Akutt og kronisk sjuke - observasjon, vurdering og handtering - 2026 Haust

Studiet Akutt og kronisk sjuke -observasjon, vurdering og handtering er eit deltidsstudium med 6 ulike emner.

Studiet er et nett og samlingsbasert studie som passer for alle som har eit ønske om å bidra til å auke kvaliteten på tenestene innan helse- og oppvekst.

I dagens helseteneste er det avgjerande med kompetente fagarbeidarar som kan observere, vurdere og handle raskt for å sikre pasienttryggleik og god oppfølging. Denne utdanninga er utvikla for å styrkje helsearbeidarens evne til å oppdage tidlege teikn på funksjonssvikt og forverra helsetilstand, og slik bidra til riktig behandling og redusert behov for sjukehusinnlegging.

Studiet kombinerer teoretisk kunnskap og praktisk trening for å gje studentane spisskompetanse i observasjonsteknikkar, vurderingsmetodar og etiske problemstillingar i helse- og omsorgstenesta. Det tek utgangspunkt i Helsedirektoratet sine føringar for kompetansebehov og oppgåvegliding, og er i tråd med NOU 2023:4 Tid for handling og Kompetanseløftet 2025, som legg vekt på utvikling av karrierevegar og styrking av kompetansen i helse- og omsorgstenester.

Gjennom denne vidareutdanninga vil fagarbeidarar vere betre rusta til å møte utfordringane i eit stadig meir komplekst helsevesen. 

Emnene i studiet er:

O-LUB

Innhaldet i overordna læringsutbytte, også kalt  O-LUB, gjev uttrykk for kva studentane som har gjennomført høgare yrkesfagleg utdanning har av kompetanse omtalt som kunnskap, ferdigheiter og generell kompetanse i tråd med nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk nivå 5.1. 

Kunnskapar: Forståelse av teorier, fakta, begrep, prinsipp, prosedyrer innanfor fag, fagområder og/ eller yrker.

Ferdigheter: Evne til å løsye problem og oppgåver. Det er ulike typer ferdigheter: kognitive, praktiske, kreative og kommunikasjonsferdigheter.

Generell kompetanse: Evne til å anvende kunnskap og ferdigheter på sjølvstendig vis i ulike situasjoner gjennom å visa samarbeidsevne, ansvarlighet, evne til refleksjon og kritisk tenkning i studie.

• Studenten har innsikt i relevante lover, forskrifter og yrkesetiske retningslinjer og kunnskap om korleis lover/forskrifter og yrkesetiske retningslinjer dannar grunnlaget for forsvarleg yrkesutøving. 
• Studenten har kunnskap om systematisk observasjon, vurdering og handling ved bruk av kartleggingsverktøy, prosedyrar og dokumentasjonssystemer for å sikre kvalitet i pasientoppfølging.  
• Studenten har kunnskap om sjukdommar, medisinske tilstandar, medikamenthandtering og behandlingar. 
• Studenten har kunnskap om korleis behandling og hygiene skal bli anvendt for å sikre fagleg forsvarleg helsehjelp. 
• Studenten har kunnskap om ernæringa si betydning for helse og sjukdom. 
• Studenten har kunnskap om sårtilheling og betydninga av hygiene i sår behandling.
• Studenten har kunnskap om psykisk helse og utfordrande åtferd og tilnærmingar for å handtere dette. 
• Studenten har kunnskap om kommunikasjon i samhandling med personar med ulike behov.
• Studenten har kunnskap om miljøbehandling og etiske problemstillingar knytt til tvang og makt. 
• Studenten har innsikt i palliasjon, terminalpleie og samtaler med pasientar og pårørande for å ivareta verdigheit og livskvalitet i livets sluttfase. 
• Studenten skal kunne finne frem til relevant fagstoff, oppdatere og tilegne seg ny kunnskap og anvende dette i møte med problemstillingar knytt til arbeid med akutt og kronisk sjuke pasientar.  
• Studenten forstår betydninga av systematisk observasjon, vurdering og handtering ved akutt og kronisk sjukdom for pasientsikkerhet og kvalitet i helsetenesta.  

• Studenten kan anvende prosedyrar/metodar, yrkesetiske retningslinjer og relevant lovverk for å sikre forsvarleg og pasientsentrert praksis. 
• Studenten kan kartlegge situasjoner og faglige problemstillingar hos akutt og kronisk sjuke samt behov for å iverksette tiltak.  
• Studenten kan anvende hygieniske og smittevernmessige prinsipp i praktiske prosedyrar for å forebygge infeksjonar.  
• Studenten kan anvende kommunikasjon og miljøbehandling til personar med somatiske og psykiske lidingar  ved bruk av personsentrert omsorg, tillit skapande tiltak og tverrfagleg samarbeid. 
• Studenten kan anvende fagkunnskap og ferdighetar i ulike helsefaglege kontekster for å bidra til kvalitetsutvikling og pasientsikkerheit i helse- og omsorgstenesta.  
• Studenten kan kartlegge etiske problemstillingar og emosjonelle utfordingar  i møte med pasientar, samt ivaretaking av verdigheit og livskvalitet ved livets slutt.  

