VVS og klimateknikk
VVS og klimateknikk
- Studiefakta
- FagområdeBygg, anlegg, KEM, FDV og VA
- StudieprogramVVS og klimateknikk
- StudienivåFagskole, nivå 5.2
- StudieformHeltid, Nettbasert med samlinger
- Studiepoeng120
- StudiestedGjøvik
- StudieplanansvarligFrank-Jørgen Vangen
- Startsemester2026 Høst
Bygg- og anleggssektoren er en stor og viktig samfunnsaktør. Enten det gjelder nye bygg eller restaurering av gamle byggverk, er det stort behov for arbeidskraft som kan beregne, planlegge og koordinere produksjon, innkjøp og personressurser i et byggprosjekt. Utviklingen i sektoren skjer i høyt tempo. Samfunn og næringsliv har stadig behov for nye fagskoleutdannede innenfor dette fagområdet.
Fagretningen omfatter fordypningene:
- Bygg
- Bygg og treteknikk
- Anlegg
- BIM
- Bygningsvern
- Forvaltning, drift og vedlikehold av bygg (FDV)
- VVS og klimateknikk (VVS-varme,ventilasjon og sanitærteknikk)
Målet med utdanningene er å dekke samfunnets og næringslivets behov for kvalifisert kompetanse på fagskolenivå.
Om fordypningen VVS og klimateknikk
I økende omfang blir nye bygg levert med større grad av integrerte tekniske anlegg. Dette stiller krav til at ledende personell har kunnskap om de ulike anlegg, og er kritiske, slik at man oppnår de energi-, miljø- og klimakravene som myndigheter og markedet til enhver tid krever. Det er behov for personell som bidrar til gode prosesser som gir gode tekniske løsninger og som kjenner til de etiske krav og retningslinjer i alle faser av et prosjekt. Å gjøre analyser og vurderinger omkring hva som gir den beste løsningen, sett ut et livsløpsperspektiv, krever kompetanse.
For å bidra til å redusere klimautfordringene ser vi en utvikling med stadig skjerpede krav til energieffektive tekniske installasjoner i bygg. Strenge energikrav skal ikke gå på bekostning av funksjon, godt inneklima og andre viktige kvaliteter. Dette gir markedsmessige muligheter og utfordringer for bransjen. Et eksempel er ordningen for energivurdering av klimaanlegg (kjøle- og ventilasjonsanlegg), der det stilles krav om minimum kompetanse fra teknisk fagskole. For å ivareta disse muligheter er det nødvendig at bransjens aktører har nødvendig kompetanse. VVS- utdanningen gir denne kompetansen.
Fordypning, VVS og klimateknikk, kvalifiserer for å jobbe med faglig og administrativ ledelse i bedrifter innenfor salg, markedsføring, fagopplæring, prosjektering, utførelse, energirådgivning og andre relevante spesialistjobber innen tekniske og faglige spørsmål. Det er stort behov for kvalifisert kompetanse for å ivareta dette i fag som omfavnes i VVS- bransjen (Varme, Ventilasjon og Sanitær) og samfunnet forøvrig.
Om planverket
Planverket for denne studieplanen bygger på:
- Denne planen
- Nasjonal standard (Nasjonal plan for toårig fagskoleutdanning, generell del)
- Nasjonal plan for VVS og klimateknikk
Med kunnskap menes en forståelse av teorier, fakta, begreper, prinsipper, prosedyrer innenfor fag, fagområder og/eller yrker.
Med ferdigheter menes evne til å anvende kunnskap til å løse problemer og oppgaver. De ulike typene ferdigheter kan være kognitive, praktiske, kreative eller kommunikative.
Med generell kompetanse menes å kunne anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig vis i ulike situasjoner gjennom å vise samarbeidsevne, ansvarlighet, evne til refleksjon og kritisk tenkning i utdannings- og yrkessammenheng.
