Arbeidsformene skal være relevante og hensiktsmessige for å nå det ønskede læringsutbyttet for utdanningen. Dette innebærer at studenten i tillegg til faglig utvikling også skal utvikle evne til samarbeid, kommunikasjon og praktisk problemløsing. Studenten skal videre utvikle evne til å se teknologien i et bredere samfunns- og miljøperspektiv.

Det forutsettes at studentene viser initiativ og tar ansvar for eget læringsarbeid og felles læringsmiljø, samtidig som de viser en konstruktiv holdning til studieopplegget. Studentene har praktisk erfaring innen egne fagområder, og denne erfaringen tar de med seg inn i egne erkjennelser og i ulike gruppesamarbeid. Studentenes ulike erfaringer skal være en viktig del av en felles kunnskapsbase når de trekkes inn i samarbeidet mellom studentene.

I det pedagogiske opplegget trekkes studenten aktivt med og trenes opp til refleksjon i egen læringsprosess.

Prosjekt, herunder tverrfaglig prosjektarbeid, gir gode muligheter for åpne problemstillinger som utfordrer studenten til å søke gode, faglig forsvarlige løsninger, der kreativitet og samarbeid styrkes. Studenten utfordres i kritisk tenkning og refleksjon ved å måtte vurdere valg av løsninger og grunngi valgene. Samtidig får veiledning en naturlig plass i gjennomføringen av prosjektene.

Tid tilsvarende minimum en dag pr. uke benyttes til prosjektarbeid på heltid. I nettbasert studie forventes det at studentene benytter tid utenom samling tilsvarende ca. en halv dag pr. uke til prosjektarbeid. Det settes også av tid på samlinger til prosjektarbeid.

Prosjektarbeid er en viktig del av studiets læringsaktiviteter (omtalt senere), og alle lærere som er involvert i det aktuelle prosjektet er tilgjengelige for studentene under prosjektarbeidet.

På heltid består timeplanen som hovedregel av få emner pr. dag og lange arbeidsøkter i samme emne. På nett følges i noen grad de samme prinsipper for timeplaner på samling, men her må en større del av læringsarbeidet gjøres mellom samlingene.

Dette gir grunnlag for den fordypning og helhetstenkning som forutsettes for å nå de overordnede læringsutbyttene.

Variasjon i valg av læringsmetoder er nødvendig for å oppnå en helhetlig kompetanse som omfatter både kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse.

Organisering og pedagogisk opplegg

Det pedagogiske opplegget defineres gjennom følgende planelementer:

• Aktivitetsplanen. Det skal foreligge en plan for opplæringen (aktivitetsplan) hvor det framgår hvilke emner og temaer som gjennomføres i hvilke perioder og hvilke aktiviteter som skal skje. Denne aktivitetsplanen gjøres kjent for studentene og er hovedverktøyet som styrer fremdriften i studiearbeidet.
• Timeplaner.  For heltidsklasser etableres en uketimeplan som er tilgjengelig for studentene gjennom læringsportalen. Her fremgår aktivitetene på dag- og timenivå, samt lærere, rom/lab.
• Arbeidskravene. Alle arbeidskrav skal være tydelig definert og skal fremgå av aktivitetsplanen og gjennomgås med klassen. Med utgangspunkt i studieplanen skal det utarbeides detaljerte arbeidskrav for hvert emne. Skolen har valgt å definere arbeidskrav ut over konkrete oppgaver, og det kan være obligatoriske aktiviteter som tilstedeværelse i undervisningen, presentasjoner, prøver, deltakelse på ekskursjoner, samarbeid med medstudenter, laboratoriearbeid, studentlogg, refleksjonsnotater, innleveringer, osv. Dette er arbeidskrav som kontrolleres som «gjennomført eller oppfylt» og ligger ikke til grunn for den faglige vurderingen. Dokumentasjon i henhold til arbeidskravene samles i egen mappe på læringsplattformen for hver student (studentens portefølje), jfr. kapittel om vurdering. Et utvalg av dokumentasjonen utgjør studentens vurderingsmappe som skal danne grunnlag for sluttvurderingen i emnet.
• Teammøter.  I teammøtene deltar studentrepresentanter, alle involverte lærere og teamleder/avdelingsleder. Det holdes minimum 10 teammøter pr år. Aktivitetene i teammøtene er definert i egne rutiner (ref KS1.4.1, 1.4.2 og 1.4.3) og har som hovedoppgave å følge opp framdrift i studiearbeidet, både faglig og pedagogisk evaluering, og ikke minst fange opp og korrigere eventuelle avvik i gruppens progresjon eller hos enkeltstudenter.
• Bruk av digitale verktøy. Formålet med bruken av digitale verktøy er å fremme læreprosessen gjennom enkel tilgang til faglig informasjon og mulighet for koordinert samhandling og dialog. Dokumentasjon av arbeidsprosess og resultater gjøres sikrere og lettere tilgjengelig gjennom bruken av digitale verktøy. Det sentrale verktøy er skolens læringsportal – Canvas. Studentene vil ved studiestart gjennomgå en sjekk på grunnleggende digital kompetanse. Dette skjer gjennom tester og ev. tilbud om påfølgende opplæring. Her vil man sikre at studentene behersker bruken av sin PC, skolens læringsportal og grunnleggende administrativ programvare.  Mer fagspesifikke applikasjoner vil bli introdusert at faglærer fortløpende.

