IT-drift og sikkerhet

IT-drift og sikkerhet

Studieprogram
IT-drift og sikkerhet
Fagområde
Datateknikk
Studiested
Gjøvik
Studiepoeng
120
Studieform
Heltid
Nettbasert med samlinger
Studienivå
Fagskole, nivå 5.2
Studieplanansvarlig
Rikke Frøseth Kristiansen
Introduksjon

GENERELT OM FAGSKOLEUTDANNING I DATATEKNIKK

Mål med utdanningene innen IT - drift og sikkerhet

Fagretningen datateknikk blir stadig mer kompleks og avansert og stiller teknikere overfor store utfordringer. Fagområdet omfatter drifts-, produksjons- og utviklingsselskaper innenfor IKT og IKT- relaterte emner. Sikkerhet er gjennomgående i alle sammenhenger og behandles som et eget tema for å framheve viktighet og metodikk. Med planverket ønsker en å sikre at utdanningene er i tråd med de krav markedet og myndighetene setter til enhver tid, både når det gjelder vurdering av teknisk kvalitet, herunder sertifiseringer, aktuelle standarder og sikkerhet og økonomi knyttet til IKT- virksomhet.

Utdanningen skal, foruten å tilby tidsmessig faglig opplæring, stimulere studentens lederferdigheter med vekt på atferd og holdninger.

 

Fagretning datateknikk og sikkerhet omfatter fordypningene:

  • Programmering
  • IT - drift og sikkerhet

 

Om fordypningen IT - drift og sikkerhet

IT-drift og sikkerhet som fordypning har et sterkt tverrfaglig preg. IT-drift er høyteknologi anvendt i praksis, og således et fagområde i rask utvikling. En yrkesutøver må derfor ha både solid praksis og til enhver tid oppdaterte teoretiske kunnskaper for å kunne løse drift og sikkerhetsoppgaver innen sitt fagområde i samarbeid med bedriftens ledelse og administrasjon. I vårt informasjonssamfunn etableres det stadig flere små og store IKT-anlegg. Det trengs kompetanse til å planlegge, opprette, vedlikeholde og drifte alle disse anleggene. Informasjonssikkerhet er en viktig og integrert del i alle prosessene.

Om planverket

Det nasjonale planverket for denne fordypningen består av:

  • Denne planen
  • Nasjonal plan for drift og sikkerhet, fagspesifikk plan for toårig teknisk fagskoleutdanning under fagretning datateknikk.
  • Nasjonal standard (Nasjonal plan for toårig fagskoleutdanning, generell del)

     

Læringsutbytte
Kunnskap

Kandidaten:

  • har kunnskap om begreper og virkemåte, drifts- og sikkerhetsbehov for IP-baserte nettverk, servere og klienter i et IKT-anlegg.
  • har kunnskap om modeller for oppbygging av forskjellige driftsmiljøer i IKT-anlegg.
  • har kunnskap om virkemåte, oppbygging og driftsmiljø for databaser
  • og virtualiserte driftsmiljøer.
  • kan vurdere eget arbeid i forhold til gjeldene normer og krav for drift av IKT-anlegg.
  • har kunnskap om prosesser, teorier og rammeverk (ITIL) for drift av IT-organisasjoner og andre aktuelle drifts- og sikkerhetskrav i IKT-anlegg. 
  • har kunnskap om dokumentasjonsverktøy som brukes innenfor IT-drift.
  • kjenner til bransjens historie og egenart med raske endringer, og kan oppdatere sin yrkesfaglige kunnskap innenfor IT-drift.
  • har innsikt i egne utviklingsmuligheter innen drift av IKT-anlegg. 
  • har kunnskap om ledelse, bedriftsøkonomi og markedsføring.
Ferdigheter

Kandidaten:

