Demens, personsentrert omsorg og atferd som utfordrer

Fagskoleutdanningene i helse- og oppvekstfag har som samfunnsoppdrag og dekke arbeidslivets kompetansebehov. Fagskoleutdanningen er en høyere yrkesfaglig utdanning i Norge, og utdanningen reguleres av Lov om høyere yrkesfaglig utdanning. Fagskoleutdanningen har som overordnet mål å utdanne reflektere yrkesutøvere, med høy yrkesetisk standard som tar initiativ til å planlegge, organisere og iverksette tiltak i samarbeid med tjenesteytere, brukere / pasienter og pårørende. Studentene skal etter endt utdanning ha etablert et grunnlag for livslang læring og kontinuerlig omstilling med klar forankring i arbeidslivet.

I henhold til lov om høyere yrkesfaglig utdanning, er innhold og bestemmelser i denne fagskoleutdanningen vedtatt av styret i Fagskolen Diakonova. Nivået er i henhold til Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR). 

Demens, personsentrert omsorg og atferd som utfordrer gir studentene en helhetlig forståelse av hvordan man kan håndtere og forebygge atferd som utfordrer hos personer med demens, samtidig som det legges vekt på å skape et trygt og verdig miljø for denne sårbare gruppen.

Med et stigende antall mennesker som lever med demens, er behovet for spesialisert kompetanse innen demensomsorg, personsentrert omsorg og adferdshåndtering stadig mer nødvendig. Utdanningen vektlegger nøkkelområder som kunnskap om sykdomsforløp, tilrettelegging av omsorg og kvalitetssikring av tjenestene som tilbys.

Innholdet dekker en bred forståelse av demenssykdommer, inkludert årsaksforhold, symptomer og tegn, diagnostisering og helsekonsekvenser. Videre vektlegges teoretiske perspektiver på demens, samt bruk av verktøy og metoder for observasjon, kartlegging og dokumentasjon i omsorgsarbeidet. Kjennskap til relevant lovverk og standarder for kvalitet i helsetjenester er også sentralt. 

Utdanningen gir praktiske ferdigheter i kommunikasjon og samhandling med personer med demens og deres pårørende. Preferansekartlegging og andre verktøy anvendes for å utvikle individuelt tilpassede omsorgsplaner. De får innsikt i hvordan demenssykdom påvirker fysisk og psykisk helse, og hvordan positiv atferdsstøtte kan bidra til å håndtere utfordrende situasjoner.

Gjennom hele studiet legges det stor vekt på etisk refleksjon og personsentrert tilnærming som setter brukerens interesser i sentrum. Studentene vil også styrke sine evner til å samarbeide med pårørende og fagfeller på tvers av fagområder for å bidra til bedre og mer helhetlig tjenestetilbud. 

Utdanningen består av fire emner:

Tjenestetilbud, livsmiljø og bistand i dagliglivet: Emnet gir studentene en forståelse av organiseringen av helsetjenestene og brukernes rettigheter, samt viktigheten av personsentrert tilnærming i tjenesteytingen.

Demens og helseutfordringer: Studentene vil få innføring om ulike demenssykdommer, deres årsaker og helsemessige konsekvenser, samt viktigheten av ernæring, hygiene og legemiddel behandling.

Personsentrert  omsorg og atferd som utfordrer: Emnet fokuserer på å utvikle studentenes handlingskompetanse i møte med utfordrende atferd hos personer med demens, med vekt på personsentrert omsorg, profesjonell kommunikasjon, samarbeid og samhandling.

Demens, personsentrert omsorg og atferd som utfordrer i praksis: I dette praksisemnet får studentene gjennom veiledet praksis muligheten til å anvende sine kunnskaper og ferdigheter, med fokus på forebygging og håndtering av utfordrende atferd hos personer med demens.

Verdigrunnlag og bærekraft

Fagskolen Diakonova forholder seg til verdigrunnlaget utformet i tråd med FNs Verdenserklæring om menneskerettigheter, FNs klimakonvensjon og ILO- konvensjonene (International Labour Organization). Det er preget av demokrati, likeverd og inkludering for å fremme læringsprosesser og samfunnsbevissthet.

