Mekanisk automatisering

Mekanisk automatisering

  • Studiefakta
    • Fagområde
      Teknologifag
    • Studieprogram
      Mekanisk automatisering
    • Studienivå
      Fagskole, nivå 5.2
    • Studieform
      Heltid, Nettbasert med samlinger
    • Studiepoeng
      120
    • Studiested
      Gjøvik
    • Studieplanansvarlig
      Ruth Laeskogen Hoff
    • Startsemester
      2021 Høst
Introduksjon

Fagretningen teknologi og industriell produksjon (TIP) blir stadig mer omfattende og kompleks ettersom industri- og energiprosesser utvikles i takt med forskning og nyvinninger for øvrig. Det tverrfaglige innslag i slike prosesser er så betydelig at det stiller yrkesutøverne overfor store utfordringer. Det er nødvendig å ha forståelse for alt fra stort, tungt roterende maskineri til avanserte styringssystemer enten disse er basert på hydraulikk eller elektronikk. Utviklingen i industrien har også medført at teknologisk kompetanse for å lykkes industrielt må kombineres med markedsinnsikt og kundebehandling. Dette medfører i sin tur kjennskap og forståelse for ulike bransjestandarder så vel som god innsikt i de internasjonale standarder og sertifiseringsprosedyrer på områder som spenner fra håndfaste teknologikrav til næringsetikk. Det medfører dessuten god innsikt i bedriftens plass i samfunnet manifestert gjennom kunnskaper om kvalitetssikring, økonomi og administrasjon.

Med planverket ønsker en også å sikre at utdanningene er i tråd med de krav myndighetene setter til enhver tid, både når det gjelder vurdering av lovpålagte krav som for eksempel gjennom arbeidsmiljøloven og HMS-forskrifter, og at grunnlaget for varige, lønnsomme arbeidsplasser kan sikres. 

Utdanningen skal, foruten å tilby tidsmessig faglig opplæring, stimulere studentens lederferdigheter med vekt på atferd og holdninger. Utdanningen skal sikre at studenten har gode ferdigheter til å kommunisere med medarbeidere og med bedriftens omgivelser, og at vedkommende er fortrolig med bruk av digitale verktøy til dette formålet.

Fagretningen omfatter fordypningene:

•           Bilteknikk

•           Kulde- og varmepumpeteknikk

•           Logistikk

•           Maskinteknikk

•           Maskinteknisk drift

•           Mekatronikk

•           Møbel og innredning

•           Sveiseteknikk

•           Kompositt- og plastbearbeiding

•           Mekanisk automatisering

Om fordypningen Mekanisk automatisering

Fordypningen Mekanisk automatisering handler om å tilrettelegge for masseproduksjon og skreddersøm av produkter, fleksibel og automatisk tilpasning av produksjonen, sporing av deler og produkter og digital kommunikasjon mellom deler, produkter og maskiner. Dette innebærer en høy grad av automatisering og et økt samspill mellom menneske og maskin. Planlegging og ledelse er en viktig del av studiet, og gir sammen med den tekniske forståelsen, kompetanse til å fylle mange funksjoner og arbeidsoppgaver innenfor moderne industri. Viktige elementer er å kunne bidra til utvikling og implementering av løsninger på produkt- og produksjonssiden, og kunne vurdere hvordan prinsipper for LEAN og logistikk best integreres i prosessene for effektivisering og økonomisk resultat i verdikjeden.

Om planverket

Det nasjonale planverket for denne fordypningen består av:

  • Denne planen
  • Nasjonal standard (Nasjonal plan for toårig fagskoleutdanning, generell del)
Læringsutbytte
Kunnskap

Kandidaten:

  • har kunnskap om begreper som nyttes innen mekanisk automatisering, beregningsmodeller, konstruksjonsverktøy og –teknikker, produksjonsmetoder, -utstyr og -prosesser som benyttes for å utvikle produkter innen automatisert industri 
  • har kunnskap om vedlikeholdsstrategier og LEAN- prosesser 
  • har kunnskap om økonomistyring, organisasjon og ledelse samt markedsføringsledelse 
  • har kunnskap om prosjekt- og kvalitetsstyring 
  • har kunnskap om generelle prinsipper innen logistikk og produksjonsflyt 
  • kan vurdere eget arbeid i henhold til normer, standarder, lover og forskrifter som gjelder for mekaniske og automatiserte installasjoner, og om nødvendige miljømessige hensyn er ivaretatt 
  • har kunnskap om mekanisk industri og de ulike yrkesfelt innenfor denne industrien 
  • kan oppdatere sin yrkesfaglige kunnskap innen mekanisk automatisering med litteratur og bruk av relevante fora innenfor bransjen
  • kjenner til den mekaniske industriens historie, tradisjon, egenart og plass i samfunnet lokalt, nasjonalt og internasjonalt 
  • har innsikt i egne utviklingsmuligheter innen mekanisk og automatisert industri 
Ferdigheter

Kandidaten:

