Logistikk

Logistikk

Studieprogram
Logistikk
Fagområde
Logistikk
Studiested
Gjøvik
Studiepoeng
120
Studieform
Heltid
Deltid
Nettbasert med samlinger
Studienivå
Fagskole, nivå 5.2
Studieplanansvarlig
Ruth Laeskogen Hoff
Introduksjon

GENERELT OM FAGSKOLEUTDANNING I LOGISTIKK

Målet med utdanningen i logistikk

Logistikk handler om hvordan man planlegger, styrer og kontrollerer varestrøm og produksjons- og informasjonsstrøm fra opprinnelig kilde til endelig mottaker på best mulig måte. Planlegging og ledelse er en viktig del av studiet som gir kompetanse til å fylle mange funksjoner og arbeidsoppgaver i så vel varehandels- og produksjonsbedrifter, som i transportbedrifter. Viktige elementer er å kunne vurdere hvordan logistikk, kundetilfredsstillelse og effektivisering kan bidra til å skape økonomisk resultat i verdikjeden.

Målet med logistikkutdanningen er at den er i tråd med arbeidslivets behov for oppdatert kompetanse innenfor området logistikk. Med arbeidslivet menes alle bransjer både i privat- og offentlig sektor med behov for effektive verdikjeder og optimal flyt. Studenten skal etter å ha fullført fagskoleutdanningen i logistikk inneha kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse på et nivå der de kan gå ut i leder- og mellomlederstillinger.

Vårt mål er å sikre at logistikkutdanningen er i tråd med de krav myndighetene setter til enhver tid, både når det gjelder vurdering av lovpålagte krav som for eksempel gjennom arbeidsmiljøloven og HMS-forskrifter, og at grunnlaget for varige, lønnsomme arbeidsplasser kan sikres. 

Utdanningen skal, foruten å tilby tidsmessig faglig opplæring, stimulere studentens lederferdigheter med vekt på atferd og holdninger. Utdanningen skal sikre at studenten har gode ferdigheter til å kommunisere med medarbeidere og med bedriftens omgivelser, og at vedkommende er fortrolig med bruk av digitale verktøy til dette formålet.

 

Om planverket

Det nasjonale planverket for denne fordypningen består av:

  • Denne planen
  • Nasjonal standard (Nasjonal plan for toårig fagskoleutdanning, generell del)
Læringsutbytte
Kunnskap

Kandidaten

  • har kunnskap om logistikkbegreper, flytanalyser, modeller, prosesser og verktøy som benyttes innenfor logistikk
  • har kunnskap om generelle prinsipper innen logistikk og service og produksjonsflyt
  • har kunnskap om prosjekt- og kvalitetsstyring
  • har kunnskap om økonomistyring, organisasjon og ledelse samt markedsføringsledelse
  • kan vurdere eget arbeid i forhold til lover, konvensjoner, EU-regler, forskrifter og retningslinjer som gjelder for samferdsel, speditørtjenester og transport og om miljømessige hensyn er ivaretatt
  • har kunnskap om logistikkbransjen og kjenner til yrkesfeltets mangfold og kompleksitet
  • kan oppdatere sin yrkesfaglige kunnskap innenfor logistikk med litteratur og relevante fora innenfor bransjen, slik at en kan holde seg faglige oppdatert
  • kjenner til logistikkfagets historie, tradisjoner, egenart og kjenner til betydningen faget har for utvikling og opprettholdelse av et fungerende samfunn lokalt, nasjonalt og internasjonalt
  • har innsikt i egne utviklingsmuligheter mot logistikk i industri og service og varehandel og transportnæring
Ferdigheter