• Studenten kan reflektere over egen yrkesutøving og ta ansvar for kontinuerleg fagleg utvikling basert på kunnskapsbasert praksis.  
• Studenten kan samarbeide tverrfagleg og kommunisere profesjonelt med kollegaer, pasientar og pårørande for å sikre heilhetleg og trygg pasientomsorg.  
• Studenten har utvikla forståing samt handtering for etiske problemstillingar knytt til behandling, omsorg og pasientrettighetar på en profesjonell og ansvarleg måte.  
• Studenten kan utføre systematisk observasjon, kartlegging og vurdering ved hjelp av verktøy og prosedyrar for å sikre riktig behandling og oppfølging av pasientar.   
• Studenten har utvikla ei etisk grunnholdning som kjem til utrykk ved at studenten gir omsorg og tar vare på pasientens rettigheter på en profesjonell måte.  
• Studenten kan medvirka til utvikling av arbeidmetodar og tenester innan observasjon, vurdering og handtering av pasientar/brukarar gjennom  kunnskapsdeling, bevisstgjering og etisk refleksjon.

Målgruppe og Opptakskrav

Det generelle grunnlaget for opptak til studium ved Fagskulen Vestland er at søkjar skal ha fullført og bestått vidaregåande opplæring med relevant fagbrev/sveinebrev. Søkere som kan dokumentere at de skal gjennomføre fagprøve etter opptaksfristen, kan tildelast plass på vilkår om bestått prøve innan første semester etter opptak.

Søkjarar som ikkje fyller dei generelle opptakskrava, og som har fylt 23 år, kan søkje om opptak på grunnlag av realkompetanse. Relevant realkompetanse er all den kompetansen ein person har skaffa seg gjennom utdanning, praktisk yrkeserfaring og deltaking i organisasjonar m.m.

Sjå Forskrift om opptak ved Fagskulen Vestland, 2022, §2 på www.lovddata.no for utfyllande informasjon om opptak.

Språkkrav for søkarar med utanlandsk utdanning For informasjon om språkkrav sjå Forskrift om høgare yrkesfagleg utdanning (fagskaleforskriften) § 9.Utfyllende regler om språkkrav for søkjarar med utanlandsk utdanning Forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoleforskriften) - Kapittel 2. Opptakskrav - Lovdata

Søkjarar som kan dokumentera at dei skal gjennomføre fagbrev etter opptaksfristen, kan få plass med vilkår om bestått prøve i løpet av fyrste semester. Legg ved lærekontrakt ved søknaden i samordna opptak, som dokumentasjon på at du skal avlege fagprøva.

Søkjarar som ikkje fyller dei generelle opptakskrava, og som har fylt 23 år, kan søkje om opptak på grunnlag av realkompetanse. Relevant realkompetanse er all den kompetansen ein person har skaffa seg gjennom utdanning, praktisk yrkeserfaring og deltaking i organisasjonar m.m.

Sjå Forskrift om opptak ved Fagskulen Vestland, 2022, §2 på www.lovddata.no for utfyllande informasjon om opptak.

For denne utdanninga gjennomførast det ei skikkavurdering. Skikkavurdering skal finne stad gjennom heile utdanninga, jf. fagskoleloven § 26 første ledd.

Ei skikkethetsvurdering skal avdekka om studenten har dei nødvendige forutsetningane for å kunne utøve yrket. Ein student som i utdanninga eller i framtidig yrkesutøvelse kan utgjera fare for liv, fysisk og/eller psykisk helse, rettigheter og sikkerheit til born, unge eller vaksne i sårbare situasjonar, er ikkje skikka for yrket.

Fagskulen Vestland gjennomfører skikkavurdering i tråd med reglane i fagskoleloven § 26 og fagskoleforskriften kapittel 5.

Sjå Forskrift om opptak ved Fagskulen Vestland, 2022, §2 på www.lovddata.no for utfyllande informasjon om opptak.

Politiattest ikke relevant ettersom studiet ikke har praksis. 

Fagskulen legg til rette for eit inspirerande læringsmiljø der studentane gjennom ei eittårig utdanning på deltid over to år får moglegheit til å nytte og vidareutvikle eiga yrkes- og utdanningsbakgrunn. Det er lagt opp til studentmedverknad i undervisninga og andre læringsaktivitetar. Studiet er nettbasert med samlingar.

Studiet er inndelt i 6 ulike emne à 10 studiepoeng. Alle emna samla vil gje ein fagskulegrad på totalt 60 studiepoeng. Det er også mogleg å ta emne enkeltvis. Emna vil bestå av: Simuleringar og praktiske ferdigheitar, lærer styrt undervisning, rettleiing, nettundervisning og sjølvstudium.

