Veiledning i praksis

Fagskoleutdanningene i helse- og oppvekstfag har som samfunnsoppdrag og dekke arbeidslivets kompetansebehov. Fagskoleutdanningen er en høyere yrkesfaglig utdanning i Norge, og utdanningen reguleres av Lov om høyere yrkesfaglig utdanning. Fagskoleutdanningen har som overordnet mål å utdanne reflektere yrkesutøvere, med høy yrkesetisk standard som tar initiativ til å planlegge, organisere og iverksette tiltak i samarbeid med tjenesteytere, brukere / pasienter og pårørende. Studentene skal etter endt utdanning ha etablert et grunnlag for livslang læring og kontinuerlig omstilling med klar forankring i arbeidslivet.

I henhold til lov om høyere yrkesfaglig utdanning, er innhold og bestemmelser i denne fagskoleutdanningen vedtatt av styret i Fagskolen Diakonova. Nivået er i henhold til Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR).

Tilbudet innen høyere yrkesfaglig utdanning i Norge er mangfoldig og skal være tilpasset samfunnets behov for kompetanse. Høyere yrkesfaglig utdanning skal sikre den enkeltes, samfunnets og arbeidslivets behov for ny kompetanse i tråd med nye oppgaver og utfordringer. 

Studietilbudet Veiledning i praksis er designet for å forberede fagpersoner til rollen som kompetente og reflekterte praksisveiledere for elever, lærlinger eller studenter (veisøker) i praksisstudier, og skal bidra til å utvikle veilederkompetanse i egen yrkesrolle. Gjennom en kombinasjon av teoretisk læring og praktiske øvelser vil studenten få kunnskap og ferdigheter for å styrke veisøkers læring og utvikling i praksisstudier.  

Praksis er en aktiv læringsform der veisøker for kortere eller lengre perioder er utplassert i en virksomhet som en integrert del av utdanningen. Praksis er en viktig læringsarena for å styrke utdanningenes relevans og for å sikre et godt læringsutbytte. Praksis kan bidra til at veisøker utvikler ferdigheter og generell kompetanse basert på teoretisk kunnskap. Uavhengig av type utdanning eller fag kan praksis betraktes som en læringsarena hvor veisøker opplever en autentisitet, kompleksitet og mangfold som vanskelig kan gjenskapes på campus. I forbindelse med praksisopphold får veisøker en mulighet til å reflektere over arbeidserfaringen i en teoretisk ramme. 

Praksisveiledere ved praksisplassen har ansvar for å veilede veisøkere når de er i praksis. Veiledningskompetansen til praksisveilederne er viktig for kvaliteten i praksis. Innholdet i studiet setter søkelys på veiledning, læring og vurdering. Veileders rolle, ansvar og funksjon i praksisstudier i utdanning er gjennomgående temaer.  

Målet er at studenten skal utvikle en reflektert holdning til egen veiledningspraksis for å oppnå best mulig læringsutbytte hos veisøker. Utdanningen skal bidra til at studentene utvikler seg til reflekterte yrkesutøvere og øke bevisstgjøring av egen funksjon og rolle.  

Veiledning er en kompetanse i skjæringspunktet mellom fag og person. Det er en kompetanse som vil utvikle hele mennesket, både faglig og sosialt. Utdanningen vil utfordre egne verdier, holdninger, tenkesett og væremåter, og forutsetter et bevisst forhold til samspillet med andre. Det er et studie der studentene får mye praktisk trening i utvikling av egen veilederkompetanse, i tillegg til å tilegne seg en faglig og teoretisk bakgrunn. 

Verdigrunnlag og bærekraft 

Fagskolen Diakonova forholder seg til verdigrunnlaget utformet i tråd med FNs Verdenserklæring om menneskerettigheter, FNs klimakonvensjon og ILO- konvensjonene (International Labour Organization). Det er preget av demokrati, likeverd og inkludering for å fremme læringsprosesser og samfunnsbevissthet.  

En bærekraftig helsetjeneste handler om sosiale, økonomiske og miljømessige forhold. Økonomisk bærekraft handler om bevissthet rundt ressursbruk, effektive tjenester og organisering og at de ansatte bruker arbeidstiden hensiktsmessig og effektivt. Sosial bærekraft handler om trivsel og gode arbeidsfellesskap for de ansatte og at brukerne tilbys gode trivselsfremmende arenaer. Miljømessig bærekraft vil si at man arbeider for å minimere klimaavtrykk, både når det gjelder innkjøp, forbruk og avfall.  

