Fagskolen Innlandet og Hvam videregående skole har tatt initiativ til å utvikle et fagskoletilbud innenfor natur- og kulturbasert entreprenørskap.

Innen alle former for næringsvirksomhet er økt kunnskap et verktøy for å få god og sikker drift. Denne utdanningen legger hovedfokus på å utvikle næringsvirksomhet med basis i natur- og kulturbaserte råvarer og stedlige resurser. Markedsnærhet og utvikling av kortreiste produkter og tjenester er fortrinn og særegenheter som skal danne basis for studiet.

Landbruks- og matmeldinga (St. meld. 9 2011-2012) peker på at god rekruttering, et høyt kunnskapsnivå og videreutvikling av kunnskapssystemene er av avgjørende betydning for at landbruks- og matsektoren skal nå vedtatte landbrukspolitiske mål. Gode kunnskapssystemer er nødvendige for å fremme konkurranseevne i alle verdikjeder og for å sikre en framtidsrettet næring der bærekraftig produksjon og alternativ bruk lokale ressurser står sentralt. Gjennom forvaltningsreformen har fylkeskommunene fått et utvidet ansvar for rekruttering og kompetanseheving på landbruks- og matområdet. Sammen med ansvaret for videregående opplæring og fagskolene har fylkeskommunene dermed gode muligheter for å utvikle en helhetlig utdannings- og kompetansepolitikk som tar høyde for ulike regionale behov. Fylkesoverskridende samarbeid er i mange tilfeller en forutsetning for å få til gode regionale utdanningstilbud.

Fagskolenes opplæringstilbud i Norge er omfattende. Disse utdanningene skal være tilpasset samfunnets behov innen svært mange typer fagkompetanse. Etter at utdanning av agroteknikere ble avviklet har ikke landbruket og landbruksrelaterte næringer hatt utdanninger på fagskolenivå i noen større utstrekning. Landbruk og annen natur- og kulturbasert næringsutvikling er, og vil være, kompetansekrevende. Framtidas landbruk vil ha bønder som har spesialisert seg innenfor ulike fagområder, og dette studiet skal gi næringsdrivende, fagarbeidere og deres rådgivere spisskompetanse innen utvikling og gjennomføring av landbruksbaserte næringer utover tradisjonelt jord- og skogbruk. I tillegg skal studiet gi tilbud til andre i lokalmiljø som ønsker å starte egen virksomhet basert på natur- og kulturressurser, men som ikke har en direkte relasjon til en landbrukseiendom.

Fagskoletilbudet «Natur- og kulturbasert entreprenørskap» er et halvt års studie som gjennomføres som ett ett-årig deltidsstudium ved Hvam videregående skole eller Mære landbruksskole. Studiet er utviklet i et samarbeid mellom Fagskolen Innlandet, Akershus fylkeskommune, Hvam videregående skole og Mære landbruksskole.

Natur- og kulturbasert næringsutvikling og kompetansebehov

Mangesysleri har i lang tid vært sentrale deler av næringsutviklingen på den norske landsbygda. Ulike former for «nye» landbruksbaserte næringer vil med stor sannsynlighet være sentrale deler av det framtidige norske landbruket. Parallelt vil det utvikles næringer som ikke vil ha noen direkte tilknytning til landbruket, men likevel vil flere av disse næringene drives i kombinasjon med tradisjonelt landbruk

I ØF-rapporten «Evaluering av landbruksutdanningen på videregående nivå og vurdering av behovet for fagskoler innen landbruket» (Østlandsforskning ØF-rapport 5/2014) er behovet for fagskoleutdanning drøftet. Rapportens anbefaling er at de studiene som var under arbeid da rapporten ble ferdigstilt burde startes og i etterkant vurdere behovet for flere studier. Entreprenørskap i landbruket var et anbefalt studie.  Det påpekes også at det er en positivt utvikling når det gjelder å styrke fagskoletilbudet innen landbruket, og at fagskolene gir studentene mulighet til å bedre sine praktiske og teoretiske kunnskap og ferdigheter.

Senter for bygdeforskning gjennomførte i 2006 en undersøkelse i Trøndelagsfylkene, og en av konklusjonene her var at det å drive med «nye» landbruksbaserte næringer representerer en orientering inn i landbruket, og ikke en orientering ut av landbruket. Det påpekes at gårdsbruk som gir mulighet for å kombinere tradisjonell produksjon med andre typer næringer kan oppleves som mer attraktive å drive videre.  Bygdeforskning gjennomfører også trendundersøkelser i norsk landbruk. Trendundersøkelsen 2012 for Oslo og Akershus viser at bøndene i fylket produserer et mangfold av tjenester - som leiekjøring, vedproduksjon, gårdssag, utleie av lokaler, bygningsarbeider, utleie av jakt- og fiskeretter, opplevelsestilbud/guiding/gardsturisme, bygdeservice, inn på tunet og ulike former for rådgiving.  47 % av de med annen næring oppga at inntekten herfra hadde økonomisk betydning. Tilsvarende situasjon vil vi anta vil være også for bynære områder i de øvrige fylkene på Sør-Østlandet. 

