Natur- og kulturbasert entreprenørskap

Natur- og kulturbasert entreprenørskap

  • Studiefakta
    • Fagområde
      Landbruksfag
    • Studieprogram
      Natur- og kulturbasert entrepenørskap
    • Studienivå
      Fagskole, nivå 5.1
    • Studieform
      Nettbasert med samlinger
    • Studiepoeng
      30
    • Studiested
      Hvam
    • Studieplanansvarlig
      Rikke Frøseth Kristiansen
    • Startsemester
      2021 Høst
Introduksjon

Fagskolen Innlandet og Hvam videregående skole har tatt initiativ til å utvikle et fagskoletilbud innenfor natur- og kulturbasert entreprenørskap.

Innen alle former for næringsvirksomhet er økt kunnskap et verktøy for å få god og sikker drift. Denne utdanningen legger hovedfokus på å utvikle næringsvirksomhet med basis i natur- og kulturbaserte råvarer og stedlige resurser. Markedsnærhet og utvikling av kortreiste produkter og tjenester er fortrinn og særegenheter som skal danne basis for studiet.

 

Landbruks- og matmeldinga (St. meld. 9 2011-2012) peker på at god rekruttering, et høyt kunnskapsnivå og videreutvikling av kunnskapssystemene er av avgjørende betydning for at landbruks- og matsektoren skal nå vedtatte landbrukspolitiske mål. Gode kunnskapssystemer er nødvendige for å fremme konkurranseevne i alle verdikjeder og for å sikre en framtidsrettet næring der bærekraftig produksjon og alternativ bruk lokale ressurser står sentralt. Gjennom forvaltningsreformen har fylkeskommunene fått et utvidet ansvar for rekruttering og kompetanseheving på landbruks- og matområdet. Sammen med ansvaret for videregående opplæring og fagskolene har fylkeskommunene dermed gode muligheter for å utvikle en helhetlig utdannings- og kompetansepolitikk som tar høyde for ulike regionale behov. Fylkesoverskridende samarbeid er i mange tilfeller en forutsetning for å få til gode regionale utdanningstilbud.

Fagskolenes opplæringstilbud i Norge er omfattende. Disse utdanningene skal være tilpasset samfunnets behov innen svært mange typer fagkompetanse. Etter at utdanning av agroteknikere ble avviklet har ikke landbruket og landbruksrelaterte næringer hatt utdanninger på fagskolenivå i noen større utstrekning. Landbruk og annen natur- og kulturbasert næringsutvikling er, og vil være, kompetansekrevende. Framtidas landbruk vil ha bønder som har spesialisert seg innenfor ulike fagområder, og dette studiet skal gi næringsdrivende, fagarbeidere og deres rådgivere spisskompetanse innen utvikling og gjennomføring av landbruksbaserte næringer utover tradisjonelt jord- og skogbruk. I tillegg skal studiet gi tilbud til andre i lokalmiljø som ønsker å starte egen virksomhet basert på natur- og kulturressurser, men som ikke har en direkte relasjon til en landbrukseiendom.

 

Fagskoletilbudet «Natur- og kulturbasert entreprenørskap» er et halvt års studie som gjennomføres som ett ett-årig deltidsstudium ved Hvam videregående skole eller Mære landbruksskole. Studiet er utviklet i et samarbeid mellom Fagskolen Innlandet, Akershus fylkeskommune, Hvam videregående skole og Mære landbruksskole.

 

Natur- og kulturbasert næringsutvikling og kompetansebehov

Mangesysleri har i lang tid vært sentrale deler av næringsutviklingen på den norske landsbygda. Ulike former for «nye» landbruksbaserte næringer vil med stor sannsynlighet være sentrale deler av det framtidige norske landbruket. Parallelt vil det utvikles næringer som ikke vil ha noen direkte tilknytning til landbruket, men likevel vil flere av disse næringene drives i kombinasjon med tradisjonelt landbruk

I ØF-rapporten «Evaluering av landbruksutdanningen på videregående nivå og vurdering av behovet for fagskoler innen landbruket» (Østlandsforskning ØF-rapport 5/2014) er behovet for fagskoleutdanning drøftet. Rapportens anbefaling er at de studiene som var under arbeid da rapporten ble ferdigstilt burde startes og i etterkant vurdere behovet for flere studier. Entreprenørskap i landbruket var et anbefalt studie.  Det påpekes også at det er en positivt utvikling når det gjelder å styrke fagskoletilbudet innen landbruket, og at fagskolene gir studentene mulighet til å bedre sine praktiske og teoretiske kunnskap og ferdigheter.