  • kan gjøre rede for valg av konstruksjonsverktøy, løsninger, komponenter og produksjonsprosesser som benyttes i arbeid innen mekanisk automatisering  
  • kan gjøre rede for valg av metoder og prinsipper innen prosjektplanlegging, prosjektstyring, logistikk, produksjonsflyt, LEAN- tankegang og valg av vedlikeholdsstrategier 
  • kan reflektere over tekniske og miljømessige aspekter ved sin faglige utøvelse og under veiledning forbedre og videreutvikle faglige ferdigheter 
  • kan finne og henvise til informasjon og fagstoff knyttet til mekanisk automatisering og vurdere relevansen i forhold til en yrkesfaglig problemstilling 
  • kan kartlegge en situasjon, identifisere faglige problemstillinger innen mekanisk automatisering og vurdere behov for iverksetting av tiltak 
  • kan sette seg inn i bedriftens økonomiske situasjon, markeds- og ledelsesutfordringer, og sammen med andre treffe hensiktsmessige og begrunnede valg 
Generell kompetanse

Kandidaten:

  • kan planlegge, prosjektere og gjennomføre arbeidsoppgaver og prosjekter innen mekanisk automatisering alene og som deltaker eller leder i gruppe, i tråd med etiske krav og retningslinjer for miljø og kvalitet som gjelder nasjonalt og internasjonalt 
  • kan utføre arbeid etter bedriftens og/eller oppdragsgivers behov  
  • kan bygge relasjoner med fagfeller innen mekanisk automatisering og på tvers av fagfelt
  • kan utveksle synspunkter på problemstillinger innen aktuelle industrier og delta i diskusjoner om utvikling av god praksis 
  • kan bidra til organisasjonsutvikling ved å følge med på ny teknologi innen mekanisk automatisering som kan føre til nyskapning og innovasjon 
Opptakskrav

Opptaksvilkår er beskrevet i Forskrift om høyere utdanning ved Fagskolen Innlandet https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2019-12-19-2113

Denne beskriver blant annet:

  • Generelt opptaksgrunnlag
  • Opptak på grunnlag av dokumentert relevant praksis
  • Opptak på visse vilkår ved sen fag- eller svenneprøve (Betinget opptak)
  • Opptak på visse vilkår
  • Opptak på grunnlag av utenlandsk utdanning
  • Utfyllende regler om språkkrav for søkere med utenlandsk utdanning

For utdanning innen mekanisk automatisering kreves fagbrev/svennebrev fra et av følgende utdanningsprogram:

  • Aluminiumskonstruksjonsfaget 
  • Anleggsmaskinmekanikerfaget 
  • Automatikkmekanikerfaget 
  • Bilfaget 
  • Billakkererfaget  
  • Bilskadefaget 
  • Chassis-påbyggerfaget 
  • CNC-maskineringsfaget  
  • Dimensjonskontrollfaget  
  • Finmekanikerfaget 
  • Hjulutrustningsfaget 
  • Industriell overflatebehandling 
  • Industrimekanikerfaget 
  • Industrimontørfaget  
  • Industrirørleggerfaget 
  • Karrosserimakerfaget 
  • Kjemiprosessfaget 
  • Kobber- og blikkenslagerfaget 
  • Kulde-/varme- og pumpemontørfaget 
  • Laboratoriefaget 
  • Landbruksmaskinmekanikerfaget 
  • Modellbyggerfaget 
  • Motormekanikerfaget  
  • Motormannfaget 
  • Motorsykkelfaget 
  • NDT-kontrollørfaget  
  • Plastmekanikerfaget  
  • Platearbeiderfaget 
  • Polymer-komposittfaget 
  • Presstøperfaget 
  • Produksjonsteknikkfaget 
  • Reservedelsfaget 
  • Smedfaget  
  • Støperifaget  
  • Sveisefaget 
  • Teknisk tegning 
  • Termoplastfaget 
  • Ventilasjon- og blikkenslagerfaget 
  • Verktøymakerfaget 
Poengberegning og rangering ved opptak

Det er fastsatt nasjonale regler for poengberegning og rangering ved opptak. Dette er beskrevet i Forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning, https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2019-07-11-1005, kap. 3.

Søknad

Utdanningen er organisert gjennom Samordna opptak som fastsetter regler for søkning, søknadsfrister og kunngjøring av opptak, se www.samordnaopptak.no.

Arbeids- og læringsformer

Arbeidsformene skal være relevante og hensiktsmessige for å nå det ønskede læringsutbyttet for utdanningen. Dette innebærer at studenten i tillegg til faglig utvikling også skal utvikle evne til samarbeid, kommunikasjon og praktisk problemløsing. Studenten skal videre utvikle evne til å se teknologien i et bredere samfunns- og miljøperspektiv.

Det forutsettes at studentene viser initiativ og tar ansvar for eget læringsarbeid og felles læringsmiljø, samtidig som de viser en konstruktiv holdning til studieopplegget. Studentene har praktisk erfaring innen egne fagområder, og denne erfaringen tar de med seg inn i egne erkjennelser og i ulike gruppesamarbeid. Studentenes ulike erfaringer skal være en viktig del av en felles kunnskapsbase når de trekkes inn i samarbeidet mellom studentene.

