20TB01O Prosjektering og byggesaksbehandling 1
20TB01O Prosjektering og byggesaksbehandling 1
- Emnebeskrivelse
- FagområdeBygg, anlegg, KEM, FDV og VA
- Emnekode20TB01O
- StudieprogramBygg
- Studiepoeng10
- StudienivåFagskole, nivå 5.2
- Startsemester2026 Høst
Emnet omhandler prosjektering og byggesaksbehandling for byggverk i tiltaksklasse 1. Emnet gir innføring i grunnleggende arkitektur og byggeskikk, materialteknologi og byggemetoder, grunnforhold og fundamentering, Byggeteknisk forskrift og annet relevant regelverk.
Studenten får innføring i grunnleggende lastberegning, konstruksjonslære og energiberegning, samt opplæring i aktuelle digitale verktøy til bruk i prosjektering og i utarbeiding av prosjekterings- og byggesaksdokumentasjon.
Emnet gir innføring i byggesaksprosessen, herunder rammetillatelse, igangsettingstillatelse og ett‑trinnssøknad, med fokus på forståelse av sammenhengen mellom tiltak, dokumentasjonskrav og kommunal saksbehandling. Praktisk utarbeidelse av byggesøknad er begrenset til ett‑trinnssøknad.
Grunnleggende konstruksjonsforståelse i bygg
Materialer og byggemetoder i mindre byggverk
Lastforståelse og enkle bæresystemer
Grunnforhold og fundamentering (på oversiktsnivå)
Plan‑ og bygningslovgivning og TEK17 (TK1)
Byggesak i tiltaksklasse 1 rammetillatelse, igangsettingstillatelse og ett‑trinnssøknad (regelverk og oppbygning)
Beskrivelse av tiltak og sammenheng mellom tiltak og søknadsprosedyre
Kommunal saksbehandling, tilsyn og oppfølging på oversiktsnivå ansvarsrett
Digitale verktøy i prosjektering (introduksjon)
Dokumentasjon og kvalitet i prosjekteringsgrunnlag
Arbeidsformer
Arbeidsformene skal være relevante og hensiktsmessige for å nå det ønskede læringsutbyttet for utdanningen.
Dette innebærer at studenten i tillegg til faglig utvikling også skal utvikle evne til samarbeid, kommunikasjon og praktisk problemløsing. Studenten skal videre utvikle evne til å se teknologien i et bredere samfunns- og miljøperspektiv.
Det forutsettes at studenten viser initiativ og tar ansvar for eget læringsarbeid og felles læringsmiljø, samtidig som han viser en konstruktiv holdning til studieopplegget.
Studenten har praktisk erfaring innen egne fagområder, og denne erfaringen tar han med seg inn i erfaringsbaserte og studentsentrerte læringsformer.
Gjennom det pedagogiske opplegget trekkes studenten aktivt med og trenes opp til refleksjon i egen læringsprosess.
Variasjon i valg av læringsmetoder er nødvendig for å oppnå en helhetlig kompetanse som omfatter både kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse.
Prosjekt, herunder tverrfaglig prosjektarbeid, gir gode muligheter for åpne problemstillinger som utfordrer studenten til å søke gode, faglig forsvarlige løsninger, der kreativitet og samarbeid styrkes. Samtidig får veiledning en naturlig plass i gjennomføringen av prosjektene.
Læringsformer
Skolen legger til rette for varierte læringsformer. Dette vil si at man blant annet benytter:
- gruppearbeid med logg og refleksjon
- prosjektarbeid med tverrfaglig fokus
- forelesning
- praksisorientert undervisning
- veiledning
- individuelle arbeidsoppgaver
- presentasjoner
- nettstøttet læring
- problembasert læring (PBL)
Med utgangspunkt i studieplanen er det utarbeidet detaljerte arbeidskrav for hvert emne. Arbeidskrav kan være tilstedeværelse i undervisningen, innleveringer, presentasjoner, prøver, ekskursjoner, samarbeid med medstudenter, laboratoriearbeid, studentlogg, refleksjonsnotater osv.
Redskapsfag og fellesfag blir i størst mulig grad trukket inn i caseoppgaver og prosjekter i både grunnlags- og fordypningsemnene. På denne måten sikres en helhetlig kompetanse med god relevans for yrkesutøvelsen.