Kandidaten

  • kan gjøre rede for valg av logistikkløsninger knyttet til varestrøm i arbeidslivet
  • kan gjøre rede for valg av driftsforhold av lager, produksjon, tjenester, terminal og transportbedrifter i en bedriftsøkonomisk og miljømessig sammenheng
  • kan gjøre rede for valg av metoder og prinsipper innen prosjektplanlegging, produksjonsformer, prosjektstyring, logistikk og produksjonsflyt
  • kan reflektere over egen faglig utøvelse innen logistikk og justere denne under veiledning
  • kan finne og henvise til informasjon og fagstoff knyttet til digitalisering/automatisering, service og produksjon, samferdsel, speditørtjenester og transport og vurdere relevansen for yrkesfaglige problemstillinger
  • kan kartlegge en situasjon og identifisere faglige problemstillinger innen logistikk og behov for iverksetting av tiltak
  • kan vurdere bedriftens økonomiske situasjon, markeds- og ledelsesutfordringer, og treffe hensiktsmessige og begrunnede valg
Generell kompetanse

Kandidaten

  • kan planlegge og gjennomføre arbeidsoppgaver og prosjekter innen logistikk alene og som deltaker i gruppe i tråd med etiske krav og retningslinjer for miljø og kvalitet som gjelder nasjonalt og internasjonalt innen logistikk, samferdsel og speditørtjenester  
  • kan utføre arbeidet etter kunders, oppdragsgivere og myndigheters behov og krav
  • kan bygge relasjoner med fagfeller innen logistikk og på tvers av fag
  • kan utveksle synspunkter på problemstillinger innen logistikk med andre med bakgrunn innenfor logistikk og delta i diskusjoner om utvikling av god praksis
  • kan bidra til organisasjonsutvikling ved å følge med på ny teknologi innen logistikkfaget som kan føre til nyskapning og innovasjon
Opptakskrav

Opptaksvilkår er beskrevet i Forskrift om høyere utdanning ved Fagskolen Innlandet https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2019-12-19-2113

Denne beskriver blant annet:

  • Generelt opptaksgrunnlag
  • Opptak på grunnlag av dokumentert relevant praksis
  • Opptak på visse vilkår ved sen fag- eller svenneprøve (Betinget opptak)
  • Opptak på visse vilkår
  • Opptak på grunnlag av utenlandsk utdanning
  • Utfyllende regler om språkkrav for søkere med utenlandsk utdanning

For utdanning innen logistikk gir alle fagbrev/svennebrev rett til opptak.

Poengberegning og rangering ved opptak

Det er fastsatt nasjonale regler for poengberegning og rangering ved opptak. Dette er beskrevet i Forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning, https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2019-07-11-1005, kap. 3.

Søknad

Utdanningen er organisert gjennom Samordna opptak som fastsetter regler for søkning, søknadsfrister og kunngjøring av opptak, se www.samordnaopptak.no.

Arbeids- og læringsformer

Arbeidsformer

Arbeidsformene skal være relevante og hensiktsmessige for å nå det ønskede læringsutbyttet for utdanningen. Dette innebærer at studenten i tillegg til faglig utvikling også skal utvikle evne til samarbeid, kommunikasjon og praktisk problemløsing.

Det forutsettes at studenten viser initiativ og tar ansvar for eget læringsarbeid og felles læringsmiljø, samtidig som han viser en konstruktiv holdning til studieopplegget.

Studenten har praktisk erfaring innen egne fagområder, og denne erfaringen tar han med seg inn i erfaringsbaserte og studentsentrerte læringsformer.

Gjennom det pedagogiske opplegget trekkes studenten aktivt med og trenes opp til refleksjon i egen læringsprosess.

Variasjon i valg av læringsmetoder er nødvendig for å oppnå en helhetlig kompetanse som omfatter både kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse.

Prosjekt- og gruppearbeid gir gode muligheter for åpne problemstillinger som utfordrer studenten til å søke gode, faglig forsvarlige løsninger, der kreativitet og samarbeid styrkes. Samtidig får veiledning en naturlig plass i gjennomføringen av prosjektene.

