Klassisk bygningshåndverk og restaurering Nordnes

Mangelen på faglig kvalifiserte håndverkere innen klassisk bygningshåndverk og innen restaurerings- og rehabiliteringsfagene har i de senere år blitt påpekt både fra verne- og museumshold og fra bygningsbransjen. Med «klassisk bygningshåndverk» menes håndverksfag som ble mønstergivende for utviklingen av håndverkstradisjoner fram til oppløsningen av håndverkslaugene i siste del av 1800-tallet. For håndverkerne som har opparbeidet realkompetanse innenfor feltet har ikke denne i tilfredsstillende grad vært knyttet til en godkjent utdanning.

Målet med utdanningen er å gi faggrupper innen klassisk bygningshåndverk og restaurering en systematisk kompetanseheving. Opplæringen går fra grunnleggende til mer komplekse arbeidsoperasjoner innen feltet, er praktisk fundert og koblet til relevant teori. Pedagogisk vektlegges læring gjennom praktisk arbeid, praksisbasert teori og håndverksteori.

Utdanningen er rettet mot personer som har fagbrev innen et bredt spekter av bygg-håndverksfag, både de som er selvstendig næringsdrivende, eller som er i arbeid hos mesterbedrifter. I tillegg passer utdanningen også for yrkesfaglærere i videregående skoler.

Etter endt studium vil studenten være kvalifisert til arbeid i bedrifter innen byggenæringen som driver med restaurerings- og vernearbeid, men også på museer eller andre institusjoner eller bedrifter der slikt arbeid er en del av virksomheten.

Utdanninga har en tverrfaglig og en spesialfaglig del. Trearbeid vil danne grunnlaget for den tverrfaglige delen, samtidig som det er tilrettelagt for at studenten får øving i flere fagområde som er aktuelle for restaurering av mur og steinbygninger. Spesialfaglig del er en fordypning innen eget fagområde der det gis undervisning og veiledning i samarbeid med relevant kompetanse i næringslivet/bransjen

Bestått utdanning kvalifiserer til utføring og ledelse av arbeid som omfatter tilstandsbeskrivelser, planlegging og utføring av restaurerings/rehabiliteringsoppdrag i privat og offentlig regi, også restaurering av kirkebygg. 

Utdanningen retter seg også mot arbeid knyttet til opplæring av elever i videregående skole og av lærlinger og arbeid i museumssektoren og i kulturvernarbeidet i kommunesektoren.

Læringsutbyttebeskrivelsene viser det studentene skal kunne etter fullført fagskoleutdanning i klassisk bygningshåndverk og restaurering, i form av kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse.

Det overordnede målet for utdanningen er å utdanne fagfolk med dokumentert kompetanse innen faget som sikrer at restaureringsoppdrag utføres etter kulturvernmyndighetenes retningslinjer.

Studenten

• har kunnskap om den historiske utviklingen innen håndverk, med vekt på hvordan arbeidsformer, teknologi og ferdige produkter ble utviklet og endret seg som en del av det klassiske bygningshåndverket.
• har kunnskap om betydning av kulturvernet og dets historiske utvikling
• har kunnskap om begreper, prosesser og verktøy som brukes innenfor bygningsvern og restaurering
• har kunnskap om lover, forskrifter, internasjonale konvensjoner samt nasjonale føringer og retningslinjer innenfor bygningsvernet
• kjenner måten tradisjonelle bygningsteknikker utføres på og hvordan disse og aktuelt materiale brukes i restaurerings- eller vernesammenheng
• har praktisk og teoretisk kunnskap om hvordan materialer velges ut for videre bearbeiding og hvordan materiale måles og merkes
• har kunnskap om hvordan materialer utnyttes best mulig i en bygge og restaureringsprosess.