  • kan gjøre rede for sine faglige valg under konfigurering, dokumentasjon, feilsøking og drift av IKT-anlegg. 
  • kan reflektere over egen faglig utøvelse ved planlegging, installasjon og drift av IKT- anlegg og kan justere denne under veiledning.
  • kan finne frem til fagstoff og dokumentasjon og ut fra dette vurdere relevansen til drift av IKT- anlegg.
  • kan kartlegge et IKT-anleggs kvaliteter, egenskaper og tilstand med henblikk på sikkerhet, lastbalansering og redundans samt indentifisere behov for iverksetting av tiltak.
  • kan utøve lederoppgaver ved å kombinere sin kunnskap om økonomi og administrasjon med sine tekniske ferdigheter innenfor IT-drift.
Generell kompetanse

Kandidaten:

  • kan planlegge/prosjektere og gjennomføre installasjon, drift og vedlikehold av IKT-anlegg, etter gjeldende normer, etiske krav, forskrifter og HMS alene, som deltager eller leder i gruppe.
  • kan utføre arbeidet etter oppdragsgiver behov, etablere nettverk, og samarbeide med aktører fra ulike fagfelt.
  • kan utveksle bransje relaterte synspunkter og informasjon med andre innenfor IT-drift, og delta i diskusjoner for å utvikle god praksis. 
  • kan bidra til organisasjonsutvikling gjennom aktivt å delta i ITIL prosesser.
Opptakskrav

Opptaksvilkår er beskrevet i Forskrift om høyere utdanning ved Fagskolen Innlandet https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2019-12-19-2113

Denne beskriver blant annet:

  • Generelt opptaksgrunnlag
  • Opptak på grunnlag av dokumentert relevant praksis
  • Opptak på visse vilkår ved sen fag- eller svenneprøve (Betinget opptak)
  • Opptak på visse vilkår
  • Opptak på grunnlag av utenlandsk utdanning
  • Utfyllende regler om språkkrav for søkere med utenlandsk utdanning

For utdanning innen IT-drift og sikkerhet kreves fagbrev som Dataelektroniker eller i IKT-servicefag.

 

Poengberegning og rangering ved opptak

Det er fastsatt nasjonale regler for poengberegning og rangering ved opptak. Dette er beskrevet i Forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2019-07-11-1005,kap. 3.

Søknad

Utdanningen er organisert gjennom Samordna opptak som fastsetter regler for søkning, søknadsfrister og kunngjøring av opptak, se www.samordnaopptak.no.

Arbeids- og læringsformer

Arbeidsformer

Arbeidsformene skal være relevante og hensiktsmessige for å nå det ønskede læringsutbyttet for utdanningen.

Dette innebærer at studentene i tillegg til faglig utvikling også skal utvikle evne til samarbeid, kommunikasjon og praktisk problemløsing. Studentene skal videre utvikle evne til å se teknologien i et bredere samfunns- og miljøperspektiv.

 

Det forutsettes at studentene viser initiativ og tar ansvar for eget læringsarbeid og felles læringsmiljø, samtidig som de viser en konstruktiv holdning til studieopplegget.

Studentene har praktisk erfaring innen egne fagområder, og denne erfaringen tar de med seg inn i erfaringsbaserte og studentsentrerte læringsformer.

 

Gjennom pedagogisk ledelse skal studentene trekkes aktivt med og trenes opp til refleksjon i egen læringsprosess.

 

Variasjon i valg av læringsmetoder er nødvendig for å oppnå en helhetlig kompetanse som omfatter både kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse.

Prosjekt, herunder tverrfaglig prosjektarbeid, gir gode muligheter for åpne problemstillinger som utfordrer studenten til å søke gode, faglig forsvarlige løsninger, der kreativitet og samarbeid styrkes. Samtidig får veiledning en naturlig plass i gjennomføringen av prosjektene.