Fagskolen Diakonova er en ideell fagskole og har en diakonal, verdibasert og inkluderende profil. Fagskolen skal bidra til å styrke kompetanse, kapasitet og rekruttering til tjenester. Ambisjonen er at utdanningen vil gjøre deg til en etterspurt medarbeider. 

Internasjonalisering  

For å øke kvaliteten i utdanningen tilstreber Fagskolen Diakonova at studentene bevisstgjøres på globale og flerkulturelle problemstillinger og presenteres for internasjonale perspektiver og utviklingsområder i fagfeltet, innenfor de ulike emnene. Fagskolen har gjennom sine eiere og deres virksomheter relasjoner til samarbeidende institusjoner i Norden og i Europa.  

Store deler av arbeidslivet har i dag yrkesutøvere med ulik kulturell bakgrunn og internasjonale erfaringer. Det gjenspeiler seg også i studentgruppene. Gjennom å møte og diskutere ulike perspektiver på sentrale tema innenfor utdanningen, medbestemmelse og etiske spørsmål i læringsgrupper og -aktiviteter, skal studenter forberedes til å arbeide profesjonelt i et flerkulturelt miljø.   

Ansvars- og funksjonsområde  

Ved fullført utdanning har studenten formell kompetanse til å veilede og vurdere ut fra den aktuelle utdanningens rammer og innhold.  

Studiet er spesielt tilpasset veiledning i utdanningssammenheng innen helse- og oppvekstsektoren, men kompetansen kan anvendes i andre virksomhetsområder. 

Fagskolen Diakonova følger LOV 2018-06-08-28 Lov om høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoleloven), lovens sentrale forskrift FOR 2019-07-11-1005 Forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning, samt skolens lokale forskrift FOR-2025-01-09-20 Forskrift om opptak, utdanninger og eksamen ved Fagskolen Diakonova.

Målgruppen for utdanningen er de som har fullført videregående utdanning innen helse- og oppvekstfag og som jobber med, eller ønsker å jobbe med å veilede andre i sin yrkesutøvelse.  

Fullført og bestått videregående opplæring med kvalifiserende fagbrev eller yrkeskompetanse fra helse- og oppvekstfag. Følgende fagbrev og yrkeskompetanser er godkjent for opptak: 

• Aktivitør 

• Ambulansearbeider 

• Apotektekniker 

• Barne- og ungdomsarbeider 

• Fotterapeut 

• Helsefagarbeider 

• Helsesekretær 

• Hudpleier 

• Ortopeditekniker 

• Portør 

• Tannhelsesekretær 

Betinget opptak
Søkere som ikke har dokumentert fullført og bestått fagprøve eller vitnemål innen fristen for å sende inn dokumentasjon, og som derfor ikke er kvalifisert for opptak, kan få opptak dersom de kan dokumentere at de skal gjennomføre fagprøve/eksamen i løpet av påfølgende semester.

Studenter med opptak uten fagprøve eller eksamen kan ikke reservere studieplassen.

Oppfylles ikke vilkårene i løpet av første semester, mister studenten studieplassen og studieretten. Studentene som går opp til eksamen i en utdanning de har fått betinget opptak i, får ikke eksamen godkjent som bestått uten at opptakskravet er oppfylt.

Opptak på grunnlag av utenlandsk utdanning
Søkere med fullført og bestått videregående opplæring fra de andre nordiske landene er kvalifiserte for opptak når den videregående opplæringen i de respektive landene gir generelt opptaksgrunnlag til aktuell norsk fagskoleutdanning.

Søkere utenfor Norden må dokumentere opplæring og praksis ved autorisert translatør og ha bestått eller ha likeverdig realkompetanse i de felles allmenne fagene tilsvarende Vg1 og Vg2 i yrkesfaglige utdanningsprogram.

Ved opptak til fagskoleutdanning i helsefag må søkere med utenlandsk utdanning, være autorisert i Norge.

Språkkrav for søkere med utenlandsk utdanning
Søkere med fullført og bestått videregående opplæring fra de andre nordiske landene er kvalifiserte for opptak uten tilleggskrav i norsk.

Søkere med fullført og bestått treårig videregående opplæring fra land utenfor Norden må dokumentere kunnskaper i norsk. Kunnskaper i norsk dokumenteres ved å ha bestått én av følgende prøver:
a) norsk med 393 timer fra videregående opplæring
b) eksamen fra trinn 3 i norsk for utenlandske studenter ved universitetene
c)  eksamen fra 1-årig studium i norsk språk og samfunnskunnskap for utenlandske studenter
d)  skriftlig test i norsk, høyere nivå («Bergenstesten»), med minimum 450 poeng eller «bestått» etter ny vurderingsordning f.o.m. høsten 2009
e)  avsluttende prøve i norsk (norskprøven) med ferdigheter på minimum nivå B2 i alle delferdigheter, jf. lov 6. november 2020 nr. 127 om integrering gjennom opplæring, utdanning og arbeid (integreringsloven) § 37.