I det pedagogiske opplegget trekkes studenten aktivt med og trenes opp til refleksjon i egen læringsprosess.

Prosjekt, herunder tverrfaglig prosjektarbeid, gir gode muligheter for åpne problemstillinger som utfordrer studenten til å søke gode, faglig forsvarlige løsninger, der kreativitet og samarbeid styrkes. Studenten utfordres i kritisk tenkning og refleksjon ved å måtte vurdere valg av løsninger og grunngi valgene. Samtidig får veiledning en naturlig plass i gjennomføringen av prosjektene.

Tid tilsvarende minimum en dag pr. uke benyttes til prosjektarbeid på heltid. I nettbasert studie forventes det at studentene benytter tid utenom samling tilsvarende ca. en halv dag pr. uke til prosjektarbeid. Det settes også av tid på samlinger til prosjektarbeid.

Prosjektarbeid er en viktig del av studiets læringsaktiviteter (omtalt senere), og alle lærere som er involvert i det aktuelle prosjektet er tilgjengelige for studentene under prosjektarbeidet.

På heltid består timeplanen som hovedregel av få emner pr. dag og lange arbeidsøkter i samme emne. På nett følges i noen grad de samme prinsipper for timeplaner på samling, men her må en større del av læringsarbeidet gjøres mellom samlingene.

Dette gir grunnlag for den fordypning og helhetstenkning som forutsettes for å nå de overordnede læringsutbyttene.

Variasjon i valg av læringsmetoder er nødvendig for å oppnå en helhetlig kompetanse som omfatter både kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse.

Organisering og pedagogisk opplegg

Det pedagogiske opplegget defineres gjennom følgende planelementer:

  • Aktivitetsplanen. Det skal foreligge en plan for opplæringen (aktivitetsplan) hvor det framgår hvilke emner og temaer som gjennomføres i hvilke perioder og hvilke aktiviteter som skal skje. Denne aktivitetsplanen gjøres kjent for studentene og er hovedverktøyet som styrer fremdriften i studiearbeidet.
  • Timeplaner.  For heltidsklasser etableres en uketimeplan som er tilgjengelig for studentene gjennom læringsportalen. Her fremgår aktivitetene på dag- og timenivå, samt lærere, rom/lab.
  • Arbeidskravene. Alle arbeidskrav skal være tydelig definert og skal fremgå av aktivitetsplanen og gjennomgås med klassen. Med utgangspunkt i studieplanen skal det utarbeides detaljerte arbeidskrav for hvert emne. Skolen har valgt å definere arbeidskrav ut over konkrete oppgaver, og det kan være obligatoriske aktiviteter som tilstedeværelse i undervisningen, presentasjoner, prøver, deltakelse på ekskursjoner, samarbeid med medstudenter, laboratoriearbeid, studentlogg, refleksjonsnotater, innleveringer, osv. Dette er arbeidskrav som kontrolleres som «gjennomført eller oppfylt» og ligger ikke til grunn for den faglige vurderingen. Dokumentasjon i henhold til arbeidskravene samles i egen mappe på læringsplattformen for hver student (studentens portefølje), jfr. kapittel om vurdering. Et utvalg av dokumentasjonen utgjør studentens vurderingsmappe som skal danne grunnlag for sluttvurderingen i emnet.
  • Teammøter.  I teammøtene deltar studentrepresentanter, alle involverte lærere og teamleder/avdelingsleder. Det holdes minimum 10 teammøter pr år. Aktivitetene i teammøtene er definert i egne rutiner (ref KS1.4.1, 1.4.2 og 1.4.3) og har som hovedoppgave å følge opp framdrift i studiearbeidet, både faglig og pedagogisk evaluering, og ikke minst fange opp og korrigere eventuelle avvik i gruppens progresjon eller hos enkeltstudenter.
  • Bruk av digitale verktøy. Formålet med bruken av digitale verktøy er å fremme læreprosessen gjennom enkel tilgang til faglig informasjon og mulighet for koordinert samhandling og dialog. Dokumentasjon av arbeidsprosess og resultater gjøres sikrere og lettere tilgjengelig gjennom bruken av digitale verktøy. Det sentrale verktøy er skolens læringsportal – Canvas. Studentene vil ved studiestart gjennomgå en sjekk på grunnleggende digital kompetanse. Dette skjer gjennom tester og ev. tilbud om påfølgende opplæring. Her vil man sikre at studentene behersker bruken av sin PC, skolens læringsportal og grunnleggende administrativ programvare.  Mer fagspesifikke applikasjoner vil bli introdusert at faglærer fortløpende.

