64HS60D Huda si oppbygging, førebygging og behandling av sår - 2027 Haust
Emnefakta
- FagområdeHelsefag
- Studiepoeng10
- StudienivåHøgare yrkesfagleg utdanning, nivå 5.1
- StudiestadNordnes
- StudieprogramAkutt og kronisk sjuke
- Startsemester2027 Haust
Om emnet
Emnet gir en innføring i sårbehandling, inkludert førebygging, vurdering og handtering av diabetessår, arterielle og venøse sår. Studentane lærer om sårstell, bandasjer, og behandling av trykksår, samt observasjon, vurdering og handtering av forskjellige typar sår
Videre dekkes vurdering av hudtilstand, sirkulasjon, blodfortynnende medisinar og deira virkninger og bivirkninger.
| Innhald | Innhald | Innhald | Innhald |
| Hudas oppbygging
Forskjellige sår
Fasar i sårtilheling
Korleis sår oppstår og behandlast
Sår som konsekvens av sjukdom (Diabetes) | Stomi og stell av stomi.
Aktuelle medikament – verknad/biverknad
| Sirkulasjon
Trykksår – luftmadrass.
Arterielle og venøse sår.
Ernæringas betydning for sårtilheling | Førebygging av sår og enkelt sårstell.
Sårstell og bandasjer
Infeksjonar og tiltak for førebygging av infeksjonar
|
Læringsutbytte
Kunnskap
-
Studenten skal ha kunnskap om Helsefagarbeidaren si rolle, inkludert yrkesetiske retningslinjer og ansvarsområde
-
Studenten har innsikt i relevant lovverk og etiske retningslinjer som styrer helsefagarbeidarens praksis.
-
Studenten har kunnskap om huda si oppbygging og ulike typar sår og fasar i sårtilheling.Studenten har kunnskap om korleis sår oppstår og behandlast.
-
Studenten har innsikt i førebygging av sår og grunnleggande sårstell, inkludert vurdering av hudtilstand og sirkulasjon.
-
Studenten har innsikt i prinsipp for grunnleggende sårstell.
-
Studenten har forståing for konsekvensar av sjukdommar som diabetes for sårutvikling og behandling.
-
Studenten har kunnskap om verknad/biverknad av blodfortynnende og andre aktuelle medikament relatert til sårbehandling.
-
Studenten har innsikt i førebygging og behandling av trykksår, inkludert bruk av luftmadrass og tilpassa stell.
-
Studenten har kjennskap til prosedyrar og produkt for bandasjering og stomistell.
-
Studenten har innsikt i ernæringas betydning for sårtilheling.
-
Studenten har kunnskap om infeksjonsrisiko og nødvendige tiltak for førebygging av infeksjonar.
Ferdigheiter
-
Studenten kan observere og vurdere sår, inkludert huda si tilstand, sirkulasjon og påverking av medisin, for å tilrettelegge behandling.
-
Studenten kan utføre grunnleggande sårstell. Studenten kan forebygge og behandle infeksjonar i sår.
-
Studenten kan forebygge og handtere trykksår ved å anvende eigna utstyr og metodar som luftmadrass og korrekt stillingsendring.
-
Studenten kan tilpasse stell av stomi basert på pasientens individuelle behov og tilstand.
-
Studenten kan vurdere sår som følge av sjukdom og ernæringsstatus, som diabetes eller dårlig sirkulasjon, og iverksette nødvendige tiltak.
-
Studenten kan sikre korrekt dokumentasjon av observasjonar, vurderingar og tiltak knytt til sårbehandling.
Generell kompetanse
-
Studenten har forståing for etiske og praktiske utfordringar i sårbehandling og kan tilrettelegge for pasientens verdigheit og komfort.
-
Studenten kan reflektere over egen praksis og anvende kunnskap for å forbetre behandling og førebygging av sår.
-
Studenten kan samarbeide tverrfagleg for å sikre helhetlig oppfølging av pasientar med komplekse sårproblematikker.
-
Studenten kan anvende kunnskap om sirkulasjon, infeksjonar, ernæring og medikamentets påverking i vurdering og behandling av pasientens sårtilstand.
-
Studenten kan bidra til kvalitetsutvikling og implementering av oppdatert kunnskap og metodar innan sårbehandling.
Undervisningsformar og aktivitetar
Læringsformer
Det vil vera obligatoriske læringsaktivitetar som må vera godkjent for å få bestått emna. Dette kan eksempelvis vera gruppeoppgåve, presentasjon, individuell oppgåve, læringsnotat. I tillegg vil ein ha læringsaktivtetar gjennom skulens læringsplattform for å oppnå læringsutbyttebeskrivingane. Studentane må sjølv ta ansvar for at alle læringsutbytta er lest og forstått.
Dei ulike emna vil ha forskjellig læringsaktivitetar tilpassa pensum studentane skal gjennom. Nokre av emna vil ha fysisk, praktisk undervisning i form av simuleringar. Her får studentane rettleiing i praktiske prosedyrar og gjennom simulering.
Undervisningsformer
Fleksibel læring – IKT-støtta undervisning
Fleksible undervisnings- og læringsformer er viktige i studiet, og digitale verktøy blir mykje brukt i undervisning, rettleiing, gruppearbeid og eksamensavvikling. Alle studentar blir tilknytt fagskulen si læringsplattform It’s learning. Studiet nyttar Teams og Zoom til undervisning og veiledning. Læringsplattform It`s Learning er nytta for å administrere studiet, gje studentane planer, ressurser og oppgåver. Dette krev at studentane har eller tileignar seg naudsynt digital kompetanse og har tilgang til pc og internett under studiet.