 

Senter for bygdeforskning gjennomførte i 2006 en undersøkelse i Trøndelagsfylkene, og en av konklusjonene her var at det å drive med «nye» landbruksbaserte næringer representerer en orientering inn i landbruket, og ikke en orientering ut av landbruket. Det påpekes at gårdsbruk som gir mulighet for å kombinere tradisjonell produksjon med andre typer næringer kan oppleves som mer attraktive å drive videre.  Bygdeforskning gjennomfører også trendundersøkelser i norsk landbruk. Trendundersøkelsen 2012 for Oslo og Akershus viser at bøndene i fylket produserer et mangfold av tjenester - som leiekjøring, vedproduksjon, gårdssag, utleie av lokaler, bygningsarbeider, utleie av jakt- og fiskeretter, opplevelsestilbud/guiding/gardsturisme, bygdeservice, inn på tunet og ulike former for rådgiving.  47 % av de med annen næring oppga at inntekten herfra hadde økonomisk betydning. Tilsvarende situasjon vil vi anta vil være også for bynære områder i de øvrige fylkene på Sør-Østlandet. 

 

Masteroppgaven «Grønt reiseliv på Romerike. Hva hemmer og hva fremmer?».  (Gry - Heidi Ruud, UMB 2009) peker på flere faktorer som var hemmende for utvikling på området, bl.a. kompetansemangel i veilednings- og støtteapparatet, mangel på markedsføringskompetanse i næringa, mangel på kompetanse om opplevelsesproduksjon og at prising av produkter opplevedes som vanskelig.

 

Utøvere av natur- og kulturbaserte næringer vil ha ulike behov for kompetanse, der god økonomiforståelse, samt kunnskap og ferdigheter knyttet til strategi og ledelse er  viktige fellesnevnere. Mange vil også ha behov for kompetanseheving innenfor områdene entreprenørskap.  Natur- og kulturbaserte næringer favner et faglig bredt og mangfoldig kompetanseområde, men mange vil ha sitt utgangspunkt i foredling av lokale råvarer og stedlige ressurser. Kompetansebehovet knyttet til disse ressursene må derfor ha en bred og åpen faglig tilnærming. Det vil blant annet være knyttet til hvordan man utvikler noe som i utgangspunktet er en idé til å bli en bærekraftig bedrift. Kompetansebehovet vil også være knyttet til kunnskap om de ulike råvarene og ressursene, og hvordan disse kan utvikles til lønnsom næring.

 

Samarbeid med næringen

Studiet er utviklet i samråd med representanter for aktuelle næringsorganisasjoner, som Hanen Viken, Inn på tunet Akershus SA, Utmarksavdelingen i Akershus og Østfold og Bygdeservice. I tillegg har fagpersoner knyttet til Fylkesmannen i Oslo og Akershus, landbruksavdelingen og Ressurssenteret for eldre landbruksbygg deltatt i arbeidet. Det er gjennomført flere bransjemøter gjennom prosessen, som innspillsmøte, miniseminar og møte i referansegruppe. Studieplanen har også vært ute på høring hos aktører og organisasjoner innenfor landbruks- og naturbasert næringsutvikling for å sikre at studiet har nødvendig yrkesrelevants og bransjeforankring. Innhold i studiet er dermed godt forankret i næringas behov. Det er også skrevet samarbeidsavtaler med næringsorganisasjoner og – virksomheter for gjennomføring av studiet.

 

Målgrupper for studiet

Natur- og kulturbasert entreprenørskap er en yrkesrettet høyere utdanning. Studentene har etter endt utdanning spesialkompetanse innen entreprenørskap, utvikling og drift av natur- og kulturbaserte næringer basert på stedegne natur- og kulturressurser utover tradisjonelt jord-, skog- og hagebruk.  De har kunnskap om å lede små og mellomstore bedrifter, samt salg og markedsføring.