Kandidaten
- har innsikt i de globale og nasjonale klimautfordringene samt en utvikling med stadig skjerpede krav til bærekraftige, energieffektive og optimaliserte tekniske installasjoner i bygg
- har kunnskap om begreper, teorier, modeller, prosesser og verktøy som anvendes innenfor klima, energi og miljø i bygg
- har bransjerelatert kunnskap om tekniske installasjoner og grensesnitt mellom fagene som inngår i byggeprosessen
- har kunnskap om risikovurdering rundt valg og tverrfaglige løsninger
- har innsikt i relevant regelverk, standarder, avtaler og krav til kvalitet som regulerer arbeidet i VVS-bransjen
- har bransjerelatert kunnskap om ledelse, økonomi og markedsføring
- kan vurdere eget arbeid i forhold til å ivareta helse, miljø og sikkerhet i bedrifter på en forsvarlig måte
- kjenner til VVS-bransjens historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet
- har innsikt i egne utviklingsmuligheter innenfor VVS-bransjen
- kan oppdatere sin VVS-faglige kunnskap i takt med den teknologiske utvikling innenfor bransjen
- kan oppdatere sin VVS-faglige kunnskap ved kombinasjon av ny teori og praksis med egne erfaringer fra næringslivet
Kandidaten
- kan gjøre rede for sine faglige valg i forhold til at energikrav ikke skal gå på bekostning av funksjon, et godt inneklima eller andre viktige kvaliteter
- kan anvende gjeldende relevant lovverk, veiledninger, standarder og normer til kartleggingsarbeid
- kan gjøre rede for sine faglige valg, reflektere over dem og stimulere til bevisstgjøring av bærekraftig utvikling, nyskapning og innovasjon innenfor bransjen
- kan anvende faglig kunnskap i forhold til utarbeidelse av økonomiske kalkyler og anbud
- kan anvende relevante faglige IKT-verktøy innen bla. a. beregning, konstruksjon, design samt planlegging
- kan anvende faglig kunnskap ved utførelse av tekniske spesialist- og lederoppgaver innen VVS
- kan gjøre rede for sine faglige valg i forhold til ulike kvalitetssikringssystemer
- kan kartlegge en situasjon og vurdere og identifisere behov for iverksetting av tiltak, som ansvarlig for egen og andres sikkerhet
Kandidaten
- kan planlegge og gjennomføre arbeidsoppgaver med å prosjektere, planlegge gjennomføring, lede installasjon og igangkjøring samt dokumentere energi- og klimavennlige installasjoner i bygg, alene og som deltaker i gruppe og i tråd med etiske krav og retningslinjer
- kan utføre arbeidet på en teknisk og økonomisk forsvarlig måte
- kan bidra til organisasjonsutvikling i de markedsmessige mulighetene og utfordringene som VVS-bransjen har
- kan utvikle bærekraftige arbeidsmetoder, produkter og/eller tjenester av relevans for VVS-bransjen
- kan utveksle synspunkter med andre med bakgrunn innenfor byggebransjen, og som mellomleder delta i diskusjoner om utvikling av god praksis
- kan bidra til organisasjonsutvikling ved samarbeide internt og eksternt, utvikling av team samt ledelse og deltakelse i gruppeprosesser
- har forståelse for yrkes- og bransjeetiske prinsipper og kan derved utvikle et godt og trygt arbeidsmiljø
- kan bygge relasjoner med fagfeller og på tvers av fag, samt med eksterne målgrupper innenfor byggebransjen
Opptaksvilkår er beskrevet i gjeldende Forskrift om høyere utdanning ved Fagskolen Innlandet
Denne beskriver blant annet:
- Generelt opptaksgrunnlag
- Opptak på grunnlag av dokumentert relevant praksis
- Opptak på visse vilkår ved sen fag- eller svenneprøve (Betinget opptak)
- Opptak på visse vilkår
- Opptak på grunnlag av utenlandsk utdanning
- Utfyllende regler om språkkrav for søkere med utenlandsk utdanning
Kvalifiserende fagbrev/yrkeskompetanser for utdanningen er:
Rørleggerfaget, automatikerfaget, kulde- og varmepumpemontørfaget, kuldemontørfaget, blikkenslagerfaget, energimontørfaget, energioperatørfaget og kobber- og blikkenslagerfaget.
Har du fagbrev som ikke er listet opp ovenfor kan dette brukes som en del av dokumentasjonen ved søknad på bakgrunn av praksis/realkompetanse.
Fagskolen Innlandets utdanninger er i hovedsak organisert gjennom Samordna opptak og følger de fastsatte nasjonale søknadsfrister. Der søknad ikke går via Samordna opptak henvises det til lokalt opptak og informasjon på vår hjemmeside.
Arbeidsformer
Arbeids- og læringsformene skal være relevante og hensiktsmessige for å nå utdanningens læringsutbytter. Undervisningen skal legge til rette for at studenten utvikler kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse, herunder evne til samarbeid, kommunikasjon, refleksjon og praktisk problemløsing. Studentene skal også utvikle forståelse for fagets samfunnsmessige, teknologiske og miljømessige rammer.