Masteroppgaven «Grønt reiseliv på Romerike. Hva hemmer og hva fremmer?».  (Gry - Heidi Ruud, UMB 2009) peker på flere faktorer som var hemmende for utvikling på området, bl.a. kompetansemangel i veilednings- og støtteapparatet, mangel på markedsføringskompetanse i næringa, mangel på kompetanse om opplevelsesproduksjon og at prising av produkter opplevedes som vanskelig.

Utøvere av natur- og kulturbaserte næringer vil ha ulike behov for kompetanse, der god økonomiforståelse, samt kunnskap og ferdigheter knyttet til strategi og ledelse er  viktige fellesnevnere. Mange vil også ha behov for kompetanseheving innenfor områdene entreprenørskap.  Natur- og kulturbaserte næringer favner et faglig bredt og mangfoldig kompetanseområde, men mange vil ha sitt utgangspunkt i foredling av lokale råvarer og stedlige ressurser. Kompetansebehovet knyttet til disse ressursene må derfor ha en bred og åpen faglig tilnærming. Det vil blant annet være knyttet til hvordan man utvikler noe som i utgangspunktet er en idé til å bli en bærekraftig bedrift. Kompetansebehovet vil også være knyttet til kunnskap om de ulike råvarene og ressursene, og hvordan disse kan utvikles til lønnsom næring.

Samarbeid med næringen

Studiet er utviklet i samråd med representanter for aktuelle næringsorganisasjoner, som Hanen Viken, Inn på tunet Akershus SA, Utmarksavdelingen i Akershus og Østfold og Bygdeservice. I tillegg har fagpersoner knyttet til Fylkesmannen i Oslo og Akershus, landbruksavdelingen og Ressurssenteret for eldre landbruksbygg deltatt i arbeidet. Det er gjennomført flere bransjemøter gjennom prosessen, som innspillsmøte, miniseminar og møte i referansegruppe. Studieplanen har også vært ute på høring hos aktører og organisasjoner innenfor landbruks- og naturbasert næringsutvikling for å sikre at studiet har nødvendig yrkesrelevants og bransjeforankring. Innhold i studiet er dermed godt forankret i næringas behov. Det er også skrevet samarbeidsavtaler med næringsorganisasjoner og – virksomheter for gjennomføring av studiet.

Målgrupper for studiet

Natur- og kulturbasert entreprenørskap er en yrkesrettet høyere utdanning. Studentene har etter endt utdanning spesialkompetanse innen entreprenørskap, utvikling og drift av natur- og kulturbaserte næringer basert på stedegne natur- og kulturressurser utover tradisjonelt jord-, skog- og hagebruk.  De har kunnskap om å lede små og mellomstore bedrifter, samt salg og markedsføring.

Studiet retter seg mot;

1. Næringsdrivende/kommende næringsdrivende som ønsker høyere yrkesutdanning i entreprenørskap i natur- og kulturbaserte næringer.
2. Ansatte/framtidig ansatte i rådgivingsapparatet innenfor landbrukstilknyttet næringsvirksomhet og natur- og kulturbasert næringsutvikling
3. Fagarbeidere innen natur- og kulturbasert næring
4. Faglærere/miljøarbeidere/fagarbeidere på videregående nivå.

Tittel

Etter fullført og bestått studie oppnår studenten tittelen «Fagskolekandidat innen natur- og kulturbasert entreprenørskap».

Begrepsavklaringer

De mest sentrale begrepene i utdanningen er her beskrevet og klargjort, slik at den faglige forståelsen som utdanningen legger i begrepene er konkretisert.

Natur- og kulturbasert næringsutvikling

I studieplanen benytter vi begrepet natur- og kulturbasert næringsutvikling. Med dette mener vi næringsvirksomhet utover tradisjonell landbruksproduksjonen og virksomhet i tilknytning til øvrige natur- og kulturressurser i lokalsamfunnet.

Entreprenørskap

Vi benytter wikipedias definisjon: Entreprenørskap er å etablere og/eller utvikle en ny forretningsmessig virksomhet. En person som viser entreprenørskap omtales gjerne som gründer eller entreprenør, og innehar evner og kompetanse innen innovasjon, finansiering og forretning. Bærekraftighet ut fra etterspørsel og positiv balanse mellom kostnader og produksjon er sentralt.

Bærekraft

Brundtlandrapportens (1987) forståelse legges til grunn, der bærekraftig utvikling (sustainable development) defineres som «en utvikling som imøtekommer behovene til dagens generasjon uten å redusere mulighetene for kommende generasjoner til å dekke sine behov». En slik forståelse forutsetter samordning av miljømessige, sosiale og økonomiske mål i planlegging og handling, samt bevaring av viktige natur- og kulturverdier.

Begreper i planverket