Demens, personsentrert omsorg og atferd som utfordrer

Fagskoleutdanningene i helse- og oppvekstfag har som samfunnsoppdrag og dekke arbeidslivets kompetansebehov. Fagskoleutdanningen er en høyere yrkesfaglig utdanning i Norge, og utdanningen reguleres av Lov om høyere yrkesfaglig utdanning. Fagskoleutdanningen har som overordnet mål å utdanne reflektere yrkesutøvere, med høy yrkesetisk standard som tar initiativ til å planlegge, organisere og iverksette tiltak i samarbeid med tjenesteytere, brukere / pasienter og pårørende. Studentene skal etter endt utdanning ha etablert et grunnlag for livslang læring og kontinuerlig omstilling med klar forankring i arbeidslivet.

I henhold til lov om høyere yrkesfaglig utdanning, er innhold og bestemmelser i denne fagskoleutdanningen vedtatt av styret i Fagskolen Diakonova. Nivået er i henhold til Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR). 

Demens, personsentrert omsorg og atferd som utfordrer gir studentene en helhetlig forståelse av hvordan man kan håndtere og forebygge atferd som utfordrer hos personer med demens, samtidig som det legges vekt på å skape et trygt og verdig miljø for denne sårbare gruppen.

Med et stigende antall mennesker som lever med demens, er behovet for spesialisert kompetanse innen demensomsorg, personsentrert omsorg og adferdshåndtering stadig mer nødvendig. Utdanningen vektlegger nøkkelområder som kunnskap om sykdomsforløp, tilrettelegging av omsorg og kvalitetssikring av tjenestene som tilbys.

Innholdet dekker en bred forståelse av demenssykdommer, inkludert årsaksforhold, symptomer og tegn, diagnostisering og helsekonsekvenser. Videre vektlegges teoretiske perspektiver på demens, samt bruk av verktøy og metoder for observasjon, kartlegging og dokumentasjon i omsorgsarbeidet. Kjennskap til relevant lovverk og standarder for kvalitet i helsetjenester er også sentralt. 

Utdanningen gir praktiske ferdigheter i kommunikasjon og samhandling med personer med demens og deres pårørende. Preferansekartlegging og andre verktøy anvendes for å utvikle individuelt tilpassede omsorgsplaner. De får innsikt i hvordan demenssykdom påvirker fysisk og psykisk helse, og hvordan positiv atferdsstøtte kan bidra til å håndtere utfordrende situasjoner.

Gjennom hele studiet legges det stor vekt på etisk refleksjon og personsentrert tilnærming som setter brukerens interesser i sentrum. Studentene vil også styrke sine evner til å samarbeide med pårørende og fagfeller på tvers av fagområder for å bidra til bedre og mer helhetlig tjenestetilbud. 

Utdanningen består av fire emner:

Tjenestetilbud, livsmiljø og bistand i dagliglivet: Emnet gir studentene en forståelse av organiseringen av helsetjenestene og brukernes rettigheter, samt viktigheten av personsentrert tilnærming i tjenesteytingen.

Demens og helseutfordringer: Studentene vil få innføring om ulike demenssykdommer, deres årsaker og helsemessige konsekvenser, samt viktigheten av ernæring, hygiene og legemiddel behandling.

Personsentrert  omsorg og atferd som utfordrer: Emnet fokuserer på å utvikle studentenes handlingskompetanse i møte med utfordrende atferd hos personer med demens, med vekt på personsentrert omsorg, profesjonell kommunikasjon, samarbeid og samhandling.

Demens, personsentrert omsorg og atferd som utfordrer i praksis: I dette praksisemnet får studentene gjennom veiledet praksis muligheten til å anvende sine kunnskaper og ferdigheter, med fokus på forebygging og håndtering av utfordrende atferd hos personer med demens.

Verdigrunnlag og bærekraft

Fagskolen Diakonova forholder seg til verdigrunnlaget utformet i tråd med FNs Verdenserklæring om menneskerettigheter, FNs klimakonvensjon og ILO- konvensjonene (International Labour Organization). Det er preget av demokrati, likeverd og inkludering for å fremme læringsprosesser og samfunnsbevissthet.

En bærekraftig helsetjeneste handler om sosiale, økonomiske og miljømessige forhold. Økonomisk bærekraft handler om bevissthet rundt ressursbruk, effektive helsetjenester og organisering og at de ansatte bruker arbeidstiden hensiktsmessig og effektivt. Sosial bærekraft handler om trivsel og gode arbeidsfellesskap for de ansatte og at brukerne tilbys gode trivselsfremmende arenaer. Miljømessig bærekraft vil si at man arbeider for å minimere klimaavtrykk, både når det gjelder innkjøp, forbruk og avfall.