Det forutsettes at studenten viser initiativ og ansvar for eget læringsarbeid, og bidrar konstruktivt til felles læringsmiljø. Studentenes yrkes- og praksiserfaring tas aktivt i bruk gjennom erfaringsbaserte og studentaktive læringsformer.
Gjennom det pedagogiske opplegget skal studentene involveres aktivt og trenes i å reflektere over egen læringsprosess. Variasjon i arbeids- og læringsformer er en forutsetning for helhetlig kompetanseutvikling.
Prosjektarbeid, herunder tverrfaglig prosjektarbeid, benyttes for å arbeide med åpne problemstillinger som utfordrer studentene til å finne faglig forsvarlige løsninger gjennom samarbeid, kreativitet og refleksjon. Veiledning inngår som en naturlig del av prosjektarbeidet.
Læringsformer
Fagskolen Innlandet legger til rette for varierte læringsformer, som kan omfatte blant annet:
- forelesninger og praksisorientert undervisning
- individuelt arbeid og gruppearbeid
- prosjekt- og casebasert arbeid, inkludert tverrfaglige prosjekter
- veiledning
- presentasjoner og faglige diskusjoner
- problembasert læring (PBL)
- nettstøttet læring
For hvert emne er det fastsatt arbeidskrav i tråd med studieplanen. Arbeidskrav kan bestå av for eksempel deltakelse i læringsaktiviteter, innleveringer, presentasjoner, prøver, laboratoriearbeid, ekskursjoner, studentlogg og refleksjonsnotater. Dokumentasjon knyttet til arbeidskrav samles og inngår i grunnlaget for mappevurdering der dette benyttes.
Redskapsfag og fellesfag integreres så langt som mulig i caseoppgaver og prosjekter i både grunnlags- og fordypningsemner for å sikre helhetlig og yrkesrelevant kompetanse. Studentlogg og refleksjon har en sentral plass i opplæringen.
Skolen skal fremme studentenes læreprosess gjennom tydelig organisering av undervisningen, aktiv ledelse av læringsprosesser og regelmessig bruk av tilbakemeldinger. Det skal være sammenheng mellom læringsutbytte, innhold, arbeidsformer og forventninger til studentenes prestasjoner.
Lærerstyrt aktivitet mellom samlinger og selvstudium
I studieplanene inngår både lærerstyrt aktivitet mellom samlinger og selvstudium som deler av studentenes totale læringsarbeid.
Lærerstyrt aktivitet mellom samlinger
Lærerstyrt aktivitet mellom samlinger omfatter planlagte læringsaktiviteter der lærer har ansvar for faglig innhold, struktur og forventet progresjon, selv om aktiviteten gjennomføres uten fysisk oppmøte. Aktivitetene er direkte knyttet til læringsutbyttene og inngår i utdanningens totale omfang.
Aktivitetene kan gjennomføres synkront eller asynkront og kan blant annet bestå av:
- digitale forelesninger, veiledninger eller webinarer
- øvingsoppgaver og faglige arbeidskrav med tydelige rammer og frister
- faglige diskusjoner, veiledning og samarbeidsoppgaver i digitale læringsplattformer
- lærerstyrte forberedelser til vurdering
Synkron aktivitet foregår i sanntid, der lærer og studenter deltar samtidig, for eksempel i digitale møter eller «live» forelesninger.
Asynkron aktivitet foregår uten krav om samtidig deltakelse, for eksempel gjennom opptak, skriftlig kommunikasjon, tester eller faglige innlegg i digitale fora.
Selvstudium
Selvstudium omfatter studentens selvstendige arbeid uten direkte styring fra lærer. Dette er den tiden studenten bruker på å tilegne seg, bearbeide og reflektere over fagstoff, og er en forutsetning for å nå læringsutbyttene.
Selvstudium kan blant annet bestå av:
- lesing av faglitteratur
- arbeid med egne notater og videreutvikling av arbeidskrav
- frivillige øvingsoppgaver, individuelt og/eller i grupper
- forberedelse til læringsaktiviteter som samlinger, digitale møter og vurderinger
- individuell fordypning innenfor fagområdet
Selvstudium inngår som en viktig del av studentenes totale arbeidsinnsats.