 

Studiet retter seg mot;

  1. Næringsdrivende/kommende næringsdrivende som ønsker høyere yrkesutdanning i entreprenørskap i natur- og kulturbaserte næringer.
  2. Ansatte/framtidig ansatte i rådgivingsapparatet innenfor landbrukstilknyttet næringsvirksomhet og natur- og kulturbasert næringsutvikling
  3. Fagarbeidere innen natur- og kulturbasert næring
  4. Faglærere/miljøarbeidere/fagarbeidere på videregående nivå.

 

Tittel

Etter fullført og bestått studie oppnår studenten tittelen «Fagskolekandidat innen natur- og kulturbasert entreprenørskap».

 

Begrepsavklaringer

De mest sentrale begrepene i utdanningen er her beskrevet og klargjort, slik at den faglige forståelsen som utdanningen legger i begrepene er konkretisert.

Natur- og kulturbasert næringsutvikling

I studieplanen benytter vi begrepet natur- og kulturbasert næringsutvikling. Med dette mener vi næringsvirksomhet utover tradisjonell landbruksproduksjonen og virksomhet i tilknytning til øvrige natur- og kulturressurser i lokalsamfunnet.

Entreprenørskap

Vi benytter wikipedias definisjon: Entreprenørskap er å etablere og/eller utvikle en ny forretningsmessig virksomhet. En person som viser entreprenørskap omtales gjerne som gründer eller entreprenør, og innehar evner og kompetanse innen innovasjon, finansiering og forretning. Bærekraftighet ut fra etterspørsel og positiv balanse mellom kostnader og produksjon er sentralt.

Bærekraft

Brundtlandrapportens (1987) forståelse legges til grunn, der bærekraftig utvikling (sustainable development) defineres som «en utvikling som imøtekommer behovene til dagens generasjon uten å redusere mulighetene for kommende generasjoner til å dekke sine behov». En slik forståelse forutsetter samordning av miljømessige, sosiale og økonomiske mål i planlegging og handling, samt bevaring av viktige natur- og kulturverdier.

 

Begreper i planverket

Emne

Minste resultatbærende enhetene som gir uttelling i form av studiepoeng. Skal vurderes helhetlig med en enkelt karakter (emnekarakter).

Studiepoeng

Betegnelse på enhet for omfang i fagskoleutdanningen. Et års fulltidsstudium utgjør 60 studiepoeng.

Kunnskaper

Forståelse av teorier, fakta, begreper, prinsipper, prosedyrer innenfor fag, fagområder og/eller yrker.

Ferdigheter

Evne til å anvende kunnskap til å løse problemer og oppgaver. Det er ulike typer ferdigheter – kognitive, praktiske, kreative og kommunikative ferdigheter.

Generell kompetanse

Evne til å anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig vis i ulike situasjoner gjennom å vise samarbeidsevne, ansvarlighet, evne til refleksjon og kritisk tenkning i studier og yrke.

Læringsutbytte

 

Det en person vet, kan og er i stand til å gjøre som et resultat av en læringsprosess. Læringsutbytte er beskrevet i kategoriene kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse.

Tema

Underinndeling av et emne. Skal ikke gis karakter.

Kandidat/ student

I studieplanen anvendes kandidat hvor det beskrives hva studenten skal kunne etter endt utdanning.

Læringsutbytte

Et læringsutbytte er en beskrivelse av hva en kandidat vet, kan og er i stand til å gjøre som resultat av en læringsprosess. Læringsutbyttebeskrivelsene i henhold til kravene i det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket for livslang læring er inndelt i kunnskap, ferdighet og generell kompetanse. For denne fagskoleutdanningen ligger læringsutbyttebeskrivelsene på nivå 5.1 i kvalifikasjonsrammeverket.

 

Overordna læringsutbyttebeskrivelse for natur- og kulturbasert entreprenørskap

Læringsutbyttet for de enkelte emnene er beskrevet under hvert enkelt emne senere i dette dokumentet, og en oversikt over alle læringsutbyttene er dessuten samlet i vedlagt tabell. Læringsutbyttet er konkretisert i forhold til kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Denne fagskoleutdanningen bygger på en helhetlig forståelse for kompetansebehovet innen natur- og kulturbasert næringsutvikling.

