i emnebeskrivelsene.