Veiplanlegger i skogbruket

Veiplanlegger i skogbruket

  • Studiefakta
    • Fagområde
      Bygg, anlegg, KEM, FDV og VA
    • Studieprogram
      Veiplanlegger i skogbruket
    • Studienivå
      Fagskole, nivå 5.1
    • Studieform
      Nettbasert med samlinger
    • Studiepoeng
      20
    • Studiested
      Gjøvik
    • Studieplanansvarlig
      Inger-Line Haraldsen
    • Startsemester
      2024 Vår
Introduksjon

Skogbruket trenger helhetlige infrastrukturløsninger i møte med framtidas skogskjøtsel, driftsteknikk og kjøretøyer. Veiplanleggeren må evne å sette skogbruk sammen med tekniske krav for oppbygging av vei slik at veien blir en aktiv del av hvordan skogen driftes. Hensyn til miljø og ulike aspekt i forhold til skogens verdi skal også vektlegges. I tillegg må veiplanleggeren i dag ha kompetanse innen digital planlegging, kunne hente ut informasjon fra digitale databaser og kartverk og kunne ta hensyn til både skogbruket og miljø. En skogsbilvei er et varig inngrep i naturen og er en kostbar investering for den som er byggherre, og derfor er det viktig at man bygger og vedlikeholder en infrastruktur som kan stå seg over tid.  Gode evner til å vurdere, planlegge og gjennomføre nybygging og ombygging av skogsveier er nøkkelen til en fremtidsrettet infrastruktur i skogen. Fagskoletilbudet «Veiplanlegger i skogbruket» er et tiltak for å heve nivået på utdanningen av veiplanleggere, der skogfag, tekniske veifag og digitale verktøy settes sammen til et studium som skal sette premissene for et effektivt og bærekraftig skogbruk.  Studiet passer for deg som jobber, eller har jobbet, i skognæringen eller skogforvaltning, er skogeier, jobber som rådgiver innen skogbruk, jobber eller har jobbet med anlegg/veibygging eller har lignende relevant erfaring. 

Læringsutbytte

Med kunnskap menes en forståelse av teorier, fakta, begreper, prinsipper, prosedyrer innenfor fag, fagområder og/eller yrker.

Med ferdigheter menes evne til å anvende kunnskap til å løse problemer og oppgaver. De ulike typene ferdigheter kan være kognitive, praktiske, kreative eller kommunikative.

Med generell kompetanse menes å kunne anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig vis i ulike situasjoner gjennom å vise samarbeidsevne, ansvarlighet, evne til refleksjon og kritisk tenkning i utdannings- og yrkessammenheng.

Kunnskap

Kandidaten :

  • har kunnskap om hvordan skogbruk drives i praksis, og hvordan skogsveinettet har en påvirkning på dette
  • har kjennskap til ulike planleggingsverktøy og metoder for planlegging og bygging av skogsveier 
  • har kunnskap om normaler for landbruksveier og PEFC skogstandard 
  • har kunnskap om hvilke lover med forskrifter som gjelder ved planlegging og bygging av skogsveier 
  • har kunnskap om innhold i kontrakter, anbudsdokumenter og søknader 
  • har kunnskap til å identifisere utfordringer og muligheter ved valg av infrastruktur for et skogområde  
  • kan oppdatere sin yrkesfaglige kunnskap om gjeldene standarder og relevant forskning innen veiplanlegging 
  • kan se sammenhenger med tilsvarende arbeid i bygg og anleggsbransjen, og nyttiggjøre kunnskapen i eget arbeid 
  • forstår skogbrukets rolle i et fremtidsrettet, bærekraftig samfunns- og verdiskapingsperspektiv
  • har forståelse for at nye skogsbilveier er et varig inngrep i naturen som må sees i sammenheng med skogbrukets og samfunnets krav om bruk av skogen til næringsvirksomhet og rekreasjon
Ferdigheter

 Kandidaten: 