Kunnskap

Kandidaten

  • har kjennskap til sentrale lover, forskrifter, standarder, avtaler og krav ved etablering av nye næringer, og innenfor produksjon og salg av varer og tjenester basert på lokale natur- og kulturressurser
  • har kunnskap om begreper, prosesser og verktøy som anvendes innen nærings-etablering og utvikling
  • har kunnskap om økonomistyring, strategi og ledelse, forretningsutvikling og marked og markedsføring ved etablering og drift av natur- og kulturbaserte næringer
  • kan oppdatere sin yrkesfaglige kunnskap innen entreprenørskapsfaget
  • forstår bransjens ansvar og samfunnets behov for å ivareta de lokale natur- og kulturressursenes egenart og miljøverdi
Ferdigheter

Kandidaten

  • kan anvende faglig kunnskap på praktiske og teoretiske problemstillinger innen natur- og kulturbasert entreprenørskap
  • kan anvende relevante verktøy innen økonomistyring og forretningsutvikling, herunder relevante digitale og nettbaserte verktøy
  • kan finne relevant informasjon og fagstoff for å etablere, lede og utvikle natur- og kulturbaserte næringer (nettsider og fagmiljøer)
  • kan utarbeide nødvendig dokumentasjon knyttet til økonomisk og miljømessig optimalisering og kvalitetssikring av produksjon av varer og tjenester innen natur- og kulturbaserte næringer
Generell kompetanse

Kandidaten

  • har utviklet forståelse og respekt for problemstillinger som påvirker og sikrer en bærekraftig ressursbruk i hele verdikjeden fra idéutvikling, via produksjon, salg og konsumpsjon
  • har utviklet en etisk grunnholdning til ivaretakelse av stedegne natur- og kulturressurser, lokalsamfunnets kvaliteter og de særegne krav og behov som stilles fra myndigheter og ulike forbrukergrupper
  • kan vurdere og utvikle produksjon og tilbud av varer og tjenester innenfor de faglige og etiske rammer som foreligger
  • kan bygge relasjoner til fagfeller og fagmiljø innenfor natur- og kulturbaserte næringer, samt finne relevante samarbeidsløsninger
  • kan utvikle egnede arbeidsmetoder innen etablering og utvikling av natur- og kulturbaserte næringer
Opptakskrav

Opptaksvilkår er beskrevet i Forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning ved Fagskolen Innlandet https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2019-12-19-2113

Denne beskriver:

  • Generelt opptaksgrunnlag
  • Opptak på grunnlag av dokumentert relevant praksis
  • Opptak på visse vilkår ved sen fag- eller svenneprøve (Betinget opptak)
  • Opptak på visse vilkår
  • Opptak på grunnlag av utenlandsk utdanning
  • Utfyllende regler om språkkrav for søkere med utenlandsk utdanning

 

Fagbrev/vitnemål for studiet Natur- og kulturbasert entreprenørskap:

  • Fullført og bestått vdg opplæring, naturbruk:fagbrev landbruk (NAAGR3) og yrkeskompetanse landbruk (NALBR3), anleggsgartnerfaget, akvakulturfaget,fiske og fangst, reindriftsfaget, idrettsanleggsfag, hestefaget, hovslagerfaget, gartnerfaget, gartnernæring og skogfaget. Service og samferdsel: IKT-driftsteknikerfaget. IKT-servicefaget, IKT-tjenesteutviklerfaget, Kontor -og administrasjonsfaget, Logistikkfaget, Resepsjonsfaget, Reiselivsfaget, Sikkerhetsfaget, Salgsfaget, Yrkessjåførfaget
  • Søkere som kan dokumentere at de skal gjennomføre fagprøve etter opptaksfristen, kan tildeles plass på vilkår om bestått prøve inne 31.12 opptaksåret.

Utdanningen innrettes slik at studentene skal lære å anvende den kompetansen de allerede har innen landbruket til revisjonsoppgaver, og det vil derfor kunne være variasjon i studentenes faglige bakgrunn.

