Transport-, terminal- og lagerlogistikk
Transport-, terminal- og lagerlogistikk
- Studiefakta
- FagområdeLogistikk
- StudieprogramTransport-, terminal- og lagerlogistikk
- StudienivåFagskole, nivå 5.1
- StudieformNettbasert med samlinger
- Studiepoeng30
- StudiestedGjøvik
- StudieplanansvarligRuth Laeskogen Hoff
- Startsemester2023 Vår
Logistikk handler om flyt i mange ledd og mange prosesser. Studentene skal gjennom studiet få en helhetsforståelse av verdikjeder –sammenhengen mellom logistikk, kundetilfredshet og effektivisering av de ulike prosessene i verdikjeden for å oppnå økonomiske resultater.Styrer vi verdikjeden bedre, blir bedriften mer lønnsom. Det forstår flere og flere, og behovet for fagfolk innen logistikk er enormt i alle bransjer. Det er behov for mer effektive og lønnsomme lager og transportører, bedre lagerplanlegging og distribusjon. Videre er fokuset på miljø, optimalisering av intern verdikjede og optimal samhandling med både kunder og leverandører i verdikjeden sentralt innen logistikk. Det samme er viktigheten og forståelsen for å redusere ikke-verdiskapende prosesser i bedrifter og bransjen generelt.
Med kunnskap menes en forståelse av teorier, fakta, begreper, prinsipper, prosedyrer innenfor fag, fagområder og/eller yrker.
Med ferdigheter menes evne til å anvende kunnskap til å løse problemer og oppgaver. De ulike typene ferdigheter kan være kognitive, praktiske, kreative eller kommunikative.
Med generell kompetanse menes å kunne anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig vis i ulike situasjoner gjennom å vise samarbeidsevne, ansvarlighet, evne til refleksjon og kritisk tenkning i utdannings- og yrkessammenheng.
Kandidaten
- har kunnskap om begreper, modeller, prosesser og verktøy som benyttes innenfor transport-, terminal- og lagerlogistikk
- har innsikt i lover, forskrifter, konvensjoner, EU-regler og retningslinjer som gjelder logistikk, innkjøp og bærekraft
- har bransjekunnskap innen transport og logistikk, og kjenner til yrkesfeltet med tanke på transportplanlegging, lager, terminaler og innkjøp
- kan tilegne seg og oppdatere sin kunnskap om temaer innen transport-, terminal- og lagerlogistikk
- forstår logistikkfagets betydning for verdiskaping, samfunnsutvikling og det grønne skifte lokalt, nasjonalt og internasjonalt
Kandidaten
- kan anvende faglig kunnskap om logistikkløsninger knyttet til varestrømmer i arbeidslivet, både innen bedriftsøkonomisk og miljømessig sammenheng
- kan anvende relevante faglige verktøy innen logistikk, og bruke disse for å identifisere og løse logistiske utfordringer
- kan finne informasjon og fagstoff relatert til bærekraft, innkjøp og transport- og lagerlogistikk som er relevant for en yrkesfaglig problemstilling
- kan kartlegge prosesser og situasjoner, og iverksette tiltak for forbedringer av transport og logistikk
Kandidaten
- har forståelse for yrkes- og bransjeetiske prinsipper innen transport-, terminal- og lagerlogistikk
- har utviklet en etisk grunnholdning som er i tråd med nasjonale og internasjonale krav og retningslinjer for miljø og kvalitet
- kan utføre arbeidet etter behov og krav fra egen virksomhet og fra kunder, og i tråd med etiske krav, retningslinjer og lov- og regelverk
- kan bygge relasjoner med fagfeller innen innkjøp, bærekraft og logistikk, samt med eksterne aktører som kunder og offentlige myndigheter
- kan bidra til utvikling av arbeidsmetoder og tjenester ved å beherske aktuelle verktøy, følge med på nye trender og ny teknologi innen logistikkfaget som kan føre til nyskapning og innovasjon
Opptak til modulene krever relevant fagbrev/svennebrev eller dokumentasjon av tilstrekkelig relevant praksis, tilsvarende de krav som stilles til fullført og bestått videregående opplæring innenfor et av de godkjente lærefagene som kvalifiserer for opptak til studietilbudet. For utdanning innen logistikk kvalifiserer alle fagbrev/svennebrev til opptak, i tillegg til generell studiekompetanse. Praksisen kan være opparbeidet gjennom arbeids-og samfunnsliv, frivillig sektor, utdanning, kurs eller annet.
Opptaksvilkår er beskrevet i gjeldende Forskrift om høyere utdanning ved Fagskolen Innlandet https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2019-12-19-2113
Denne beskriver blant annet:
- Generelt opptaksgrunnlag
- Opptak på grunnlag av dokumentert relevant praksis
- Opptak på visse vilkår ved sen fag- eller svenneprøve (Betinget opptak)
- Opptak på visse vilkår
- Opptak på grunnlag av utenlandsk utdanning
- Utfyllende regler om språkkrav for søkere med utenlandsk utdanning
Alle fag-/svennebrev og studiekompetanse er kvalifiserende for opptak.