En bærekraftig helsetjeneste handler om sosiale, økonomiske og miljømessige forhold. Økonomisk bærekraft handler om bevissthet rundt ressursbruk, effektive helsetjenester og organisering og at de ansatte bruker arbeidstiden hensiktsmessig og effektivt. Sosial bærekraft handler om trivsel og gode arbeidsfellesskap for de ansatte og at brukerne tilbys gode trivselsfremmende arenaer. Miljømessig bærekraft vil si at man arbeider for å minimere klimaavtrykk, både når det gjelder innkjøp, forbruk og avfall.

Fagskolen Diakonova er en ideell fagskole innenfor helse og omsorgssektoren. Fagskolen Diakonova har en diakonal, verdibasert og inkluderende profil. Fagskolen skal bidra til å styrke kompetanse, kapasitet og rekruttering til tjenester. Ambisjonen er at utdanningen vil gjøre deg til en etterspurt medarbeider, med en utviklende jobb innenfor helse og omsorgssektoren.

Internasjonalisering

For å øke kvaliteten i utdanningen tilstreber Fagskolen Diakonova at studentene bevisstgjøres på globale og flerkulturelle problemstillinger og presenteres for internasjonale perspektiver og utviklingsområder i fagfeltet, innenfor de ulike emnene. Fagskolen har gjennom sine eiere og deres virksomheter relasjoner til samarbeidende institusjoner innenfor helse og omsorg i Norden og i Europa. I løpet av studiet blir det tilrettelagt for at studentene skal kunne avlegge studiebesøk eller hospitere ved aktuelle institusjoner, bedrifter eller virksomheter i både inn- og utland.

Store deler av helse- og omsorgstjenestene har i dag yrkesutøvere med ulik kulturell bakgrunn og internasjonale erfaringer. Det gjenspeiler seg også i studentgruppene. Gjennom å møte og diskutere ulike perspektiver på sentrale tema innenfor helse, sykdom, medbestemmelse og etiske spørsmål i læringsgrupper og -aktiviteter, skal studenter forberedes til å arbeide profesjonelt i et flerkulturelt miljø.

Ansvars- og funksjonsområde

Etter å ha fullført utdanningen vil du ha utviklet spesialisert kompetanse som gjør at du kan ta på deg ulike arbeidsoppgaver og ansvarsområder innen demensomsorgen.

Dine nye oppgaver kan innebære å identifisere, analysere og håndtere utfordrende atferd hos personer med demens. Du vil også kunne lage og gjennomføre tiltak som er tilpasset den enkeltes behov, for å fremme trivsel og livskvalitet.

Du kan også få en viktig rolle i tverrfaglige team, hvor du deler din kunnskap for å bidra til et best mulig omsorgsmiljø for personer med demens. Dette kan for eksempel innebære å planlegge og gjennomføre aktiviteter som er skreddersydd for den enkelte, og å gi veiledning til både pårørende og kolleger.

Fagskolen Diakonova følger LOV 2018-06-08-28 Lov om høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoleloven), lovens sentrale forskrift FOR 2019-07-11-1005 Forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning, samt skolens lokale forskrift FOR-2025-01-09-20 Forskrift om opptak, utdanninger og eksamen ved Fagskolen Diakonova.

Utdanningen retter seg mot fagarbeidere i helsetjenesten som ønsker kompetanseheving og fordypning innenfor personsentrert omsorg og atferd som utfordrer hos personer med demens.

Opptak til utdanningen skjer på grunnlag av fullført og bestått videregående opplæring i programområdet helse- og oppvekstfag med

• fagbrev i aktivitørfaget, ambulansearbeiderfaget, helsearbeiderfaget, eller omsorgsarbeiderfaget
• vitnemål fra aktivitør (1974-1995), apotektekniker, fotterapeut, helsesekretær, hjelpepleier (1963-2006) eller tannhelsesekretær

Betinget opptak

Søkere som ikke har dokumentert fullført og bestått fagprøve eller vitnemål innen fristen for å sende inn dokumentasjon, og som derfor ikke er kvalifisert for opptak, kan få opptak dersom de kan dokumentere at de skal gjennomføre fagprøve/eksamen i løpet av påfølgende semester.

Studenter med opptak uten fagprøve eller eksamen kan ikke reservere studieplassen.