 

Kunngjøring av opptak 

Samordnet opptak kunngjør opptak etter at søknadsfristen er ute.  Etter ordinært opptak forlenges fristen på de studiene som fortsatt har ledige plasser. 

Skolene overtar opptaket via portalen i Samordnet opptak fra slutten av juni.

Poengberegning og rangering ved opptak

Det er fastsatt nasjonale regler for poengberegning og rangering ved opptak. Dette er beskrevet i Forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning, https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2019-07-11-1005, kap. 3.

Søknad

Utdanningen er organisert gjennom Samordna opptak som fastsetter regler for søkning, søknadsfrister og kunngjøring av opptak, se www.samordnaopptak.no.

Arbeids- og læringsformer

Studiet legger opp til varierte undervisningsformer og læringsaktiviteter for at studentene skal oppnå beskrevet læringsutbytte. Det legges videre til rette for at studentene aktivt kan bygge på sine tidligere erfaringer og kan reflektere over disse gjennom møtet med relevante eksempler, problemstillinger og teori. De valgte undervisningsformene og læringsaktivitetene skal bidra til at studentene utvikler evne til samarbeid og økt forståelse og respekt for andres fagfelt. Valg av læringsaktiviteter er gjort ut fra at studiet er en videreutdanning og spesialisering i et praktisk utøvende yrke og at studiet gjennomføres som nettbasert med samlinger.  Skolen legger til rette for varierte læringsformer, tilpasset nettbaserte studier.

Dette vil si at man blant annet benytter:

  • Gruppearbeid med logg og refleksjon 
  • Prosjektarbeid med tverrfaglig fokus 
  • Forelesning
  • Praksisorientert undervisning og erfaringsdeling 
  • Veiledning
  • Individuelle arbeidsoppgaver 
  • Studentpresentasjoner
  • Nettstøttet læring
  • Problembasert læring (PBL)

 

Med utgangspunkt i studieplanen er det utarbeidet detaljerte arbeidskrav for hvert emne. Arbeidskrav kan være tilstedeværelse i undervisningen, innleveringer, presentasjoner, prøver, ekskursjoner, samarbeid med medstudenter, laboratorieøvelser/praksis, studentlogg, refleksjonsnotater osv. Dokumentasjon i forhold til disse kravene samles for hver student, jfr. kapittel om vurdering.

 

I alle emner skal studenten arbeide med obligatoriske arbeidskrav. Arbeidskravene er utformet som skriftlige eller muntlige oppgaver og er relatert til sentrale temaer innen studiets emner. Arbeidskravene utføres både individuelt og i gruppe. Arbeidskrav er obligatoriske skriftlige oppgaver, refleksjonsnotater, loggføring og muntlig framføring.

Det vil bli brukt ulike pedagogiske tilnærmingsmåter, og studentene medvirker i beslutningsprosessene i forbindelse med gjennomføringen av studiet.

I gjennomføringen av studiet legges det vekt på en praktisk tilnærming til de teoretiske temaene og arbeidsformer som krever aktiv deltakelse fra studentene. Utdanningen inneholder en blanding av forelesninger, veiledning ved arbeid i grupper og individuell veiledning.

Kommunikasjonsplattformen Fronter brukes til å administrere studiet og til å formidle oppgaver og prosjekter til studentene. Studentene legger inn sine besvarelser og prosjekter i egne studentmapper (se pkt. om mappemetodikk nedenfor). I tillegg gis det veiledning mellom samlingene og oppfølging av den enkelte student. Plattformen brukes også som studentenes møteplass og diskusjonsforum mellom samlingene.

Studentene gis nødvendig opplæring i bruk av Fronter og oppgaveskriving ved studiestart. Studentene har tilgang til brukerstøtte gjennom hele studiet.

 

Det er et krav om deltakelse ved alle samlinger, ekskursjoner og laboratorieøvelser. Ved fravær har studenten ansvar for å innhente tapt undervisning. Det er oppmøteplikt på minst 80 % av studietiden. Ved forfall plikter studentene å melde fra til teamleder. Det vises til Kvalitetsreglement 3.2.1 Reglement for studenter ved FI.