Læringsaktiviteter

Studentene har yrkeserfaring og kan bidra i den felles læringsprosessen med den kunnskapen de allerede har. Dette er svært verdifullt for å kunne nå det overordnede læringsutbyttet. Skolen legger derfor spesiell vekt på følgende læringsaktiviteter:  

  • Gruppearbeid med tilhørende logg og refleksjonsnotat. Gruppearbeidene går gjerne over tid og har ofte form som prosjektarbeid. Erfaringsdeling skjer i stor grad i en slik sammenheng. Trening i presentasjon av gruppearbeider og prosjektrapporter inngår alltid og anses som svært relevant i forhold til overordnet læringsutbytte.
  • Prosjektoppgaver/case med tverrfaglig vinkling og med utgangspunkt i en praksisnært problemstilling.  -logg og refleksjonsnotat er sentralt.
  • Forelesninger med introduksjon til, og gjennomgang av teoristoff. Dette er en nødvendig og ofte effektiv formidlingsform som introduksjon til egne studier av videoer og litteratur
  • LAB. Arrangerte -/tilrettelagte øvelser/praksisorientert undervisning i laboratorier.
  • Veiledning individuelt og i grupper. Dette vektlegges i stor grad ved at det gjennomføres regelmessig i tråd med årsplanen/aktivitetsplanen, men skjer også på studentens eget initiativ i tillegg til planlagte veiledninger. 
  • Bedriftsbesøk i samlet klasse eller gruppevis. Dette studiet har et svært bra fagmiljø i skolens umiddelbare nærhet, hvor skolen har både formaliserte og uformelle samarbeidspartnere. Dette gir tilgang på det aller siste som skjer i bransjen. Dette samarbeidet innebærer også at studentene får gjesteforelesere fra disse miljøene.

 Der det legges ut videosnutter og annet fagstoff på emnesidene i LMS, forventes det at studentene ser og leser dette som forberedelse etter avtale med lærer. Arbeidsoppgaver har innleveringsfrist som forutsettes holdt. Det avtales i samarbeid med studentene et minimum av oppgaver som skal leveres inn i innleveringsmappe i LMS, avhengig av hva den enkelte student har behov for av øvelse.

Enkle lab.øvelser, som programmering av robot og kjøring av nivåregulering, kan styres av studentene hjemmefra digitalt. Det kan legges opp til at grupper presenterer oppgaver og vurderer hverandre via nettbaserte kommunikasjonsmidler (for eksempel via Skype eller samskrivingsdokumenter på Onedrive) og skriver refleksjonsnotat som legges ut i portefølje i LMS. 

 Redskapsfag og fellesfag blir i størst mulig grad trukket inn i caseoppgaver og prosjekter i både grunnlags- og fordypningsemnene. På denne måten sikres en helhetlig kompetanse med god relevans for yrkesutøvelsen.

Studentlogg og refleksjon har en sentral plass i opplæringen. Skolen skal søke å fremme studentens læreprosess og faglige kunnskaper.

Læringsaktiviteter ved nettbasert løp

Digital kompetanse

Digital kompetanse vil være en forutsetning for at studenten kan delta i de aktuelle nettbaserte aktiviteter. Studentene vil derfor ved studiestart gjennomgå en sjekk av grunnleggende digital kompetanse. Dette skjer gjennom tester og ev. påfølgende intensiv opplæring. Her vil man sikre at studentene behersker bruken av sin PC og grunnleggende administrativ programvare, type «Office». Videre er det viktig at de lærer å bruke skolens LMS, som vil være Canvas. Mer fagspesifikke applikasjoner vil bli introdusert av faglærer fortløpende. 

Undervisning/veiledning på samlinger

Det meste av studiearbeidet vil måtte skje mellom samlingene. Arbeidet på samlingene vil derfor måtte fokuserer på forberedelse for mellomperiodene. Det må gjennomføres aktiviteter hvor tilstedeværelse er ønskelig eller en forutsetning. Eksempelvis veiledning i praktiske arbeidsverktøy, laboratoriebruk eller presentasjoner. Tilegning av fagstoff må i større grad skje i mellomperiodene (omvendt undervisning), mens bearbeiding utdyping og anvendelse kan skje på samling

Undervisningen på samlingene vil foregå i form av 

  • forelesninger med tilhørende diskusjoner og erfaringsdeling 
  • laboratoriearbeid 
  • introduksjon og oppstart av arbeidsoppgaver (individuelle og grupper), samt gjennomgang etter at vurdering er sendt studentene 
  • arbeid med og veiledning på oppgaver
  • ekskursjoner/befaringer med tilhørende diskusjoner og erfaringsdeling
  • studentpresentasjoner

Undervisning mellom samlinger

Nettstudentene er i all hovedsak i fullt arbeid og er til stede på nettet i kortere perioder. Ved nettstudier spesielt er det derfor viktig at lærer og student har løpende kontakt via læringsplattformen. Det forventes at studentene holder seg orientert om tidspunkter og avtalte aktiviteter på aktivitetsplanen. 

