Prosess Nordnes

Fagretningen har behov for personell med en utdanning som bygger på praktisk erfaring fra næringslivet. Utdanningen skal bidra til å dekke industriens og næringenes behov både for lederutdanning og kompetanse for å håndtere avanserte tekniske oppgaver, og samtidig tilfredsstille ulike sertifiseringskrav. I dag skjer mye av produksjonen i store industribedrifter som spesialiserer seg på ulike bearbeidingsmetoder og produkter. En økende automatisering krever omstilling og igjen stadig mer kompetanse og etterutdanning på høyt nivå. Næringsmiddel- og prosessindustrien produserer en rekke produkter ut fra svært forskjellig råstoffer. Dermed vil det produksjonsfaglige innholdet variere mye fra bedrift til bedrift og mellom landsdeler. Det eksisterer likevel klare fellestrekk mellom forskjellige produksjonsbedrifter og mellom beslektede fagområder. Andre interessante utviklingstrekk ved industrien i dag er at bedriftene utvikles og forbedres når det gjelder arbeidsmiljø, organisering av arbeidet og oppdaterer sitt driftstekniske utstyr som igjen forbedrer kvaliteten av produktene. De fleste bedrifter innfører ulike kvalitetsstyringssystemer for i økende grad å kunne ivareta kvalitet men også for å stå sterkere i konkurransen på et internasjonalt marked.

Arbeidsmarkedet tilknyttet prosessteknikk krever medarbeidere som kan gå inn som førstefagretningsledere, arbeidsledere og skiftledere, tekniske assistenter og driftsassistenter, samt faglærere og opplæringspersonell på land og offshore. Fagskoleutdanningen gir opplæring i kjemiske prosesser og driftsforhold, driftsutstyr, prosessapparatur, materialvalg og vedlikehold. Problemløsende prosjektarbeid står sentralt.

Læringsutbyttebeskrivelsene viser det kandidatene skal kunne etter fullført fagskoleutdanning i prosessteknikk, i form av kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse.

Det overordnede målet for utdanningen er å utdanne fagskoleingeniører med dokumentert kompetanse innen prosess.

Studenten

• har kunnskap om kjemiske og fysikalske prosesser som skjer ved fremstilling av produkter; fra råvare til ferdig produkt
• har kunnskap om prosessteknikker, som rensing, analyse og transport innenfor det prosesskjemiske anlegget
• har kunnskap om prosesser og prosesskjemiske maskiner som er nødvendig for å gjennomføre kjemiske reaksjonerhar kunnskap om instrumenter for måling, styring og regulering av driftsparametere i et kjemisk anlegg
• har kunnskap om kjemiske produkters livsløp og den miljømessige konsekvensen ved fremstilling, bruk og avhending
• har kunnskap om eksponeringsfaktorer i prosessindustrien og de vanligste risikoreduserende tiltak
• har kunnskap om økonomistyring, organisasjon og ledelse samt markedsføringsledelse
• har kunnskap om nyskaping, etablering, ledelse og drift av virksomheter innenfor prosessindustrien
• kan vurdere og sikre at alle trinn i prosessen utføres i henhold til lover som gjelder for prosessindustrien, samt for helse, miljø og sikkerhet (HMS), og tilhørende forskrifter, samt nasjonale og internasjonale standarder innen prosessindustrien
• har kunnskap om prosessindustrien og kjennskap til yrkesfeltet, samt kjennskap til samarbeid med andre yrkesfelt, som petroleums- og næringsmiddelindustrien
• kan oppdatere sin yrkesfaglige kunnskap innen prosessindustrien
• kjenner til prosessindustriens historie, tradisjon, egenart og plass i samfunnet
• har innsikt i egne utviklingsmuligheter innen prosessindustrien