Veiledning og refleksjon

I studentens arbeid med oppgaveløsning, prosjektarbeid og laboratorieøvelser vil det bli gitt individuell veiledning både underveis og på innlevert oppgaver. Det vil bli gjennomført via Fronter, Skype ol, samt på samlingene. I tillegg kan det i samråd med studentene fastsettes tidspunkt for veiledning. En søker å tilpasse utdanningen etter studentenes behov og forutsetninger, uten at kravet til utdanningens læringsutbytte endres.

Skolen legger til rette for kontinuerlig å øke kvaliteten på undervisningen og dermed fremme studentenes læreprosess og faglige kunnskaper. I praksis betyr dette at studenten oppøves til kritisk tenking og refleksjon over de valg av løsninger som foreslås benyttet.

 

Responstid og tilbakemelding

Lærerens virksomhet innbefatter:

  • Ansvar for å følge de overordnede studieplanene som gjelder for studiene.
  • Planlegging og tilpassing av undervisningsmateriell, oppdrag og linker slik at studentene kan nå det læringsutbyttet som gjelder for studiet. Distribusjon av læringsobjekter (Camtasia el.l.) gjøres i Fronter.
  • Lærerne svarer på henvendelser fra grupper/studenter fortrinnsvis innen to arbeidsdager.
  • Innleveringsoppgaver skal legges ut i Fronter senest 4 uker før innleveringsfristen utløper. For avtalte innleveringer får studentene tilbakemelding normalt i løpet av to uker
  • Undervisning/veiledning på samlinger.
  • Samlingen må bestå av en variasjon av undervisning/forelesning, prosjektarbeid, veiledning, praktiske øvinger, prøver og gruppearbeid.
  • Kontakt med studentene/gruppene
  • Som hovedregel skal det være ett nettmøte hver uke mellom samlingene.
Dette kan for eksempel være undervisning eller veiledning (nettmøte) som gjennomføres via ClassLive, Skype eller telefon. Relevante opptak fra ClassLive legges ut i Fronter. Alle temaer i emnene skal inngå i nettmøtene etter en oppsatt plan.

 

Refleksjonsnotat

Etter hvert emne skal studentene levere et individuelt refleksjonsnotat om sine tanker rundt oppnådd læringsutbytte i forhold til egen innsats og den veiledning som blir gitt. Refleksjonsnotatet vil være bestått ved innlevering.

 

Tverrfaglig fordypningsoppgave

Gjennomføring av en tverrfaglig og praktisk fordypningsoppgave med selvvalgt tema inngår i studiet (Emne 3).  Oppgave kan gjennomføres individuelt eller i et samarbeid mellom to studenter.

Dette skal gi studenten innsikt i prosjektarbeid som metode og gi trening i å formulere problemstilling, planlegge, organisere, gjennomføre og evaluere et prosjekt / en oppgave. (Se KS-dok 1.3.3 Hovedprosjekt i tekniske fag).

Evaluering av studiet

Hensikten med evalueringsordningen er å gi studentene, lærerne og fagskolen regelmessig informasjon om undervisningens kvalitet i forhold til studentens faglig og personlig utvikling.

Etter hvert teoriemne og etter fordypningsoppgaven avsettes det tid til formativ evaluering/prosessevaluering. Dette gjennomføres ved at studentene svarer på spørreskjemaer.

Ved slutten av fullført studium avsettes tid til sluttvurdering av hele studiet.

Vurdering

Vurderingskriterier

 

Grunnlaget for all vurdering er studieplanenes læringsutbyttebeskrivelser både på overordnet nivå (O-LUB) og på emnenivå (E-LUB). Vurdering benyttes som metode for at studentene skal reflektere over ulike aspekter ved læring. Læringsutbyttebeskrivelsene er førende for valg av vurderingsform og beskrives i hvert enkelt emne. Vurdering henger nært sammen med arbeids- og læringsformer.

 

Vurdering for læring (formativ vurdering) handler om å gi veiledning og tilbakemelding på studentenes arbeid og prestasjoner og fremovermelding med råd om forbedringer. Studentene skal forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem. Vurdering som læring kan brukes som læringsaktivitet der studentene vurderer eget og medstudenters arbeid. Det gjør dem mer bevisste på hvor de er i sin læring, hvor de skal, og hvordan de best kan komme dit.