Studentlogg og refleksjon har en sentral plass i opplæringen.
Skolen skal søke å fremme studentens læreprosess og faglige kunnskaper. I praksis betyr dette at vi tilstreber gode relasjoner mellom lærer og studenter en tydelig og effektiv undervisning tilrettelegging for og ledelse av gode læringsprosesser underveisvurdering - regelmessig bruk av tilbakemelding sammenheng mellom læringsutbytte, innhold og arbeidsmåter og forventninger til studentens prestasjoner og kontroll av disse.
I begrepet «Lærerstyrte aktiviteter mellom samlinger» legger vi både synkron og asynkron aktivitet. Dette kan være gruppearbeid, diskusjonsforum i læringsplattformene, veiledning både til enkeltstudenter, grupper og for klassen. De lærerstyrte aktivitetene bør støtte opp under kommunikasjon og dialog mellom lærer og studenter.
Med «synkron» aktivitet mener vi aktivitet som foregår i nåtid: lærer og student ser/snakker med hverandre i sanntid. Dette kan være «live» forelesning med mulighet for kommunikasjon begge veier, nettmøter, eller chataktivitet mellom lærer og enkeltstudenter/gruppe av studenter.
«Asynkron» aktivitet er eksempelvis at studenter ser opptak av en forelesning, kommuniserer digitalt med lærer og medstudent(er), svarer på elektroniske tester og undersøkelser, poster innlegg i tråder hvor man ikke forventer at andre deltakere er til stede, men er til og fra.
Bruk av kunstig intelligens (KI)
Fagskolen Innlandet oppfordrer til en aktiv og reflektert tilnærming til bruk av kunstig intelligens som et hjelpemiddel i læringsprosessen.
Dette gir studentene muligheten til å utvikle en dypere forståelse av teknologiens potensial, samtidig som de lærer å forholde seg kritisk til dens begrensninger.
Gjennom veiledning og undervisning skal Fagskolen Innlandet sikre at studentene er godt rustet til å bruke KI på en måte som fremmer læring, innovasjon og etisk bevissthet.
Vi henviser videre til rutine 1.5.1.2 Retningslinjer for bruk av kunstig intelligens (KI) i undervisning og vurdering i Fagskolen Innlandets kvalitetssystem.
Kandidaten
- har kunnskap om byggemetoder, materialvalg, konstruktive prinsipper og tekniske beregninger som anvendes ved prosjektering av byggverk i tiltaksklasse 1
- har kunnskap om relevante lover, forskrifter og standarder, herunder plan‑ og bygningslovgivningen og TEK17, som regulerer prosjektering og byggesaksbehandling for småhus og andre mindre byggeprosjekter
- har kunnskap om grunnleggende bruk av digitale verktøy, inkludert BIM og KI‑baserte støtteverktøy, til prosjektering, mengde‑ og enkle energivurderinger
- kjenner til byggprosjekteringens rolle, tradisjoner og samfunnsmessige betydning, og kan vurdere nye løsninger i et bærekrafts‑ og byggeskikkperspektiv
Kandidaten
- kan prosjektere mindre byggeprosjekter i tiltaksklasse 1 og utarbeide produksjons‑ og søknadsgrunnlag for ett‑trinnssøknad
- kan anvende aktuelle digitale verktøy, inkludert BIM og IFC, på grunnleggende nivå til prosjektering, samhandling og dokumentasjon
- kan begrunne faglige valg knyttet til konstruksjon, materialvalg og prosjekteringsløsninger, inkludert enkle vurderinger av klimavennlige alternativer innenfor rammen av TEK17
- kan finne, anvende og vurdere relevansen av fagstoff og regelverk fra lover, forskrifter, planverk og faglige oppslagsverk for byggfaglige problemstillinger i tiltaksklasse 1
Kandidaten
- kan planlegge og gjennomføre prosjekteringsoppgaver i tiltaksklasse 1, selvstendig og som deltaker i gruppe, i tråd med gjeldende regelverk og kundens behov
- kan samarbeide med andre faggrupper i en enkel prosjekteringsprosess og bidra til hensiktsmessig samhandling i byggeprosessen
- kan reflektere over egen faglig utøvelse innen prosjektering, justere egen praksis under veiledning og delta i faglige diskusjoner om utvikling av god og bærekraftig praksis
Følgende arbeidskrav gjelder:
- Aktiv deltakelse i opplæringen
- Deltagelse i gruppearbeid, herunder prosjekter og fremføringer i tråd med gruppeavtale.
