Gastronomisk reiseliv

Mat og drikke har alltid vært en del av reiselivet og er en stadig større tiltrekningsfaktor for reisemålene. Det gastronomiske tilbudet er derfor viktig  for destinasjonene og reiselivsbedriftene, både for å differensiere seg og for å få gjentagende besøk. Studiet gastronomisk reiseliv vil ha fokus på gastronomisk turisme som en egen form for turisme og ta med viktigheten av et godt kulinarisk tilbud for reiselivet som helhet. Gastronomisk turisme er i sin natur bærekraftig da det baserer seg på en destinasjons naturgitte forutsetninger og inkluderer lokal tradisjon, kultur og mat. 

Gastronomisk reiseliv har de siste årene beveget seg utover spise- og drikkeopplevelser til å inkludere mer av verdikjeden som for eksempel matmarkeder, siderprodusenter, gårdsturisme, organiserte sanketurer, spesialbutikker, matlagingskurs osv. Denne type reiseliv kan derfor også være med på å stimulere lokal økonomi i distriktene.

Regjeringen har satt seg som mål at Norge skal bli en matnasjon innen 2030. Det er dermed behov for økt kompetanse på feltet innenfor reiselivet.  Både destinasjoner og bedrifter vil ha behov for fagfolk med kompetanse innen gastronomisk reiseliv og som har ferdigheter til å kunne skape kreative og innovative reiselivsprodukter basert på gastronomi. Dette studiet passer for deg som jobber med reiseliv i offentlig eller privat sektor og for deg som har en gastronomisk bedrift som tilbyr eller ønsker å tilby reiselivsprodukter/opplevelser.

Overordna læringutsbytte gjeld for helskapen i utdanninga og syner dei kvalifikasjonane studenten skal ha etter fullført utdanning.

Studenten:

•     har kunnskap om organisasjoner både nasjonalt og internasjonalt som jobber med gastronomisk turisme for å kunne holde seg oppdatert på nye tendenser og begreper
•     har innsikt i reiselivsbransjens oppbygging og funksjoner
•     har kunnskap om og kan differensiere ulike reiselivskonsepter
•     har kunnskap om hvordan gastronomisk turisme kan bidra til økt verdiskapning for reiselivsdestinasjoner
•     har innsikt i relevant regelverk og standarder innen reiseliv og markedsføring
•     har kunnskap om verdiskaping, innovasjon, produktutvikling, merkevarebygging i en destinasjon eller en gastronomisk reiselivsbedrift
•     har grunnleggende kunnskap om relevant økonomistyring, samt relevante regelverk og standarder
•     har kunnskap om aktuelle digitale markedsføringskanaler som brukes av reiselivsaktører
•     har forståelse for yrkes- og bransjeetiske prinsipper, har utviklet en grunnholdning til utøvelsen av yrket

Studenten:

•     kan se muligheter for/og bistå i innovasjon, produktutvikling og merkevarebygging for en bedrift eller destinasjon
•     kan bruke sin kunnskap om vertskapsrollen, gastronomi og kundereisen til å utvikle gastronomiske reiselivsprodukt
•     kan bruke tilegnet kunnskap i markedsføring
•     kan anvende relevante verktøy innenfor økonomistyring
•     kan reflektere over vertskapets rolle for opplevelsen til gjesten
•     kan finne informasjon og fagstoff som er relevant for en yrkesfaglig problemstilling

Studenten:

•     kan ved hjelp av opparbeidet kompetanse anvende bærekraftige løsninger i reiselivsbransjen
•     har forståelse for den gastronomiske turismens betydning i et samfunnsøkonomisk- og samfunnsnyttig perspektiv 
•     kan bygge relasjoner mellom bedrifter i en destinasjon for å skape synergier
•     har kompetanse til å utvikle mat og drikke opplevelser/konsepter
•     kan bedømme viktigheten av godt vertskap for opplevelsen til gjesten og mulige gjentagende besøk

Det generelle grunnlaget for opptak til studium ved Fagskulen Vestland er at søkjar skal ha fullført og bestått vidaregåande opplæring med relevant fagbrev/sveinebrev.

Søkjarar som kan dokumentere at dei skal gjennomføre fagprøve etter opptaksfristen, kan tildelast plass på vilkår om bestått prøve.

For studiet Gastronomisk reiseliv er det følgjande kompetnase som dannar grunnlag for opptak:

• Fagbrev Naturbruk (agronom, gartnar)
• Fagbrev Restaurant og matfag (alle fagbrev)
• Fagbrev Sal, service og reiseliv (salgsmedarbeider, reiselivsmedarbeider)
• Generell studiekompetanse

Søkjarar som ikkje fyller dei generelle opptakskrava, og som har fylt 23 år, kan søkje om opptak på grunnlag av realkompetanse.

