Klassisk bygningshåndverk og restaurering Nordnes

Mangelen på faglig kvalifiserte håndverkere innen klassisk bygningshåndverk og innen restaurerings- og rehabiliteringsfagene har i de senere år blitt påpekt både fra verne- og museumshold og fra bygningsbransjen. Med «klassisk bygningshåndverk» menes håndverksfagene som ble etablert fra 1600-tallet og framover og som ble mønstergivende for utviklingen av håndverkstradisjoner fram til oppløsningen av håndverkslaugene i siste del av 1800-tallet. For håndverkerne som har opparbeidet realkompetanse innenfor feltet har ikke denne i tilfredsstillende grad vært knyttet til en godkjent utdanning.

Målet med utdanningen er å gi faggrupper innen klassisk bygningshåndverk og restaurering en systematisk kompetanseheving.

Opplæringen går fra grunnleggende til mer komplekse arbeidsoperasjoner innen feltet, er praktisk fundert og koblet til relevant teori.

Pedagogisk vektlegges læring gjennom praktisk arbeid, praksisbasert teori og håndverksteori. Utdanningen er rettet mot personer som har fagbrev innen treteknikk og design - både de som er selvstendig næringsdrivende eller som er i arbeid hos byggmestere. I tillegg passer utdanningen også for yrkesfaglærere i videregående skoler.

Etter endt studium vil studenten være kvalifisert til arbeid i bedrifter innen byggenæringen som driver med restaurerings- og vernearbeid, men også på museer eller andre institusjoner eller bedrifter der slikt arbeid er en del av virksomheten.

Bestått utdanning kvalifiserer til utføring og ledelse av arbeid som omfatter tilstandsbeskrivelser, planlegging og utføring av restaurerings/rehabiliteringsoppdrag i privat og offentlig regi, arbeid knyttet til opplæring av elever i videregående skole og av lærlinger og arbeid i museumssektoren og i kulturvernarbeidet i kommunesektoren.

Læringsutbyttebeskrivingene viser det studentene skal kunne etter fullført fagskoleutdanning i klassisk bygningshåndverk og restaurering, i form av kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse.

Det overordnede målet for utdanningen er å utdanne fagfolk med dokumentert kompetanse innen faget som sikrer at restaureringsoppdrag utføres etter kulturvernmyndighetenes retningslinjer.

Studenten

• har kunnskap om den historiske utviklingen innen håndverk, med vekt på hvordan arbeidsformer, teknologi og ferdige produkter ble utviklet og endret seg som en del av det klassiske bygningshåndverket.
• har kunnskap om betydning av kulturvernet og dets historiske utvikling
• har kunnskap om begreper, prosesser og verktøy som brukes innenfor bygningsvern og restaurering
• har kunnskap om lover, forskrifter, internasjonale konvensjoner samt nasjonale føringer og retningslinjer innenfor bygningsvernet
• kjenner måten tradisjonelle bygningsteknikker utføres på og hvordan disse og aktuelt materiale brukes i restaurerings- eller vernesammenheng
• har praktisk og teoretisk kunnskap om hvordan trevirke velges ut som materiale for videre bearbeiding og hvordan materiale måles og merkes
• har kunnskap om hvordan tømmer deles for å utnytte materialet best mulig til videre bruk

Studenten

• kan bruke kunnskap om forholdet mellom tradisjonell materialbruk og arbeidsteknikk i utføringen av restaurering og bygningsoppdrag
• kan utføre noen grunnleggende tradisjonelle bygningsteknikker
• kan stå for utvalg og bearbeiding av virke til skurd og framstille videre materiale med bruk av klassisk verktøy, arbeidsprosess og teknologi
• kan velge ut og bruke egnet verktøy under de ulike trinnene i materialbearbeidingen
• kan bruke ulike metoder for måling og merking
• kan kartlegge og identifisere relevante problemstillinger og behov for iverksetting av tiltak ved restaureringsarbeid
• kan oppdatere sin faglige kompetanse innenfor bygningsvern og restaurering med faglitteratur, teknisk dokumentasjon og relevante fora innenfor bransjen

Studenten

• kan reflektere over fagets historie og innhold, sammen med andre fagutøvere
• har tilegnet seg en grunnleggende forståelse for sammenhengen mellom utføringen av tradisjonelle bygningsteknikker, hvilke bygningstyper disse benyttes på, og hvordan bruken av bygningsteknikker og aktuelt materiale er en del av restaurerings- og vernevirksomheten
• har utviklet etisk bevissthet overfor klassisk bygningshåndverk og restaurering
• kan utvikle gode løsninger for utførelsen av arbeid på ulike bygningstyper overfor oppdragsgivere

Opptak av studenter til Fagskulen Vestland skjer gjennom samordna opptak.

