Bygg
Bygg
- Studiefakta
- FagområdeBygg, anlegg, KEM, FDV og VA
- StudieprogramBygg
- StudienivåFagskole, nivå 5.2
- StudieformHeltid, Nettbasert med samlinger
- Studiepoeng120
- StudiestedGjøvik
- StudieplanansvarligElse-Renate Zmuda
- Startsemester2026 Høst
Om utdanningen
Utdanningen bygger på yrkesfaglig utdanning eller dokumentert realkompetanse og kvalifiserer kandidater til tekniske og administrative roller innen byggenæringen. Studiet har et omfang på 120 studiepoeng og er plassert på nivå 5.2 i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR).
Studiet skal gi kandidaten helhetlig forståelse av den totale byggeprosessen, fra idé, regulering og prosjektering til gjennomføring, ferdigstillelse, drift, vedlikehold og ombruk. Tyngdepunktet ligger på prosjektering og gjennomføring av byggverk i tiltaksklasse 1 og 2.
Utdanningen gir både solid tiltaksklassekompetanse (TK1–TK2) og fremtidsrettet kompetanse innen bærekraft, digital samhandling og bruk av kunstig intelligens (KI) som faglig støtteverktøy i byggeprosjekter.
Studiet er utviklet i tett sammenheng med krav i Plan‑ og bygningsloven med tilhørende forskrifter, bransjens standarder og forventninger til teknisk ledelse i byggenæringen.
Bærekraft, livsløpsperspektiv og digitalisering er gjennomgående temaer i hele studiet, med tydelig progresjon fra grunnleggende forståelse i første studieår til selvstendig og kritisk anvendelse i andre studieår og hovedprosjekt.
Begrepsavklaringer
Utdanningen retter seg mot å fylle utdanningskravene til de ulike tiltaksklassene beskrevet i Byggesaksforskriftens kapittel 9 og 11. Fagskoleutdanningen på 120 studiepoeng er koblet til roller og tiltaksklasser slik;
- Ansvarlig søker; Tiltaksklasse 1 og 2
- Ansvarlig kontrollerende; Tiltaksklasse 1
- Ansvarlig prosjekterende; Tiltaksklasse 1 og 2
- Ansvarlig utførende; Tiltaksklasse 1, 2 og 3
Tiltaksklasse 1 (TK1) kan for eksempel omfatte oppgaver i forbindelse med småhusbebyggelse med tilhørende arbeider så som grunnarbeider, tømrerarbeider, sanitær- og ventilasjonsarbeider. Andre eksempler kan være båtnaust, mindre lagerbygninger, mindre kaier og fortøyningsanlegg. Tiltaksklasse 1 omfatter normalt byggverk hvor prosjektering kan skje ved bruk av enkle beregninger, enkel dimensjonering, bruk av tabeller og forhåndsaksepterte løsninger, og utførelse kan skje uten at det kreves avanserte metoder.
Tiltaksklasse 2 (TK2) omfatter oppgaver av liten kompleksitet og vanskelighetsgrad, der mangler eller feil kan føre til middels store konsekvenser for helse, miljø og sikkerhet eller tiltak av middels kompleksitet og vanskelighetsgrad der mangler eller feil kan føre til små eller middels store konsekvenser for helse, miljø og sikkerhet. Tiltaksklasse 2 kan omfatte tiltak som for eksempel boligblokker, skoler, publikumsbygg, arbeidsbygg og driftsbygninger, og omfatter normalt byggverk hvor prosjektering kan skje etter anerkjente forutsetninger, beregningsmetoder og tekniske prinsipper.
Tiltaksklasse 3 (TK3) omfatter oppgaver med stor kompleksitet og vanskelighetsgrad eller oppgaver av middels kompleksitet og vanskelighetsgrad hvor mangler eller feil kan føre til store konsekvenser for helse, miljø og sikkerhet.
Utførelse i tiltaksklasse 3 omfatter oppgaver av stor vanskelighetsgrad eller oppgaver som krever spesielle og krevende utførelsesmetoder.
Med kunnskap menes en forståelse av teorier, fakta, begreper, prinsipper, prosedyrer innenfor fag, fagområder og/eller yrker.