For organisering og gjennomføring av nettstudier ved Fagskolen Innlandet henvises også til KS rutine 1.3.1. hvor følgende punkter nevnes i studieplanen:

  • Lærerne svarer på henvendelser fra grupper/studenter fortrinnsvis innen to arbeidsdager. 
  • Innleveringsoppgaver skal legges ut i Canvas senest 4 uker før innleveringsfristen utløper.
  • For avtalte innleveringer får studentene tilbakemelding normalt i løpet av to uker 

Lærerstyrte aktiviteter:

  • Oppfølging av den enkelte student og grupper. Dette innebærer at det etableres faste kontaktpunkter hvor «samtale» kan foregå. Frekvens og omfang av disse vil til en viss grad være avhengig av fag og emne og hva som ellers foregår i læreprosessen.   
  • Distribuering av fagstoff gjennom deling av dokumenter, lenker og ulike fora for dialog. Det oppgis som regel fast referanselitteratur der hvor hensiktsmessige bøker finnes. Det skjer årlig revisjon av slik litteratur hvor relevans og omfang blir vurdert fortløpende av faglærere og studenter. Det refereres til åpent tilgjengelige og egenproduserte faglige videoer. Det etableres faglige databaser/lenker til slike. Videoer med forklarende innhold er ofte bedre designet og lettere tilgjengelig for nettstudenter enn webinarer og nettmøter.   
  • Planlegging og organisering av nettmøter og dialog med grupper og enkeltstudenter. Faglærere organiserer slike møter i samråd med sine studentgrupper.  Møtene må ofte legges til kvelder eller helger hvor studentene kan være tilgjengelig. Lærerne må følgelig også være tilgengelig til slike tider. Det gjøres opptak av synkrone nettmøter hvor fagstoff forklares slik at de gjøres tilgjengelig i læringsplattformen for de som av ulike grunner ikke kunne delta, eller som ønsker å repetere. Nettmøter logges, evalueres og dokumenteres av lærer og studenter.
  • Utdeling og vurdering av oppgaver og studentarbeider. Arbeidskrav og øvingsoppgaver deles gjennom læringsplattformen. Innleveringer, løpende veiledning og vurdering gjøres samme sted. Den enkelte student vil kunne kommunisere med faglærer ved behov. Like ens vil faglærer kunne følge opp den enkelte student basert på logg og henvendelser.
  • Dokumentasjon av arbeidsprosesser og resultater skjer i noen grad automatisk. Lærer er likevel ansvarlig for at alle aktiviteter på nett er dokumentert. Det skjer løpende vurdering av arbeidsprosessene for alle studentgruppene og enkeltstudenter (ref KS)

Studentstyrte aktiviteter

  • Kontakt med medstudenter i etablerte klasser og grupper. Slik kontakt skal skje først og fremst for å dele kunnskap og innsikt. Medstudenter er en viktig kilde til den enkeltes læreprosess. Den enkelte student kan f.eks. dele erfaringer fra egen arbeidsplass med andre i sin gruppe. Den enkeltes arbeidsplass blir dermed også en del av «kunnskapsbasen» for studentene.
  • Gjennomføring av selvstudium i tråd med avtalt plan og framdrift
  • Etablere nettmøter med sin gruppe/klasse. Slike møter må skje regelmessig og etter en godkjent plan. Møtene dokumenteres.
  • Innlevering av arbeidskrav og oppgaver
  • Deltakelse i faglige diskusjoner på nett. Det er en forutsetning for en god læreprosess at den enkelte student deltar i faglige diskusjoner. 

Undervisningen på nett vil foregå både synkront og asynkront, med èn obligatorisk og synkron nettundervisning (forelesning eller webinar) mellom hver samling. I tillegg vil synkron veiledning i gruppe settes inn i aktivitetsplanen.

Vurdering

Det gis karakter i alle emner. Vurderingsformene er i samsvar med utdanningens innhold, arbeidskrav og beskrivelse av læringsutbytte. Vurderingen er tverrfaglig, og hele emnets innhold skal til slutt vurderes samlet. Det benyttes bokstavkarakterer. Karakterskalaen går fra A til F, hvor A er beste karakter og F er ikke bestått.

Mappevurdering skal brukes. Vurderingen skal fremme en kontinuerlig læringsprosess og helhetlig forståelse hos studenten, hvor refleksjon omkring egen læring er et viktig element. Studenten gis mulighet til å forbedre seg underveis i studiet og derved erfare at den første kunnskapen i et emne vil kunne suppleres med ny kunnskap.

Det skal foretas både underveisvurdering og sluttvurdering. Underveisvurderingen kan være både muntlig og skriftlig. Presise og relevante tilbakemeldinger skal motivere studenten til videre innsats og være til hjelp i læringsarbeidet. Studenten må selv medvirke aktivt i underveisvurderingen.

Sluttvurderingen skal dokumentere studentens læringsutbytte og oppnådde kompetanse etter endt opplæring. Det skal foretas en helhetlig vurdering av det som er skissert i beskrivelsen av læringsutbyttet for utdanningen (kunnskap, ferdighet og generell kompetanse) som studenten har tilegnet seg i hvert emne.

Underveisvurdering

Underveisvurdering gis på bakgrunn av innhold i en arbeidsmappe. En arbeidsmappe er en systematisk samling av arbeider og prosjekter som viser innsats, framskritt og prestasjoner innen de enkelte emnene. Arbeidsmappen er organisert i porteføljen til den enkelte student i LMS. En muntlig underveisvurdering kan f.eks være veiledning fortløpende i forbindelse med arbeid med oppgaver eller prosjekter. En skriftlig underveisvurdering kan f.eks være tilbakemeldinger på innleverte arbeider i arbeidsmappen. En midtveisvurdering skjer ca. midtveis i hvert enkelt emne og dokumenteres i studentens portefølje.