  • kan anvende faglig kunnskap om skogbruk, ulike naturfarer og miljøhensyn i planlegging av skogsbilvei
  • kan anvende digitalt prosjekteringsverktøy 
  • kan anvende karttjenester på mobile enheter for aktuell datainnsamling i felt 
  • kan gi god faglig veiledning om ulike infrastrukturløsninger for byggherre 
  • kan finne fagstoff og informasjon som er relevant for å løse aktuelle problemstillinger knyttet til infrastruktur i skogbruket 
  • kan planlegge ulike typer skogsveier i et helhetlig perspektiv i tråd med gjeldende standarder 
  • kan kommunisere og diskutere ulike praktiske løsninger med andre veiplanleggere og aktuelle brukere av veien, f.eks. skogeier, skogsentreprenør eller tømmerbilsjåfør  
  • kan se hvilke behov og tiltak som må iverksettes for å heve standarden til en gammel skogsvei 
Generell kompetanse

Kandidaten:

  • har forståelse om hvordan planlegging og bygging av skogsveier må sees i et helhetlig perspektiv satt opp mot de skogbrukstiltak som skal gjøres på en skogeiendom 
  • har forståelse om skognæringens bransjestandarder, yrkesfaglige prinsipper, HMS, lovverk og øvrige retningslinjer  
  • har evne til å se, forstå, gjennomføre og kommunisere viktigheten av en god infrastruktur i skogen, som grunnlag til effektiv og bærekraftig forvaltning og drift av skogressursen 
  • kan gjennomføre planlegging av skogsveier etter skogeier/byggherres ønsker og behov innenfor rammene til lovverk, forskrifter, miljøkrav, andre hensyn og øvrige retningslinjer 
  • kan bygge relasjoner med aktuelle interessegrupper/personer relatert til skogsveier, eks. entreprenører, transportører, offentlig forvaltning og skognæringen (tømmeromsetning) 
  • kan bygge relasjoner til eksterne interesser som miljøorganisasjoner og lokale aktører innen friluftsliv 
  • kan bidra til positive holdningsendringer og utvikling av nye arbeidsmetoder gjennom å aktivt følge med på utviklingen i yrket, ta i bruk ny teknologi og kunnskap 
Opptakskrav

Opptaksvilkår er beskrevet i gjeldende Forskrift om høyere utdanning ved Fagskolen Innlandet https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2019-12-19-2113

Denne beskriver blant annet:

  • Generelt opptaksgrunnlag
  • Opptak på grunnlag av dokumentert relevant praksis
  • Opptak på visse vilkår ved sen fag- eller svenneprøve (Betinget opptak)
  • Opptak på visse vilkår
  • Opptak på grunnlag av utenlandsk utdanning
  • Utfyllende regler om språkkrav for søkere med utenlandsk utdanning

Kvalifiserende fagbrev/yrkeskompetanser for utdanningen er:

Naturbruk: 

  • Skogfaget (skogsoperatør) 
  • Landbruk (agronom) 

Bygg og anleggsteknikk:

  • Anleggsmaskinførerfaget 
  • Vei- og anleggsfaget
  • Veidrift- og veivedlikeholdsfaget  
  • Anleggsgartnerfaget  

Har du fagbrev som ikke er listet opp ovenfor kan dette brukes som en del av dokumentasjonen ved søknad på bakgrunn av praksis/realkompetanse.

Poengberegning og rangering ved opptak

Det er fastsatt nasjonale regler for poengberegning og rangering ved opptak. Dette er beskrevet i Forskrift om høyere yrkesfaglig utdanninghttps://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2019-07-11-1005, kap. 3.

Søknad

Fagskolen Innlandets utdanninger er i hovedsak organisert gjennom Samordna opptak, www.samordnaopptak.no, og følger de fastsatte nasjonale søknadsfrister. Der søknad ikke går via Samordna opptak henvises det til lokalt opptak og informasjon på vår hjemmeside.

Arbeids- og læringsformer

Arbeidsformen i utdanningen skal bidra til å utvikle bedre praksis. Mange av studentene har erfaring fra eget arbeid. Det er viktig å være bevisst på den rollen fagskolestudentene innehar i sin yrkespraksis og tilrettelegge undervisningen på en måte som stimulerer yrkesfunksjonen. Utdanningen krever at studentene har en stor grad av egenaktivitet og tar ansvar for egen læring gjennom selvstudier og i samarbeid med hverandre. Utdanningen har som en viktig målsetning å utvikle samlende kunnskap og innsikt. Studentene må derfor oppleve at teori og praksis danner en integrert helhet. Overordnet prinsipp i studiet er å aktivere studentenes egne tanker kunnskaper og erfaringer knyttet til fagfeltet. Det legges vekt på at det skaper trygge læringsmiljø og benytter læringsmetoder som også bidrar til personlig utvikling. 