Med ferdigheter menes evne til å anvende kunnskap til å løse problemer og oppgaver. De ulike typene ferdigheter kan være kognitive, praktiske, kreative eller kommunikative.
Med generell kompetanse menes å kunne anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig vis i ulike situasjoner gjennom å vise samarbeidsevne, ansvarlighet, evne til refleksjon og kritisk tenkning i utdannings- og yrkessammenheng.
Kandidaten
- har kunnskap om byggeteknikker, materialer, teorier, beregningsmodeller og verktøy som anvendes i prosjektering og gjennomføring av byggverk i tiltaksklasse 1 og 2
- har kunnskap om plan‑ og bygningslovgivningen med tilhørende forskrifter (TEK17, SAK10) og relevante standarder
- har kunnskap om prosjektorganisering, økonomistyring, kontraktsformer og ledelse i byggenæringen
- kjenner til byggebransjens historie, byggeskikk og tekniske tradisjoner, og kan vurdere nye løsninger i et helhetlig samfunns‑ og miljøperspektiv
- har kunnskap om bruk av digitale beslutningsstøtteverktøy, inkludert BIM og kunstig intelligens (KI), som faglig støtte til analyse, kvalitetssikring og vurdering av løsninger i byggeprosjekter
- har kunnskap om livsløpsanalyse (LCA), miljødeklarasjoner (EPD) og klimagassregnskap som beslutnings‑ og vurderingsgrunnlag i byggeprosjekter
Kandidaten
- kan beregne, velge og begrunne konstruktive og tekniske løsninger som oppfyller gjeldende krav i lover, forskrifter og standarder
- kan planlegge, gjennomføre og følge opp byggeprosesser med hensyn til kvalitet, økonomi, fremdrift og HMS, inkludert tverrfaglig samhandling og koordinering
- kan utarbeide, kontrollere og overlevere nødvendig byggfaglig dokumentasjon
- kan gjennomføre enkle tilstandsanalyser og identifisere behov for vedlikehold, rehabilitering eller ombruk
- kan anvende digitale verktøy, inkludert BIM og KI‑baserte analyse‑ og planleggingsverktøy, til prosjektering, samhandling og vurdering av bærekraftige løsninger i byggeprosjekter
Kandidaten
- kan planlegge og gjennomføre byggeprosjekter alene og i tverrfaglige team i tråd med etiske krav og samfunnsansvar
- kan samhandle profesjonelt med fagfeller, byggherrer, entreprenører og offentlige myndigheter
- kan bidra til utvikling og innovasjon i virksomheter gjennom integrert anvendelse av faglig kunnskap, ny teknologi og bærekraftige løsninger
- kan reflektere kritisk over egen bruk av KI og digitale verktøy, inkludert etiske, juridiske og kvalitetsmessige problemstillinger
Opptaksvilkår er beskrevet i gjeldende Forskrift om høyere utdanning ved Fagskolen Innlandet
Denne beskriver blant annet:
- Generelt opptaksgrunnlag
- Opptak på grunnlag av dokumentert relevant praksis
- Opptak på visse vilkår ved sen fag- eller svenneprøve (Betinget opptak)
- Opptak på visse vilkår
- Opptak på grunnlag av utenlandsk utdanning
- Utfyllende regler om språkkrav for søkere med utenlandsk utdanning
Kvalifiserende fagbrev/yrkeskompetanser for utdanningen er:
- Byggdrifterfaget
- Betongfaget
- Feierfaget
- Glassfaget
- Industrimalerfaget
- Limtreproduksjonsfaget
- Malerfaget
- Murer- og flisleggerfaget
- Maler- og overflateteknikkfaget
- Murerfaget
- Steinfaget
- Stillasbyggerfaget
- Trevare- og bygginnredningsfaget
- Trelastfaget
- Tømrerfaget
Har du fagbrev som ikke er listet opp ovenfor kan dette brukes som en del av dokumentasjonen ved søknad på bakgrunn av praksis/realkompetanse.
Fagskolen Innlandets utdanninger er i hovedsak organisert gjennom Samordna opptak og følger de fastsatte nasjonale søknadsfrister. Der søknad ikke går via Samordna opptak henvises det til lokalt opptak og informasjon på vår hjemmeside.