Fagskolen Diakonova er en ideell fagskole innenfor helse og omsorgssektoren. Fagskolen Diakonova har en diakonal, verdibasert og inkluderende profil. Fagskolen skal bidra til å styrke kompetanse, kapasitet og rekruttering til tjenester. Ambisjonen er at utdanningen vil gjøre deg til en etterspurt medarbeider, med en utviklende jobb innenfor helse og omsorgssektoren.

Internasjonalisering

For å øke kvaliteten i utdanningen tilstreber Fagskolen Diakonova at studentene bevisstgjøres på globale og flerkulturelle problemstillinger og presenteres for internasjonale perspektiver og utviklingsområder i fagfeltet, innenfor de ulike emnene. Fagskolen har gjennom sine eiere og deres virksomheter relasjoner til samarbeidende institusjoner innenfor helse og omsorg i Norden og i Europa. I løpet av studiet blir det tilrettelagt for at studentene skal kunne avlegge studiebesøk eller hospitere ved aktuelle institusjoner, bedrifter eller virksomheter i både inn- og utland.

Store deler av helse- og omsorgstjenestene har i dag yrkesutøvere med ulik kulturell bakgrunn og internasjonale erfaringer. Det gjenspeiler seg også i studentgruppene. Gjennom å møte og diskutere ulike perspektiver på sentrale tema innenfor helse, sykdom, medbestemmelse og etiske spørsmål i læringsgrupper og -aktiviteter, skal studenter forberedes til å arbeide profesjonelt i et flerkulturelt miljø.

Ansvars- og funksjonsområde

Etter å ha fullført utdanningen vil du ha utviklet spesialisert kompetanse som gjør at du kan ta på deg ulike arbeidsoppgaver og ansvarsområder innen demensomsorgen.

Dine nye oppgaver kan innebære å identifisere, analysere og håndtere utfordrende atferd hos personer med demens. Du vil også kunne lage og gjennomføre tiltak som er tilpasset den enkeltes behov, for å fremme trivsel og livskvalitet.

Du kan også få en viktig rolle i tverrfaglige team, hvor du deler din kunnskap for å bidra til et best mulig omsorgsmiljø for personer med demens. Dette kan for eksempel innebære å planlegge og gjennomføre aktiviteter som er skreddersydd for den enkelte, og å gi veiledning til både pårørende og kolleger.

Utdanningen retter seg mot fagarbeidere i helsetjenesten som ønsker kompetanseheving og fordypning innenfor personsentrert omsorg og atferd som utfordrer hos personer med demens.

Opptak til utdanningen skjer på grunnlag av fullført og bestått videregående opplæring innen helsefag med:

· fagbrev i helsearbeiderfaget

· fagbrev i omsorgsarbeiderfaget

· fagbrev i aktivitørfaget

· fagbrev i ambulansearbeiderfaget

· vitnemål som tannhelsesekretær

· vitnemål som helsesekretær

· vitnemål som apotektekniker

· vitnemål som fotterapeut

· vitnemål som hjelpepleier (1963-2006)

· vitnemål som aktivitør (1974-1995)

Søkere som er 23 år eller eldre i opptaksåret kan tas opp på grunnlag av tilsvarende realkompetanse, jf. § 15 i lov av 8. juni 2018 nr. 28 om høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoleloven).

Opptak på grunnlag av utenlandsk utdanning

Søkere med utenlandsk fag- eller yrkesopplæring kan gis opptak på grunnlag av formell kompetanse dersom opplæringen er godkjent som sidestilt med norsk vitnemål og fagbrev.

Språkkrav for søkere med utenlandsk utdanning

Søkere med bestått og fullført videregående opplæring fra de andre nordiske landene er kvalifiserte for opptak uten tilleggskrav i norsk.