Ordinær søknadsfrist til fagskoleutdanning er 15. april. Retningslinjer for søking finnes på hjemmesiden.

Grunnlag for opptak til studietilbud er a) eller b) under:

1. fullført og bestått videregående opplæring med fagbrev/svennebrev/vitnemål fra relevant yrkesutdanning fra videregående skole.

Søkere som kan dokumentere at de skal gjennomføre fagprøven etter søknadsfristen og innen 1. oktober, kan få tildelt studieplass. Studenten mister plassen om han/hun ikke består eller ikke fullfører fagprøven.

1. Søkjarar som ikkje fyller dei generelle opptakskrava, og som har fylt 23 år, kan søkje om opptak på grunnlag av realkompetanse. Realkompetansen må oppfylle læreplanmål i videregående opplæring innen relevant programområde, i tillegg til kompetanse i felles allmenne fag som tilsvarer VG1 og VG2 i yrkesfaglig utdanningsprogram.

Sjå Forskrift om opptak ved Fagskulen Vestland, 2022, §2 på www.lovddata.no for utfyllande informasjon om opptak.

Fagbrev/svennebrev som gir grunnlag for opptak er:

• Utdanningsprogram bygg og anleggsteknikk, programområde Treteknikk: Limtreproduksjon, Trelastfaget, Trevare- og bygginnredningsfag
• Utdanningsprogram bygg og anleggsteknikk, programområde Byggteknikk: Tømrerfag
• Utdanningsprogram design og håndverk, programområde Båtbyggerfaget: Trebåtbyggerfag
• Utdanningsprogram design og håndverk, programområde Design og duodji: Treduodjifag
• Utdanningsprogram design og håndverk, programområde Design og trearbeid: Bøkkerfag, møbelsnekker, orgelbygger, tredreierfag, treskjærfag

Utdanningen er bygget opp av emner. Hvert emne tildeles studiepoeng etter den relative vekten det har i arbeidsbelastning for studentene og læringsutbytte innenfor utdanningen.

Utdanningen har et omfang på 60 studiepoeng i et poengsystem som er særskilt for skoleslaget. Ett års fagskoleutdanning på heltid tilsvarer normalt ti måneder. Studiepoeng skal brukes ved vurdering av innpassing av utdanning mellom fagskoler og i karakterutskrifter for gjennomførte emner fra fagskoleutdanning.

Fordeling av arbeidstimer for utdanningen

Utdanningens navn:       Klassisk bygningshåndverk og restaurering Utdanningens antall arbeidstimer totalt:   1750 timer

Utdanningens antall studiepoeng totalt:     60 studiepoeng (1 års heltidsutdanning) Studiets gjennomføringsmodell:        2 års utdanning nettbasert med ukesamlinger

Fordeling arbeidstimer

Sist revidert: 07.09.2018

Plan for gjennomføring av: Klassisk bygningshåndverk og restaurering, nettstøttet studium over 2 år

Emne er betegnelsen på minste enhet som skal vurderes med karakter, i tråd med praksis i annen tertiærutdanning. Til hvert emne skal det utarbeides arbeidskrav. Studentenes arbeid samles i en mappe for hvert emne.

Tverrfaglige problemstillinger er det normale i arbeidslivet og er derfor godt egnet til å demonstrere helheten i utdanningen. Arbeid med slike problemstillinger blir da sentralt i studiet. Logg og refleksjon må derfor ha en sentral plass i læringsprosessen.

Mappemetodikk

Mappemetodikk benyttes for å få bedre sammenheng og helhet i læringsprosessen. Dette oppnås ved at arbeidsoppdrag ikke er avsluttet i det øyeblikk de er levert, men at det benyttes som et ledd i læringsprosessen og som et grunnlag for veiledning til studenten om hva det må arbeides videre med.

Målet er en tettere dialog mellom lærer og student om progresjon og utvikling i læreprosessen. Skolen vil benytte ulike læringsformer:

• lærerstyrt undervisning og forelesninger
• prosjektarbeid og prosjektoppgaver (både gruppe og individuelt)
• utførelse av praktisk arbeid/oppgaver
• individuelle arbeidsoppgaver
• presentasjoner
• veiledning

Studiet er praktiskorientert. Det pedagogiske prinsippet er læring gjennom praktisk arbeid og praksisbasert teori.

Hovedstudiested for utdanningen er studiested Nordnes. Det vil holdes noen samlinger eller deler av samlinger også på andre steder og lokaler. f.eks. Hardanger fartøyvernsenter og Stiftelsen Bryggen.