Søkere som ikke oppfyller formelle opptakskrav og har fylt 23 år, kan søke opptak på grunnlag av realkompetanse ved Fagskolen Diakonova.

Søkere må kunne dokumentere realkompetanse tilsvarende de formelle opptakskravene beskrevet i denne studieplanen.

Realkompetansevurdering av relevant praksis foretas av fagskolen i henhold til Fagskolen Diakonovas egne retningslinjer for realkompetansevurdering.

Ved tvil om tilfredsstillende realkompetanse, kan det bli aktuelt å gjennomføre opptaksprøve/fagsamtale med søker for å få et bedre vurderingsgrunnlag.

Søkere må også dokumentere tilstrekkelige ferdigheter i norsk for å gjennomføre utdanningen. Krav til språknivå er de samme som for søkere med utenlandsk utdanning.

Fagskolen Diakonova har et lovpålagt ansvar for å foreta skikkethetsvurdering av studenter som under utdanning og i framtidig yrkesutøvelse kommer i kontakt med og kan utgjøre en fare for liv, fysisk og/eller psykisk helse, rettigheter og sikkerhet for barn, unge og voksne i sårbare situasjoner. Vurderingen er underlagt forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoleforskriften) kap. 5 om skikkethet. Skikkethetsvurderingen skal avdekke om studenten har de nødvendige forutsetninger for å kunne utøve yrket. Løpende skikkethetsvurdering skal foregå gjennom hele studiet og skal inngå i en helhetsvurdering av studentens forutsetninger for å kunne fungere i yrket. Hvis det er begrunnet tvil om en student er skikket, skal det foretas en særskilt skikkethetsvurdering. 

Studiet krever ikke politiattest. 

De overordnede læringsutbyttebeskrivelsene, også kalt O-LUB skal gi uttrykk for hva en kandidat som har gjennomført en høyere yrkesfaglig utdanning skal inneha av kompetanse beskrevet som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse, i tråd med nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR), nivå 5.1 

Kandidaten:  

• har kunnskap om veiledning, samt teorier, modeller og metoder som anvendes innenfor veiledningsfaget  
• har kunnskap om forberedelse og organisering av praksis, læring og tilrettelegging av læringsaktiviteter i praksisstudier  
• har kunnskap om kommunikasjon, relasjoner, samarbeid og etikk relevant for praksisveiledning  
• har kunnskap om vurdering, skikkethetsvurdering og maktperspektiver 
• har kunnskap om utfordringer om kan oppstå i veiledningssituasjoner og hvordan praksisveileder kan håndtere konflikter  
• har innsikt i lover, regelverk og styringsdokumenter med relevans for veisøkers praksisstudier   
• har kunnskap om veileders rolle og funksjon, samt læringssyn og kunnskapsbasert praksis i veiledning   
• kan oppdatere sin yrkesfaglige kunnskap om kommunikasjon, veiledning, læring og vurdering i praksis  
• forstår betydningen av praksisveiledning i et opplæringsperspektiv og hvordan veiledning og samarbeid bidrar til veisøkers faglige utvikling  
• forstår betydningen av konflikthåndtering og forebygging av konflikter i praksis   

Kandidaten: 

• kan anvende faglig kunnskap og aktuelt regelverk for å planlegge og gjennomføre veiledningssituasjoner og vurdering av veisøkere i praksis  
• kan anvende faglig kunnskap om relasjoner, dialog og kommunikasjon for å etablere samarbeid med veisøker, og for å håndtere utfordrende situasjoner som kan oppstå i veiledningskonteksten 
• kan anvende ulike veiledningsmodeller og - metoder, relevante hjelpemidler og læringsaktiviteter i praksissituasjoner og gi læringsfremmende tilbakemeldinger og vurdering 
• kan finne informasjon og fagstoff som er relevant for veiledning i praksis og tilrettelegging av læringsaktiviteter  
• kan kartlegge forventninger og behov for oppfølging og tilrettelegge for veiledning og læringsaktiviteter i praksisperioden   
• kan kartlegge konflikter i tidlig fase, faktorer som fremmer og hemmer læring, identifisere svake veisøkere og sette i gang tiltak