 

Organisering

Det skal foreligge en plan for opplæringen (aktivitetsplan) hvor det framgår hvilke emner og temaer som gjennomføres i hvilke perioder. Dette skal gjøres kjent for studentene på Canvas. Alle avtalte arbeidskrav utføres og leveres til avtalt tid. Alle arbeidskrav skal være definert og skal inngå i planen og gjennomgås med klassen. 

 

Læringsformer

Skolen legger til rette for varierte læringsformer, tilpasset heltids- og nettbaserte studier. Dette vil si at man blant annet benytter: 

  • gruppearbeid med logg og refleksjon
  • prosjektarbeid med tverrfaglig fokus (ofte i samarbeid med arbeidslivet)
  • forelesning
  • praksisorientert undervisning og erfaringsdeling (ofte i samarbeid med arbeidslivet)
  • veiledning
  • individuelle arbeidskrav
  • presentasjoner
  • digitalt undervisnings- og læringsarbeid
  • problembasert læring (PBL)
  • rollespill

Med utgangspunkt i studieplanen er det utarbeidet detaljerte arbeidskrav for hvert emne. Arbeidskrav kan være tilstedeværelse i undervisningen, innleveringer, presentasjoner, prøver, ekskursjoner, samarbeid med medstudenter, laboratoriearbeid, studentlogg, refleksjonsnotater osv. Dokumentasjon i forhold til disse kravene samles for hver student, jfr. kapittel om vurdering.

Skolen skal søke å fremme studentens læreprosess og faglige kunnskaper. I praksis betyr dette at vi tilstreber

  • gode relasjoner mellom lærer og studenter
  • en tydelig og effektiv undervisning
  • tilrettelegging for og ledelse av gode læringsprosesser
  • underveisvurdering - regelmessig bruk av tilbakemelding
  • sammenheng mellom læringsutbytte, innhold og arbeidsmåter
  • forventninger til studentens prestasjoner og kontroll av disse
Vurdering

Grunnlaget for all vurdering er studieplanenes læringsutbyttebeskrivelser både på overordnet nivå (O-LUB) og på emnenivå (E-LUB). Vurdering benyttes som metode for at studentene skal reflektere over ulike aspekter ved læring. Læringsutbyttebeskrivelsene er førende for valg av vurderingsform og beskrives i hvert enkelt emne. Vurdering henger nært sammen med arbeids- og læringsformer.

Vurdering for læring (formativ vurdering) handler om å gi veiledning og tilbakemelding på studentenes arbeid og prestasjoner og fremovermelding med råd om forbedringer. Studentene skal forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem. Vurdering som læring kan brukes som læringsaktivitet der studentene vurderer eget og medstudenters arbeid. Det gjør dem mer bevisste på hvor de er i sin læring, hvor de skal, og hvordan de best kan komme dit.

Vurdering av læring (summativ vurdering) gir en oppsummering av hva studentene har lært. Det er studentens sluttkompetanse som skal måles på slutten av emnet, og emnet vurderes som en helhet. Studiet skal gjennomføres praksisnært og på en slik måte at skolen på et mest mulig sikkert grunnlag kan vurdere i hvilken grad studenten har nådd læringsutbyttene som er beskrevet i studieplanen for utdanningen. Avsluttende prøver eller innleveringer skal ha et innhold som står i klar sammenheng med læringsutbyttebeskrivelsene i emnet, der studenten har hatt muligheten til å forbedre seg på grunnlag av fremovermeldinger. Mappevurdering kan benyttes.

Det enkelte emnes særegenhet må være førende for valg av vurderingsform. Det utarbeides vurderingskriterier til hvert arbeidskrav. Vi viser for øvrig til KS rutine 1.5.1.1 Vurderingsarbeidet ved FI.

Kvalitativ beskrivelse av de enkelte karaktertrinn, tabell beskriver karaktertrinnene for formell vurdering i emner og eksamen.