Arbeids- og læringsformer
Arbeidsformer
Arbeids- og læringsformene skal være relevante og hensiktsmessige for å nå utdanningens læringsutbytter. Undervisningen skal legge til rette for at studenten utvikler kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse, herunder evne til samarbeid, kommunikasjon, refleksjon og praktisk problemløsing. Studentene skal også utvikle forståelse for fagets samfunnsmessige, teknologiske og miljømessige rammer.
Det forutsettes at studenten viser initiativ og ansvar for eget læringsarbeid, og bidrar konstruktivt til felles læringsmiljø. Studentenes yrkes- og praksiserfaring tas aktivt i bruk gjennom erfaringsbaserte og studentaktive læringsformer.
Gjennom det pedagogiske opplegget skal studentene involveres aktivt og trenes i å reflektere over egen læringsprosess. Variasjon i arbeids- og læringsformer er en forutsetning for helhetlig kompetanseutvikling.
Prosjektarbeid, herunder tverrfaglig prosjektarbeid, benyttes for å arbeide med åpne problemstillinger som utfordrer studentene til å finne faglig forsvarlige løsninger gjennom samarbeid, kreativitet og refleksjon. Veiledning inngår som en naturlig del av prosjektarbeidet.
Læringsformer
Fagskolen Innlandet legger til rette for varierte læringsformer, som kan omfatte blant annet:
- forelesninger og praksisorientert undervisning
- individuelt arbeid og gruppearbeid
- prosjekt- og casebasert arbeid, inkludert tverrfaglige prosjekter
- veiledning
- presentasjoner og faglige diskusjoner
- problembasert læring (PBL)
- nettstøttet læring
For hvert emne er det fastsatt arbeidskrav i tråd med studieplanen. Arbeidskrav kan bestå av for eksempel deltakelse i læringsaktiviteter, innleveringer, presentasjoner, prøver, laboratoriearbeid, ekskursjoner, studentlogg og refleksjonsnotater. Dokumentasjon knyttet til arbeidskrav samles og inngår i grunnlaget for mappevurdering der dette benyttes.
Redskapsfag og fellesfag integreres så langt som mulig i caseoppgaver og prosjekter i både grunnlags- og fordypningsemner for å sikre helhetlig og yrkesrelevant kompetanse. Studentlogg og refleksjon har en sentral plass i opplæringen.
Skolen skal fremme studentenes læreprosess gjennom tydelig organisering av undervisningen, aktiv ledelse av læringsprosesser og regelmessig bruk av tilbakemeldinger. Det skal være sammenheng mellom læringsutbytte, innhold, arbeidsformer og forventninger til studentenes prestasjoner.
Lærerstyrt aktivitet mellom samlinger og selvstudium
I studieplanene inngår både lærerstyrt aktivitet mellom samlinger og selvstudium som deler av studentenes totale læringsarbeid.
Lærerstyrt aktivitet mellom samlinger
Lærerstyrt aktivitet mellom samlinger omfatter planlagte læringsaktiviteter der lærer har ansvar for faglig innhold, struktur og forventet progresjon, selv om aktiviteten gjennomføres uten fysisk oppmøte. Aktivitetene er direkte knyttet til læringsutbyttene og inngår i utdanningens totale omfang.
Aktivitetene kan gjennomføres synkront eller asynkront og kan blant annet bestå av:
- digitale forelesninger, veiledninger eller webinarer
- øvingsoppgaver og faglige arbeidskrav med tydelige rammer og frister
- faglige diskusjoner, veiledning og samarbeidsoppgaver i digitale læringsplattformer
- lærerstyrte forberedelser til vurdering
Synkron aktivitet foregår i sanntid, der lærer og studenter deltar samtidig, for eksempel i digitale møter eller «live» forelesninger.
Asynkron aktivitet foregår uten krav om samtidig deltakelse, for eksempel gjennom opptak, skriftlig kommunikasjon, tester eller faglige innlegg i digitale fora.
Selvstudium
Selvstudium omfatter studentens selvstendige arbeid uten direkte styring fra lærer. Dette er den tiden studenten bruker på å tilegne seg, bearbeide og reflektere over fagstoff, og er en forutsetning for å nå læringsutbyttene.