Søkere med fullført og bestått treårig videregående opplæring fra land utenfor Norden må dokumentere kunnskaper i norsk. Kunnskaper i norsk dokumenteres med én av følgende prøver:

a) Bestått norsk med 393 timer fra videregående opplæring

b) Bestått eksamen fra trinn 3 i norsk for utenlandske studenter ved universitetene

c) Bestått eksamen fra 1-årig studium i norsk språk og samfunnskunnskap for utenlandske studenter

d) Skriftlig test i norsk, høyere nivå («Bergenstesten»), med minimum 450 poeng eller «bestått» etter ny vurderingsordning f.o.m. høsten 2009

e) Avsluttende prøve i norsk (norskprøven) med ferdigheter på minimum nivå B1 i alle delferdigheter, jf. lov 6. november 2020 nr. 127 om integrering gjennom opplæring, utdanning og arbeid (integreringsloven) § 37.

Søkere som kan dokumentere at de skal gjennomføre fagprøve etter opptaksfristen, kan tildeles plass på vilkår om bestått prøve innen første semester etter opptak.

Fagskolen Diakonova har et lovpålagt ansvar for å foreta skikkethetsvurdering av studenter som under utdanning og i framtidig yrkesutøvelse kommer i kontakt med og kan utgjøre en fare for liv, fysisk og/eller psykisk helse, rettigheter og sikkerhet for barn, unge og voksne i sårbare situasjoner. Vurderingen er underlagt forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoleforskriften) kap. 5 om skikkethet. Skikkethetsvurderingen skal avdekke om studenten har de nødvendige forutsetninger for å kunne utøve yrket. Løpende skikkethetsvurdering skal foregå gjennom hele studiet og skal inngå i en helhetsvurdering av studentens forutsetninger for å kunne fungere i yrket. Hvis det er begrunnet tvil om en student er skikket, skal det foretas en særskilt skikkethetsvurdering.

Det er krav til politiattest for denne utdanningen.

Overordnede læringsutbyttebeskrivelser i tråd med nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR), nivå 5.1

Studenten: 

• har kunnskap om relevante begreper, prosesser, verktøy og tiltak i demensomsorg, inkludert terapeutiske miljøer for å forebygge, håndtere og redusere atferd som utfordrer hos personer med demens 
• har kunnskap om teoretiske perspektiver på demens og sammenheng mellom demenssykdommer, helsesvikt, utfordrende atferd og personsentrert omsorg 
• har kunnskap om observasjon, kartlegging og dokumentasjon i demensomsorg, inkludert forebygging og håndtering av atferd som utfordrer 
• har innsikt i sentrale lover, forskrifter og etiske retningslinjer som regulerer rettigheter og plikter i demensomsorg, samt kunnskap om hvordan disse anvendes for å sikre personsentrert omsorg, tilrettelegging av tjenester og håndtering av atferd som utfordrer 
• har kunnskap om organisering av tjenester, samarbeidspartnere og bruk av velferdsteknologi i omsorg for personer med demens og atferd som utfordrer 
• kan oppdatere sin yrkesfaglige kunnskap om miljøterapeutiske tiltak for å håndtere utfordrende atferd hos personer med demens 
• forstår betydningen av personfokusert tilnærming og vektlegging av individuelle behov, ønsker og verdier hos personer med demens

Studenten: 

• kan anvende kunnskap om demens, utfordrende atferd og terapeutiske miljøer for å tilpasse, implementere og evaluere personsentrerte omsorgstiltak, samt trygge, forebygge og redusere utfordrende atferd hos personer med demens
• kan anvende ferdigheter knyttet til kommunikasjon og samhandling med personer med demens og deres pårørende
• kan anvende relevante hjelpemidler, velferdsteknologiske løsninger og preferansekartlegging for å støtte personer med demens og tilpasse omsorgsplaner for å ivareta personsentrerte behov
• kan finne og anvende relevant fagstoff og informasjon om demens og utfordrende atferd for å løse aktuelle problemstillinger
• kan kartlegge og dokumentere situasjoner med utfordrende atferd, identifisere behov for tiltak, og delta i tverrfaglig samarbeid for implementering, evaluering og rapportering

Studenten:

• har forståelse for yrkesetiske prinsipper og miljøterapeutiske tiltak i demensomsorg, og kan anvende disse for å håndtere etiske dilemmaer, forebygge og redusere utfordrende atferd hos personer med demens
• har utviklet en relasjonell etisk grunnholdning som reflekteres gjennom kommunikasjon og samhandling med personer med demens og utfordrende atferd, deres pårørende og andre relevante yrkesgrupper
• kan utføre arbeidet med å identifisere og tilrettelegge omsorg og miljøbetingelser for å ivareta trivsel og verdighet hos personer med demens
• kan bygge relasjoner med relevante samarbeidspartnere for å kunne tilby et tverrfaglig og helhetlig tjenestetilbud til personer med demens
• kan utvikle arbeidsmetoder og tjenester for personer med demens og utfordrende atferd gjennom systematisk erfaringsutveksling og kunnskapsdeling
• har en begynnende forståelse for en inkluderende og rettferdig omsorg som sikrer trivsel, verdighet og medbestemmelse for personer med demens og deres pårørende

Utdanningen er nettbasert med fysiske samlinger. 