Oppfylles ikke vilkårene i løpet av første semester, mister studenten studieplassen og studieretten. Studentene som går opp til eksamen i en utdanning de har fått betinget opptak i, får ikke eksamen godkjent som bestått uten at opptakskravet er oppfylt.

Opptak på grunnlag av utenlandsk utdanning
Søkere med fullført og bestått videregående opplæring fra de andre nordiske landene er kvalifiserte for opptak når den videregående opplæringen i de respektive landene gir generelt opptaksgrunnlag til aktuell norsk fagskoleutdanning.

Søkere utenfor Norden må dokumentere opplæring og praksis ved autorisert translatør og ha bestått eller ha likeverdig realkompetanse i de felles allmenne fagene tilsvarende Vg1 og Vg2 i yrkesfaglige utdanningsprogram.

Ved opptak til fagskoleutdanning i helsefag må søkere med utenlandsk utdanning, være autorisert i Norge.

Språkkrav for søkere med utenlandsk utdanning
Søkere med fullført og bestått videregående opplæring fra de andre nordiske landene er kvalifiserte for opptak uten tilleggskrav i norsk.

Søkere med fullført og bestått treårig videregående opplæring fra land utenfor Norden må dokumentere kunnskaper i norsk. Kunnskaper i norsk dokumenteres ved å ha bestått én av følgende prøver:
a) norsk med 393 timer fra videregående opplæring
b) eksamen fra trinn 3 i norsk for utenlandske studenter ved universitetene
c)  eksamen fra 1-årig studium i norsk språk og samfunnskunnskap for utenlandske studenter
d)  skriftlig test i norsk, høyere nivå («Bergenstesten»), med minimum 450 poeng eller «bestått» etter ny vurderingsordning f.o.m. høsten 2009
e)  avsluttende prøve i norsk (norskprøven) med ferdigheter på minimum nivå B1 i alle delferdigheter, jf. lov 6. november 2020 nr. 127 om integrering gjennom opplæring, utdanning og arbeid (integreringsloven) § 37.

Søkere som ikke oppfyller formelle opptakskrav og har fylt 23 år, kan søke opptak på grunnlag av realkompetanse ved Fagskolen Diakonova.

Søkere må kunne dokumentere realkompetanse tilsvarende de formelle opptakskravene beskrevet i denne studieplanen.

Realkompetansevurdering av relevant praksis foretas av fagskolen i henhold til Fagskolen Diakonovas egne retningslinjer for realkompetansevurdering.

Ved tvil om tilfredsstillende realkompetanse, kan det bli aktuelt å gjennomføre opptaksprøve/fagsamtale med søker for å få et bedre vurderingsgrunnlag.

Søkere må også dokumentere tilstrekkelige ferdigheter i norsk for å gjennomføre utdanningen. Krav til språknivå er de samme som for søkere med utenlandsk utdanning.

Fagskolen Diakonova har et lovpålagt ansvar for å foreta skikkethetsvurdering av studenter som under utdanning og i framtidig yrkesutøvelse kommer i kontakt med og kan utgjøre en fare for liv, fysisk og/eller psykisk helse, rettigheter og sikkerhet for barn, unge og voksne i sårbare situasjoner. Vurderingen er underlagt forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoleforskriften) kap. 5 om skikkethet. Skikkethetsvurderingen skal avdekke om studenten har de nødvendige forutsetninger for å kunne utøve yrket. Løpende skikkethetsvurdering skal foregå gjennom hele studiet og skal inngå i en helhetsvurdering av studentens forutsetninger for å kunne fungere i yrket. Hvis det er begrunnet tvil om en student er skikket, skal det foretas en særskilt skikkethetsvurdering.

Det er krav til politiattest for denne utdanningen.