Læringsaktiviteter

Studentene har yrkeserfaring og kan bidra i den felles læringsprosessen med den kunnskapen de allerede har. Dette er svært verdifullt for å kunne nå det overordnede læringsutbyttet. Skolen legger derfor spesiell vekt på følgende læringsaktiviteter:  

• Gruppearbeid med tilhørende logg og refleksjonsnotat. Gruppearbeidene går gjerne over tid og har ofte form som prosjektarbeid. Erfaringsdeling skjer i stor grad i en slik sammenheng. Trening i presentasjon av gruppearbeider og prosjektrapporter inngår alltid og anses som svært relevant i forhold til overordnet læringsutbytte.
• Prosjektoppgaver/case med tverrfaglig vinkling og med utgangspunkt i en praksisnært problemstilling.  -logg og refleksjonsnotat er sentralt.
• Forelesninger med introduksjon til, og gjennomgang av teoristoff. Dette er en nødvendig og ofte effektiv formidlingsform som introduksjon til egne studier av videoer og litteratur
• LAB. Arrangerte -/tilrettelagte øvelser/praksisorientert undervisning i laboratorier.

• Veiledning individuelt og i grupper. Dette vektlegges i stor grad ved at det gjennomføres regelmessig i tråd med årsplanen/aktivitetsplanen, men skjer også på studentens eget initiativ i tillegg til planlagte veiledninger. 
• Bedriftsbesøk i samlet klasse eller gruppevis. Dette studiet har et svært bra fagmiljø i skolens umiddelbare nærhet, hvor skolen har både formaliserte og uformelle samarbeidspartnere. Dette gir tilgang på det aller siste som skjer i bransjen. Dette samarbeidet innebærer også at studentene får gjesteforelesere fra disse miljøene.

 Der det legges ut videosnutter og annet fagstoff på emnesidene i LMS, forventes det at studentene ser og leser dette som forberedelse etter avtale med lærer. Arbeidsoppgaver har innleveringsfrist som forutsettes holdt. Det avtales i samarbeid med studentene et minimum av oppgaver som skal leveres inn i innleveringsmappe i LMS, avhengig av hva den enkelte student har behov for av øvelse.

Enkle lab.øvelser, som programmering av robot og kjøring av nivåregulering, kan styres av studentene hjemmefra digitalt. Det kan legges opp til at grupper presenterer oppgaver og vurderer hverandre via nettbaserte kommunikasjonsmidler (for eksempel via Skype eller samskrivingsdokumenter på Onedrive) og skriver refleksjonsnotat som legges ut i portefølje i LMS. 

 Redskapsfag og fellesfag blir i størst mulig grad trukket inn i caseoppgaver og prosjekter i både grunnlags- og fordypningsemnene. På denne måten sikres en helhetlig kompetanse med god relevans for yrkesutøvelsen.

Studentlogg og refleksjon har en sentral plass i opplæringen. Skolen skal søke å fremme studentens læreprosess og faglige kunnskaper.

Læringsaktiviteter ved nettbasert løp

Digital kompetanse

Digital kompetanse vil være en forutsetning for at studenten kan delta i de aktuelle nettbaserte aktiviteter. Studentene vil derfor ved studiestart gjennomgå en sjekk av grunnleggende digital kompetanse. Dette skjer gjennom tester og ev. påfølgende intensiv opplæring. Her vil man sikre at studentene behersker bruken av sin PC og grunnleggende administrativ programvare, type «Office». Videre er det viktig at de lærer å bruke skolens LMS, som vil være Canvas. Mer fagspesifikke applikasjoner vil bli introdusert av faglærer fortløpende. 