Bruk av kunstig intelligens (KI)
Fagskolen Innlandet oppfordrer til en aktiv og reflektert tilnærming til bruk av kunstig intelligens som et hjelpemiddel i læringsprosessen.
Dette gir studentene muligheten til å utvikle en dypere forståelse av teknologiens potensial, samtidig som de lærer å forholde seg kritisk til dens begrensninger.
Gjennom veiledning og undervisning skal Fagskolen Innlandet sikre at studentene er godt rustet til å bruke KI på en måte som fremmer læring, innovasjon og etisk bevissthet.
Vi henviser videre til rutine 1.5.1.2 Retningslinjer for bruk av kunstig intelligens (KI) i undervisning og vurdering i Fagskolen Innlandets kvalitetssystem.
Grunnlaget for all vurdering er studieplanenes læringsutbyttebeskrivelser både på overordnet nivå (O-LUB) og på emnenivå (E-LUB). Vurdering benyttes som metode for at studentene skal reflektere over ulike aspekter ved læring. Læringsutbyttebeskrivelsene er førende for valg av vurderingsform og beskrives i hvert enkelt emne. Vurdering henger nært sammen med arbeids- og læringsformer.
Vurdering for læring (formativ vurdering) handler om å gi veiledning og tilbakemelding på studentenes arbeid og prestasjoner og fremovermelding med råd om forbedringer. Studentene skal forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem. Vurdering som læring kan brukes som læringsaktivitet der studentene vurderer eget og medstudenters arbeid. Det gjør dem mer bevisste på hvor de er i sin læring, hvor de skal, og hvordan de best kan komme dit.
Vurdering av læring (summativ vurdering) gir en oppsummering av hva studentene har lært. Det er studentens sluttkompetanse som skal måles på slutten av emnet, og emnet vurderes som en helhet. Studiet skal gjennomføres praksisnært og på en slik måte at skolen på et mest mulig sikkert grunnlag kan vurdere i hvilken grad studenten har nådd læringsutbyttene som er beskrevet i studieplanen for utdanningen. Avsluttende prøver eller innleveringer skal ha et innhold som står i klar sammenheng med læringsutbyttebeskrivelsene i emnet, der studenten har hatt muligheten til å forbedre seg på grunnlag av fremovermeldinger. Mappevurdering kan benyttes.
Det enkelte emnes særegenhet må være førende for valg av vurderingsform. Det utarbeides vurderingskriterier til hvert arbeidskrav. Vi viser ellers til KS rutine 1.5.1.1 Vurderingsarbeidet ved FI.
Emnekarakterer
I hvert emne skal det foretas en sluttvurdering i forhold til emnets læringsutbyttebeskrivelse. Det skal være en helhetsvurdering av studentens kunnskaper, ferdigheter og generelle kompetanse. Vurderingsgrunnlag og -kriterier er beskrevet i denne studieplanen. For å kunne få en emnevurdering må alle arbeidskrav i emnet være godkjent.
Eksamensordning
Eksamen gjennomføres etter følgende minimumsplan:
- Hovedprosjektet avsluttes med en tverrfaglig prosjekteksamen som består av et individuelt oppsummeringsnotat og en muntlig/praktisk eksaminasjon. Det gis en samlet karakter.
- LØM-emnet (organisasjon og ledelse, markedsføringsledelse og økonomistyring) avsluttes med en tverrfaglig eksamen. Dette utgjør en del av mesterutdanningen for de fagområdene der det finnes mesterbrevordning.
- I tillegg skal minst et emne trekkes ut til eksamen. Redskapsemner kan ikke trekkes ut som egne emner, men kan inngå som en integrert del av et grunnlagsemne eller fordypningsemne. Øvrige emner kan også avsluttes med eksamen.
Skolen har utfyllende bestemmelser for organisering av eksamen.