 

Organisering

Det skal foreligge en plan for opplæringen for både heltids- og nettstudenter hvor det framgår hvilke emner og temaer som gjennomføres i hvilke perioder, hvilke aktiviteter som skal skje inkludert de vurderings- og evalueringskriterier som skal benyttes. Aktivitetsplanen skal gjøres kjent for studentene på Canvas. Alle arbeidskrav skal være definert og skal inngå i planen og gjennomgås med klassen.

Alle avtalte arbeidskrav utføres og leveres til avtalt tid. Minst ett tverrfaglig prosjektarbeid skal gjennomføres hvert halvår.

 

Timeplaner

For heltidsstudenter består timeplanen som hovedregel av få emner pr dag og lange arbeidsøkter i samme emne, der en økt med undervisning etterfølges av en økt med veiledning. Minimum en dag pr uke benyttes til prosjektarbeid. Alle lærere som er involvert i prosjektet er tilgjengelige for studentene denne dagen. For nettstudenter foreligger timeplan på Canvas ca. 14 dager før hver samling. Innhold varierer ut fra opplevd behov for f.eks. teoristøtte, øvelser og veiledning.

 

Læringsformer

Skolen må legge til rette for varierte læringsformer. Dette vil si at man blant annet benytter:

  • gruppearbeid med logg og refleksjon
  • prosjektarbeid med tverrfaglig fokus
  • forelesning
  • praksisorientert undervisning og erfaringsdeling
  • veiledning
  • individuelle arbeidsoppgaver
  • presentasjoner
  • nettstøttet læring
  • PBL, problembasert læring
  • rollespill

 

Med utgangspunkt i studieplanen er det utarbeidet detaljerte arbeidskrav for hvert emne. Arbeidskrav kan være tilstedeværelse i undervisningen, innleveringer, presentasjoner, prøver, ekskursjoner, samarbeid med medstudenter, laboratoriearbeid, studentlogg, refleksjonsnotater osv.   Dokumentasjon i forhold til disse kravene samles for hver student, jfr. kapittel om vurdering.

 

Redskapsfag og fellesfag blir i størst mulig grad trukket inn i caseoppgaver og prosjekter i både grunnlags- og fordypningsemnene. På denne måten sikres en helhetlig kompetanse med god relevans for yrkesutøvelsen.

 

Studentlogg og refleksjon har en sentral plass i opplæringen.

Skolen skal søke å fremme studentens læreprosess og faglige kunnskaper. I praksis betyr dette at vi tilstreber gode relasjoner mellom lærer og studenter en tydelig og effektiv undervisning tilrettelegging for og ledelse av gode læringsprosesser underveisvurdering - regelmessig bruk av tilbakemelding sammenheng mellom læringsutbytte, innhold og arbeidsmåter og forventninger til studentens prestasjoner og kontroll av disse.

Vurdering

Grunnlaget for all vurdering er studieplanenes læringsutbyttebeskrivelser både på overordnet nivå (O-LUB) og på emnenivå (E-LUB). Vurdering benyttes som metode for at studentene skal reflektere over ulike aspekter ved læring. Læringsutbyttebeskrivelsene er førende for valg av vurderingsform og beskrives i hvert enkelt emne. Vurdering henger nært sammen med arbeids- og læringsformer.

Vurdering for læring (formativ vurdering) handler om å gi veiledning og tilbakemelding på studentenes arbeid og prestasjoner og fremovermelding med råd om forbedringer. Studentene skal forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem. Vurdering som læring kan brukes som læringsaktivitet der studentene vurderer eget og medstudenters arbeid. Det gjør dem mer bevisste på hvor de er i sin læring, hvor de skal, og hvordan de best kan komme dit.

Vurdering av læring (summativ vurdering) gir en oppsummering av hva studentene har lært. Det er studentens sluttkompetanse som skal måles på slutten av emnet, og emnet vurderes som en helhet. Studiet skal gjennomføres praksisnært og på en slik måte at skolen på et mest mulig sikkert grunnlag kan vurdere i hvilken grad studenten har nådd læringsutbyttene som er beskrevet i studieplanen for utdanningen. Avsluttende prøver eller innleveringer skal ha et innhold som står i klar sammenheng med læringsutbyttebeskrivelsene i emnet, der studenten har hatt muligheten til å forbedre seg på grunnlag av fremovermeldinger. Mappevurdering kan benyttes.

