2MNK171-3 Norsk 2, emne 3: Språk og tekst i tid og rom
- Studiepoeng15
- Undervisningssemestre2023 Vår, 2024 Vår, 2025 Vår, 2026 Vår
- UndervisningsspråkNorsk
- Forkunnskapskrav
Emnene 2MNK172-1 og 2MNK172-2 eller tilsvarende, må være bestått
- Skjønnlitteratur og sakprosa for barn, unge og vaksne
- Norskfaget sin plass i skolen i eit historisk perspektiv
- Litteraturhistorie og språkhistorie
- Lesing av skjønnlitteratur og sakprosa i ulike medium og modalitetar
- Norsk språk i eit historisk og kontrastivt perspektiv
- Norsk som andrespråk
- Nasjonale minoritetsspråk og nabospråk
- FoU-komponent: Analyse av vitskapelege artiklar presentert i seminar
- Arbeid med utvikling av eige munnleg og skriftleg fagspråk og gi respons til og samtale om medstudentar sine munnlege og skriftlege arbeid
Læringsutbytte
Ved bestått emne har kandidaten oppnådd følgjande læringsutbytte:
Studenten
- har brei kunnskap om skolefaget norsk si historie og eigenart som språk-, litteratur-, kultur- og danningsfag
- har omfattande kunnskap om språkleg variasjon og norsk som første- og andrespråk, nasjonale minoritetsspråk og nabospråk
- har kunnskap om litteraturhistorie og brei kunnskap om skjønnlitteratur og sakprosa frå eldre og nyare tid
- har kunnskap om språkhistorie, språklege endringsprosessar i eldre og nyare tid og gjeldande normering av nynorsk og bokmål
Studenten
- kan bruke grammatikk- og språkkunnskap, tekst- og litteraturkunnskap i analyse av munnlege, skriftlege og multimodale tekstar
- kan legge til rette for variert arbeid med språk, skjønnlitteratur og sakprega tekstar i tradisjonelle og moderne medium
- kan skrive akademiske fagtekstar på nynorsk og bokmål, finne fram til og bruke relevante kjelder og utøve kjeldekritikk
Studenten
- kan reflektere over sentrale problemstillingar knytt til rolla som norsklærar og til samarbeid med andre i og utanfor skolen
- kan formidle fagstoff om språk, litteratur, tekstar og medium i relevante uttrykksformer og leggje opp til samtaler om slike tema i klasserommet
- kan planlegge, gjennomføre og vurdere fagleg og tverrfagleg utviklingsarbeid på trinn 1–7 i samarbeid med andre
Undervisninga vert lagt opp i form av forelesingar, ulike seminar, arbeid i grupper og individuelt. Aktiv deltaking i undervisninga og på høgskolens IKT-baserte studiestøttesystem er ein viktig del av studiet. Arbeidsformene er vidare spesifiserte i undervisningsplanen.
Praksis
Praksisstudiet er ein integrert del av faga som inngår i utdanninga. Alle fag i utdanninga har saman med praksisstudiet ansvar for at studentane utviklar ein identitet som lærar. Det skal vere ei nær kopling mellom innhald og arbeidsmåtar i lærarutdanningsfaga og praksisstudiet. Rettleiing og vurdering av studentar i praksisstudiet er eit felles ansvarsområde for faglærarane i grunnskulelærarutdanningane, praksislærar og rektor.
Studentane skal utføre oppgåver i praksisperioden ut frå undervisningsplanen og delta på profesjonsseminar på høgskulen.
- Inntil to korte, individuelle skriftlege fagtekstar med eigenvurdering, ein på nynorsk og ein på bokmål.
- Delta på inntil to seminar med munnleg presentasjon, i gruppe eller individuelt, som spesifisert i undervisningsplanen.
- Korte faglege innspel knytt til emne i pensum eller til medstudentane si skriving og munnlege presentasjonar, som spesifisert i undervisningsplanen.
- 80 % obligatorisk frammøte til undervisning slik det går fram av undervisningsplanen. Studenten har sjølv ansvar for å bli registrert.
Fire timar individuell skriftleg eksamen.
Målform: Nynorsk
Prestasjonen blir vurdert med graderte bokstavkarakterar frå A-F, der E er lågaste ståkarakter.
| Vurderingsordning | Karakterskala | Gruppe/individuell | Varighet | Hjelpemidler | Andel | Kommentar |
|---|---|---|---|---|---|---|
Skriftlig eksamen med tilsyn | ECTS - A-F | Individuell | 4 Time(r) |
| Digital ordliste, tilgjengeleg på nett under eksamen. |