Studenten

• kan gjøre rede for sine faglige valg når en skal sette prosessystemer i drift, på grunnlag av teorier, beregninger og utstyrsforståelse
• kan drive intern og ekstern opplæring
• kan bidra til nyskaping, etablering, ledelse og drift av virksomheter innen prosessindustrien gjennom å reflektere over egen praksis
• kan reflektere over prosessen som helhet og kan justere den faglige utøvelsen under veiledning
• kan vurdere bedriftens økonomiske situasjon, markeds- og ledelsesutfordringer, og treffe hensiktsmessige og begrunnede valg
• kan finne og henvise til prosessteknisk informasjon og vurdere relevansen for en prosessfaglig problemstilling
• kan kartlegge prosesskjemiske og -industrielle situasjoner og identifisere problemstillinger knyttet til parametere i prosessen ved å utarbeide og følge opp systemer for kvalitet (KS) og helse, miljø og sikkerhet (HMS), og ved behov iverksette tiltak

Studenten

• kan planlegge og gjennomføre kjemiske beregninger, analyser og prosesstekniske arbeidsoppgaver og prosjekter alene, og som deltaker i gruppe i tråd med etiske krav og retningslinjer
• kan utføre sitt arbeid på en teknisk, sikkerhetsmessig og økonomisk forsvarlig måte etter kunders behov
• kan bygge relasjoner med fagfeller innen prosessfaget, samt med eksterne målgrupper i petroleums- og næringsmiddelindustrien og virksomheter med kjemisk og prosessteknisk kompetanse
• kan utveksle synspunkter med andre som har praktisk og teoretisk bakgrunn innenfor prosessbransjen og delta i diskusjoner om utvikling av god praksis
• kan bidra til organisasjonsutvikling

Det generelle grunnlaget for opptak til studium ved Fagskulen Vestland er at søkere skal ha fullført og bestått videregående opplæring med relevant fagbrev/svennebrev. 

Søkere som kan dokumentere at de skal gjennomføre fagprøve etter opptaksfristen, kan tildeles plass på vilkår om bestått prøve. 

For studium prosess er relevante fagbrev/svennebrev som danner grunnlag for opptak: 

• automatiseringsfaget
• boreoperatørfaget
• brønnfaget, elektriske kabeloperasjonar
• brønnfaget, havbunnsinstallasjonar
• brønnfaget, komplettering
• brønnfaget, kveilerøroperasjonar
• brønnfaget, mekaniske kabeloperasjonar
• brønnfaget, sementering
• elektrikarfaget
• energioperatørfaget
• gjenvinningsfaget
• grafisk produksjonsteknikk
• industriell matproduksjon
• industriell overflatebehandling
• industriell skotøyproduksjon
• industrimekanikarfaget
• industrimontørfaget
• industrimålarfaget
• industrirøyrleggjarfaget
• industritekstilfaget, farging, trykking og etterbehandling
• industritekstilfaget, fiskeredskap
• industritekstilfaget, garnframstilling
• industritekstilfaget, trikotasje
• industritekstilfaget, veving
• kjemiprosessfaget
• kran- og løfteoperasjonsfaget
• laboratoriefaget
• NDT-kontrollørfaget
• platearbeidarfaget
• polymerkomposittfaget
• produksjonsteknikkfaget
• støperifaget
• sveisefaget
• tekstilrensfaget
• termoplastfaget
• trykkerfaget
• vaskerifaget

Søkere som ikke fyller de generelle opptakskravene, og som har fylt 23 år, kan søke om opptak på grunnlag av realkompetanse. 

Realkompetanse er all den kompetansen en person har skaffet seg gjennom utdanning, praktisk yrkeserfaring og deltakelse i organisasjoner m.m. 

Se Forskrift om opptak ved Fagskulen Vestland, 2022, §2 på www.lovddata.no for utfyllende informasjon om opptak. 

Utdanningen er bygget opp av emner. Hvert emne tildeles studiepoeng etter den relative vekten det har i arbeidsbelastning for studentene og læringsutbytte innenfor utdanningen.

Utdanningen har et omfang på 120 studiepoeng.

Ett års fagskoleutdanning på heltid tilsvarer normalt ti måneder. 

Hovedprosjekt

Hovedprosjektet er et eget emne som gjennomføres mot slutten av studiet. Gjennomføringen omfatter blant annet forberedelse og planlegging, gjennomføring og en presentasjon.

Poengfordeling

Det enkelte emnes omfang angis i studiepoeng.

Denne tabellen viser fordelingen av studiepoeng i toårige tilbud:

Organisering av studiumet

Hvert studieår gir 60 studiepoeng og omfatter om lag 1750 timer totalt, både undervisningstimer og studentarbeidstimer (normert tid).