Overordnede læringsutbyttebeskrivelser i tråd med nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR), nivå 5.1

Studenten: 

• har kunnskap om kommunikasjon, ulike kommunikasjonsformer og -teknikker og betydningen av personorientert tilnærming i møte med personer med demens og utfordrende atferd
• har kunnskap om aldring og aldringsprosessen og hvordan funksjonssvikt, sykdom, skade og lidelse kan fremstå hos personer med demens, og hvordan kompleksiteten gir konsekvenser for utøvelsen av omsorg
• har kunnskap om teoretiske perspektiver på demens og sammenhengen mellom demenssykdommer, helsesvikt, utfordrende atferd og personsentrert omsorg 
• har innsikt i lover og forskrifter som regulerer helse- og omsorgstjenesten og nasjonale anbefalinger og retningslinjer for arbeid med, og kvalitet på helse- og omsorgstjenester til personer med demens og utfordrende atferd
• har kunnskap om organisering av helse- og omsorgstjenesten til personer med demens og utfordrende atferd, samarbeidspartnere og bruk av velferdsteknologi
• kan oppdatere sin kunnskap om personsentrert omsorg og miljøterapeutiske tiltak for å håndtere utfordrende atferd hos personer med demens 
• har kunnskap om hvordan velferdsteknologi og kunstig intelligens (KI) kan brukes som verktøy i observasjon, kartlegging og dokumentasjon  og vurderer hvilke etiske og personvernmessige hensyn som må tas ved bruk av KI i arbeid med atferd som utfordrer
• har kunnskap om hvordan bærekraftige prinsipper kan anvendes i demensomsorg, inkludert ressursbevisst bruk av miljøterapeutiske tiltak, velferdsteknologi og tjenesteorganisering for å fremme kvalitet, kontinuitet og ansvarlig forvaltning av helse‑ og omsorgsressurser
• har kunnskap om faglige verktøy i arbeide med å kartlegge og dokumentere helsetilstand, ressurser, behov og funksjonsnivå hos personer med demens for å forebygge og håndtere atferd som utfordrer

Studenten: 

• kan anvende ferdigheter knyttet til kommunikasjon og  samhandling til  personer med demens og deres pårørende for å forebygge utfordende atferd
• kan anvende kunnskap om aldring og aldringsprosesser demens, og hvordan sykdom, skade og lidelse kan fremstå hos personer med demens og hvordan kompleksiteten gir konsekvenser for  behov for personsentrert omsorg  og miljøtiltak
• kan anvende kunnskap om terapeutiske miljøer for  å trygge, forebygge og redusere utfordrende atferd hos personer med demens
• kan anvende faglige verktøy i arbeide med å kartlegge og dokumentere helsetilstand, ressurser, behov og funksjonsnivå hos personer med demens for å forebygge og håndtere atferd som utfordrer
• kan anvende i lover og forskrifter som regulerer helse- og omsorgstjenesten og kvaliteten på helse- og omsorgstjenester til personer med demens og utfordrende atferd
• kan anvende kunnskap om organisering av helse- og omsorgstjenesten til personer med demens og utfordrende atferd, samarbeidspartnere og bruk av velferdsteknologi
• kan finne og anvende relevant fagstoff og informasjon om demens og utfordrende atferd for å løse aktuelle problemstillinger
• kan anvende velferdsteknologi og kunstig intelligens (KI) som verktøy i observasjon, kartlegging og dokumentasjon  og vurderer hvilke etiske og personvernmessige hensyn som må tas ved bruk av KI i arbeid med atferd som utfordrer

Studenten:

• har forståelse for yrkesetiske prinsipper og miljøterapeutiske tiltak i demensomsorg,
• har utviklet en relasjonell etisk grunnholdning som reflekteres gjennom kommunikasjon og samhandling med personer med demens og utfordrende atferd, deres pårørende og andre relevante yrkesgrupper
• kan bygge relasjoner med relevante samarbeidspartnere for å kunne tilby et tverrfaglig og helhetlig tjenestetilbud til personer med demens
• kan bidra til å utvikle arbeidsmetoder og tjenester innen fagfagfeltet gjennom systematisk erfaringsutveksling og kunnskapsdelingog som sikrer faglig egen utvikling
• kan reflektere over og bidra til ansvarlig, etisk og personsentrert bruk av KI i demensomsorgen, og sikre at teknologi brukes som støtte for – ikke erstatning av – relasjonell og miljøterapeutisk praksis
• kan reflektere over og bidra til bærekraftig praksis i demensomsorgen ved å ivareta trivsel, verdighet og medbestemmelse hos personer med demens, samtidig som man fremmer etisk, sosial og organisatorisk bærekraft i tjenestene

Utdanningen er nettbasert med ukentige digitale samlinger. Det er i tillegg en fysisk samlingsdag i første emne. Det er krav om 75 % tilstedeværelse i studiet.