Arbeidsmetoder som anvendes i studiet er forelesninger, lærerstyrte aktiviteter mellom samlinger, dialogpreget undervisning, erfaringsdeling, praksisorientert undervisning, muntlig framlegg, presentasjoner, prosjektarbeid, praksis, observasjon, refleksjon over eget arbeid, loggføring, problembasert læring (PBL), selvstudium og ulike former for arbeid i grupper, som for eksempel fremlegg i mindre grupper. Arbeidskrav er studentoppgaver som løses individuelt eller i gruppe. Dette forutsetter at studentene deltar aktivt i eget læringsarbeid og samarbeider med andre. 

I begrepet «Lærerstyrte aktiviteter mellom samlinger» legger vi både synkron og asynkron aktivitet.

Dette kan være gruppearbeid, diskusjonsforum i læringsplattformene, veiledning både til enkeltstudenter, grupper og for klassen. De lærerstyrte aktivitetene bør støtte opp under kommunikasjon og dialog mellom lærer og studenter.

Med «synkron» aktivitet mener vi aktivitet som foregår i nåtid: lærer og student ser/snakker med hverandre i sanntid. Dette kan være «live» forelesning med mulighet for kommunikasjon begge veier, nettmøter, eller chataktivitet mellom lærer og enkeltstudenter/gruppe av studenter.

«Asynkron» aktivitet er eksempelvis at studenter ser opptak av en forelesning, kommuniserer digitalt med lærer og medstudent(er), svarer på elektroniske tester og undersøkelser, poster innlegg i tråder hvor man ikke forventer at andre deltakere er til stede, men er til og fra.

Egenlæring gjennom selvstudie er en viktig del av opplæringen. Utdanningen krever at studentene deltar med stor grad av egenaktivitet der studentene tar ansvar for egen læring. Arbeidsformene tilrettelegges slik at studenten utvikler evne til samarbeid, økt forståelse og respekt for andres læring. Ansvar for egen læring stiller krav til studenten om bevissthet i til læreprosesser og egne læringsbehov. Studentene tilegner seg teoretisk kunnskap individuelt, og i samarbeid med hverandre gjennom basisgruppene, i diskusjoner med fagpersoner/forelesere og lærere. Det legges vekt på å oppøve evne til skriftlig og muntlig formidling av egen kompetanse. Skolens rolle blir å tilrettelegge for læring, motivere, støtte og veilede studenten i læreprosessen og sørge for at studenten får utviklet sine kunnskaper, ferdigheter og generelle kompetanse. 

Vurdering

Grunnlaget for all vurdering er studieplanenes læringsutbyttebeskrivelser både på overordnet nivå (O-LUB) og på emnenivå (E-LUB). Vurdering benyttes som metode for at studentene skal reflektere over ulike aspekter ved læring. Vurderingsformen bestemmes av formålet med vurderingen og vil variere innenfor hver enkelt emne og innenfor studieforløpet som helhet. Vurdering henger nært sammen med arbeids- og læringsformer.

Vurdering for læring (formativ vurdering) handler om å gi veiledning og tilbakemelding på studentenes arbeid og prestasjoner, og fremover-melding med råd om forbedringer. Studentene skal forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem. Vurdering som læring kan brukes som læringsaktivitet der studentene vurderer eget og medstudenters arbeid. Det gjør dem mer bevisste på hvor de er i sin læring, hvor de skal, og hvordan de best kan komme dit.
Vurdering av læring (summativ vurdering) gir en oppsummering av hva studentene har lært. Det er studentens sluttkompetanse som skal måles på slutten av emnet, og emnet vurderes som en helhet. Studiet skal gjennomføres på en slik måte at skolen på et mest mulig sikkert grunnlag kan vurdere i hvilken grad studenten har nådd læringsutbyttet som er beskrevet i studieplanen for utdanningen. Avsluttende prøver eller innleveringer skal ha et innhold som står i klar sammenheng med læringsutbyttebeskrivelsene i emnet, der studenten har hatt muligheten til å forbedre seg på grunnlag av fremover-meldinger. Mappevurdering kan benyttes.