Underveisvurdering knyttes direkte til øvingsoppgaver, innleveringsarbeider o.l. Studentenes besvarelser gis konkrete tilbakemeldinger med kommentarer og veiledning direkte i innleveringsmappene i LMS. For mer uformell veiledning og på mindre oppgaver benyttes direktekontakt, e-post eller Forum i LMS. Til hvert arbeidskrav informeres det i hver oppgave om hvilken vurderingsform som skal benyttes og hva som skal vurderes. Arbeidskrav som utføres i grupper, følges opp med framføringer, muntlige høringer eller prøver som gir mulighet for individuell vurdering.

Studenten må selv medvirke aktivt i underveisvurderingen. Dette kan bl.a. skje ved egenvurdering, dvs at studenten vurderer seg selv opp mot arbeidskrav, -innsats og oppnådd læringsutbytte så langt i studiet. Det kan også skje ved at deltakere i ei gruppe vurderer hverandre eller at grupper vurderer hverandre/hverandres besvarelser og gir konkrete tilbakemeldinger. Tilbakemelding kan gis muntlig eller i kommentarfelt /dokument i LMS.

For å vise generell kompetanse (samarbeidsevne, ansvarlighet, evne til refleksjon og kritisk tenkning), må studentene

  • Aktivt delta i opplæringen gjennom deltakelse i diskusjoner, gruppearbeid, prosjektjobbing m.m.
  • Bidra til læring i gruppen/klassen bl.a. gjennom erfaringsdeling og utveksling av synspunkter i diskusjoner
  • Aktivt delta på veilednings- og evalueringsmøter

Mappevurdering/vurderingsmappe

Mappe er en systematisk samling av større arbeider og prosjekter som viser innsats, fremskritt og prestasjoner innen emnet. En “mappe” kan for eksempel være organisert i innleveringsmapper i LMS. Vurderingsmappen skal inneholde et utvalg av arbeider fra emnet samt et refleksjonsnotat. Student og lærer velger sammen ut de arbeider som skal inngå i mappen. Mindre prøver som skal sikre at studenten har tilegnet seg faktakunnskaper, gis bestått/ikke bestått og tas normalt ikke inn i vurderingsmappen. Studenten skal ha mulighet til å forbedre seg gjennom hele studiet, fordi det er studentens samlede kompetanse ved slutten av opplæringen som skal danne grunnlaget for sluttvurderingen.

Refleksjonsnotat skrives over egen prosess i henhold til den dokumentasjonen som legges i mappen for hvert tema/emne (vurdering for læring og av læring):

  • egen vurdering av arbeidet - om det er under middels, middels eller over middels, jfr karakterskalaen
  • synspunkter rundt egen progresjon og læring, sett opp mot læringsutbyttebeskrivelser - beskrive utvikling i kunnskapsøkning, ferdigheter og generell kompetanse fra start til avsluttet tema/emne. Hva har studenten lært og hvordan?
  • synspunkter på opplæringen - hva har gitt mest læringsutbytte og hvorfor? Hva kunne vært gjort annerledes og hvordan?

 Sluttvurdering

Sluttvurdering gis basert på innhold i vurderingsmappen.

Gjennomførte og godkjente arbeidskrav er en forutsetning for at sluttvurdering og ev. eksamen kan gjennomføres. (Jfr. Fagskoleloven av 2018, kap. 5).

Kvalitativ beskrivelse av karakterer

Nasjonalt utvalg for teknisk fagskoleutdanning (NUTF) har fastsatt følgende karakterskala og beskrivelse av grunnlag for karaktersetting. Beskrivelsene bygger på de grunnprinsippene som legges til grunn for det nasjonale karaktersystemet på alle studienivå i universitets- og høyskolesystemet:

Symbol

Betegnelse

Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier

A

Fremragende

Fremragende prestasjon som klart utmerker seg.

Studenten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet.

B

Meget god

Meget god prestasjon.

Studenten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet.

C

God

Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder.

Studenten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene.

D

Nokså god

En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler.

Studenten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet.

E

Tilstrekkelig

Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer.

Studenten viser liten vurderingsevne og selvstendighet.

F

Ikke bestått

Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene.

Studenten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Eksamen

Eksamen gjennomføres etter følgende minimumsplan:

  • Hovedprosjektet avsluttes med en tverrfaglig prosjekteksamen som består av et individuelt oppsummeringsnotat og en muntlig eksaminasjon. Det gis en samlet karakter.
  • LØM-emnet (ledelse, økonomistyring og markedsføringsledelse) avsluttes med en tverrfaglig eksamen. Dette utgjør en del av mesterutdanningen for de fagområdene der det finnes mesterbrevordning.
  • I tillegg skal minst ett emne trekkes ut til eksamen. Redskapsemner kan ikke trekkes ut som egne emner, men kan inngå som en integrert del av et grunnlagsemne eller fordypningsemne. Øvrige emner kan også avsluttes med eksamen.