Døme på arbeids- og undervisningsformer:
- Ressursførelesning
- Ferdigheitstrening/simulering
- Audiovisuell undervisning
- Refleksjonsgrupper og gruppearbeid
- Oppgåver
- Sjølvstudium/ eigeninnsats
- Rettleiing
Forkunnskapskrav
Målgruppe og Opptakskrav
Det generelle grunnlaget for opptak til studium ved Fagskulen Vestland er at søkjar skal ha fullført og bestått vidaregåande opplæring med relevant fagbrev/sveinebrev. Søkere som kan dokumentere at de skal gjennomføre fagprøve etter opptaksfristen, kan tildelast plass på vilkår om bestått prøve innan første semester etter opptak.
Søkjarar som ikkje fyller dei generelle opptakskrava, og som har fylt 23 år, kan søkje om opptak på grunnlag av realkompetanse. Relevant realkompetanse er all den kompetansen ein person har skaffa seg gjennom utdanning, praktisk yrkeserfaring og deltaking i organisasjonar m.m.
Sjå Forskrift om opptak ved Fagskulen Vestland, 2022, §2 på www.lovddata.no for utfyllande informasjon om opptak.
Språkkrav for søkarar med utanlandsk utdanning For informasjon om språkkrav sjå Forskrift om høgare yrkesfagleg utdanning (fagskaleforskriften) § 9.Utfyllende regler om språkkrav for søkjarar med utanlandsk utdanning Forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoleforskriften) - Kapittel 2. Opptakskrav - Lovdata
Formelle opptakskrav
Relevant fagbrev som
- fagbrev i helsearbeidarfaget / vitnemål i hjelpepleierfaget
- fagbrev i ambulansearbeidarfaget
- fagbrev i barne- og ungdomsarbeidarfaget
- vitnemål som apotekteknikar
- vitnemål i helsesekretærfaget
Søkjarar som kan dokumentera at dei skal gjennomføre fagbrev etter opptaksfristen, kan få plass med vilkår om bestått prøve i løpet av fyrste semester. Legg ved lærekontrakt ved søknaden i samordna opptak, som dokumentasjon på at du skal avlege fagprøva.
Opptak på grunnlag av realkompetansevurdering
Søkjarar som ikkje fyller dei generelle opptakskrava, og som har fylt 23 år, kan søkje om opptak på grunnlag av realkompetanse. Relevant realkompetanse er all den kompetansen ein person har skaffa seg gjennom utdanning, praktisk yrkeserfaring og deltaking i organisasjonar m.m.
Sjå Forskrift om opptak ved Fagskulen Vestland, 2022, §2 på www.lovddata.no for utfyllande informasjon om opptak.
Andre bestemmelser
Skikkethetsvurdering
For denne utdanninga gjennomførast det ei skikkavurdering. Skikkavurdering skal finne stad gjennom heile utdanninga, jf. fagskoleloven § 26 første ledd.
Ei skikkethetsvurdering skal avdekka om studenten har dei nødvendige forutsetningane for å kunne utøve yrket. Ein student som i utdanninga eller i framtidig yrkesutøvelse kan utgjera fare for liv, fysisk og/eller psykisk helse, rettigheter og sikkerheit til born, unge eller vaksne i sårbare situasjonar, er ikkje skikka for yrket.
Fagskulen Vestland gjennomfører skikkavurdering i tråd med reglane i fagskoleloven § 26 og fagskoleforskriften kapittel 5.
Sjå Forskrift om opptak ved Fagskulen Vestland, 2022, §2 på www.lovddata.no for utfyllande informasjon om opptak.
Arbeidsinnsats
Timebelastninga for eit studium på deltid er 1600 timar fordelt over to studieår jmf. § 2-2 Forskrift om akkreditering av og tilsyn med høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoletilsynsforskriften) - Kapittel 2. Krav til fagskoleutdanning - Lovdata Det inkluderer all lærarstyrt rettleiing/digital undervisning, vurderingsarbeid og berekna eigearbeid for studentane.
Eit emne har omfang 267 timer som inkluderer synkron og asynkron undervisning og selvstudie som pensumlitteratur, obligatoriske læringsaktiviteter og vurderingskrav.
Vurdering
For å ha rett til å gå opp til vurdering i emnet, så må obligatoriske læringsaktiviteter vere fullført og godkjent. Vurdering er all prøving av studentane som verkar inn på den endelege karakteren i emnet. Formålet med vurdering er å fremme læring, og etterprøve den kunnskapen, ferdigheita og kompetansen som studentane skal ha tileigna seg i emnet. Sjå forskrift om studium ved Fagskulen Vestland kapittel 6. Vurdering lovdata.no.
Obligatoriske vurderingskrav (bestått/ikkje bestått):
- 1 individuell oppgåve
Vurderingskrav må være bestått for å få bestått emne.
| Vurdering | Praktisk info | Annet |
|---|---|---|
Vurderingsform Heimeeksamen Karakterskala Bestått |
Obligatoriske læringsaktivitetar
For å ha rett til å gå opp til vurdering i emnet, så må obligatoriske læringsaktiviteter vere fullført og godkjent. Obligatoriske læringsaktivitetar er ikkje ein del av karaktergrunnlaget i emnet, men må vere godkjente for at studenten skal kunne framstille seg for vurdering, jf. § 6-4 første ledd.
Godkjente obligatoriske læringsaktivitetar er gyldige i to semester etter godkjenninga, med mindre emneplanen fastset ein annan gyldigheitsperiode under.
Læringsaktivitetar
| Namn | Krav | Kommentar |
|---|---|---|
Refleksjonsnotat | ||
Test deg sjølv-oppgåve | ||
Praktisk oppgåve |
Litteratur- og utstyrsliste
Emnet krev at studentane har eller tileignar seg naudsynt digital kompetanse og har tilgang til pc og internett under studiet.