Arbeidsformer for nettstøttet studium

Utdanningen er et nett- og samlingsbasert deltidsstudium som går over to år. Studiet består av tre obligatoriske samlinger per semester.

Hver samling strekker seg over én uke med 40 undervisningstimer. I tillegg vil det være ca. 8 timer hver samling dedikert til veiledning og andre aktiviteter. Fagskolen i Hordaland nytter primært læringsplattform (LMS) og skybasert programvare, men også webkonferanse, for samhandling i den nettbaserte undervisningen.

Hjemmearbeidet skjer som et nettbasert selvstudium med arbeidskrav, der veiledningen på nett følges opp individuelt på samlingene. Det skriftlige arbeidet skal så langt som mulig kobles til praktisk utøvelse som dokumenteres og vurderes gjennom innleveringer knyttet til logg - og rapportskriving, samt forberedelser til fellespresentasjoner på samlingene.

Gruppearbeid / Prosjektarbeid

Gruppearbeid og prosjektarbeid kan være både lærer- og studentdrevet, og innebærer at mindre grupper samarbeider om løsning av en oppgave eller prosjekt. Gruppene kan samhandle via samskrivingsverktøy eller i nettmøter i et virtuelt møterom ved hjelp av webkonferanse mellom samlingene.

Undervisningsfilm

Det produseres undervisningsfilmer som detaljert viser arbeidteknikker som undervisies i de ulike emnene tilknytet studiet. Filmene egner seg som redskap for veiledning ved hjemmearbeid mellom samlingene og som forberedelse til undervisning.

Veiledning

Veiledning vil bli nyttet som undervisningsform, og emnelærer vil gi tilbakemelding og veiledning knyttet til både arbeidskrav i emnet, litteraturstudier og praktisk arbeid i felt. Veiledning vil bli gitt i alle emner i studiet, og særlig vektlagt i praktisk arbeid i form av overføring av handlingsbåren kunnskap.

Veiledning kan foregå gruppevis og mellom den enkelte student og lærer, og det tilbys både under samlinger og mellom samlinger. Studentene vil få fortløpende fagsamtaler og/eller praktisk veiledning via nettmøte, skriftlige tilbakemeldinger i form av retting av oppgaver og innleveringer, kommunikasjon via epost eller læringsplattformen its learning. Tilbakemelding på innleveringer/ arbeidskrav skal skje innen to uker. Responstid på andre henvendelser fra student er to virkedager. Terskelen for veiledning og dialog mellom student og veileder vil være lav mellom samlingene.

Selvstudium

Selvstudium er studentarbeidet utover det fastsatte undervisningstilbudet. Dette inkluderer lesing av pensumlitteratur, bruk av læringsressurser, arbeid med oppgaver, og praktiske øvinger i utførelse av håndverksteknikker.

Vurdering blir gjennomført med emnekarakter for hvert emne, i samsvar med læringsutbyttebeskrivingene. Vurderingene blir gjort på grunnlag av arbeidskravene for emnet. For å bestå emnet må arbeidskravene være oppnådd. Aktiv deltakelse gjennomn studiet vektlegges i vurderingen. 

Sluttvurderingen har til hensikt å dokumentere studentens læringsutbytte og oppnådde kompetanse etter endt opplæring.

Karakterskala

Vurdering gjennomføres slik at skolen kan vurdere på et sikkert grunnlag om studenten har tilegnet seg kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse som er beskrevet i det overordnete læringsutbytte. Det skal benyttes bokstavkarakter fra A til F. Karakteren A er beste karakter, og E er dårligste karakter for å bestå eksamen. Karakteren F innebærer at emnet ikke er bestått.

Studenter som fullfører og består utdanningen vil få utdelt vitnemål og oppnår tittelen:

Fagtekniker - Klassisk bygningshåndverk og restaurering

For at dette skal fungere godt internasjonalt, skal begrepet Vocational Diploma (VD) brukes på vitnemålet.

Vitnemålet skal inneholde:

• Emner som inngår i utdanningen.
• Omfang av emner og oppnådd karakter.
• Overordnet læringsutbytte.
• Nivå i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR) 5.1 og kvalifikasjonen som ble oppnådd.
• Karaktersystemet som blir brukt og antall på studiepoeng.
• Navn på utdanning

Kunnskapsdepartementet vil gi forskrift om gradsbetegnelse. Grad for utdanningen blir oppgitt på vitnemål.

Studenter som ikke har fullført hele utdanningen kan be om en karakterutskrift som viser fullførte og beståtte emner og ev. eksamen.