Skolen har utfyllende bestemmelser for organiseringen av eksamen.

Karaktersystem

Nasjonalt utvalg for teknisk fagskoleutdanning (NUTF) har fastsatt følgende karakterskala og beskrivelse av grunnlag for karaktersetting. Beskrivelsene bygger på de grunnprinsippene som legges til grunn for det nasjonale karaktersystemet på alle studienivå i universitets- og høyskolesystemet:

SymbolBetegnelseGenerell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier
AFremragendeFremragende prestasjon som klart utmerker seg.
Studenten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet.
BMeget godMeget god prestasjon.
Studenten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet.
CGodJevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder.
Studenten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene.
DNokså godEn akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler.
Studenten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet.
ETilstrekkeligPrestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer.
Studenten viser liten vurderingsevne og selvstendighet.
FIkke beståttPrestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene.
Studenten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet.
Studiets struktur og oppbygning

Utdanningen tilbys som heltidsstudium og nettbasert med samlinger. Fagretningen består normalt av flere fordypninger, og bygges opp av emner. Et emne består av ett eller flere temaer. Utdanningen har et omfang på 120 studiepoeng som svarer til to år på heltid og fire år ved nettbasert med samlinger.

Nettstudiet har 6 obligatoriske samlinger á 3 dager per år, til sammen 18 dager pr år og 36 dager for hele studiet. Eksamen ved nettstudiet legges til egen samling.

Studentens arbeidsbelastning er delt i lærerstyrte aktiviteter/veiledning, studentstyrte aktiviteter og selvstudier (se 2.3 Gjennomføringsmodell heltid og 2.4 Gjennomføringsmodell nettbasert). Total arbeidsbelastning vil utgjøre ca. 1750 timer per år (heltid)/ca. 875 timer per år (nettbasert), totalt ca. 3500 timer for studiet.

En digital læringsplattform (Canvas) benyttes i utdanningen. Oppgaver tilknyttet emner og fagstoff løses individuelt eller i studentgrupper som etableres første studieår. Studentenes basisgrupper gir god mulighet for erfaringsdeling. Det forventes at studenten deltar på alle obligatoriske arbeidskrav, og dette skal være bekjentgjort av faglærer på forhånd i en egen aktivitetsplan for klassen, som ligger i lærings-plattformen. Arbeidskrav og dokumentasjon kommenteres og rettes ved tilbakemelding i innleverings-mapper når arbeidskravet er levert. Gjennom mappevurdering kan studentene rette opp og forbedre arbeidskrav før endelig sluttvurdering gis. Veiledning fra lærer utføres enten i klasserom, via E-post, Forum i læringsplattformen eller i videomeldinger som gis individuelt eller for grupper (detaljer i kap 2.5)

Skjematisk gjennomføringsmodell for studieløpet  

Emne

1.år heltid (1.-2. år nettbasert)

Sum 60 studiepoeng

Sum 60 studiepoeng

 

Emne

2.år heltid (3.-4. år nettbasert)

 

1

00TT56A

Realfaglige redskap

10 studiepoeng

 

6

20TT56K

Industriell digitalisering

30 studiepoeng

 

2

00TT56B

Yrkesrettet kommunikasjon

10 studiepoeng (hvorav 2 stp legges til hovedprosjektet)

 

7

20TT56G

Prosjekt- og kvalitetsledelse

10 studiepoeng

 

3

00TX00A

LØM-emnet

10 studiepoeng

 

8

20TT56H

Vedlikeholdssystem med LEAN og logistikk

10 studiepoeng

 

4

20TT56J

Innføring i konstruksjon og elektroteknikk

20 studiepoeng

 

9

20TT56I

Hovedprosjekt 

10 studiepoeng (+ 2 stp yrkesrettet kommunikasjon)

 

5

20TT56C

Materialkunnskap og industriell produksjon

10 studiepoeng

 

 

 

Emneoversikt for fordypningen

Emne

 

Tema

Omfang

 

1

00TT56A

Realfaglige redskap

Matematikk

Fysikk

I henhold til Nasjonal plan – generell del skal emnet integreres i den aktuelle fagretningen, gjennom å anvende matematiske og fysiske temaer i relevante faglige problemstillinger gjennom hele studiet.

10 STP

 

2

00TT56B

Yrkesrettet kommunikasjon

 

Norsk

Engelsk

I henhold til Nasjonal plan – generell del skal emnet integreres i aktuell fagretning, gjennom å gi nødvendige språkferdigheter og kommunikasjonsferdigheter til å kunne beskrive, dokumentere og kommunisere emnene i fordypningen..