Selvstudium kan blant annet bestå av:
- lesing av faglitteratur
- arbeid med egne notater og videreutvikling av arbeidskrav
- frivillige øvingsoppgaver, individuelt og/eller i grupper
- forberedelse til læringsaktiviteter som samlinger, digitale møter og vurderinger
- individuell fordypning innenfor fagområdet
Selvstudium inngår som en viktig del av studentenes totale arbeidsinnsats.
Bruk av kunstig intelligens (KI)
Fagskolen Innlandet oppfordrer til en aktiv og reflektert tilnærming til bruk av kunstig intelligens som et hjelpemiddel i læringsprosessen.
Dette gir studentene muligheten til å utvikle en dypere forståelse av teknologiens potensial, samtidig som de lærer å forholde seg kritisk til dens begrensninger.
Gjennom veiledning og undervisning skal Fagskolen Innlandet sikre at studentene er godt rustet til å bruke KI på en måte som fremmer læring, innovasjon og etisk bevissthet.
Vi henviser videre til rutine 1.5.1.2 Retningslinjer for bruk av kunstig intelligens (KI) i undervisning og vurdering i Fagskolen Innlandets kvalitetssystem.
Grunnlaget for all vurdering er studieplanenes læringsutbyttebeskrivelser både på overordnet nivå (O-LUB) og på emnenivå (E-LUB). Vurdering benyttes som metode for at studentene skal reflektere over ulike aspekter ved læring. Vurderingsformen bestemmes av formålet med vurderingen og vil variere innenfor hver enkelt emne og innenfor studieforløpet som helhet. Vurdering henger nært sammen med arbeids- og læringsformer.
Vurdering for læring (formativ vurdering) handler om å gi veiledning og tilbakemelding på studentenes arbeid og prestasjoner, og fremover-melding med råd om forbedringer. Studentene skal forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem. Vurdering som læring kan brukes som læringsaktivitet der studentene vurderer eget og medstudenters arbeid.
Vurdering av læring (summativ vurdering) gir en oppsummering av hva studentene har lært. Det er studentens sluttkompetanse som skal måles på slutten av emnet, og emnet vurderes som en helhet. Studiet skal gjennomføres på en slik måte at skolen på et mest mulig sikkert grunnlag kan vurdere i hvilken grad studenten har nådd læringsutbyttet som er beskrevet i studieplanen for utdanningen. Avsluttende prøver eller innleveringer skal ha et innhold som står i klar sammenheng med læringsutbyttebeskrivelsene i emnet, der studenten har hatt muligheten til å forbedre seg på grunnlag av fremover-meldinger. Mappevurdering kan benyttes.
Det enkelte emnes særegenhet må være førende for valg av vurderingsform. Det utarbeides vurderingskriterier til skriftlige og muntlige arbeidskrav. Vi viser for øvrig til skolens kvalitetssystem.
Emnekarakterer
I hvert emne skal det foretas en sluttvurdering i forhold til emnets læringsutbyttebeskrivelse. Det skal være en helhetsvurdering av studentens kunnskaper, ferdigheter og generelle kompetanse. For å kunne få en emnevurdering må alle arbeidskrav i emnet være godkjent.
Eksamensordning
Eksamen gjennomføres etter følgende minimumsplan:
- Hovedprosjektet avsluttes med en tverrfaglig prosjekteksamen som består av et individuelt oppsummeringsnotat og en muntlig eksaminasjon. Det gis en samlet karakter.
- LØM-emnet (organisasjon og ledelse, markedsføringsledelse og økonomistyring) avsluttes med en tverrfaglig eksamen. Dette utgjør en del av mesterutdanningen for de fagområdene der det finnes mesterbrevordning.
- I tillegg skal minst et emne trekkes ut til eksamen. Redskapsemner kan ikke trekkes ut som egne emner, men kan inngå som en integrert del av et grunnlagsemne eller fordypningsemne. Øvrige emner kan også avsluttes med eksamen.
Skolen har utfyllende bestemmelser for organisering av eksamen.