Nasjonalt utvalg for teknisk fagskoleutdanning (NUTF) har fastsatt følgende karakterskala og beskrivelse av grunnlag for karaktersetting. Beskrivelsene bygger på de grunnprinsippene som legges til grunn for det nasjonale karaktersystemet på alle studienivå i universitets- og høyskolesystemet:
| Symbol | Betegnelse | Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier |
|---|---|---|
| A | Fremragende | Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Studenten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. |
| B | Meget god | Meget god prestasjon. Studenten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. |
| C | God | Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Studenten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene. |
| D | Nokså god | En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Studenten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. |
| E | Tilstrekkelig | Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Studenten viser liten vurderingsevne og selvstendighet. |
| F | Ikke bestått | Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Studenten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet. |
| Emnebeskrivelse | Tema | Studiepoeng |
|---|---|---|
| 20TX00B Realfaglige redskap 1 | Matematikk Fysikk | 5 |
| 00TB03B Yrkesrettet kommunikasjon | Norsk Engelsk | 10 |
| 00TX00A LØM-emnet | Økonomistyring Organisasjon og ledelse Markedsføringsledelse | 10 |
| Bærekraftige bygg Bærekraftige bygg | Bærekraftig utvikling Miljøvurderinger og miljøsertifiseringer Lønnsomhet Grunnleggende energi og effekt Energiledelse Energivurderinger | 10 |
| 20TB76O Byggesaken | Kvalitetsstyring, HMS og SHA Prosjektstyring og prosjektgjennomføring Søknadsprosedyrer Kontrahering, kontrakter, entrepriser og kalkulasjon Ferdigstilling og sluttdokumentasjon | 10 |
| 20TB76F Bygg og installasjoner | Grunnleggende tekniske installasjoner i bygg Innemiljø og inneklimamålinger Byggkonstruksjoner VVS Tilstandsanalyse av bygg og VVS-anlegg | 5 |
| 20TB76E Dokumentforståelse | Grunnleggende BIM-I Tverrfaglige merkesystemer FDVU-dokumentasjon | 5 |
| 20TX00C-VVS Realfaglige redskap 2 | Matematikk Fysikk | 5 |
| Luftbehandling og komfortkjøling Luftbehandling og komfortkjøling | Introduksjon - Komponenter og Inneklimaparametere Luftens tilstander Varmeoverføring Strømningsteknisk grunnlag Luftmengdebehov Ventilasjonssystemer og luftstrømninger Lyd og lyddemping Energibruk Behovsstyring Aggregater og kanaler Brannsikring Overlevering Styring og automasjon for luftbehandling Faglig ledelse | 10 |
| Varme- og kjøleinstallasjoner Varme- og kjøleinstallasjoner | Varmeavgivere Sikkerhetssystemer Distrubisjonsnett Energisentraler Regulering varmeanlegg VVS-teknisk systemforståelse og løsninger Styring og automasjon for varme- og kjøleanlegg Faglig ledelse | 10 |
| Sanitær, brann og VA Sanitær, brann og VA | Regelverk, standarder og bransjenormer Overvann og fordrøyning Brannskap / Slukkeanlegg / Brannstrategi Radon Dimensjonering og dokumentasjon Sprinkleranlegg Olje / Fettutskillere VA | 10 |
| 20TB76N VVS prosjektering med BIM-I | VVS-prosjektering med BIM-I Faglig ledelse (integrert) | 10 |
| Styring og automasjon i VVS Styring og automasjon i VVS | Reguleringsteknikk og automatisering Sentral driftskontroll Teknisk integrasjon og grensesnitt | 5 |
| 00TB03J Hovedprosjekt | Hovedprosjekt | 10 |
| VVS Spesialisering i varmepumpeteknikk VVS Spesialisering i varmepumpeteknikk | Varmepumpeprosessen Dimensjonering av varmepumpe Varmepumpesystemer | 5 |
| Sum | 120 |
Utdanningen ved Fagskolen Innlandet kan tas som heltids eller nettbasert studium. Fagretningen består normalt av flere fordypninger og bygges opp av emner. Et emne består av ett eller flere temaer.
Utdanningen har et omfang på 120 studiepoeng. Tidligere ble det brukt et poengsystem med Fagskolepoeng som er særskilt for skoleslaget. Etter vedtak i Stortinget er det innført bruk av Studiepoeng fra 1.7.2018. Et fullt studieår på heltid er normert til 60 studiepoeng, mens et fullt studieår med nettstøttet er normert til 30 studiepoeng.
Fagskoleutdanningen i VVS og klimateknikk har en samlet normert studietid på to år på heltid og 4 år på deltid/nettbasert. Studentens arbeidsbelastning er delt i undervisning, veiledning og selvstudier (se tabell nedenfor). Total arbeidsbelastning vil utgjøre ca. 1750 timer pr år, eller totalt ca.3500 timer.