10 STP

 

3

00TX00A

LØM -emnet

Ledelse

Økonomistyring

Markedsføringsledelse

10 STP

 

4

20TT56J

Innføring i konstruksjon og elektroteknikk

Mekanikk

Elektroteknikk

Tegningslesing og skjemateknikk  

Modellering og tegning 

Måleteknikk

20 STP

 

5

20TT56C

Materialkunnskap og industriell produksjon

Materiallære

Produksjonsmetoder

Industriell energi- og miljøteknikk

10 STP

 

6

20TT56K

Industriell digitalisering

Robotisering

Automatisering

Konstruksjonsteknikk 

DAK 

Produktutvikling  

Produksjonsutvikling

DAP (Dataassistert produksjon) 

Innovasjon

30 STP

 

7

20TT56G

Prosjekt- og kvalitetsledelse

Prosjektledelse

HMS- ledelse

Kvalitetsstyring

Faglig kalkulasjon

10 STP

 

8

20TT56H

Vedlikeholdssystem med LEAN og logistikk

Vedlikehold

LEAN filosofi og verktøy

Logistikk

10 STP

 

9

20TT56I

Hovedprosjektet

Størst mulig tverrfaglighet fra emner i studiet

10 STP

 

SUM

 

120 STP

Gjennomføringsmodell heltid

Emnekode

Emnenavn

Omfang

Lærerstyrte aktiviteter/veiledning

Selvstudium

SUM

00TT56A

Realfaglige redskap

10

200

90

290

00TT56B

Yrkesrettet kommunikasjon

10

200

90

290

00TX00A

LØM-emnet

10

200

90

290

20TT56J

Innføring i konstruksjon og elektroteknikk

20

400

180

580

20TT56C

Materialkunnskap og industriell produksjon

10

200

90

290

20TT56K

Industriell digitalisering

30

600

270

870

20TT56G

Prosjekt- og kvalitetsledelse

10

200

90

290

20TT56H

Vedlikeholdssystem med LEAN og logistikk

10

200

90

290

20TT56I

Hovedprosjekt

10

140

150

290

 

Sum

120

2340

1140

3480

 

 

 

 

 

 

Timene i kolonnen lærerstyrte aktiviteter/veiledning består i hovedsak av gjennomgang nytt/vanskelig stoff, lab.arbeid, arbeidsoppgaver tilknyttet gjennomgått stoff, veiledning og oppfølging i etterkant i tråd med studentenes individuelle behov/gruppenes behov. Ca. halvparten av tida går med til veiledning.

I emnet hovedprosjekt er veiledning spesifisert med 40 timer gruppeveiledning + 5 timer pr. student.

Gjennomføringsmodell nettbasert med samlinger

Vektfordelingen mellom emnene er den samme som i tabell 2.3 (heltidsstudiet)

 

Antall emner

Omfang

Stp

Lærerstyrte aktiviteter/veil. på samlinger

Lærerstyrte aktiviteter og veil.  mellom samlinger

Selvstudium

Totalt pr år

12,9 t/uke*38= pr. år

SUM

Pr. år: 6 samlinger à 3 dager, hver dag à 9,5t

3

30

171

190

490

850

Totalt over 4 år

9

120

684

760

1956

3400

 

 

 

Ca 20%

Ca 22,5%

Ca 57,5%

100%

På samlinger gjennomgås vanskelig/nytt stoff, nødvendige laboratorieøvelser som ikke kan utføres hjemmefra, gruppeøvelser/-oppgaver, presentasjoner, bedriftsbesøk m.m.

Lærerstyrte aktiviteter/veiledning mellom samlinger foregår i all hovedsak via skolens læringsplattform. Arbeidet foregår både individuelt og i grupper, og nødvendig veiledning blir gitt gjennom nettmøter med grupper eller enkeltstudenter.  

Godskriving og fritak

Studiet er delt inn i emner. Det er mulig for å søke om fritak for et eller flere emner dersom man kan dokumentere at man har tilsvarende emner fra før, se https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2019-12-19-2113, § 2-9.

Mulighet for å ta enkeltemner

Søkere kan ta hvert enkelt emne for seg og får, ved gjennomført og bestått emne, karakterutskrift for det gjennomførte emnet.

Sluttdokumentasjon

Vitnemål

Etter fullført og bestått teknisk fagskoleutdanning utstedes det vitnemål. Med tanke på internasjonal bruk skal vitnemålet også merkes med begrepet Vocational Diploma (VD).

På vitnemålet skal fagretning og fordypning framkomme. Vitnemålet skal omfatte de emnene som inngår i utdanningen. Vitnemålet skal påføres emnenes omfang i studiepoeng og de karakterene som er oppnådd. Der hovedprosjekt er en del av studiet skal tittel og beskrivelse av dette framgå.

Karakterutskrift

For studenter som kun gjennomfører deler av et fagskolestudium, utstedes det karakterutskrift når antall avtalte emner er fullført. Etter fullført, men ikke bestått fagskoleutdanning utstedes det også karakterutskrift.

Tilknytningskrav for utstedelse av vitnemål

For at en fagskole skal kunne utstede vitnemål eller annen dokumentasjon for fullført utdanning, må minst 30 av studiepoengene som skal inngå i beregningsgrunnlaget, være avlagt ved fagskolen. Det er normalt den siste fagskolen som har en student før fullført utdanningsløp, som har ansvaret for å utstede vitnemålet. Ved innpassing mellom fagskoler kan det avtales særskilte ordninger for utstedelse av vitnemål mellom de berørte fagskolene. (Forskrift om fagskoleutdanning, § 2)