 

Kvalitativ beskrivelse av de enkelte karaktertrinn

Nasjonalt utvalg for teknisk fagskoleutdanning (NUTF) har fastsatt følgende karakterskala og beskrivelse av grunnlag for karaktersetting. Beskrivelsene bygger på de grunnprinsippene som legges til grunn for det nasjonale karaktersystemet på alle studienivå i universitets- og høyskolesystemet:

Symbol

Betegnelse

Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier

A

Fremragende

Fremragende prestasjon som klart utmerker seg.

Studenten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet.

B

Meget god

Meget god prestasjon.

Studenten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet.

C

God

Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder.

Studenten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene.

D

Nokså god

En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler.

Studenten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet.

E

Tilstrekkelig

Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer.

Studenten viser liten vurderingsevne og selvstendighet.

F

Ikke bestått

Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene.

Studenten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet.

 

 

 

 

Eksamensordning

Eksamen gjennomføres etter følgende minimumsplan:

  • Hovedprosjektet avsluttes med en tverrfaglig prosjekteksamen som består av et individuelt oppsummeringsnotat og en muntlig eksaminasjon. Det gis én karakter for gruppearbeidet og én individuell karakter.
  • LØM-emnet (ledelse, økonomistyring og markedsføringsledelse) avsluttes med en tverrfaglig eksamen.
  • I tillegg skal minst ett emne trekkes ut til eksamen. Redskapsemner kan ikke trekkes ut som egne emner, men kan inngå som en integrert del av et grunnlagsemne eller fordypningsemne. Øvrige emner kan også avsluttes med eksamen.

 

Karaktersystem

Nasjonalt utvalg for teknisk fagskoleutdanning (NUTF) har fastsatt følgende karakterskala og beskrivelse av grunnlag for karaktersetting. Beskrivelsene bygger på de grunnprinsippene som legges til grunn for det nasjonale karaktersystemet på alle studienivå i universitets- og høyskolesystemet:

SymbolBetegnelseGenerell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier
AFremragendeFremragende prestasjon som klart utmerker seg.
Studenten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet.
BMeget godMeget god prestasjon.
Studenten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet.
CGodJevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder.
Studenten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene.
DNokså godEn akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler.
Studenten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet.
ETilstrekkeligPrestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer.
Studenten viser liten vurderingsevne og selvstendighet.
FIkke beståttPrestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene.
Studenten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet.
Studiets struktur og oppbygning

Utdanningen ved Fagskolen Innlandet kan tas som heltid, deltid eller samlings-/nettbasert studium. Utdanningen bygges opp av emner. Et emne består av ett eller flere tema. Utdanningen har et omfang på 120 studiepoeng. Et fullt studieår på heltid er normert til en arbeidsbelastning tilsvarende 60 studiepoeng, mens et fullt studieår på nettbasert er normert til 30 studiepoeng.

Fagskoleutdanningen i logistikk har en samlet normert studietid på to år på heltid, tre år på deltid og inntil fire år på samlings-/nettbasert studium. Studentens arbeidsbelastning er delt i undervisning/veiledning og selvstudier (se fig 2.3 og 2.4 Gjennomføringsmodell). Total arbeidsbelastning er anslått til ca. 3400-3500 timer for studiet.

I de samlings-/nettbaserte utdanningene er den reelle klasseromsundervisningen redusert i forhold til heltidsstudiet, og det krever derfor større grad av selvstudium, spesielt mellom samlingene.

For alle gjennomføringsmodeller brukes Canvas som læringsplattform, og for nettbaserte studier vil mer av både undervisning, veiledning og tilbakemeldingene foregå via Canvas.

 

Emneoversikt for fordypningen

Emne

 

Tema

Omfang

 

1

00TT03A

Realfaglige redskap

Matematikk

Fysikk

I henhold til Nasjonal plan – generell del skal redskapsemnene integreres i de øvrige emnene.

10 STP

 

2

00TT03B

Yrkesrettet kommunikasjon

 

Norsk

Engelsk

I henhold til Nasjonal plan – generell del skal redskapsemnene integreres i de øvrige emnene.