Studenten

• kan bruke kunnskap om forholdet mellom tradisjonell materialbruk og arbeidsteknikk i utføringen av restaurering og bygningsoppdrag
• kan utføre noen grunnleggende tradisjonelle bygningsteknikker
• kan stå for utvalg og bearbeiding av materiale med bruk av klassisk verktøy, arbeidsprosess og teknologi
• kan velge ut og bruke egnet verktøy under de ulike trinnene i materialbearbeidingen
• kan bruke ulike metoder for måling og merking
• kan kartlegge og identifisere relevante problemstillinger og behov for iverksetting av tiltak ved restaureringsarbeid
• kan oppdatere sin faglige kompetanse innenfor bygningsvern og restaurering med faglitteratur, teknisk dokumentasjon og relevante fora innenfor bransjen

Studenten

• kan reflektere over fagets historie og innhold, sammen med andre fagutøvere
• har tilegnet seg en grunnleggende forståelse for sammenhengen mellom utføringen av tradisjonelle bygningsteknikker, hvilke bygningstyper disse benyttes på, og hvordan bruken av bygningsteknikker og aktuelt materiale er en del av restaurerings- og vernevirksomheten
• har utviklet etisk bevissthet overfor klassisk bygningshåndverk og restaurering
• kan utvikle gode løsninger for utførelsen av arbeid på ulike bygningstyper overfor oppdragsgivere

Det generelle grunnlaget for opptak til studium ved Fagskulen Vestland er  relevant fag- eller sveinebrev eller treårig yrkesfaglig opplæring.

Søkerer som kan dokumentere at de skal gjennomføre fagprøve etter opptaksfristen, kan tildeles plass på vilkår om bestått prøve.

Fagbrev/svennebrev som gir grunnlag for opptak er:

• Tømrerfaget
• Trebåtbyggerfag
• Treduodjifag
• Bøkkerfag, møbelsnekker, orgelbygger, tredreierfag, treskjærfag
• Limtreproduksjon, Trelastfaget, Trevare- og bygginnredningsfag
• Murerfaget
• Glassfaget
• Blikkenslagerfaget
• Smedfaget
• Malerfaget

Søkerer som ikke oppfyller de generelle opptakskravene, og som har fylt 23 år, kan søke om opptak på grunnlag av realkompetanse.

Realkompetanse er all den relevante kompetansen en person har skaffet seg gjennom utdanning, praktisk yrkeserfraing og deltagelse i frivillige organisasjoner mm.

Se forskrift om opptak ved Fagskulen Vestland, 2022, §2 på www.lovddata.no for utfyllende informasjon.

Utdanningen er et nettstøttet samlingsbasert deltidsstudium. Det avholdes tre samlinger (mandag - fredag) per semester. De fleste samlingene er lokalisert til læringsarena/ verksted ved Fartøyvernsenteret i Norheimsund. Men det holdes også samlingen på andre lokaliteter, eks. ved Stiftelsen Bryggen i Bergen. Studiet utgjør 60 studiepoeng, som tilsvarer 1 års utdanning. Studiet gjennomføres som et deltidsstudium over 2 år. Utdanningen er bygget opp av emner. Hvert emne tildeles studiepoeng etter den relative vekten det har i arbeidsbelastning for studentene og læringsutbytte innenfor utdanningen, som vist i tabellen under. 

Emne er betegnelsen på minste enhet som skal vurderes med karakter, i tråd med praksis i annen tertiærutdanning. Til hvert emne skal det utarbeides arbeidskrav. Studentenes arbeid samles i en mappe for hvert emne.

Tverrfaglige problemstillinger er det normale i arbeidslivet og er derfor godt egnet til å demonstrere helheten i utdanningen. Arbeid med slike problemstillinger blir da sentralt i studiet. Logg og refleksjon må derfor ha en sentral plass i læringsprosessen.

Mappemetodikk

Mappemetodikk benyttes for å få bedre sammenheng og helhet i læringsprosessen. Dette oppnås ved at arbeidsoppdrag ikke er avsluttet i det øyeblikk de er levert, men at det benyttes som et ledd i læringsprosessen og som et grunnlag for veiledning til studenten om hva det må arbeides videre med.

Målet er en tettere dialog mellom lærer og student om progresjon og utvikling i læreprosessen. Skolen vil benytte ulike læringsformer:

• lærerstyrt undervisning og forelesninger
• prosjektarbeid og prosjektoppgaver (både gruppe og individuelt)
• utførelse av praktisk arbeid/oppgaver
• individuelle arbeidsoppgaver
• presentasjoner
• veiledning

Arbeidsformer for nettstøttet samlingsbasert studium

Studiet er praktisk orientert. Det pedagogiske prinsippet er læring gjennom praktisk arbeid og praksisbasert teori.