Kandidaten: 

• har forståelse for yrkesetiske prinsipper og etiske perspektiver i praksisveiledning som en del av egen og veisøkers vekst og utvikling  
• har utviklet en etisk grunnholdning i utøvelsen av egen rolle i veilederpraksis som kommer til syne i veiledningssituasjoner 
• kan utføre praksisveiledning innen eget fagfelt og tilpasse veiledningsmetoder etter veisøkers behov  
• kan bygge relasjoner og samarbeide med kollegaer og med utdanningsinstitusjonen om veiledning og vurdering av veisøkere i praksis  
• kan utvikle egen veilederpraksis på eget arbeidssted basert på tilbakemeldinger og erfaringer 

Utdanningen gir 30 studiepoeng og består av tre emner av 10 studiepoeng. Emnene kan tas som enkeltemener og tas kan tas uavhengig av hverandre. Hvert emne avsluttes med eksamen.

Det er ikke praksis i denne utdanningen, men det er en forutsetning at studenten er i relevant arbeid. 

Fagskolen vil legge til rette for et inspirerende læringsmiljø hvor studentene får mulighet til både å nyttiggjøre seg og bygge videre på egen yrkes- og utdanningsbakgrunn. Det legges opp til studentmedvirkning i undervisning og andre læringsaktiviteter. Studiet baserer seg på en tillit til at enhver student er en motivert og aktiv medarbeider. Det legges derfor til rette for en kontinuerlig dialog mellom lærere og studenter om undervisning og læring, noe som på sikt gir grunnlag for kvalitetsforbedring i studiet og i praksisfeltet.  Første studieuke gis en introduksjon med innføring i studie- og arbeidsformer, studieteknikk og oppgaveskriving. 

Samlingene vil legge vekt på erfaringsdeling, ferdighetstrening, diskusjoner, oppgaver/case individuelt og i grupper, samt forelesninger og veiledning.  

Studentaktive læringsmetoder   

Variasjon mellom ulike metoder, oppgaver og læringsarenaer er sammen med høy grad av studentaktivitet sentralt i fagskolens forståelse av faktorer som fremmer læring. Undervisnings- og arbeidsformer veksler mellom oversiktsforelesninger, seminarer, gruppearbeid, ferdighetstrening, veiledning, praksiserfaringer, arbeid med ulike obligatoriske læringsaktiviteter og selvstudium. I løpet av utdanningen utfordres studentene til kritisk tenkning ved å delta i refleksjon og diskusjoner i ulike sammenhenger på campus, i læringsgrupper på nett og i praksisfeltet. Et viktig premiss er et læringsmiljø hvor studenter, lærer og andre involverte aktører behandler hverandre med respekt, samarbeider og deler ulike perspektiver, kunnskap og erfaringer. Studentene blir dermed en ressurs både for seg selv og andre, og medansvarlige for hverandres læring.  Eksempler på arbeids- og undervisningsformer: 

• Forelesninger og seminarer 

• Veiledningstrening 

• Audiovisuell undervisning  

• Refleksjonsgrupper og gruppearbeid 

• Problembasert læring (PBL) 

• Flipped classroom 

• Oppgaver, selvstudier, egeninnsats 

Gruppearbeid og veiledning   

Fagskolen ønsker å utdanne praksisveiledere som ser nytten av å arbeide sammen for å sikre kvalitet i oppgave- og problemløsning, og at de har kunnskaper og erfaring om samarbeid i grupper. Det legges derfor til rette for at studentene får innføring i gruppeprosesser i tillegg til at de deltar i ulike former for gruppearbeid i både i teoretiske og praktiske studier.  Det er 15 timer obligatorisk gruppe- og individuell veiledning gjennom hele studieprogrammet. Veiledningen er knyttet til både teoretiske studier og praksiserfaringer. Hensikten med veiledning er å hjelpe studentene med å tilegne seg lærestoff, og til å integrere lærestoff.  Gruppeveiledningen ledes av veileder tilknyttet fagskolen.   

Fleksibel læring – IKT- støttet undervisning  

Fleksible undervisnings- og læringsformer står sentralt i studiet gjennom utstrakt bruk av digitale verktøy i undervisning, veiledning, gruppearbeid og eksamensavvikling. Alle studenter blir tilknyttet fagskolens læringsplattform. Dette krever at studentene har eller tilegner seg nødvendig digital kompetanse og at de har tilgang til pc og internett både under samlingsdager på fagskolen og hjemme.   