Utdanningens antall arbeidstimer totalt: 3480 timer

Utdanningens antall studiepoeng totalt: 120 studiepoeng

Fagskulen Vestland legger til rette for læringsformer der studentene kan bruke denne kompetansen. Emne er betegnelsen på minste enhet som skal vurderes med karakter, i tråd med praksis i annen tertiærutdanning.

Til hvert emne skal det utarbeides arbeidskrav. Studentenes arbeid med disse kravene samles i en mappe for hvert emne.

Tverrfaglige problemstillinger er det normale i arbeidslivet og er derfor godt egnet til å demonstrere helheten i utdanningen. Arbeid med slike problemstillinger blir sentralt i studiet.

Logg og refleksjon må derfor ha en sentral plass i læringsprosessen.

Hospitering i arbeidslivet kan brukes som et ledd i utdanningen. Dette skal da være relevant i forhold til studentens fordypning. Det må utarbeides en plan for hospitering.

Mappemetodikk

Mappemetodikk benyttes for å få bedre sammenheng og helhet i læringsprosessen. Dette oppnås ved at arbeidsoppdrag ikke er avsluttet i det øyeblikk de er levert, men at det benyttes som et ledd i læringsprosessen og som et grunnlag for veiledning til studenten om hva det må arbeides videre med. Målet er en tettere dialog mellom lærer og student om progresjon og utvikling i læreprosessen.

Skolen vil benytte ulike læringsformer:

• lærerstyrt undervisning og forelesninger
• prosjektarbeid og prosjektoppgaver (både gruppe og individuelt)
• individuelle arbeidsoppgaver
• presentasjoner
• nettbasert undervisning
• veiledning
• lab-øvelser

Til hvert emne blir det satt opp arbeidskrav som skal være gjennomført som grunnlag for vurdering. 

Arbeidsformene skal være relevante og hensiktsmessige i henhold til læringsutbyttebeskrivelsene for utdanningen. Dette innebærer at studentene i tillegg til faglig utvikling også skal utvikle evne til selvstendig arbeid, kommunikasjon, samarbeid og praktisk yrkesutøvelse. Studentene skal videre utvikle evne til å se teknologien i et bredere samfunns- og miljøperspektiv og kunne foreta etiske refleksjoner.

Studentene har praktisk erfaring innen egne fagområder, som gir anledning til å legge til rette for erfaringsbaserte læringsformer. Variasjon i valg av læringsmetoder er nødvendig for å oppnå en helhetlig kompetanse som omfatter både kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Tverrfaglig prosjektarbeid er den arbeidsformen som best ivaretar dette.

Prosjekt gir gode muligheter for åpne problemstillinger som utfordrer studentene til å søke gode, faglig forsvarlige løsninger, der kreativitet og samarbeid styrkes. Samtidig får veiledning en naturlig plass i gjennomføringen av prosjektene.

Andre læringsformer nyttes for å bygge opp under prosjektmetodikken.

Gjennom pedagogisk ledelse skal studentene motiveres til selvstendighet og aktiv refleksjon over egen læringsprosess. Det forutsettes at studentene viser initiativ og tar ansvar for egen læring og felles læringsmiljø.

Arbeids- og læringsformer for nettstøttet studium

Nettstøttet studium er et nett- og samlingsbasert deltidsstudium som går over tre år. Studiet består av tre obligatoriske samlinger på studiested Nordnes per semester.

Den første samlingen er en oppstartsamling med innføring i emner og digitale verktøy. Hver samling strekker seg over en uke med 40 undervisningstimer. I tillegg vil det være ca. 8 timer hver samling dedikert til veiledning og andre aktiviteter.

Fagskulen Vestland nytter primært læringsplattform (LMS) og skybasert programvare, men også webkonferanse, for samhandling i den nettbaserte undervisningen.

Forelesning

En undervisningsform der lærer presenterer og diskuterer et faglig emne med utgangspunkt i studieplan og pensum. Ved Fagskulen Vestland kan forelesninger tilbys også som forelesninger på nett. Asynkrone forelesninger er videosnutter / opptak av forelesninger som legges ut på læringsplattformen og kan sees på et passende tidspunkt. Enkelte emner tilbyr også synkronundervisning via webkonferanseverktøy. Noen forelesningsøkter kan også være hybridundervisninger der en har studenter som deltar fysisk i klasserommet og via webkonferanse.