- Sørge for å stille faglig forberedt til undervisning, også etter fravær
- Minst 80% oppmøte til all fysisk undervisning (på emnenivå)
- Bidra til læring i gruppen/klassen
- Aktiv deltakelse på veilednings- og evalueringsmøter
- Alle obligatoriske innleveringer, prøver, fremføringer, presentasjoner og eventuelle lab-øvelser, simulering og ekskursjoner i emnet skal være gjennomført og godkjent
Lærer i emnet fastsetter vurderingskriterier og vurderer om arbeidskravet er godkjent eller ikke.
Grunnlaget for all vurdering er studieplanenes læringsutbyttebeskrivelser både på overordnet nivå (O-LUB) og på emnenivå (E-LUB). Vurdering benyttes som metode for at studentene skal reflektere over ulike aspekter ved læring. Vurderingsformen bestemmes av formålet med vurderingen og vil variere innenfor hver enkelt emne og innenfor studieforløpet som helhet. Vurdering henger nært sammen med arbeids- og læringsformer.
Vurdering for læring (formativ vurdering) handler om å gi veiledning og tilbakemelding på studentenes arbeid og prestasjoner, og fremover-melding med råd om forbedringer. Studentene skal forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem. Vurdering som læring kan brukes som læringsaktivitet der studentene vurderer eget og medstudenters arbeid.
Vurdering av læring (summativ vurdering) gir en oppsummering av hva studentene har lært. Det er studentens sluttkompetanse som skal måles på slutten av emnet, og emnet vurderes som en helhet. Studiet skal gjennomføres på en slik måte at skolen på et mest mulig sikkert grunnlag kan vurdere i hvilken grad studenten har nådd læringsutbyttet som er beskrevet i studieplanen for utdanningen. Avsluttende prøver eller innleveringer skal ha et innhold som står i klar sammenheng med læringsutbyttebeskrivelsene i emnet, der studenten har hatt muligheten til å forbedre seg på grunnlag av fremover-meldinger. Mappevurdering kan benyttes.
Det enkelte emnes særegenhet må være førende for valg av vurderingsform. Det utarbeides vurderingskriterier til skriftlige og muntlige arbeidskrav. Vi viser for øvrig til skolens kvalitetssystem.
Emnekarakterer
I hvert emne skal det foretas en sluttvurdering i forhold til emnets læringsutbyttebeskrivelse. Det skal være en helhetsvurdering av studentens kunnskaper, ferdigheter og generelle kompetanse. For å kunne få en emnevurdering må alle arbeidskrav i emnet være godkjent.
Eksamensordning
Eksamen gjennomføres etter følgende minimumsplan:
- Hovedprosjektet avsluttes med en tverrfaglig prosjekteksamen som består av et individuelt oppsummeringsnotat og en muntlig eksaminasjon. Det gis en samlet karakter.
- LØM-emnet (organisasjon og ledelse, markedsføringsledelse og økonomistyring) avsluttes med en tverrfaglig eksamen. Dette utgjør en del av mesterutdanningen for de fagområdene der det finnes mesterbrevordning.
- I tillegg skal minst et emne trekkes ut til eksamen. Redskapsemner kan ikke trekkes ut som egne emner, men kan inngå som en integrert del av et grunnlagsemne eller fordypningsemne. Øvrige emner kan også avsluttes med eksamen.
Skolen har utfyllende bestemmelser for organisering av eksamen.
| Aktivitet | Varighet | Studieform |
|---|---|---|
Undervisning/veiledning | 187 Time(r) | Heltid |
Selvstudium | 73 Time(r) | Heltid |
Undervisning/veiledning | 50 Time(r) | Nettbasert med samlinger |
Lærerstyrte aktiviteter mellom samlinger | 48 Time(r) | Nettbasert med samlinger |
Selvstudium | 162 Time(r) | Nettbasert med samlinger |