Bygg Nordnes - 2026 Haust

Utdanning innen bygg og anlegg i teknisk fagskole kombinerer teori og praksis, og gir deg kvalifikasjoner på mange ulike områder. Fagskolen gir ingeniør- og mellomlederkompetanse i en bransje som er i stadig utvikling. Dette fagfeltet har et viktig samfunnsmandat, da det alltid vil være behov for nye bygg, og for å restaurere og renovere eksisterende konstruksjoner. Typiske arbeidsoppgaver for en fagskoleingeniør er å kunne beregne, planlegge og koordinere produksjon, innkjøp og personressurser innen et byggeprosjekt.

I en verden i kontinuerlig endring må bransjen stå i front for utvikling. Ny teknologi påvirker og forbedrer byggebransjens arbeidsprosesser, og fagskolen gir kompetanse for å mestre bruk av teknologiske og digitale hjelpemiddel. Bygg- og anleggsfeltet er en viktig aktør innenfor det grønne skiftet, og utdanningen vil gi kompetanse om miljøvennlige metoder og prosesser.

Fagskoleutdanningen vil gjøre deg attraktiv på arbeidsmarkedet, og tilfredsstiller teorikravene til mesterbrev.

Undervisningen tar sikte på å utdanne fagskoleingeniører for følgende stillinger innen bygg- og anleggsfagene:

• entreprenører og konsulenter
• byggeledere
• formenn
• kvalitetskontrollører/byggekontrollører
• kommuneteknikere
• byggesaksbehandlere
• anleggsledere
• stikningsteknikere
• salgsrepresentant for byggebransjen

Læringsutbyttebeskrivingene viser det kandidatene skal kunne etter fullført fagskoleutdanning innen bygg, i form av kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse.

Studenten

• har kunnskap om byggeteknikker, materialer, begreper, teorier, beregningsmodeller og verktøy for å kunne prosjektere bygg i tiltaksklasse 1
• har kunnskap om økonomistyring, personalledelse, markedsføringsledelse og bransjenormer for å kunne lede byggeprosjekter inntil tiltaksklasse 2
• kan vurdere eget arbeid i forhold til gjeldende normer og krav innen byggebransjen; som krav til kvalitetssikring og dokumentasjon
• har kunnskap om byggebransjen og om hva som inngår i et byggeprosjekt
• kan oppdatere sin yrkesfaglige kunnskap ved å følge med på nye krav til bygg, nye materialer og teknikker gjennom kurs og videreutdanning, faglig litteratur og lovverk
• kjenner til byggebransjens historie med tidligere byggeskikker og teknikker, for å kunne ivareta bygningstradisjoner, egenart og plass i samfunnet
• har innsikt i egne utviklingsmuligheter innen byggebransjen

Studenten

• kan gjøre rede for valg om konstruksjoner og materialer til å beregne og velge løsninger som oppfyller byggetekniske krav
• kan bidra til ledelse og drift av en byggeprosess på en mest mulig effektiv, økonomisk og sikker måte
• har innsikt i Plan- og bygningsloven med relevante forskrifter til å utarbeide og behandle byggesøknader
• kan reflektere over egen faglig utøvelse opp mot gjeldende lovverk og justere denne under veiledning
• kan finne og henvise til informasjon og fagstoff, som regelverk, avtaleverk og forskrifter og vurdere relevansen for byggfaglige problemstillinger
• kan kartlegge en situasjon, som å gjennomføre en tilstandsanalyse på et bygg, og identifisere faglige problemstillinger og iverksette eventuelle byggetekniske tiltak
• kan vurdere bedriftens økonomiske situasjon, markeds- og ledelsesutfordringer, og treffe hensiktsmessige og begrunnede valg.

Studenten

• kan planlegge og gjennomføre en byggeprosess alene eller som deltaker i gruppe i tråd med etiske krav og retningslinjer, som klare ansettelses- og arbeidsforhold og med tanke på samspillet mellom teknologi, miljø og samfunn både nasjonalt og internasjonalt
• kan som ansatt i et firma med nødvendige godkjenninger både søke om, prosjektere og lede utførelsen av større og mindre byggeprosjekter etter kunders behov, samt vurdere behov for vedlikehold på bygg og planlegge og lede gjennomføringen av vedlikeholdsarbeid i samarbeid med eiere og eventuelle bygningsmyndigheter
• kan prosjektere og lede gjennomføring av ulike typer byggeprosjekter der det blir gjennomført livsløpsanalyser og vurdert energiforbruk, miljøbelastninger og økonomi, med ryddige ansettelses- og arbeidsforhold
• kan bygge relasjoner med fagfeller innen byggebransjen og på tvers av fag, samt med byggherrer og myndigheter for å utvide egen kunnskap
• kan utveksle synspunkter med andre med bakgrunn innenfor byggebransjen og delta i diskusjoner om optimale løsninger på utfordrende byggeprosjekter
• kan bidra til organisasjonsutvikling ved å følge med på ny teknologi innen byggfaget, som kan føre til nyskapning og innovasjon innenfor bransjen

Det generelle grunnlaget for opptak til studium ved Fagskulen Vestland er anten relevant fag- eller sveinebrev eller treårig yrkesfagleg opplæring.