Studiet inkluderer 8 uker med praksisstudier (30 timer per uke x 8 uker = 240 timer), innenfor relevante helseinstitusjoner. Praksis gjennomføres i emne 4. Gjennom praksisperioden veiledes studentene i av medarbeider med minimum videreutdanning for helsefagarbeidere. Det gis i tillegg læreroppfølging knyttet til evaluering av studentens ferdigheter. For studenter som er i lønnet arbeid i relevant omsorgstjeneste, kan praksis gjennomføres på eget arbeidssted. Praksis kan gjennomføres på annen avdeling/enhet enn der hvor man til daglig jobber og studenten skal gjennomføre et utviklingsarbeid. Rammer som regulerer praksis er beskrevet i Plan for praksis.  Praksis er en egen obligatorisk del av studiet og er en viktig læringsarena for å oppnå utdanningens læringsutbytter. Praksis skal bidra til å styrke studentens bevissthet og motivasjon knyttet til egen utvikling. 

Simuleringsøvelser og ferdighetstrening inngår utdanningen og er en viktig læringsarena for å oppnå læringsutbyttet.  Praksisemnet innledes med en teoretisk innføring til emnet. I praksisperioden anvender studentene kunnskaper og ferdigheter de har tilegnet seg i foregående emner i programmet. Det knyttes ulike obligatoriske aktiviteter og veiledning til praksisperioden. Praksisemnet avsluttes med en fordypningsoppgave relatert til praksis. I tillegg til klinisk arbeid inngår det nærværspliktige aktiviteter i vurderingsgrunnlaget for å få bestått praksisperiode. Obligatoriske aktiviteter og krav er beskrevet i emnebeskrivelsene. 

Fagskolen vil legge til rette for et inspirerende læringsmiljø hvor studentene får mulighet til både å nyttiggjøre seg og bygge videre på egen yrkes- og utdanningsbakgrunn. Det legges opp til studentmedvirkning i undervisning og andre læringsaktiviteter. Utdanningen baserer seg på en tillit til at enhver student er en motivert og aktiv medarbeider. Det legges derfor til rette for en kontinuerlig dialog mellom lærere og studenter om undervisning og læring, noe som på sikt gir grunnlag for kvalitetsforbedring i studiet og i praksisfeltet. Første studieuke gis en introduksjon med innføring i studie- og arbeidsformer, studieteknikk og oppgaveskriving.

Studentaktive læringsmetoder

Variasjon mellom ulike metoder, oppgaver og læringsarenaer er sammen med høy grad av studentaktivitet sentralt i fagskolens forståelse av faktorer som fremmer læring. Undervisnings- og arbeidsformer veksler mellom oversiktsforelesninger, seminarer, gruppearbeid, simulering, ferdighetstrening, veiledning, praksisstudier, arbeid med ulike obligatoriske læringsaktiviteter og selvstudium. I løpet av utdanningen utfordres studentene til kritisk tenkning ved å delta i refleksjon og diskusjoner i ulike sammenhenger på campus, i læringsgrupper på nett og i praksisfeltet. Et viktig premiss er et læringsmiljø hvor studenter, lærer og andre involverte aktører behandler hverandre med respekt, samarbeider og deler ulike perspektiver, kunnskap og erfaringer. Studentene blir dermed en ressurs både for seg selv og andre, og medansvarlige for hverandres læring.

Eksempler på arbeids- og undervisningsformer:

• ressursforelesning
• seminarer
• ferdighetstrening
• simulering
• audiovisuell undervisning
• refleksjonsgrupper og gruppearbeid
• flipped classroom
• praksisstudier
• oppgaver, selvstudier, egeninnsats

Gruppearbeid og veiledning

Fagskolen ønsker å utdanne fagarbeidere som ser nytten av å arbeide sammen for å sikre kvalitet i oppgave- og problemløsning, og at de har kunnskaper og erfaring om samarbeid i grupper. Det legges derfor til rette for at studentene får innføring i gruppeprosesser i tillegg til at de deltar i ulike former for gruppearbeid i både i teoretiske og praktiske studier. Det er 15 timer obligatorisk gruppe- og individuell veiledning gjennom hele studieprogrammet. Veiledningen er knyttet til både teoretiske studier og praksis. Hensikten med veiledning er å hjelpe studentene med å tilegne seg lærestoff, og til å integrere lærestoff. Gruppeveiledningen ledes av veileder tilknyttet fagskolen.