 

Vurdering av læring (summativ vurdering) gir en oppsummering av hva studentene har lært. Det er studentens sluttkompetanse som skal måles på slutten av emnet, og emnet vurderes som en helhet. Studiet skal gjennomføres praksisnært og på en slik måte at skolen på et mest mulig sikkert grunnlag kan vurdere i hvilken grad studenten har nådd læringsutbyttene som er beskrevet i studieplanen for utdanningen. Avsluttende prøver eller innleveringer skal ha et innhold som står i klar sammenheng med læringsutbyttebeskrivelsene i emnet, der studenten har hatt muligheten til å forbedre seg på grunnlag av fremovermeldinger. Mappevurdering kan benyttes.

Det enkelte emnes særegenhet må være førende for valg av vurderingsform. Det utarbeides vurderingskriterier til hvert arbeidskrav.

 

Vi viser for øvrig til KS rutine 1.5.1.1 Vurderingsarbeidet ved FI

 

 

Kvalitativ beskrivelse av de enkelte karaktertrinn

Tabell beskriver karaktertrinnene for formell vurdering i emner og eksamen.

Nivå

Symbol

Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier

Over middels grad av måloppnåelse

A

Fremragende

Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Studenten har svært gode kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse.

B

Meget god

Meget god prestasjon. Studenten har meget gode kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse.

Middels grad av måloppnåelse

C

God

Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Studenten har gode kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse.

D

Nokså god

En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Studenten har nokså gode kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse.

Under middels grad av måloppnåelse

E

Tilstrekkelig

Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Studenten har oppfylt minimumskravene som stilles til kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse.

F

Ikke bestått

Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Studenten har ikke bestått på grunn av vesentlige mangler når det gjelder kunnskaper, ferdigheter eller generell kompetanse

 

 

Kriterier for vurdering av arbeidskravene

  1. Faglig innhold

 

Oppgaven viser at studenten har et godt faglig innhold gjennom teoretiske vurderinger koblet sammen med praktisk erfaring.

  1. Kunnskap

 

Oppgaven viser at studenten kan anvende teori på en praktisk og relevant måte. Oppgaven viser at studenten reflekter rundt egne valg for å løse problemstillingen. Kunnskapen anvendes og dokumentere benyttede kilder i teksten og litteraturlisten.

  1. Selvstendighet og drøfting

 

Oppgaven viser at studenten foretar selvstendige vurderinger og viser evne til å analysere og tolke på bakgrunn av faglige refleksjoner. Sammenheng mellom teori og praksis belyses.

  1. Etiske overveielser

Oppgaven viser at studenten belyser og drøfter etiske momenter knyttet  til problemstillingen.

  1. Fremstilling

 

Oppgaven har god skriftlig fremstilling med et klart og entydig språk. Den er hensiktsmessig oppbygd og følger retningslinjer for oppgaveskriving.

Den anvendte litteratur og andre kilder refereres nøyaktig og korrekt både i teksten og i litteraturlisten.

Karaktersystem

Nasjonalt utvalg for teknisk fagskoleutdanning (NUTF) har fastsatt følgende karakterskala og beskrivelse av grunnlag for karaktersetting. Beskrivelsene bygger på de grunnprinsippene som legges til grunn for det nasjonale karaktersystemet på alle studienivå i universitets- og høyskolesystemet:

SymbolBetegnelseGenerell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier
AFremragendeFremragende prestasjon som klart utmerker seg.
Studenten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet.
BMeget godMeget god prestasjon.
Studenten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet.
CGodJevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder.
Studenten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene.
DNokså godEn akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler.
Studenten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet.
ETilstrekkeligPrestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer.
Studenten viser liten vurderingsevne og selvstendighet.
FIkke beståttPrestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene.
Studenten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet.
Studiets struktur og oppbygning

 

Tema

Fagskole-poeng

 

Uker

Timer

Emne 1

Bedriftsutvikling                              20PS12A

  • Næringsutvikling og næringsetablering
  • Strategi og ledelse
  • Forretningsmodell
  • Økonomistyring
  • Marked og markedsføring

 

          15

        

19 uker

373 t

Emne 2

Næringsutvikling innen natur- og kulturbaserte næringer                   20PS12B

  • Kartlegging av natur- og kulturbaserte ressurser
  • Bruk av natur- og kulturbaserte ressurser
  • Utvikling av natur- og kulturbaserte ressurser

 

          10

13 uker

252 t

Emne 3

Tverrfaglig fordypningsoppgave    20PS12C

Fordypningsoppgaven skal være tverrfaglig og praktisk rettet. Selvvalgt tema.