Heltidsutdanningen fullføres over 2 år med to halvårsenheter á ca. 30 studiepoeng pr skoleår. For den nettbaserte utdanningen strekkes den enkelte halvårsenhet over ett skoleår, med i alt 6 samlinger á 3 dager, totalt 18 dager pr år. I de nettbaserte utdanningene er den reelle
klasseromsundervisningen redusert med ca. 25 % i forhold til heltidsstudiet, og det krever derfor større grad av selvstudium, spesielt mellom samlingene.
For alle gjennomføringsmodeller brukes Canvas som læringsplattform, og for nettbaserte studier vil mer av både undervisning, veiledning og tilbakemeldinger foregå via nettplattformen Canvas.
| Emnebeskrivelse | Studiepoeng | Undervisning/veiledning | Lærerstyrte aktiviteter mellom samlinger | Selvstudium | Sum |
|---|---|---|---|---|---|
| 20TX00B Realfaglige redskap 1 | 5 | 25 | 24 | 81 | 130 |
| 00TB03B Yrkesrettet kommunikasjon | 10 | 50 | 48 | 162 | 260 |
| 00TX00A LØM-emnet | 10 | 50 | 48 | 162 | 260 |
| Bærekraftige bygg Bærekraftige bygg | 10 | 50 | 48 | 162 | 260 |
| 20TB76O Byggesaken | 10 | 50 | 48 | 162 | 260 |
| 20TB76F Bygg og installasjoner | 5 | 25 | 24 | 81 | 130 |
| 20TB76E Dokumentforståelse | 5 | 25 | 24 | 81 | 130 |
| 20TX00C-VVS Realfaglige redskap 2 | 5 | 25 | 24 | 81 | 130 |
| Luftbehandling og komfortkjøling Luftbehandling og komfortkjøling | 10 | 50 | 48 | 162 | 260 |
| Varme- og kjøleinstallasjoner Varme- og kjøleinstallasjoner | 10 | 50 | 48 | 162 | 260 |
| Sanitær, brann og VA Sanitær, brann og VA | 10 | 50 | 48 | 162 | 260 |
| 20TB76N VVS prosjektering med BIM-I | 10 | 50 | 48 | 162 | 260 |
| Styring og automasjon i VVS Styring og automasjon i VVS | 5 | 25 | 24 | 81 | 130 |
| 00TB03J Hovedprosjekt | 10 | 23 | 22 | 215 | 260 |
| VVS Spesialisering i varmepumpeteknikk VVS Spesialisering i varmepumpeteknikk | 5 | 25 | 24 | 81 | 130 |
| Sum | 120 | 573 | 550 | 1997 | 3120 |
Studiet er delt inn i emner som er minste resultatbærende enhet. Det er mulig å søke om fritak for et eller flere emner dersom man kan dokumentere tilsvarende kompetanse i det emnet fra før. Det er også mulig å søke om innpassing av emner dersom dette er helt likt. Se https://lovdata.no/forskrift/2023-12-04-2342/§2-10 § 2-10.
Søkere kan ta hvert enkelt emne for seg og får, ved gjennomført og bestått emne, karakterutskrift.
Vitnemål
Etter fullført og bestått fagskoleutdanning, utstedes det vitnemål. Med tanke på internasjonal bruk, skal vitnemålet også merkes med begrepet Vocational Diploma (VD).
På vitnemålet skal fagretning og fordypning framkomme.
Vitnemålet skal omfatte de emnene som inngår i utdanningen.
Vitnemålet skal påføres emnenes omfang i studiepoeng og de karakterene som er oppnådd.
Der hovedprosjekt er en del av studiet skal tittel og beskrivelse av dette framgå.
Karakterutskrift
For studenter som kun gjennomfører deler av et fagskolestudium, utstedes det karakterutskrift når antall avtalte emner er fullført. Etter fullført, men ikke bestått fagskoleutdanning utstedes det også karakterutskrift.
Tilknytningskrav for utstedelse av vitnemål
For at en fagskole skal kunne utstede vitnemål, må studenten avlegge studiepoeng ved fagskolen som tilsvarer den minste resultatbærende enheten i fagskoleutdanningen studenten ønsker vitnemål for. "Den minste resultatbærende enheten" er et emne (fagskoleforskriften § 2 (lovdata.no)). I tilfeller hvor studenten har bestått ulike emner ved ulike fagskoler, er det normalt den siste fagskolen som har hatt studenten før fullført utdanningsløp, som har ansvaret for å utstede vitnemålet (se fagskoleforskriften § 38 (lovdata.no)).