ÅRMER Årsstudium i mat, ernæring og helse, heldigitalisert
Årsstudium i mat, ernæring og helse, heldigitalisert
- Studiepoeng60
- Heltid/deltidHeltid
- Startsemester2024 Høst
- UndervisningsspråkNorsk
- UndervisningsstedElverum
Studiet er et heldigitalisert studietilbud som studenter kan ta uavhengig av bosted og fysisk oppmøte. I undervisningen benyttes det flere typer nettbaserte studiestøttesystemer, bland annet Zoom, Teams og Canvas. I tillegg til nettbasert undervisning er veiledning en viktig del i studiet.
Mat og måltider er en viktig del både i enkeltmenneskers liv og i samfunnsliv. Et sunt kosthold er en forutsetning for helsefremmende og bærekraftig livsstil. Det er med på å forebygge flere av de store helseutfordringer vi har. Matproduksjon og daglig matforbruk har en miljøeffekt med helsemessige og etiske konsekvenser, samtidig som det gir grunnlag for næringsutvikling i hele landet. Mat er en del av vår identitet og skaper sosial- og kulturell tilhørighet både i et historisk og samtidsrettet perspektiv. Realisering av målsetninger i norsk ernærings -og matpolitikk krever personer med gode fagkunnskaper og handlingskraft knyttet til alle ledd i matvarekjeden.
Heldigitalisert årsstudiet i mat, ernæring og helse gir en tverrfaglig innføring i sentrale begrep, teorier og metoder i fagområder der mat inngår. Studiet legger vekt på å forene teoretiske kunnskaper og praktiske ferdigheter innenfor ulike matomgivelser i det flerkulturelle kunnskapssamfunnet. Studentene skal arbeide med problemstillinger som er knyttet til ernæring, matvarer, matteknologi, matkultur, matpedagogikk og folkehelse.
Studiet kan tas som frittstående utdanning av alle som er interessert i å øke sin kompetanse innen mat, ernæring og helse. Studiet gjennomføres digitalt og krever at studentene har tilgang til kjøkkenfasiliteter.
Læringsutbytte
Ved fullført studium skal kandidaten ha tilegnet seg følgende læringsutbytte:
Kandidaten
- har kunnskap om hvilken betydning mat og spising har for individet og samfunnet
- har forskningsbasert og erfaringsbasert kunnskap om sammenheng mellom helsefremmende kosthold og matproduksjon, matforbruk, kulturelt mangfold og matvaner
- har kunnskap om sentrale temaer, teorier og problemstillinger innenfor kunnskapsfeltet mat og helse
Kandidaten
- kan anvende faglig kunnskap knyttet til praktisk matlaging, tilrettelegging av måltider og matkommunikasjon
- behersker relevante faglige verktøy, redskap, teknikker, metoder og uttrykksformer
- kan finne og henvise til informasjon og kunnskapskilder, og diskutere faglige problemsstillinger
- kan reflektere over egen faglig utøvelse alene, sammen med andre og under veiledning
- kan formidle sentralt faginnhold
Kandidaten
- har innsikt i relevante faglige- og etiske problemstillinger
- kan benytte faglige begreper, teorier og problemstillinger både skriftlig, muntlig og gjennom praktiske- og estetiske uttrykksformer
- kan utveksle kunnskap og erfaringer med andre innen fagområdet, og gjennom dette bidra til godt læringsmiljø og faglig utvikling
- kan oppdatere sin kunnskap innenfor mat og helse
Studiet er basert på en forståelse av at studenter og lærere har et felles ansvar for å
utvikle kunnskap og bidra til gode læringsprosesser. Lærerne har et spesielt ansvar for å motivere og stimulere til faglig utvikling gjennom forelesninger, seminarer, individuell og gruppeveiledning og praktisk arbeid på kjøkkenet. Studentene har ansvar for egen læring gjennom selvstudium og gruppeaktiviteter. Det benyttes samarbeidslæring og andre studentaktive undervisningsformer i alle emner.
