58TB54F Restaurering
Emnefakta
- FagområdeBygg
- Studiepoeng20
- StudienivåHøgare yrkesfagleg utdanning, nivå 5.2
- StudiestadNordnes
- StudieprogramKlassisk bygningshåndverk og restaurering
- Startsemester2024 Haust
Om emnet
Emnet tar først og fremst for seg praktisk restaureringsarbeid, men også hvordan fagfeltet har endret seg over tid. I de praktiske øvelsene legges det vekt på å lære seg å se og forstå verktøyspor og endringene som er gjort i en bygning eller gjenstand. Her blir det tatt i bruk verktøy, som knyttes til historien om materialtilvirking så vel som om måleenheter og virkesegenskapene slik at sammenhengene i en bygning kan forstås og diskuteres. Har en tilgang til relevante bygninger gis det også praktiske øvelser i hvordan inngrep i stående bygg planlegges og utføres. Med utgangspunkt i forståelsen av eldre bygninger blir det også gitt en innføring i hvordan tilstands- og dokumentasjonsrapporter utarbeides.
Læringsutbytte
Kunnskap
Studenten:
- har kunnskap om hovedtrekkene i Norsk bygningshistorie
- kjenner til viktige sider av restaureringsteori
- har kunnskap om bygningsvernets historie
- kjenner de ulike forvaltningsnivåene for fredede og verneverdige bygg
- har kunnskap om lovverkets bestemmelser for fredede og verneverdige bygg
- kjenner til dokumentasjonsmetoder som brukes før og under demontering av bygg
Ferdigheter
Studenten kan:
- identifisere og forstå ulike typer verktøyspor
- overflaterestaurere vinduer, utføre kitting og maling
- prinsippene for ulike overflatebehandlinger av tre
- utføre en tilstandsregistrering på et bygg med lav kompleksitet og kjenne til Riksantikvarens database for kulturminner
- planlegge og utføre restaureringsarbeid på bygninger med lav kompleksitet gjennom valg av materialer, verktøy og arbeidsrekkefølge
- utføre/lede restaureringsarbeider på bygninger med lav kompleksitet
Generell kompetanse
Studenten:
· kan utveksle synspunkt om restaureringsfaglige problemstillinger og treffe beslutninger for istandsettingen av bygningen som ivaretar hensynet til restaureringsobjektets historiske og kulturelle verdier
· forstår viktigheten av at byggearbeidet blir utført i tråd med gjeldende lover og forskrifter for byggebransjen og kulturminnevernet
· kan bruke fagkunnskapen innen yrkesfeltet og delta i diskusjoner om god praksis innen restaureringsfeltet ovenfor kunder og andre fagpersoner
Undervisningsformer og aktivitet
Samling: Opplæring gjennom praktiske øvelser og arbeid på verksted og på byggeplass Undervisning med vurdering av eldre bygninger og bygningsdeler i felt Byvandring/ekskursjon med fokus på stilarter i arkitekturen og stedbunden byggeskikk Forelesning og teoriundervisning knyttet til praktisk arbeid
Prosjektarbeid Fellesdiskusjon Gruppearbeid
Direkte veiledning og veiledning via digitale verktøy
Mellom samlingene:
Egenstudium / litteraturstudium Praktiske øvelser
Gruppearbeid via digitale verktøy
Veiledning:
det gis veiledning (direkte og via digitale verktøy) på alle arbeidskrav og litteraturstudier, både under og mellom samlingene
Vurdering
Vurderingen blir gjort på grunnlag av arbeidskravene Mappevurdering:
- 1 prosjekt: Studenten må framvise et restaureringsarbeid eller deler av et slikt arbeid der en gjør rede for de håndverksmessige valgene som ble tatt mht. materialer, verktøybruk og arbeidsteknikker, eller fremvise tilstandsrapport og plan for restaurering av en bygning
- 1 praktisk prøve med utgangspunkt i prosjektet
- 1 muntlig prøve med bakgrunn i pensumlitteratur Karakterskala A-F
Arbeidsmengde
Aktivitet | Varighet | Studieform |
---|---|---|
Undervisning | 373 Time(r) | |
Sjølvstudium | 206 Time(r) |
Arbeidskrav
Minimum 80% frammøte til undervisning.
Studenten må gjennomføre det praktiske arbeidet som det blir lagt opp til på verksted og på byggeplass
Delta på forelesning, teoriundervisning og fellesdiskusjon
1 prosjektarbeid
1 praktisk prøve med utgangspunkt i prosjektet
1 muntlig prøve med bakgrunn i pensumlitteratur og prosjektarbeid
Fagressursar
Litteraturliste Restaurering
Almevik, G. Södra Råda och rekonstruktion som hantverksvetenskaplig metod”. I Hantverkslaboratorium, redigerad av Eva Löfgren, 156–75. Mariestad: Hantverkslaboratoriet, 2011. – Sider: 157-174
Engen, E. (red.) Norsk kulturminnefond – de fem første årene. Norsk Kulturminnefond, Røros, sider: 35-44; 119-130
Hofslundsengen, R. og A. Østrem. (2015). 1700-tals vindussnekring i Bergen.
Gøthesen, H. (2012) Gamle vinduer. Gøthesen forlag . – Sider: 145-166
Litleskaret, J. (1997). Bygning og bygningskunst i gamal tid. N. o. sogelag, Frå fjon til Fusa 1997.
Nordhordland sogelag – Sider: 49-65
Mattsson, J. (2010). Råtesopp i bygninger: forekomst, påvisning, vurdering og utbedring. Mycoteam. – Sider: 89-124
Mattsson, J. (2010). Treskade-insekter i bygninger. Mycoteam. –Sider: 94-188
Mørk, E. (2004). Research and restoration of the wooden foundation of building nr. Ve. I Safeguarding historic waterfront sites Bryggen in Bergen as a case. Bergen: Stiftelsen Bryggen/Politechnika Szczecinska - Sider: 47-54
Planke, T. (2008). Bygningens mønster–om sammenhenger i et kulturminne. By og.
Bakken, K. (red) (2016). Bevaring av stavkirkene. Håndverk og forskning. Oslo: Pax forlag. – sider 117- 134
Wegter, J. (2017). Bygningsarkeologi definisjon, historikk og metodikk. – Sider: 1-30
Alle studieprogram som bruker dette emnet
- Klassisk bygningshåndverk og restaurering