Informasjon om søknad finner du på Fagskolen Innlandets hjemmeside.
Lærerstyrte aktiviteter mellom samlinger
I begrepet «Lærerstyrte aktiviteter mellom samlinger» legger vi både synkron og asynkron aktivitet.
Dette kan være gruppearbeid, diskusjonsforum i læringsplattformene, veiledning både til enkeltstudenter, grupper og for klassen. De lærerstyrte aktivitetene bør støtte opp under kommunikasjon og dialog mellom lærer og studenter.
Med «synkron» aktivitet mener vi aktivitet som foregår i nåtid: lærer og student ser/snakker med hverandre i sanntid. Dette kan være «live» forelesning med mulighet for kommunikasjon begge veier, nettmøter, eller chataktivitet mellom lærer og enkeltstudenter/gruppe av studenter.
«Asynkron» aktivitet er eksempelvis at studenter ser opptak av en forelesning, kommuniserer digitalt med lærer og medstudent(er), svarer på elektroniske tester og undersøkelser, poster innlegg i tråder hvor man ikke forventer at andre deltakere er til stede, men er til og fra.
Grunnlaget for all vurdering er studieplanenes læringsutbyttebeskrivelser både på overordnet nivå (O-LUB) og på emnenivå (E-LUB). Vurdering benyttes som metode for at studentene skal reflektere over ulike aspekter ved læring. Vurderingsformen bestemmes av formålet med vurderingen og vil variere innenfor hver enkelt emne og innenfor studieforløpet som helhet. Vurdering henger nært sammen med arbeids- og læringsformer.
Vurdering for læring (formativ vurdering) handler om å gi veiledning og tilbakemelding på studentenes arbeid og prestasjoner, og fremover-melding med råd om forbedringer. Studentene skal forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem. Vurdering som læring kan brukes som læringsaktivitet der studentene vurderer eget og medstudenters arbeid. Det gjør dem mer bevisste på hvor de er i sin læring, hvor de skal, og hvordan de best kan komme dit.
Vurdering av læring (summativ vurdering) gir en oppsummering av hva studentene har lært. Det er studentens sluttkompetanse som skal måles på slutten av emnet, og emnet vurderes som en helhet. Studiet skal gjennomføres på en slik måte at skolen på et mest mulig sikkert grunnlag kan vurdere i hvilken grad studenten har nådd læringsutbyttet som er beskrevet i studieplanen for utdanningen. Avsluttende prøver eller innleveringer skal ha et innhold som står i klar sammenheng med læringsutbyttebeskrivelsene i emnet, der studenten har hatt muligheten til å forbedre seg på grunnlag av fremover-meldinger. Mappevurdering kan benyttes.
Det enkelte emnes særegenhet må være førende for valg av vurderingsform. Det utarbeides vurderingskriterier til skriftlige og muntlige arbeidskrav. Vi viser for øvrig til KS rutine 1.5.1.1
Nasjonalt utvalg for teknisk fagskoleutdanning (NUTF) har fastsatt følgende karakterskala og beskrivelse av grunnlag for karaktersetting. Beskrivelsene bygger på de grunnprinsippene som legges til grunn for det nasjonale karaktersystemet på alle studienivå i universitets- og høyskolesystemet:
| Symbol | Betegnelse | Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier |
|---|---|---|
| A | Fremragende | Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Studenten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. |
| B | Meget god | Meget god prestasjon. Studenten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. |
| C | God | Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Studenten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene. |
| D | Nokså god | En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Studenten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. |
| E | Tilstrekkelig | Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Studenten viser liten vurderingsevne og selvstendighet. |
| F | Ikke bestått | Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Studenten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet. |
| Emnebeskrivelse | Tema | Studiepoeng |
|---|---|---|
| 20TL54A Innføring i logistikk, lager og transport |
| 2,5 |
| 20TL54B Transportplanlegging |
| 5 |
| 20TL54C Lager og terminalledelse |
| 5 |
| 20TL54D Bærekraftig logistikk |
| 5 |
| 20TL54E Befraktere og transportbestillere |
| 5 |
| 20TL54F Bylogistikk og mikrohuber |
| 2,5 |
| 20TL54G Innkjøp og forhandlinger |
| 5 |
| Sum | 30 |
Fagskolen Innlandet organiserer modulene i studiet Transport-, terminal- og lagerlogistikk nettbasert med fysiske samlinger.
Hver modul gjennomføres over 5-9 arbeidsuker (avhengig om det er 2,5 eller 5 stp), der to av ukene består av todagers fysiske samlinger. I de øvrige ukene gjennomføres modulen nettbasert med én nettsamling per uke. Omfang av forventet læringsaktiviteter er til sammen 130 timer (5 stp.) og 65 timer (2,5 stp.).