10 STP

 

3

00TX00A

LØM -emnet

Ledelse

Økonomistyring

Markedsføringsledelse

10 STP

 

4

20TT55K

Innføring i logistikk

 

Innføring i forsyningskjeder

Innføring i innkjøp og leverandørsamarbeid

Innføring i lager- og produksjonsstyring

Innføring i transport

Innføring i returlogistikk

Innføring i logistikk og IKT

5 STP

5

20TT55L

Lean ledelse og filosofi

Begrepsdefinisjoner

Flyt i verdikjeden

Iverksetting av Leanbasert driftsstrategi

Virkemidler

Lærende organisasjoner

Eksempler/casestudier

5 STP

 

6

20TT55E

Samfunn og samferdsel

 

Samferdselspolitikk

Miljøpolitikk og verdibasert ledelse

Kjemi og miljølære

10 STP

 

7

20TT55M

Produksjon og servicelogistikk

Organisering og ledelse

HMS-ledelse og kvalitet

Produksjonsformer, produksjonsstyring og styringsmodeller

Prognoser, planlegging, kapasitet og flyt

Lagerstyring

IKT – knyttet opp mot informasjonssystemer

Økonomi og produksjon og servicelogistikk

10 STP

 

 

8

20TT55N

Supply Chain Management

 

 

Logistikk strategi

Logistikkstyring i verdi- og forsyningskjeden

Kunde- og markedsorientert logistikk

Logistikkprosjekter-/prosesser

Lean

IKT i verdikjeden - Bruk av ERP system Logistikkøkonomi

15 STP

9

20TT55O

Innkjøp, salg og forhandlinger

 

 

Organisering og ledelse i innkjøpsprosesser 

Innkjøpsprosessen- strategisk og taktisk 

Innkjøpsanalyser 

Innkjøp og leverandørsamarbeid 

Salg- og forhandlingsteknikk 

Kontrakter 

IKT - Bruk av ERP system

10 STP

 

10

20TT55P

Spedisjon

Transportteknikk

Befraktning

Transportrett

Transportøkonomi

15 STP

 

11

20TT55J

Strategisk forretningsutvikling

 

Personalledelse

Kompetanseutvikling

Teamutvikling/bedriftskultur

Endringsledelse

Prosjektledelse

Kvalitetsledelse

Nyskaping og entreprenørskap

10 STP

 

 

12

00TT03H

Hovedprosjektet

 

Størst mulig tverrfaglighet fra emner i studiet

 

10 STP

 

SUM

 

120 STP

 

 

 

Gjennomføringsmodell heltid

Emnekode

Emnenavn

Omfang

Undervisning/Veiledning

Selvstudium

SUM

00TT03A

Realfaglige redskap

10

200

90

290

00TT03B

Yrkesrettet kommunikasjon

10

200

90

290

00TX00A

LØM-emnet

10

200

90

290

20TT55K

Innføring i logistikk

5

100

45

145

20TT55L

Lean ledelse og filosofi

5

100

45

145

20TT55E

Samfunn og samferdsel

10

200

90

290

20TT55M

Produksjons- og service logistikk

10

200

90

290

20TT55N

Supply Chain Management

15

300

135

335

20TT55O

Innkjøp og forhandling

10

100

45

145

20TT55P

Spedisjon

15

300

135

335

20TT55J

Strategisk forretningsutvikling

10

200

90

290

00TT03H

Hovedprosjekt

10

150

140

290

 

Sum

120

2400

1080

3480

 