Studiet inkluderer 6 uker med praksisstudier (30 timer per uke x 6 uker = 180 timer), innenfor relevante helseinstitusjoner. Praksis gjennomføres i emne 5. Gjennom praksisperioden veiledes studentene i av medarbeider med minimum videreutdanning for helsefagarbeidere. Det gis i tillegg læreroppfølging knyttet til evaluering av studentens ferdigheter. For studenter som er i lønnet arbeid i relevant omsorgstjeneste, kan praksis gjennomføres på eget arbeidssted. Praksis kan gjennomføres på annen avdeling/enhet enn der hvor man til daglig jobber og studenten skal gjennomføre et utviklingsarbeid. Rammer som regulerer praksis er beskrevet i Plan for praksis.  Praksis er en egen obligatorisk del av studiet og er en viktig læringsarena for å oppnå utdanningens læringsutbytter. Praksis skal bidra til å styrke studentens bevissthet og motivasjon knyttet til egen utvikling. 

Praksisemnet innledes med en teoretisk innføring til emnet. I praksisperioden anvender studentene kunnskaper og ferdigheter de har tilegnet seg i foregående emner i programmet. Det knyttes ulike obligatoriske aktiviteter og veiledning til praksisperioden.

I tillegg til klinisk arbeid inngår det nærværspliktige aktiviteter i vurderingsgrunnlaget for å få bestått praksisperiode. Obligatoriske aktiviteter og krav er beskrevet i emnebeskrivelsen.  Disse danner utgangspunkt for fordypningsprosjektet i emne 6. 

Det er krav om 90 % tilsteværelse i praksis. Fravær utover 10 % må tas igjen etter avtale med faglærer og praksisplass.

Fagskolen vil legge til rette for et inspirerende læringsmiljø hvor studentene får mulighet til både å nyttiggjøre seg og bygge videre på egen yrkes- og utdanningsbakgrunn. Det legges opp til studentmedvirkning i undervisning og andre læringsaktiviteter. Utdanningen baserer seg på en tillit til at enhver student er en motivert og aktiv medarbeider. Det legges derfor til rette for en kontinuerlig dialog mellom lærere og studenter om undervisning og læring, noe som på sikt gir grunnlag for kvalitetsforbedring i studiet og i praksisfeltet. Første studieuke gis en introduksjon med innføring i studie- og arbeidsformer, studieteknikk og oppgaveskriving.

Studentaktive læringsmetoder

Variasjon mellom ulike metoder, oppgaver og læringsarenaer er sammen med høy grad av studentaktivitet sentralt i fagskolens forståelse av faktorer som fremmer læring. Undervisnings- og arbeidsformer veksler mellom oversiktsforelesninger, seminarer, gruppearbeid, simulering, ferdighetstrening, veiledning, praksisstudier, arbeid med ulike obligatoriske læringsaktiviteter og selvstudium. I løpet av utdanningen utfordres studentene til kritisk tenkning ved å delta i refleksjon og diskusjoner i ulike sammenhenger på campus, i læringsgrupper på nett og i praksisfeltet. Et viktig premiss er et læringsmiljø hvor studenter, lærer og andre involverte aktører behandler hverandre med respekt, samarbeider og deler ulike perspektiver, kunnskap og erfaringer. Studentene blir dermed en ressurs både for seg selv og andre, og medansvarlige for hverandres læring.

Eksempler på arbeids- og undervisningsformer:

• ressursforelesning
• seminarer
• ferdighetstrening
• simulering
• audiovisuell undervisning
• refleksjonsgrupper og gruppearbeid
• flipped classroom
• praksisstudier
• oppgaver, selvstudier, egeninnsats

Gruppearbeid og veiledning

Fagskolen ønsker å utdanne fagarbeidere som ser nytten av å arbeide sammen for å sikre kvalitet i oppgave- og problemløsning, og at de har kunnskaper og erfaring om samarbeid i grupper. Det legges derfor til rette for at studentene får innføring i gruppeprosesser i tillegg til at de deltar i ulike former for gruppearbeid i både i teoretiske og praktiske studier. Det er 15 timer obligatorisk gruppe- og individuell veiledning gjennom hele studieprogrammet. Veiledningen er knyttet til både teoretiske studier og praksis. Hensikten med veiledning er å hjelpe studentene med å tilegne seg lærestoff, og til å integrere lærestoff. Gruppeveiledningen ledes av veileder tilknyttet fagskolen.