Det enkelte emnes særegenhet må være førende for valg av vurderingsform. Det utarbeides vurderingskriterier til skriftlige og muntlige arbeidskrav. Vi viser for øvrig til KS rutine 1.5.1.1

Karaktersystem

Nasjonalt utvalg for teknisk fagskoleutdanning (NUTF) har fastsatt følgende karakterskala og beskrivelse av grunnlag for karaktersetting. Beskrivelsene bygger på de grunnprinsippene som legges til grunn for det nasjonale karaktersystemet på alle studienivå i universitets- og høyskolesystemet:

SymbolBetegnelseGenerell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier
AFremragendeFremragende prestasjon som klart utmerker seg.
Studenten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet.
BMeget godMeget god prestasjon.
Studenten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet.
CGodJevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder.
Studenten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene.
DNokså godEn akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler.
Studenten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet.
ETilstrekkeligPrestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer.
Studenten viser liten vurderingsevne og selvstendighet.
FIkke beståttPrestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene.
Studenten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet.
Tema i Veiplanlegger i skogbruket
EmnebeskrivelseTemaStudiepoeng
20TB75A Tekniske veifag, digitale kilder og innføring i skogbruk
  • Tekniske veifag
  • Digitale kilder og bruk av geografiske informasjonssystemer (GIS)
  • Innføring i skogbruk 
  • Administrasjon
10
20TB75B Veiplanlegging i praksis
  • Digital prosjektering
  • Planlegging i felt
  • Dokumenter
7,5
20TB75C Helhetlig planlegging og administrasjon
  • Helhetlig planlegging
  • Veiorganisering
2,5
Sum20
Forventet arbeidsinnsats i Veiplanlegger i skogbruket
EmnebeskrivelseStudiepoengUndervisning/veiledningLærerstyrte aktiviteter mellom samlingerSelvstudiumSum
20TB75A Tekniske veifag, digitale kilder og innføring i skogbruk105048162260
20TB75B Veiplanlegging i praksis7,53836121195
20TB75C Helhetlig planlegging og administrasjon2,512124064
Sum2010096323519
Studiemodeller
Godskriving og fritak

Studiet er delt inn i emner som er minste resultatbærende enhet. Det er mulig å søke om fritak for et eller flere emner dersom man kan dokumentere tilsvarende kompetanse i det emnet fra før. Det er også mulig å søke om innpassing av emner dersom dette er helt likt. Se https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2019-12-19-2113, § 2-9.

Mulighet for å ta enkeltemner

Søkere kan ta emne 1 og 2 for seg og får, ved gjennomført og bestått emne, karakterutskrift. Emne 3 forutsetter at studenten har gjennomført emne 1. 

Sluttdokumentasjon

Vitnemål

Etter fullført og bestått fagskoleutdanning, utstedes det vitnemål. Med tanke på internasjonal bruk, skal vitnemålet også merkes med begrepet Vocational Diploma (VD).

På vitnemålet skal fagretning og fordypning framkomme.

Vitnemålet skal omfatte de emnene som inngår i utdanningen.

Vitnemålet skal påføres emnenes omfang i studiepoeng og de karakterene som er oppnådd.

Der hovedprosjekt er en del av studiet skal tittel og beskrivelse av dette framgå.

Karakterutskrift

For studenter som kun gjennomfører deler av et fagskolestudium, utstedes det karakterutskrift når antall avtalte emner er fullført. Etter fullført, men ikke bestått fagskoleutdanning utstedes det også karakterutskrift.

Tilknytningskrav for utstedelse av vitnemål

For at en fagskole skal kunne utstede vitnemål, må studenten avlegge studiepoeng ved fagskolen som tilsvarer den minste resultatbærende enheten i fagskoleutdanningen studenten ønsker vitnemål for. "Den minste resultatbærende enheten" er et emne (fagskoleforskriften § 2 (lovdata.no)). I tilfeller hvor studenten har bestått ulike emner ved ulike fagskoler, er det normalt den siste fagskolen som har hatt studenten før fullført utdanningsløp, som har ansvaret for å utstede vitnemålet (se fagskoleforskriften § 38 (lovdata.no)).

Litteratur

Litteraturliste og ressurslitteratur vil bli publisert ved studiestart.