Utdanningen er et nett- og samlingsbasert deltidsstudium som går over to år. Studiet består av tre obligatoriske samlinger per semester.

Hver samling strekker seg over én uke med 40 undervisningstimer.  Fagskulen Vestland nytter primært læringsplattform (LMS) og skybasert programvare, for samhandling i den nettbaserte undervisningen.

Hjemmearbeidet er i stor grad oppgavestyrt med arbeidskrav som innebærer praktisk håndverksutøvelse med praksisnær teori, der veiledningen på nett følges opp individuelt på samlingene. Det skriftlige arbeidet skal så langt som mulig kobles til praktisk utøvelse som dokumenteres og vurderes gjennom innleveringer knyttet til logg - og rapportskriving, samt forberedelser til fellespresentasjoner på samlingene.

Gruppearbeid / Prosjektarbeid

Gruppearbeid og prosjektarbeid kan være både lærer- og studentdrevet, og innebærer at mindre grupper samarbeider om løsning av en oppgave eller prosjekt. Gruppene kan også samhandle via samskrivingsverktøy eller i nettmøter.

Undervisningsfilm

Det produseres undervisningsfilmer som detaljert viser arbeidsteknikker som undervises i de ulike emnene tilknyttet studiet. Filmene egner seg som redskap for veiledning ved hjemmearbeid mellom samlingene og som forberedelse til undervisning.

Veiledning

Veiledning vil bli nyttet som undervisningsform, og emnelærer vil gi tilbakemelding og veiledning knyttet til både arbeidskrav i emnet, litteraturstudier og praktisk arbeid i felt. Veiledning vil bli gitt i alle emner i studiet, og særlig vektlagt i praktisk arbeid i form av overføring av handlingsbåren kunnskap.

Veiledning kan foregå gruppevis og mellom den enkelte student og lærer, og det tilbys både under samlinger og mellom samlinger. Kommunikasjon mellom studenter og lærere foregår via møter over nettet, i epost eller læringsplattformen itslearning. Tilbakemelding på innleveringer/ arbeidskrav skal skje innen to uker. Responstid på andre henvendelser fra student er to virkedager.

Selvstudium

Selvstudium er studentarbeid utover det fastsatte undervisningstilbudet. Dette inkluderer lesing av pensumlitteratur, bruk av læringsressurser, arbeid med oppgaver, og praktiske øvinger i utførelse av håndverksteknikker.

Utganspunktet for all vurdering er læringsutbyttebeskrivelsene, både på overordnet nivå og på emnenivå. Vurderingsform kjem an på formålet med vurderingen og vil kunne variere mellom ulike emner og studieforløp. Vurderingsuttrykket A til F, eller Bestått/Ikkje bestått vert nytta. I emna er det fastsett ulike obligatoriske arbeidskrav som studenten må gjennomføre for å kunne få sluttvurdering. Kva type vurdering og kva arbeidskrav som vert nytta i dei einskilde emna kjem fram av emneoversikta. 

Studenter som fullfører og består utdanningen vil få utdelt vitnemål og oppnår tittelen:

Fagtekniker - Klassisk bygningshåndverk og restaurering

For at dette skal fungere godt internasjonalt, skal begrepet Vocational Diploma (VD) brukes på vitnemålet.

Vitnemålet skal inneholde:

• Emner som inngår i utdanningen.
• Omfang av emner og oppnådd karakter.
• Overordnet læringsutbytte.
• Nivå i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR) 5.1 og kvalifikasjonen som ble oppnådd.
• Karaktersystemet som blir brukt og antall på studiepoeng.
• Navn på utdanning

Kunnskapsdepartementet vil gi forskrift om gradsbetegnelse. Grad for utdanningen blir oppgitt på vitnemål.

Studenter som ikke har fullført hele utdanningen kan be om en karakterutskrift som viser fullførte og beståtte emner og ev. eksamen.