Læringsressurser

Undervisningsmateriell produseres eller deles av lærer og legges tilgjengelig for studentene på læringsplattform eller via skybaserte tjenester. Læringsressurser kan inkludere dokumenter, lenker til nettsider, videosnutter, opptak av forelesninger m.m.

Gruppearbeid

Gruppearbeid kan være både lærer- og studentdrevet, og innebærer at mindre grupper samarbeider om løsning av en oppgave eller prosjekt. Gruppene kan samhandle via samskrivingsverktøy, og kan organisere nettmøter i et virtuelt møterom ved hjelp av webkonferanse, dersom nødvendig. Hovedprosjektet er et større, tverrfaglig gruppeprosjekt som skal leveres avsluttende skoleår.

Veiledning

Veiledning kan forgå både gruppevis eller mellom den enkelte student og lærer. Via læringsplattform, skybasert programvare eller på skolen får studentene tilbakemelding på studentarbeid som f.eks. skriftlige besvarelser eller muntlige presentasjoner. Tilbakemeldingen kan gis både skriftlig og muntlig.

Selvstudium

Selvstudium er studentarbeidet utover det fastsatte undervisningstilbudet. Dette inkluderer lesing av pensumlitteratur, bruk av læringsressurser, arbeid med oppgaver etc.

Vurdering blir gjennomført med emnekarakter for hvert emne, i samsvar med læringsutbyttebeskrivelser. Vurderingene blir gjort på grunnlag av arbeidskravene for emnet. For å bestå emnet må arbeidskravene være godkjent. Vurderingene bygger på innleveringer, lab, mappevurdering og prøver, spesifisert under hvert emne.

Mappevurdering er en vurderingsform som skal se bedre helheten i læringsprosessen. Studentens arbeid blir samlet i en arbeidsmappe og det skal være tett dialog mellom faglærer og student om progresjon og utvikling i læringen. Dette skal / kan benyttes for å dokumentere at studenten ser sammenhengen mellom teori og praksis.

Mappevurdering kan nyttes sammen med andre arbeidskrav i emnene.

Det skal foretas både underveis- og sluttvurdering. Den kan være både muntlig og skriftlig og skal være dokumentert. Dette kommer i tillegg til den daglige kontakten mellom student og lærer. Underveisvurdering har til hensikt å gi lærerne og studentene informasjon om studentens kompetanse slik at veiledningen kan tilpasses studentenes behov. Presise og relevante tilbakemeldinger skal motivere studentene til videre innsats og være til hjelp i læringsarbeidet. Studentene må selv medvirke aktivt i underveisvurderingen.

Utgangspunktet for all vurdering er læringsutbyttebeskrivelsene, både på overordnet nivå og på emnenivå.  

Vurderingsform kommer an på formålet med vurderingen og vil kunne variere mellom ulike emner og studieforløp.   

Vurderingsuttrykket A til F, eller Bestått/Ikke bestått blir brukt. 

I emnene er det fastsett ulike obligatoriske arbeidskrav som studenten må gjennomføre for å kunne få sluttvurdering. 

Hvilken type vurdering og hvilke arbeidskrav som blir brukt i de enkelte emnene kommer frem av emneoversikten. 

Fullført og bestått fagskoleutdanning på 120 stp gir vitnemål og en høyere fagskolegrad.  

Studenter som ikke har fullført heile utdanningen, kan be om et kompetansebevis som viser fullførte og beståtte emner og eventuelt eksamener. 

Vitnemålet skal inneholde:  

• Emner som inngår i utdanningen.    

• Omfang av emner og oppnådd karakter.    

• Overordnet læringsutbytte.  

• Nivå i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR) 5.2 og kvalifikasjonen som ble oppnådd.  

• Karaktersystemet som blir brukt og antall studiepoeng.  

• Navn på utdanning og tittel på hovedprosjektet.  

Begrepet Vocational Diploma (VD) brukes på vitnemålet for å sikre at det også kan brukes internasjonalt.