Nasjonalt utvalg for teknisk fagskoleutdanning (NUTF) har fastsatt følgende karakterskala og beskrivelse av grunnlag for karaktersetting. Beskrivelsene bygger på de grunnprinsippene som legges til grunn for det nasjonale karaktersystemet på alle studienivå i universitets- og høyskolesystemet:
| Symbol | Betegnelse | Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier |
|---|---|---|
| A | Fremragende | Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Studenten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. |
| B | Meget god | Meget god prestasjon. Studenten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. |
| C | God | Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Studenten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene. |
| D | Nokså god | En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Studenten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. |
| E | Tilstrekkelig | Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Studenten viser liten vurderingsevne og selvstendighet. |
| F | Ikke bestått | Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Studenten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet. |
| Emnebeskrivelse | Tema | Studiepoeng |
|---|---|---|
| 00TB01A Realfaglige redskap | Matematikk Fysikk | 10 |
| 00TB01B Yrkesrettet kommunikasjon | Norsk Engelsk | 10 |
| 00TX00A LØM-emnet | Økonomistyring Organisasjon og ledelse Markedsføringsledelse | 10 |
| 20TB01O Prosjektering og byggesaksbehandling 1 | Grunnleggende konstruksjonsforståelse i bygg Materialer og byggemetoder i mindre byggverk Lastforståelse og enkle bæresystemer Grunnforhold og fundamentering (på oversiktsnivå) Plan‑ og bygningslovgivning og TEK17 (TK1) Byggesak i tiltaksklasse 1 rammetillatelse, igangsettingstillatelse og ett‑trinnssøknad (regelverk og oppbygning) Beskrivelse av tiltak og sammenheng mellom tiltak og søknadsprosedyre Kommunal saksbehandling, tilsyn og oppfølging på oversiktsnivå ansvarsrett Digitale verktøy i prosjektering (introduksjon) Dokumentasjon og kvalitet i prosjekteringsgrunnlag | 10 |
| 20TB01R Byggeplassledelse og prosjektadministrasjon 1 | Grunnleggende prosjektforståelse i bygg Planlegging og organisering av mindre byggeprosjekter HMS, SHA og kvalitetsstyring (TK1) Dokumentasjon i utførelsesfasen Enkel økonomioppfølging og fremdrift Befaring og lokale risikoforhold | 10 |
| 20TB01Q Bygningsfysikk og tekniske installasjoner 1 | Grunnleggende bygningsfysikk (varme, fukt og luft) Energiforståelse og energikrav i mindre bygg Enkle energiberegninger og U‑verdier Ventilasjon og inneklima (grunnprinsipper) Brann‑ og lydkrav på oversiktsnivå Tekniske installasjoner i små bygg Digitale verktøy for bygningsfysikk Dokumentasjon og samspill med prosjektering | 5 |
| 20TB01S Kontrahering, kontrakter og entrepriser 1 | Aktører og roller i mindre byggeprosjekter Entrepriseformer og kontrahering i TK1 Grunnleggende kontraktsforståelse Regelverk og forbrukerrettigheter Offentlige anskaffelser – introduksjon Digital kontrakts‑ og dokumenthåndtering | 5 |
| 20TB01T Prosjektering og byggesaksbehandling 2 | Konstruksjonsprosjektering i TK2 Dimensjonering av tre, stål og betong Bæresystemer og lastoverføring Geoteknikk og fundamentering (utvidet nivå) Tverrfaglig prosjektering og koordinering Byggesak i tiltaksklasse 2 Digitale verktøy og BIM i prosjektering Dokumentasjon og kvalitetssikring | 10 |