Det enkelte emnes særegenhet må være førende for valg av vurderingsform. Det utarbeides vurderingskriterier til hvert arbeidskrav. Vi viser ellers til KS rutine 1.5.1.1 Vurderingsarbeidet ved FI.

 

 

Kvalitativ beskrivelse av de enkelte karaktertrinn

Nasjonalt utvalg for teknisk fagskoleutdanning (NUTF) har fastsatt følgende karakterskala og beskrivelse av grunnlag for karaktersetting. Beskrivelsene bygger på de grunnprinsippene som legges til grunn for det nasjonale karaktersystemet på alle studienivå i universitets- og høyskolesystemet:

 

Symbol

Betegnelse

Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier

A

Fremragende

Fremragende prestasjon som klart utmerker seg.

Studenten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet.

B

Meget god

Meget god prestasjon.

Studenten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet.

C

God

Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder.

Studenten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene.

D

Nokså god

En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler.  Studenten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet.

E

Tilstrekkelig

Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Studenten viser liten vurderingsevne og selvstendighet.

F

Ikke bestått

Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Studenten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet.

Emnekarakterer

I hvert emne skal det foretas en sluttvurdering i forhold til emnets læringsutbyttebeskrivelse. Det skal være en helhetsvurdering av studentens kunnskaper, ferdigheter og generelle kompetanse. Vurderingsgrunnlag og -kriterier er beskrevet i denne studieplanen. For å kunne få en emnevurdering må alle arbeidskrav i emnet være godkjent.

 

Eksamensordning

 

Eksamen gjennomføres etter følgende minimumsplan:

 

  • Hovedprosjektet avsluttes med en tverrfaglig prosjekteksamen som består av et individuelt oppsummeringsnotat og en muntlig eksaminasjon. Det gis en samlet karakter.
  • LØM-emnet (organisasjon og ledelse, markedsføringsledelse og økonomistyring) avsluttes med en tverrfaglig eksamen. Dette utgjør en del av mesterutdanningen for de fagområdene der det finnes mesterbrevordning.

 

  • I tillegg skal minst ett emne trekkes ut til eksamen. Redskapsemner kan ikke trekkes ut som egne emner, men kan inngå som en integrert del av et grunnlagsemne eller fordypningsemne. Øvrige emner kan også avsluttes med eksamen.

 

Skolen har utfyllende bestemmelser for organisering av eksamen.

Karaktersystem

Nasjonalt utvalg for teknisk fagskoleutdanning (NUTF) har fastsatt følgende karakterskala og beskrivelse av grunnlag for karaktersetting. Beskrivelsene bygger på de grunnprinsippene som legges til grunn for det nasjonale karaktersystemet på alle studienivå i universitets- og høyskolesystemet:

SymbolBetegnelseGenerell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier
AFremragendeFremragende prestasjon som klart utmerker seg.
Studenten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet.
BMeget godMeget god prestasjon.
Studenten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet.
CGodJevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder.
Studenten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene.
DNokså godEn akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler.
Studenten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet.
ETilstrekkeligPrestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer.
Studenten viser liten vurderingsevne og selvstendighet.
FIkke beståttPrestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene.
Studenten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet.
Studiets struktur og oppbygning

ORGANISERING AV STUDIET

Utdanningen ved Fagskolen Innlandet kan tas som heltid eller nettbasert studium. Utdanningen bygges opp av emner. Et emne består av ett eller flere tema. Utdanningen har et omfang på 120 studiepoeng. Et fullt studieår på heltid er normert til et arbeidsomfang tilsvarende 60 studiepoeng, mens et fullt studieår på nettbasert er normert til 30 studiepoeng.