Timebelastninga for eit heilt studium på deltid  (alle emner) er 1600 timar fordelt over to studieår jmf. § 2-2 Forskrift om akkreditering av og tilsyn med høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoletilsynsforskriften) - Kapittel 2. Krav til fagskoleutdanning - Lovdata Det inkluderer all lærarstyrt rettleiing/digital undervisning, praksis, eksamensførebuing og berekna eigearbeid for studentane.

Alle studentar blir tilknytt fagskulen si læringsplattform It’s learning. Studiet nyttar lenkar til møte i Teams og Zoom til undervisning. Læringsplattform It`s Learning er nytta for å administrere studiet, gje studentane planer, ressurser og oppgåver. Dette krev at studentane har eller tileignar seg naudsynt digital kompetanse og har tilgang til pc og internett under studiet.

Det vil vera obligatoriske læringsaktivitetar som må vera godkjent for å få bestått emna. Dette kan eksempelvis vera gruppeoppgåve, presentasjon, individuell oppgåve, læringsnotat. I tillegg vil ein ha læringsaktivtetar gjennom skulens læringsplattform for å oppnå læringsutbyttebeskrivingane. Studentane må sjølv ta ansvar for at alle læringsutbytta er lest og forstått. 

Dei ulike emna vil ha forskjellig læringsaktivitetar tilpassa pensum studentane skal gjennom. Nokre av emna vil ha fysisk, praktisk undervisning i form av simuleringar. Her får studentane rettleiing i praktiske prosedyrar og gjennom simulering.  

Fleksibel læring – IKT-støtta undervisning

Fleksible undervisnings- og læringsformer er viktige i studiet, og digitale verktøy blir mykje brukt i undervisning, rettleiing, gruppearbeid og eksamensavvikling. Alle studentar blir tilknytt fagskulen si læringsplattform It’s learning. Studiet nyttar Teams og Zoom til undervisning og veiledning. Læringsplattform It`s Learning er nytta for å administrere studiet, gje studentane planer, ressurser og oppgåver. Dette krev at studentane har eller tileignar seg naudsynt digital kompetanse og har tilgang til pc og internett under studiet.

Døme på arbeids- og undervisningsformer:

• Ressursførelesning.
• Ferdigheitstrening/simulering.
• Audiovisuell undervisning.
• Refleksjonsgrupper og gruppearbeid.
• Oppgåver.
• Sjølvstudium/ eigeninnsats.
• Rettleiing.

Obligatoriske læringsaktiviteter og vurderingskrav

I alle emna er det fastsett obligatoriske læringsaktiviteter og eit vurderingskrav. 

Utganspunktet for all vurdering er læringsutbytteskildringane, både på overordna nivå og på emnenivå.

Vurderingsform kjem an på formålet med vurderinga og vil kunne variere mellom ulike emne og studieforløp.

Vurderingsuttrykket Bestått/Ikkje bestått vert nytta.

I emna er det fastsett ulike obligatoriske læringsaktivitetar som studenten må gjennomføre for å kunne få sluttvurdering.

Kva type vurdering og kva obligatoriske læringsaktivitetar som vert nytta i dei einskilde emna kjem fram av emneoversikta.

Godkjente obligatoriske læringsaktivitetar er gyldige i to semester etter godkjenninga, med mindre emneplanen fastset ein annan gyldigheitsperiode under.

For å ha rett til å gå opp til vurdering i emnet, så må obligatoriske læringsaktiviteter vere fullført og godkjent. Obligatoriske læringsaktivitetar er ikkje ein del av karaktergrunnlaget i emnet, men må vere godkjente for at studenten skal kunne framstille seg for vurdering, jf. § 6-4 første ledd.

Vurdering er all prøving av studentane som verkar inn på den endelege karakteren i emnet. Formålet med vurdering er å fremme læring, og etterprøve den kunnskapen, ferdigheita og kompetansen som studentane skal ha tileigna seg i emnet. Sjå forskrift om studium ved Fagskulen Vestland kapittel 6. Vurdering lovdata.no.

Bestått

Prestasjon som tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Studenten viser både tilfredsstillende vurderingsevne og selvstendighet.

Ikke bestått

Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Studenten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet.

Sjå § 3-2 i forskrift om studium ved Fagskulen Vestland: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2021-09-17-3061

Fullført og bestått fagskuleutdanning på 60 stp gir vitnemål og ein fagskulegrad.

Vitnemålet vil innehalda:

• Emne som inngår i utdanninga.
• Omfang av emne og oppnådd vurdering.
• Overordna læringsutbytte.
• Nivå i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR) 5.1 og kvalifikasjonen som ble oppnådd.
• Karaktersystemet som blir brukt og tal på studiepoeng.
• Namn på utdanning og tittel på hovudprosjektet.

Omgrepet Vocational Diploma (VD) brukast på vitnemålet for å sikre at det også kan nyttast internasjonalt.

Studentar som ikkje har fullført heile utdanninga, kan be om eit kompetansebevis som visar fullførte og beståtte emne og eventuelt eksamenar.