Hver modul er frittstående, og det er mulig å ta én eller flere moduler. Det anbefales å ta innføringsfaget først, for å danne en felles plattform og forståelse for gjennomføring av de videre modulene.
| Emnebeskrivelse | Studiepoeng | Undervisning/veiledning | Lærerstyrte aktiviteter mellom samlinger | Selvstudium | Sum |
|---|---|---|---|---|---|
| 20TL54A Innføring i logistikk, lager og transport | 2,5 | 13 | 12 | 40 | 65 |
| 20TL54B Transportplanlegging | 5 | 25 | 24 | 81 | 130 |
| 20TL54C Lager og terminalledelse | 5 | 25 | 24 | 81 | 130 |
| 20TL54D Bærekraftig logistikk | 5 | 25 | 24 | 81 | 130 |
| 20TL54E Befraktere og transportbestillere | 5 | 25 | 24 | 81 | 130 |
| 20TL54F Bylogistikk og mikrohuber | 2,5 | 13 | 12 | 40 | 65 |
| 20TL54G Innkjøp og forhandlinger | 5 | 25 | 24 | 81 | 130 |
| Sum | 30 | 151 | 144 | 485 | 780 |
PC –krav
Studiet legger til rette for bruk av egen bærbar PC som skal brukes både på skolen og hjemme. Den skal kjøpes inn slik at du har den med første skoledag. WIFI er i hele bygget. I undervisningen benyttes programmer som stiller store krav til PC.
Kravspesifikasjoner til PC (anbefales):
- Min. 14” skjerm
- 64 bit operativsystem (Windows 10)
- 8 GB DDR3 minne
- HDMI‐utgang(evt overgang VGA-HDMI)
- Trådløst grensesnitt(WIFI)
- Harddisk kapasitet er på 500 GB
- Numerisk tastatur
Ekstra utstyr (anbefales):
- Minnepinne
- Datamus
Nettstudenter må i tillegg ha:
- Webkamera
- Headset med mikrofon og USB tilkobling
Kun Windows-baserte PC-er grunnet fagprogrammer!
Krav til dataprogrammer:
Studenten har ansvar for å skaffe følgende programmer:
- MS Office 365
Som student kandu installere Office 365 kostnadsfritt fra læringsplattform (gjelder kun Word, Excel, PowerPoint, Outlook). Installasjon er mulig ved studiestart.
- Informasjon om andrefagrelaterte programmer kommer ved studiestart.
Det tas forbehold om endringer.
Modul-utdanningen gir deg muligheter for nye og spennende arbeidsoppgaver. Studiet kvalifiserer til jobber som omhandler logistikk generelt, om det er innen transportvirksomheter, lager, spedisjon, terminaler, grossister, industri, helse eller andre offentlig virksomheter. Du kan også jobbe som rådgiver, lagerleder, terminalleder, befrakter og andre mellomlederstillinger sammen med nødvendig praktisk erfaring i faget.
Studiet er delt inn i moduler som er minste resultatbærende enhet. Når en student er tatt inn til studier som består av flere moduler, kan det være aktuelt å søke innpasing eller fritak fra enkeltmoduler. Det er mulig å søke om fritak for en eller flere moduler dersom man kan dokumentere tilsvarende kompetanse i den modulen fra før. Det er også mulig å søke om innpassing av moduler dersom dette er helt likt. Se https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2019-12-19-2113, § 2-9.
Enkeltmoduler kan tas uavhengig av hverandre, og kandidaten får karakterutskrift ved gjennomført og bestått modul.
Vitnemål
Etter fullført og bestått fagskoleutdanning, utstedes det vitnemål. Med tanke på internasjonal bruk, skal vitnemålet også merkes med begrepet Vocational Diploma (VD).
På vitnemålet skal fagretning og fordypning framkomme.
Vitnemålet skal omfatte de emnene som inngår i utdanningen.
Vitnemålet skal påføres emnenes omfang i studiepoeng og de karakterene som er oppnådd.
Der hovedprosjekt er en del av studiet skal tittel og beskrivelse av dette framgå.
Karakterutskrift
For studenter som kun gjennomfører deler av et fagskolestudium, utstedes det karakterutskrift når antall avtalte emner er fullført. Etter fullført, men ikke bestått fagskoleutdanning utstedes det også karakterutskrift.
Tilknytningskrav for utstedelse av vitnemål
For at en fagskole skal kunne utstede vitnemål, må studenten avlegge studiepoeng ved fagskolen som tilsvarer den minste resultatbærende enheten i fagskoleutdanningen studenten ønsker vitnemål for. "Den minste resultatbærende enheten" er et emne (fagskoleforskriften § 2 (lovdata.no)). I tilfeller hvor studenten har bestått ulike emner ved ulike fagskoler, er det normalt den siste fagskolen som har hatt studenten før fullført utdanningsløp, som har ansvaret for å utstede vitnemålet (se fagskoleforskriften § 38 (lovdata.no)).