Faglig skriving, fag- og utviklingsarbeid   

Det forventes at studentene kan skrive og uttrykke seg godt på norsk, har kjennskap til aktuelt lovverk og arbeider i henhold til det. I tillegg til dokumentasjon av egne erfaringer praksis skal studentene utforme/besvare og levere arbeidskrav, faglig refleksjonsnotat eller studieoppgaver. Det forventes at skriftlig arbeid gjøres i henhold til gjeldende retningslinjer for oppgaveskriving.      

Læring og dannelse gjennom refleksjon   

Refleksjon er en vesentlig del av studentenes læreprosess. Utdanningen innebærer at studenten gjennomgår en lærings- og dannelsesprosess både faglig og personlig. Studenten oppfordres til å reflektere over egen læringsprosess, holdninger, verdier og relasjoner gjennom hele utdanningen. Gjennom refleksjon bevisstgjøres studentene blant annet på den kompetansen de går inn i utdanningen med, hva de har lært, hvilke læringsstrategier som fungerer best for egen læring og hvordan de kan arbeide videre for å nå det forventede læringsutbyttet. Refleksjon kan bidra til å se sammenhenger på tvers av temaer og mellom emner. Refleksjon kan også være et verktøy for verdiarbeid og for å kunne stå i krevende situasjoner og dilemmaer, med bevissthet om ulike strategier og tilnærminger.  Refleksjons-notater, både individuelt og i grupper, inngår derfor som ett av flere arbeidskrav i studiet.    

Fagskolen Diakonova praktiserer både underveis- og sluttvurdering. Underveisvurderingen er prosessorientert og støtter opp under studentenes læring, mens sluttvurdering sier noe om hvilken sluttkompetanse studenten har oppnådd. Studentene ved fagskolen får underveisvurdering i alle emner ved at de får tilbakemelding på det de leverer av fagstoff og personlige innspill i arbeidskrav, grupper, simulering og i praksis. Sluttvurdering får de i form av karakteruttrykk A til F og bestått/ikke bestått på eksamener i teoretiske emner og i praksis.  

Eksamen avholdes i henhold til forskrift om opptak, studier, eksamen og grader ved Fagskolen Diakonova. Det vektlegges at vurderingsformen bygger på studentenes arbeid i det enkelte emnet. Vurderingsformene er knyttet til læringsutbytter i de enkelte emner. Vurderingsformene vil kunne være både individuelle og gruppebaserte.

Nærværsplikt og krav til deltagelse 

I emner med nærværsplikt må studentene ha vært til stede i henhold til krav som er stilt for tilstedeværelse i det enkelte emne for å kunne ta eksamen. Dette er krav som er nødvendige da utdanningen kombinerer ferdighetstrening, seminarer og gruppearbeid. Nærværsplikt beskrives nærmere i emnebeskrivelsene. 

Fagskolen har utarbeidet egne retningslinjer for gjennomføring av emneeksamen og eksamen/fordypningsprosjekt i fordypningsemne. Eksamen/fordypningsprosjekt skal være praksisrettet og knyttet til ett eller flere temaer i utdanningens fagspesifikke emner. Studenten skal gjennom fordypningsprosjektet vise refleksjon og anvende relevant teori og erfaringer fra praksisfeltet. Gjennom forberedelse og planlegging skal studenten utarbeide og levere en prosjekt- og framdriftsplan med problemstilling, relevante overordnede læringsutbyttebeskrivelser og forslag til aktuell litteratur.  

Eksamensform omtales i emnebeskrivelsene. Vurderingskriterier gjøres kjent for studentene i starten av hvert emne. Eksamen avholdes i henhold til forskrift om opptak, studier, eksamen og grader ved Fagskolen Diakonova. 

Etter fullført og bestått høyere yrkesfaglig utdanning skal det utstedes vitnemål, Vocational Diploma (VD). Når studenten har bestått alle emner, genereres vitnemålet automatisk fra dokumentasjon som er lagret i skolens administrative system. 

For studenter som avslutter utdanningen uten å ha bestått alle emner, får utstedt karakterutskrift av beståtte emner.  

Etter studiestart, midtveis i studiet og ved slutten av studiet avsettes det tid til prosessevaluering for å fremme videre læring og utvikling. Evaluering gjennomføres på fagskolens digitale læringsplattform. Evalueringen er beskrevet i fagskolens kvalitetssystem. Hensikten med evalueringsordningen er å gi studenten, læreren og fagskolen regelmessig informasjon om undervisningens kvalitet i forhold til studentens faglige og personlige utvikling.