Realkompetanse er all den relevante kompetansen ein person har skaffa seg gjennom utdanning, praktisk yrkeserfaring og deltaking i organisasjonar m.m.

Sjå Forskrift om opptak ved Fagskulen Vestland, 2022, §2 på www.lovddata.no for utfyllande informasjon om opptak.

Utdanninga er 30 studiepoeng som vert tilbydd som nettstudium med samlingar. Det vert 6 fysiske samlingar à 4 dagar fordelt på eitt skuleår (2 semester),  6 digitale fagdagar og digitale gjeremål, etter ein oppsett plan som studentane får ved studiestart. Dette utgjer ei studiebelastning på 50 %.

Utdanninga er delt i 3 emne, som til saman skal gje ei heilskapleg utdanning. Emne i studiet er: Gastronomisk turisme, Produktutvikling, innovasjon og konseptbygging og Markedsføring og merkevarebygging.

Det må og påreknast sjølvstudium mellom samlingane.

Undervisning i skule og på nett
Det vert førelesningar og gjennomgang av teori gjennom nettundervisning og i skule, det må i tillegg påreknast å arbeide med stoffet mellom samlingane. 
På dei fysiske samlingane vert det vektlagt praktiske gjeremål, prosjekt- og gruppearbeid, diskusjonar, samt synfaringar og bedriftsbesøk.

Læringsplattform

Microsoft Teams vert brukt som læringsplattform for å administrere studiet, og til å formidle oppgåver og prosjekt til studentane.

Undervisingsformene i studiet skal vere relevante for fagfeltet og høva læringsutbytte for utdanninga. Det vert lagt stor vekt på å nytta varierte læringsaktivitetar og ei praktisk tilnærming i kvart emne. Det er viktig at studentane får både teoretisk og praktisk forståing av faget og bransjen.

I tillegg til fagleg utvikling skal studentane utvikle evne til samarbeid, kommunikasjon og praktisk problemløysing. Skulen føreset at studentane syner initiativ, tek ansvar for eige studiearbeid og felles læringsmiljø og syner ei konstruktiv og kritisk haldning til studieopplegget. Studentane har praktisk erfaring innan eige fagområde frå tidlegare utdanning / praksis, og dette gjev høve til å legge til rette for erfaringsbaserte og studentsentrerte læringsformer. Gjennom pedagogisk leiing skal studentane trekkast aktivt med og trenast opp til refleksjon kring eigen læringsprosess. Variasjon i val av læringsaktivitetar er naudsynt for at studentane skal oppnå heilskapleg kompetanse som omfattar både kunnskap, ferdigheiter og generell kompetanse.

Undervisning i skule og på nett
Det vert førelesningar og gjennomgang av teori gjennom nettundervisning og i skule, det må i tillegg påreknast å arbeide med stoffet mellom samlingane. 
På dei fysiske samlingane vert det vektlagt praktiske gjeremål, prosjekt- og gruppearbeid, diskusjonar, samt synfaringar og bedriftsbesøk.

Utganspunktet for all vurdering er læringsutbyttebeskrivelsene, både på overordnet nivå og på emnenivå.  Vurderingsform kjem an på formålet med vurderingen og vil kunne variere mellom ulike emner og studieforløp.  Vurderingsuttrykket A til F, eller Bestått/Ikkje bestått vert nytta. I emna er det fastsett ulike obligatoriske læringsaktiviteter som studenten må gjennomføre for å kunne få sluttvurdering. Kva type vurdering og kva obligatoriske læringsaktiviteter som vert nytta i dei einskilde emna kjem fram av emneoversikta.

Kvart emne har ei eiga sluttvurdering, kva type sluttvurdering som vert nytta kjem fram av emneoversikta.

Vurderingsuttrykket A til F, eller Bestått/Ikkje bestått vert nytta. Karakteren A er beste karakter, og F inneber at emnet / eksamen ikkje er bestått.

Karakterskala ved Fagskulen Vestland, kvalitativ forklaring av karaktertrinna

Sjå Forskrift om studium ved Fagskulen Vestland, 2022, §3 på www.lovdata.no for utfyllande informasjon om vurdering og eksamen.

Fullført og bestått fagskuleutdanning på 30 studiepoeng gir vitnemål.  

Studentar som ikkje har fullført heile utdanninga, kan be om eit kompetansebevis som visar fullførte og beståtte emne og eventuelt eksamenar. 

Vitnemålet skal innehalda: 

• Emne som inngår i utdanninga. 
• Omfang av emne og oppnådd karakter. 
• Overordna læringsutbytte. 
• Nivå i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR) 5.1 og kvalifikasjonen som ble oppnådd. 
• Karaktersystemet som blir brukt og tal på studiepoeng. 
• Namn på utdanning og tittel på hovudprosjektet. 

Omgrepet Vocational Diploma (VD) brukast på vitnemålet for å sikre at det også kan nyttast internasjonalt.