Fagskoleutdanningen i IT-drift og sikkerhet har en samlet normert studietid på to år på heltid og inntil 4 år på deltid/nettbasert. Studentens arbeidsbelastning er delt i undervisning, veiledning og selvstudier (se fig 2.3 Gjennomføringsmodell). Total arbeidsbelastning er anslått til ca. 3400-3500 timer for hele studiet.

I de nettbaserte utdanningene er den reelle klasseromsundervisningen redusert i forhold til heltidsstudiet, og det krever derfor større grad av selvstudium, spesielt mellom samlingene.

For alle gjennomføringsmodeller brukes Canvas som læringsplattform, og for nettbaserte studier vil mer av både undervisning, veiledning og tilbakemeldingene foregå via Canvas.

 

Skjematisk gjennomføringsmodell for fagskoleutdanning i IT-drift og sikkerhet, kode

 Studiet er delt inn i to hovedbolker som for heltidsstudiet tilsvarer 1. og 2. studieår og for nettbasert studiemodell 1. og 2. år og 3. og 4. år.

Fordelingen er vist i tabellen under:

 

Heltidsstudium 1. studieår

Nettbasert studium 1. og 2. studieår

60 studiepoeng

 

60 studiepoeng

 

Heltidsstudium 2. studieår

Nettbasert studium 3. og 4. studieår

00TD02A                             

Realfaglige redskap 10 studiepoeng

00TD02F

Klient/serverdrift (systemdrift) med faglig ledelse

20 studiepoeng

00TD02B

Yrkesrettet kommunikasjon 10 studiepoeng

00TD02G

IKT-Nettverk med faglig ledelse 15 studiepoeng

00TX00A

LØM

10 studiepoeng

20TD02V

Lokalt emne/

kvalifiserende spesialisering m/faglig ledelse

15 studiepoeng

00TD00D

Datakommunikasjon og maskinvare 12 studiepoeng

00TD00E

Organisering og programmering 18 studiepoeng

00TD02I

Hovedprosjekt

 10 studiepoeng + 2 stp kommunikasjon)

 

 

 

 

 

Emneoversikt for fordypningen

Emne

Tema

 

Omfang Tema

Omfang Emne

00TD02A

Realfaglige redskap

Matematikk Fysikk

 

6

4

10 STP

00TD02B

Yrkesrettet kommunikasjon

Norsk

Norsk i hovedprosjektet Engelsk

 

5,5

2

2,5

10 STP

00TX00A

LØM

Økonomistyring Organisasjon og ledelse

Markedsføringsledelse

 

 

10 STP

00TD00D

Datakommunikasjon og maskinvare

Dataelektronikk

Nettverkskommunikasjon 1 Maskinvare m. feilsøking

 

5

5

2

12 STP

00TD00E

Organisering og programmering

Datasikkerhet/organisering ITIL

Administrasjon og avtaler

Databaser 1 Programmering

 

7

 

 

2

3

6

18 STP

00TD02F

Klient/serverdriftystemdrift) m/faglig ledelse

Operativsystemer Serverdrift/sikkerhet Virtualisering

Katalogtjeneste Databaser for IT-drift

 

5

5

2

5

3

20 STP

00TD02G

IKT-Nettverk m/faglig ledelse

Nettverkskommunikasjon 2

 Nettverksikkerhet

 Skytjenester/eksterne tjenester

7

5

3

15 STP

20TD02V (Lokal kode)

Valgbart emne/kvalifiserende spesialisering med faglig ledelse

 System og Nettverksovervåking

 Prosjektledelse

 Sertifiseringer

3

5

7

15 STP

00TD02I

Hovedprosjektet

10 stp fagspesifikt. I tillegg er

2 stp yrkesrettet kommunikasjon avsatt til hovedprosjektet.