| 20TB01U Bygningsfysikk og tekniske installasjoner 2 | Energirammer og energiytelse i større bygg Integrerte tekniske installasjoner Brannstrategier og lydkrav med dokumentasjon Ventilasjon, sanitær og elkraftsystemer SD‑anlegg og automatisering Livsløpsvurderinger (LCA/EPD) i tekniske valg Digitale analyse‑ og beregningsverktøy | 5 |
| 20TB01X Byggeplassledelse og prosjektadministrasjon 2 | Ledelse av større byggeprosjekter Fremdriftsplanlegging og logistikk Økonomioppfølging og kalkulasjon Digital byggeplass og 4D/5D‑BIM Rehabilitering og tilstandsvurdering Dokumentasjon, FDV og overlevering Samspill og samhandling i gjennomføringsfasen | 10 |
| 20TB01W Bærekraft og innovasjon i byggebransjen fra vugge til vugge | Bærekraft i byggebransjen – rammer, drivere og krav Livsløpsperspektiv i bygg (LCA, EPD, LCC – anvendt nivå) Materialvalg, ombruk og sirkulær økonomi i praksis Rehabilitering, transformasjon og eksisterende bygg Bærekraftige byggemetoder og industrialisering Sammenheng mellom prosjektering, utførelse og drift (FDV) Digital støtte for bærekraftige beslutninger (BIM, datagrunnlag) Innovasjon i byggeprosjekter – samspill, nye løsninger og arbeidsformer Dokumentasjon av bærekraft i byggeprosjekter | 10 |
| 20TB01Y Kontrahering, kontrakter og entrepriser 2 | Kontraktstrategi i større prosjekter Samspill‑ og totalentrepriser Ansvarsdeling og risikohåndtering Offentlige anskaffelser (fordypning) Digital kontraktsoppfølging Endrings‑ og konfliktforståelse Beskrivelse av bygningskonstruksjoner og ytelser etter NS 3420
| 5 |
| 20TB01N Treteknikk | Tre som konstruksjonsmateriale i TK2 Massivtre og avanserte trekonstruksjoner Mekaniske forbindelser og stabilitet Prefabrikasjon og industrialisering Bærekraft og livsløp i trekonstruksjoner BIM‑basert prosjektering av trebygg | 5 |
| 20TB01Ø BIM i bygg | BIM‑prosessen i byggeprosjekter Modellering og informasjonsstruktur Samhandling og CDE (prosjekthotell) Koordinering og modellkontroll 4D‑ og 5D‑bruk av BIM Digital kvalitetssikring og grunnleggende bruk av KI | 5 |
| 00TB01I Hovedprosjekt | Hovedprosjekt | 10 |
| Sum | 120 |
Utdanningen ved Fagskolen Innlandet kan tas som heltid eller nettstøttet studium. Fagretningen består normalt av flere fordypninger, og bygges opp av emner. Et emne består av ett eller flere temaer. Utdanningen har et omfang på 120 studiepoeng. Et fullt studieår på heltid er normert til 60 studiepoeng, mens et fullt studieår med nettstøttet er normert til 30 studiepoeng.
I de nettstøttede utdanningene er den reelle undervisningen redusert i forhold til heltidsstudiet, og det krever derfor større grad av selvstudium, spesielt mellom samlingene.
For alle gjennomføringsmodeller brukes Canvas som læringsplattform, og for nettstøttede studier vil mer av både undervisning, veiledning og tilbakemeldingene foregå via læringsplattformen.
| Emnebeskrivelse | Studiepoeng | Undervisning/veiledning | Selvstudium | Sum |
|---|---|---|---|---|
| 00TB01A Realfaglige redskap | 10 | 187 | 73 | 260 |
| 00TB01B Yrkesrettet kommunikasjon | 10 | 187 | 73 | 260 |
| 00TX00A LØM-emnet | 10 | 187 | 73 | 260 |
| 20TB01O Prosjektering og byggesaksbehandling 1 | 10 | 187 | 73 | 260 |
| 20TB01R Byggeplassledelse og prosjektadministrasjon 1 | 10 | 187 | 73 | 260 |
| 20TB01Q Bygningsfysikk og tekniske installasjoner 1 | 5 | 94 | 36 | 130 |
| 20TB01S Kontrahering, kontrakter og entrepriser 1 | 5 | 94 | 36 | 130 |
| 20TB01T Prosjektering og byggesaksbehandling 2 | 10 | 187 | 73 | 260 |