Gjennomføringsmodell deltid

Emnekode

Emnenavn

Omfang

Undervisning/Veiledning

Selvstudium

SUM

00TT03A

Realfaglige redskap

10

100

190

290

00TT03B

Yrkesrettet kommunikasjon

10

100

190

290

00TX00A

LØM-emnet

10

100

190

290

20TT55K

Innføring i logistikk

5

50

95

145

20TT55L

Lean ledelse og filosofi

5

50

95

145

20TT55E

Samfunn og samferdsel

10

100

190

290

20TT55M

Produksjons- og service logistikk

10

100

190

290

20TT55N

Supply Chain Management

15

150

185

335

20TT55O

Innkjøp og forhandling

10

100

190

145

20TT55P

Spedisjon

15

150

185

335

20TT55J

Strategisk forretningsutvikling

10

100

190

290

00TT03H

Hovedprosjekt

10

100

190

290

 

Sum

120

1200

2135

3335

 

 

Gjennomføringsmodell nett

 

Antall emner

Omfang

Stp

Undervisning/veil. på samlinger

Timer til veil. individ.eller grupper, via nett/kollokvie

5t/uke*38= pr. år

Selvstudium

Totalt

12,9 t/uke*38= pr. år

SUM

Pr. år: 6 samlinger à 3 dager, hver dag à 9,5t

3

30

171

190

489

850

Totalt over 4 år

12

120

684

760

1956

3400

 

 

 

Ca 20%

Ca 22,5%

Ca 57,5%

100%

 

 

Emnekode

Emnenavn

Omfang

Undervisning/Veiledning

Selvstudium

SUM

00TT03A

Realfaglige redskap

10

55

235

290

00TT03B

Yrkesrettet kommunikasjon

10

55

235

290

00TX00A

LØM-emnet

10

55

235

290

20TT55K

Innføring i logistikk

5

27

118

145

20TT55L

Lean ledelse og filosofi

5

27

118

145

20TT55E

Samfunn og samferdsel

10

55

235

290

20TT55M

Produksjons- og service logistikk

10

55

235

290

20TT55N

Supply Chain Management

15

82

353

435

20TT55O

Innkjøp og forhandling

10

27

118

145

20TT55P

Spedisjon

15

82

353

435

20TT55J

Strategisk forretningsutvikling

10

55

235

290

00TT03H

Hovedprosjekt

10

55

235

290

 

Sum

120

521

2814

 

3335

Innpassing og fritak

Studiet er delt inn i emner. Det er mulig å søke om fritak for et eller flere emner dersom man kan dokumentere at man har tilsvarende emner fra før, se https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2019-12-19-2113, § 2-9.

Mulighet for å ta enkeltemner

Det er mulig å søke skolen om å få ta enkeltemner. Når et emne er gjennomført og bestått vil studenten kunne få karakterutskrift.

Sluttdokumentasjon

Vitnemål

Etter fullført og bestått teknisk fagskoleutdanning utstedes det vitnemål. Med tanke på internasjonal bruk skal vitnemålet også merkes med begrepet Vocational Diploma (VD).

På vitnemålet skal fagretning og fordypning framkomme. Vitnemålet skal omfatte de emnene som inngår i utdanningen. Vitnemålet skal påføres emnenes omfang i studiepoeng og de karakterene som er oppnådd. Der hovedprosjekt er en del av studiet skal tittel og beskrivelse av dette framgå.

Karakterutskrift

For studenter som kun gjennomfører deler av et fagskolestudium, utstedes det karakterutskrift når antall avtalte emner er fullført. Etter fullført, men ikke bestått fagskoleutdanning utstedes det også karakterutskrift.

Tilknytningskrav for utstedelse av vitnemål

For at en fagskole skal kunne utstede vitnemål eller annen dokumentasjon for fullført utdanning, må minst 30 av studiepoengene som skal inngå i beregningsgrunnlaget, være avlagt ved fagskolen. Det er normalt den siste fagskolen som har en student før fullført utdanningsløp, som har ansvaret for å utstede vitnemålet. Ved innpassing mellom fagskoler kan det avtales særskilte ordninger for utstedelse av vitnemål mellom de berørte fagskolene. (Forskrift om fagskoleutdanning, § 2)