 

10 STP

 

SUM

 

120 STP

 

 

 

Gjennomføringsmodeller

Gjennomføringsmodell heltid og nettbasert[1]

E      Emnekode

 

Emnenavn

Omfang

(stp)

Undervisning/

veiledning

Selvstudium

SUM

00TD02A

Realfaglige redskap

10

200

90

290

00TD02B

Yrkesrettet kommunikasjon

10

200

90

290

00TX00A

LØM

10

200

90

290

00TD00D

Datakommunikasjon og maskinvare

12

240

110

350

00TD00E

Organisering og programmering

18

360

170

530

00TD02F

Klient/serverdrift (Systemdrift) m/faglig ledelse

20

400

180

580

00TD02G

IKT-Nettverk m/faglig ledelse

15

300

140

440

20TD02V

(Lokal- kode)

Valgbart mne/kvalifiserende spesialisering m/faglig ledelse

15

300

140

440

00TD02I

Hovedprosjekt

10

200

90

290

 

Sum

120

1800

1100

3500

 

Emnekode

Emnenavn

Omfang

(stp)

Undervisning/veiledning på samling

Lærerstyrte aktiviteter og veiledning mellom samlinger

Selv-studium

SUM

00TD02A

Realfaglige redskap

10

40

70

180

290

00TD02B

Yrkesrettet kommunikasjon

10

40

70

180

290

00TX00A

LØM

10

40

70

180

290

00TD00D

Data-

kommunikasjon og maskinvare

12

48

84

216

348

00TD00E

Organisering og programmering

18

72

126

324

522

00TD02F

Klient/serverdrift (Systemdrift) m/faglig ledelse

20

80

140

360

580

00TD02G

IKT-Nettverk m/faglig ledelse

15

60

105

270

435

20TD02V

(Lokal kode)

Valgbart emne/kvalifiserende spesialisering m/faglig ledelse

15

60

105

270

435

00TD02I

Hovedprosjekt

10

50

80

180

310

 

Sum

120

480

850

2170

3500

 

 

[1] Veiledende timetall

Innpassing og fritak

Studiet er delt inn i emner. Det er mulig for å søke om fritak for et eller flere emner dersom man kan dokumentere at man har tilsvarende emner fra før, se https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2019-12-19-2113, § 2-9.

Mulighet for å ta enkeltemner

Søkere kan ta hvert enkelt emne for seg og får, ved gjennomført og bestått emne, karakterutskrift for det gjennomførte emnet.

Sluttdokumentasjon

 

Vitnemål

Etter fullført og bestått teknisk fagskoleutdanning utstedes det vitnemål. Med tanke på internasjonal bruk skal vitnemålet også merkes med begrepet Vocational Diploma (VD).

På vitnemålet skal fagretning og fordypning framkomme. Vitnemålet skal omfatte de emnene som inngår i utdanningen. Vitnemålet skal påføres emnenes omfang i studiepoeng og de karakterene som er oppnådd. Der hovedprosjekt er en del av studiet, skal tittel og beskrivelse av dette framgå.

 

Karakterutskrift

For studenter som kun gjennomfører deler av et fagskolestudium, utstedes det karakterutskrift når antall avtalte emner er fullført. Etter fullført, men ikke bestått fagskoleutdanning, utstedes det også karakterutskrift.

 

Tilknytningskrav for utstedelse av vitnemål

For at en fagskole skal kunne utstede vitnemål eller annen dokumentasjon for fullført utdanning, må minst 30 av studiepoengene som skal inngå i beregningsgrunnlaget være avlagt ved fagskolen. Det er normalt den siste fagskolen som har en student før fullført utdanningsløp, som har ansvaret for å utstede vitnemålet. Ved innpassing mellom fagskoler kan det avtales særskilte ordninger for utstedelse av vitnemål mellom de berørte fagskolene. (Forskrift om fagskoleutdanning, § 2)