Fleksibel læring – IKT- støttet undervisning

Fleksible undervisnings- og læringsformer står sentralt i studiet gjennom utstrakt bruk av digitale verktøy i undervisning, veiledning, gruppearbeid og eksamensavvikling. Alle studenter blir tilknyttet fagskolens læringsplattform. Dette krever at studentene har eller tilegner seg nødvendig digital kompetanse og at de har tilgang til pc og internett både under samlingsuker på fagskolen og hjemme.

Faglig skriving, fag- og utviklingsarbeid

Studentene må forberede og levere ulike typer skriftlige oppgaver, som faglige refleksjonsnotater eller studieoppgaver. Det forventes at skriftlig arbeid følger gjeldende retningslinjer for oppgaveskriving.

Læring og dannelse gjennom refleksjon

Refleksjon er en viktig del av studentenes læringsprosess. Gjennom refleksjon oppfordres studentene til å vurdere sin egen læring, holdninger, verdier og relasjoner, og bidrar til en lærings- og dannelsesprosess både faglig og personlig. Refleksjonsnotater, både individuelt og i grupper, inngår som ett av flere arbeidskrav i studiet.

Fagskolen har utarbeidet sine egne retningslinjer for gjennomføring av emneeksamen og eksamen eller fordypningsoppgaven i fordypningsemne. Evalueringen skal være praktisk rettet og knyttet til ett eller flere temaer i fagene innen utdanningen. Eksamensformen beskrives i detalj i emnebeskrivelsene. Vurderingskriteriene blir gjort kjent for studentene ved starten av hvert emne. Eksamen blir gjennomført i samsvar med forskrift om opptak, studier, eksamen og grader ved Fagskolen Diakonova.

Vurderingsformer

Fagskolen Diakonova praktiserer både underveis- og sluttvurdering . Underveisvurdering er prosessorientert og støtter opp under studentenes læring, mens sluttvurdering sier noe om hvilken sluttkompetanse studenten har oppnådd. Studentene ved fagskolen får underveisvurdering i alle emner ved at de får tilbakemelding på det de leverer av fagstoff og personlige innspill i arbeidskrav, grupper, simulering og i praksis. Sluttvurdering gis i form av karakteruttrykk A til F og bestått/ikke bestått på eksamener i teoretiske emner og i praksis.

Eksamen avholdes i henhold til forskrift om opptak, studier, eksamen og grader ved Fagskolen Diakonova. Det vektlegges at vurderingsformen bygger på studentenes arbeid i det enkelte emnet. Vurderingsformene er knyttet til læringsutbytter i de enkelte emner. Vurderingsformene vil kunne være både individuelle og gruppebaserte. 

I emner med nærværsplikt må studentene ha vært til stede i henhold til krav som er stilt for tilstedeværelse i det enkelte emne for å kunne ta eksamen. Dette er krav som er nødvendige da utdanningen kombinerer ferdighetstrening, praksisstudier, seminarer og gruppearbeid. I praksisstudier og i ferdighetstrening er nærværsplikten alltid 90%.

Vurderingsuttrykk

Karakterskala er A – F iht. § 5-2.Vurderingsuttrykk i forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning ved Fagskolen Diakonova.

Vitnemål

Etter fullført og bestått høyere yrkesfaglig utdanning skal det utstedes vitnemål, Vocational Diploma (VD). Når studenten har bestått alle emner, genereres vitnemålet automatisk fra dokumentasjon som er lagret i skolens administrative system. For studenter som avslutter utdanningen uten å ha bestått alle emner, får utstedt karakterutskrift av beståtte emner.

Etter studiestart, midtveis i studiet og ved slutten av studiet avsettes det tid til prosessevaluering for å fremme videre læring og utvikling. Evaluering gjennomføres på fagskolens digitale læringsplattform. Evalueringen er beskrevet i fagskolens kvalitetssystem. Hensikten med evalueringsordningen er å gi studenten, læreren og fagskolen regelmessig informasjon om undervisningens kvalitet i forhold til studentens faglige og personlige utvikling.