Undervisning/veiledning på samlinger

Det meste av studiearbeidet vil måtte skje mellom samlingene. Arbeidet på samlingene vil derfor måtte fokuserer på forberedelse for mellomperiodene. Det må gjennomføres aktiviteter hvor tilstedeværelse er ønskelig eller en forutsetning. Eksempelvis veiledning i praktiske arbeidsverktøy, laboratoriebruk eller presentasjoner. Tilegning av fagstoff må i større grad skje i mellomperiodene (omvendt undervisning), mens bearbeiding utdyping og anvendelse kan skje på samling

Undervisningen på samlingene vil foregå i form av 

• forelesninger med tilhørende diskusjoner og erfaringsdeling 

• laboratoriearbeid 
• introduksjon og oppstart av arbeidsoppgaver (individuelle og grupper), samt gjennomgang etter at vurdering er sendt studentene 
• arbeid med og veiledning på oppgaver
• ekskursjoner/befaringer med tilhørende diskusjoner og erfaringsdeling
• studentpresentasjoner

Undervisning mellom samlinger

Nettstudentene er i all hovedsak i fullt arbeid og er til stede på nettet i kortere perioder. Ved nettstudier spesielt er det derfor viktig at lærer og student har løpende kontakt via læringsplattformen. Det forventes at studentene holder seg orientert om tidspunkter og avtalte aktiviteter på aktivitetsplanen. 

For organisering og gjennomføring av nettstudier ved Fagskolen Innlandet henvises også til KS rutine 1.3.1. hvor følgende punkter nevnes i studieplanen:

• Lærerne svarer på henvendelser fra grupper/studenter fortrinnsvis innen to arbeidsdager. 
• Innleveringsoppgaver skal legges ut i Canvas senest 4 uker før innleveringsfristen utløper.
• For avtalte innleveringer får studentene tilbakemelding normalt i løpet av to uker 

Lærerstyrte aktiviteter:

• Oppfølging av den enkelte student og grupper. Dette innebærer at det etableres faste kontaktpunkter hvor «samtale» kan foregå. Frekvens og omfang av disse vil til en viss grad være avhengig av fag og emne og hva som ellers foregår i læreprosessen.   
• Distribuering av fagstoff gjennom deling av dokumenter, lenker og ulike fora for dialog. Det oppgis som regel fast referanselitteratur der hvor hensiktsmessige bøker finnes. Det skjer årlig revisjon av slik litteratur hvor relevans og omfang blir vurdert fortløpende av faglærere og studenter. Det refereres til åpent tilgjengelige og egenproduserte faglige videoer. Det etableres faglige databaser/lenker til slike. Videoer med forklarende innhold er ofte bedre designet og lettere tilgjengelig for nettstudenter enn webinarer og nettmøter.   
• Planlegging og organisering av nettmøter og dialog med grupper og enkeltstudenter. Faglærere organiserer slike møter i samråd med sine studentgrupper.  Møtene må ofte legges til kvelder eller helger hvor studentene kan være tilgjengelig. Lærerne må følgelig også være tilgengelig til slike tider. Det gjøres opptak av synkrone nettmøter hvor fagstoff forklares slik at de gjøres tilgjengelig i læringsplattformen for de som av ulike grunner ikke kunne delta, eller som ønsker å repetere. Nettmøter logges, evalueres og dokumenteres av lærer og studenter.
• Utdeling og vurdering av oppgaver og studentarbeider. Arbeidskrav og øvingsoppgaver deles gjennom læringsplattformen. Innleveringer, løpende veiledning og vurdering gjøres samme sted. Den enkelte student vil kunne kommunisere med faglærer ved behov. Like ens vil faglærer kunne følge opp den enkelte student basert på logg og henvendelser.
• Dokumentasjon av arbeidsprosesser og resultater skjer i noen grad automatisk. Lærer er likevel ansvarlig for at alle aktiviteter på nett er dokumentert. Det skjer løpende vurdering av arbeidsprosessene for alle studentgruppene og enkeltstudenter (ref KS)

Studentstyrte aktiviteter

• Kontakt med medstudenter i etablerte klasser og grupper. Slik kontakt skal skje først og fremst for å dele kunnskap og innsikt. Medstudenter er en viktig kilde til den enkeltes læreprosess. Den enkelte student kan f.eks. dele erfaringer fra egen arbeidsplass med andre i sin gruppe. Den enkeltes arbeidsplass blir dermed også en del av «kunnskapsbasen» for studentene.

• Gjennomføring av selvstudium i tråd med avtalt plan og framdrift
• Etablere nettmøter med sin gruppe/klasse. Slike møter må skje regelmessig og etter en godkjent plan. Møtene dokumenteres.
• Innlevering av arbeidskrav og oppgaver
• Deltakelse i faglige diskusjoner på nett. Det er en forutsetning for en god læreprosess at den enkelte student deltar i faglige diskusjoner. 

Undervisningen på nett vil foregå både synkront og asynkront, med èn obligatorisk og synkron nettundervisning (forelesning eller webinar) mellom hver samling. I tillegg vil synkron veiledning i gruppe settes inn i aktivitetsplanen.