Studiet gjennomføres digitalt. Studentene skal arbeide med teoretiske og praktiske problemsstillinger på ulike måter: Undersøke matvaremarkedet og matproduksjon, besøker aktorer som tilbyr mat- og måltidstjeneester til ulike grupper, handle inn og ta vare på matvarer over tid, tilberede matretter og måltider hjemme, dokumentere læringsprosesser med bilder og video, se på videoer, lese og diskutere litteratur, skrive refleksjonsnotater og oppgaver, delta i diskusjonsforum på nettet og etablere kollokviegrupper, samt bruke sitt nærmiljø som kunnskapskilde og læringsarena. Fagpersoner vil følge opp studentene på nettet, veilede, støtte og gi tilbakemelding på deres progresjon i læringsarbeid.
Personer som har interesse for mat, ernæring og helse og ønsker å arbeide med tilrettelegging av mat og spising for ulike målgrupper i ulike samfunnssektorer. Studiet retter seg også mot profesjonsutøvere som ønsker utdanning innenfor mat, ernæring og helse, og andre aktorer som vil arbeide innenfor matsektoren.
Opptakskrav
Studiet gir grunnleggende kunnskaper og ferdigheter i mat, ernæring og helse og kan kvalifisere for matrelatert helsefremmende og forebyggende arbeid i ulike sektorer i samfunnet. Fullført og bestått studium kan inngå som første år i studiet Bachelor i folkehelse ved Høgskolen i Innlandet. Studiet kan inngå i oppbyggingen av en fri bachelor og derved gi grunnlag for opptak til masterstudier. I lærerutdanninger kan dette studiet inngå som skolerelatert fag.
Studiet inneholder internasjonale og globale perspektiver og litteratur i samtlige emner. Det er ikke tilbud om internasjonal utveksling i dette studiet.
Studentene skal utvikle ferdigheter i å finne og utnytte faglige informasjonsressurser av høy kvalitet innen sine fagområder, både i utdanning og praksis. Informasjonskompetanse og kildebruk er evnen til å lokalisere, evaluere og bruke informasjon og fagstoff for egne behov. Dette er en faglig nøkkelkompetanse og basis for livslang læring. Undervisningen vektlegger referanseteknikk, kildekritikk, plagiat og fagspesifikk søking. Det forventes at alle studenter har en kritisk holdning til kildebruk på korrekt måte i alt skriftlig arbeid gjennom hele studiet.
Brudd på reglene om kildebruk reguleres i Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Innlandet. Informasjonskompetanse blir introdusert for studentene ved oppstart av studiet.
Høgskolebiblioteket tilbyr undervisning i informasjonskompetanse både på campus og på nett.
Undervisningen er forskningsbasert og gjennom studiet skal studenten tilegne seg handlingskompetanse til å søke, kritisk vurdere og anvende relevante forskningsresultater. Handlingskompetansen oppnås ved å finne frem til og knytte relevant forskning til arbeidskrav og eksamen i studiet.
Vurderingsarbeid er en integrert del av studiet, og har som formål at studentene skal få tilbakemelding på egen utvikling knyttet til studiets målsetninger. Godkjente arbeidskrav er en forutsetning for å kunne gå opp til eksamen.
Det brukes varierte vurderingsformer. Muntlig digital eksamen er valgt på emnet der studenter skal vise at de har tilegnet seg grunnleggende kunnskaper. Skriftlig digital eksamen er valgt på de emnene som har et innføringspreg, og der målet er at studenter skal vise at de behersker grunnleggende begreper, perspektiver og resonnementer i faget. I tillegg, er det lagt opp til hjemmeeksamen der studentene får større mulighet for å vise faglig forståelse og modenhet. Praktisk muntlige eksamener brukes i emnene der studentene skal vise at de kan formidle og vise sammenhengen mellom teoretisk og praktisk kunnskap.
Alle eksamener vurderes med graderte bokstavkarakterer A-F der E er laveste ståkarakter.