Fleksibel læring – IKT- støttet undervisning

Fleksible undervisnings- og læringsformer står sentralt i studiet gjennom utstrakt bruk av digitale verktøy i undervisning, veiledning, gruppearbeid og eksamensavvikling. Alle studenter blir tilknyttet fagskolens læringsplattform. Dette krever at studentene har eller tilegner seg nødvendig digital kompetanse og at de har tilgang til pc og internett både under samlingsuker på fagskolen og hjemme.

Faglig skriving, fag- og utviklingsarbeid

Studentene må forberede og levere ulike typer skriftlige oppgaver, som faglige refleksjonsnotater eller studieoppgaver. Det forventes at skriftlig arbeid følger gjeldende retningslinjer for oppgaveskriving.

Læring og dannelse gjennom refleksjon

Refleksjon er en viktig del av studentenes læringsprosess. Gjennom refleksjon oppfordres studentene til å vurdere sin egen læring, holdninger, verdier og relasjoner, og bidrar til en lærings- og dannelsesprosess både faglig og personlig. Refleksjonsnotater, både individuelt og i grupper, inngår som ett av flere arbeidskrav i studiet.

Fagskolen har utarbeidet sine egne retningslinjer for gjennomføring av emneeksamen og eksamen eller fordypningsoppgaven i fordypningsemne. Evalueringen skal være praktisk rettet og knyttet til ett eller flere temaer i fagene innen utdanningen. Eksamensformen beskrives i detalj i emnebeskrivelsene. Vurderingskriteriene blir gjort kjent for studentene ved starten av hvert emne. Eksamen blir gjennomført i samsvar med forskrift om opptak, studier, eksamen og grader ved Fagskolen Diakonova.

Vurderingsformer

Fagskolen Diakonova praktiserer både underveis- og sluttvurdering . Underveisvurdering er prosessorientert og støtter opp under studentenes læring, mens sluttvurdering sier noe om hvilken sluttkompetanse studenten har oppnådd. Studentene ved fagskolen får underveisvurdering i alle emner ved at de får tilbakemelding på det de leverer av fagstoff og personlige innspill i arbeidskrav, grupper, simulering og i praksis. Sluttvurdering gis i form av karakteruttrykk A til F og bestått/ikke bestått på eksamener i teoretiske emner og i praksis.

Eksamen avholdes i henhold til forskrift om opptak, studier, eksamen og grader ved Fagskolen Diakonova. Det vektlegges at vurderingsformen bygger på studentenes arbeid i det enkelte emnet. Vurderingsformene er knyttet til læringsutbytter i de enkelte emner. Vurderingsformene vil kunne være både individuelle og gruppebaserte. 

I emner med nærværsplikt må studentene ha vært til stede i henhold til krav som er stilt for tilstedeværelse i det enkelte emne for å kunne ta eksamen. Dette er krav som er nødvendige da utdanningen kombinerer ferdighetstrening, praksisstudier, seminarer og gruppearbeid. I praksisstudier og i ferdighetstrening er nærværsplikten alltid 90%.

Etter fullført og bestått høyere yrkesfaglig utdanning skal det utstedes vitnemål, Vocational Diploma (VD). Når studenten har bestått alle emner, genereres vitnemålet automatisk fra dokumentasjon som er lagret i skolens administrative system. For studenter som avslutter utdanningen uten å ha bestått alle emner, får utstedt karakterutskrift av beståtte emner.

Etter studiestart, midtveis i studiet og ved slutten av studiet avsettes det tid til prosessevaluering for å fremme videre læring og utvikling. Evaluering gjennomføres på fagskolens digitale læringsplattform. Evalueringen er beskrevet i fagskolens kvalitetssystem. Hensikten med evalueringsordningen er å gi studenten, læreren og fagskolen regelmessig informasjon om undervisningens kvalitet i forhold til studentens faglige og personlige utvikling.