Søkjarar som kan dokumentere at dei skal gjennomføre fagprøve etter opptaksfristen, kan tildelast plass på vilkår om bestått prøve

Relevant yrkesutdanning

Videregående utdanning innen bygg- og anleggsteknikk kvalifiserer for opptak til studiet. Fagbrev/svennebrev som gir grunnlag for opptak er:

• anleggsmaskinfører
• asfaltfaget
• banemontør
• byggdrifterfaget
• betongfag
• feierfaget
• fjell- og bergverksfaget
• glassfaget
• industrimalerfaget
• isolatørfaget
• limtreproduksjonsfaget
• malerfaget
• murerfagt
• rørleggerfaget
• steinfaget
• stillasbyggerfaget
• tak- og membrantekkerfaget
• trevare og bygginnregningsfaget
• trelastfaget
• tømrerfaget
• ventilasjons- og blikkenslagerfaget
• veg- og anleggsfaget

Søkjarar som ikkje fyller dei generelle opptakskrava, og som har fylt 23 år, kan søkje om opptak på grunnlag av realkompetanse.

Realkompetanse er den relevante kompetansen ein person har skaffa seg gjennom utdanning, praktisk yrkeserfaring og deltaking i organisasjonar m.m.

Sjå Forskrift om opptak ved Fagskulen Vestland, 2022, §2 på www.lovddata.no for utfyllande informasjon om opptak.

Omfang

Hvert studieår gir 60 studiepoeng og omfatter om lag 1750 timer (klokketimer) totalt, både undervisningstimer og studentarbeidstimer (normert tid).

Studiet har totalt 120 studiepoeng, som tilsvarer 2 års utdanning.

Arbeidsformene skal være relevante og i samsvar med læringsutbyttebeskrivelsene for utdanningen. Dette innebærer at studentene i tillegg til faglig utvikling også skal utvikle evne til selvstendig arbeid, kommunikasjon, samarbeid og praktisk yrkesutøvelse. Studentene skal videre utvikle evne til å se teknologien i et bredere samfunns- og miljøperspektiv og kunne foreta etiske refleksjoner.

Studentene har praktisk erfaring innen egne fagområder, som gir anledning til å legge til rette for erfaringsbasert læring. Variasjon i valg av læringsmetoder er nødvendig for å oppnå en helhetlig kompetanse som omfatter både kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Tverrfaglig prosjektarbeid er den arbeidsformen som best ivaretar dette.

Prosjekt gir gode muligheter for åpne problemstillinger som utfordrer studentene til å søke gode, faglig forsvarlige løsninger, der kreativitet og samarbeid styrkes. Samtidig får veiledning en naturlig plass i gjennomføringen av prosjektene.

Gjennom pedagogisk ledelse skal studentene motiveres til selvstendighet og aktiv refleksjon over egen læringsprosess. Det forutsettes at studentene viser initiativ og tar ansvar for egen læring og felles læringsmiljø.

Ulike læringsformer blir benyttet:

• lærerstyrt undervisning og forelesninger
• arbeidsoppgaver
• prosjektarbeid (både i gruppe og individuelt)
• refleksjonsnotat og egenvurdering
• presentasjoner
• nettbasert undervisning
• veiledning
• lab-øvelser
• selvstudium
• prøver

Arbeids- og læringsformer for nettstøttet studium

Utdanningen er et nettstøttet samlingsbasert deltidsstudium som går over tre år. Studiet består av tre samlinger på studiested Nordnes per semester.

Hver samling strekker seg over en uke med 40 undervisningstimer.

Obligatoriske læringsaktiviteter skal være godkjent for å ha rett til vurdering i et emne.

Vurdering skal fastslå i hvilken grad studenten har tilegnet seg kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse som er definert i læringsutbyttebeskrivelsene.

Bokstavkarakter fra A til F blir benyttet. Karakteren A er høyeste karakter, og E er laveste karakter for å bestå. Karakteren F innebærer at emnet ikke er bestått.

Studenter som fullfører og består utdanningen vil få utdelt vitnemål og oppnår tittelen:

Fagskoleingeniør – Bygg

Vitnemålet skal inneholde:

• fagskolens, utdanningens og kandidatens navn
• beskrivelse av karaktersystemet som benyttes
• karakterene kandidaten har oppnådd
• det overordnede læringsutbyttet for utdanningen
• utdanningens emner og eventuell praksis
• om utdanningen er underlagt skikkethetsvurdering eller ikke
• nivå i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (5.2)
• antall studiepoeng og gradsbetegnelse.

Omgrepet Vocational Diploma (VD) brukast på vitnemålet for å sikre at det også kan nyttast internasjonalt.

Karakterutskrift

En student som ikke har fullført hele utdanningen kan be om en karakterutskrift som viser fullførte og beståtte emner og eksamener. Etter fullført men ikke bestått utdanning, utstedes det også karakterutskrift.

Tilknytningskrav for utstedelse av vitnemål

For at en fagskole skal kunne utstede vitnemål eller annen dokumentasjon for fullført utdanning, må minst 30 av studiepoengene som skal inngå i beregningsgrunnlaget være avlagt ved fagskolen. Det er normalt den siste fagskolen som har en student før fullført utdanningsløp, som har ansvaret for å utstede vitnemålet