| 20TB01U Bygningsfysikk og tekniske installasjoner 2 | 5 | 94 | 36 | 130 |
| 20TB01X Byggeplassledelse og prosjektadministrasjon 2 | 10 | 187 | 73 | 260 |
| 20TB01W Bærekraft og innovasjon i byggebransjen fra vugge til vugge | 10 | 187 | 73 | 260 |
| 20TB01Y Kontrahering, kontrakter og entrepriser 2 | 5 | 94 | 36 | 130 |
| 20TB01N Treteknikk | 5 | 93 | 37 | 130 |
| 20TB01Ø BIM i bygg | 5 | 94 | 36 | 130 |
| 00TB01I Hovedprosjekt | 10 | 45 | 215 | 260 |
| Sum | 120 | 2104 | 1016 | 3120 |
| Emnebeskrivelse | Studiepoeng | Undervisning/veiledning | Lærerstyrte aktiviteter mellom samlinger | Selvstudium | Sum |
|---|---|---|---|---|---|
| 20TX00B Realfaglige redskap 1 | 5 | 25 | 24 | 81 | 130 |
| 20TB01O Prosjektering og byggesaksbehandling 1 | 10 | 50 | 48 | 162 | 260 |
| 20TB01Q Bygningsfysikk og tekniske installasjoner 1 | 5 | 25 | 24 | 81 | 130 |
| 00TB01B Yrkesrettet kommunikasjon | 10 | 50 | 48 | 162 | 260 |
| 00TX00A LØM-emnet | 10 | 50 | 48 | 162 | 260 |
| 20TX00C-BY Realfaglige redskap 2 | 5 | 25 | 24 | 81 | 130 |
| 20TB01R Byggeplassledelse og prosjektadministrasjon 1 | 10 | 50 | 48 | 162 | 260 |
| 20TB01S Kontrahering, kontrakter og entrepriser 1 | 5 | 25 | 24 | 81 | 130 |
| 20TB01T Prosjektering og byggesaksbehandling 2 | 10 | 50 | 48 | 81 | 179 |
| 20TB01U Bygningsfysikk og tekniske installasjoner 2 | 5 | 25 | 24 | 81 | 130 |
| 20TB01X Byggeplassledelse og prosjektadministrasjon 2 | 10 | 50 | 48 | 162 | 260 |
| 20TB01Y Kontrahering, kontrakter og entrepriser 2 | 5 | 25 | 24 | 81 | 130 |
| 20TB01W Bærekraft og innovasjon i byggebransjen fra vugge til vugge | 10 | 50 | 48 | 81 | 179 |
| 20TB01N Treteknikk | 5 | 25 | 24 | 81 | 130 |
| 20TB01Ø BIM i bygg | 5 | 25 | 24 | 81 | 130 |
| 00TB01I Hovedprosjekt | 10 | 23 | 22 | 215 | 260 |
| Sum | 120 | 573 | 550 | 1835 | 2958 |
Studiet er delt inn i emner som er minste resultatbærende enhet. Det er mulig å søke om fritak for et eller flere emner dersom man kan dokumentere tilsvarende kompetanse i det emnet fra før. Det er også mulig å søke om innpassing av emner dersom dette er helt likt. https://lovdata.no/forskrift/2019-07-11-1005/§37
Søkere kan ta hvert enkelt emne for seg og får, ved gjennomført og bestått emne, karakterutskrift.
Vitnemål
Etter fullført og bestått fagskoleutdanning, utstedes det vitnemål. Med tanke på internasjonal bruk, skal vitnemålet også merkes med begrepet Vocational Diploma (VD).
På vitnemålet skal fagretning og fordypning framkomme.
Vitnemålet skal omfatte de emnene som inngår i utdanningen.
Vitnemålet skal påføres emnenes omfang i studiepoeng og de karakterene som er oppnådd.
Der hovedprosjekt er en del av studiet skal tittel og beskrivelse av dette framgå.
Karakterutskrift
For studenter som kun gjennomfører deler av et fagskolestudium, utstedes det karakterutskrift når antall avtalte emner er fullført. Etter fullført, men ikke bestått fagskoleutdanning utstedes det også karakterutskrift.
Tilknytningskrav for utstedelse av vitnemål
For at en fagskole skal kunne utstede vitnemål, må studenten avlegge studiepoeng ved fagskolen som tilsvarer den minste resultatbærende enheten i fagskoleutdanningen studenten ønsker vitnemål for. "Den minste resultatbærende enheten" er et emne (fagskoleforskriften § 2 (lovdata.no)). I tilfeller hvor studenten har bestått ulike emner ved ulike fagskoler, er det normalt den siste fagskolen som har hatt studenten før fullført utdanningsløp, som har ansvaret for å utstede vitnemålet (se fagskoleforskriften § 38 (lovdata.no)).