Inkl. laboratorieøvelser

 

           5

 

6 uker

135 t

 

+ 40 t

Sum

 

 

           30

38 uker

760+40 t

 

 

Studiet «Natur- og kulturbasert entreprenørskap» er et 19 ukers heltidsstudium (30 studiepoeng) som gjennomføres over ett skoleår som deltidsstudium over 38 uker, tilsvarende to semestre, totalt 800 timer.  

Studiet består av totalt 10 samlinger, fordelt på 8 2-dagers (torsdag-fredag) og 2 3-dagers (torsdag - lørdag) samlinger. I tillegg er det en obligatorisk laboratorieøvelse i felt.

I tillegg kommer eventuelle studieturer og sertifiseringskurs (HMS).

 

Fagskolen Innlandet benytter Canvas som læringsplattform og dokumentasjon.

 

Skjematisk gjennomføringsmodell

 

Fordeling av timer for hvert emne (Retningsgivende)

Navn emne

Undervisning/veiledning

Selvstudium

Timer/emne

Bedriftsutvikling (15 stp)

205

166

373

Næringsutvikling innen natur- og kulturbaserte næringer

(10 stp)

138

114

252

Tverrfaglig fordypningsoppgave
(5 stp)

77

60

135

Lab.øvelse

 

 

40

Sum timer

420

340

760+40

 

Undervisningen vil dels foregå ved tradisjonell klasseromsundervisning, gruppearbeid og felles diskusjoner, oppgavearbeid, befaringer/ekskursjoner, veiledning, og laboratorieøvelser ute i felt.

Laboratorieøvelser skal bestå av ett mindre prosjekt som beskrives og godkjennes av lærer i forkant av selve gjennomføringen. Øvelsen skal foregå hos en utøvende bedrift/rådgivningstjeneste med virksomhet innenfor relevante områder. Det er utviklet egne retningslinjer for gjennomføring av obligatorisk øvelse.

Fordelingen av de ulike arbeidsformene (samlingsbasert undervisning og veiledning, nettbasert veiledning, laboratorieøvelser og selvstudium) vil baseres på emnenes studiepoeng.

Hver samling har sin individuelle timeplan.

 

Normal arbeidstid for en student på nettbaserte studier anslås til ca. 20 timer per uke. Studentene må forvente å bruke tid på nett minimum en kveld per uke i tillegg til samlinger. Denne tida benyttes til undervisning, veiledning og gruppearbeid, diskusjoner, erfarings-utveksling og øving på presentasjoner, for å nevne noe. Det forventes at studentene holder seg orientert om tidspunkter og avtalte aktiviteter på aktivitetsplanen.

Studiemodeller
Natur- og kulturbasert entrepenørskap
EmneEmnetype2021 Høst2022 Vår
15
10
5
Emnene går over hele året.
Innpassing og fritak

Studiet er delt inn i emner. Det er mulig å søke om fritak for et eller flere emner dersom man kan dokumentere at man har tilsvarende emner fra før, se https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2019-12-19-2113, § 2-9.

Mulighet for å ta enkeltemner

Det er mulig å søke skolen om å få ta enkeltemner. Når et emne er gjennomført og bestått vil studenten kunne få karakterutskrift.

Sluttdokumentasjon

Vitnemål

Etter fullført og bestått utdanning utstedes et vitnemål. Med tanke på internasjonal bruk, skal vitnemålet også merkes med begrepet Vocational Diploma (VD).

Vitnemålet omfatter de emner som inngår i utdanningen med emnets omfang i studiepoeng og de karakterer som er oppnådd. Beskrivelse av tverrfaglig fordypningsoppgave vi også framgå.

 

Karakterutskrift

For studenter som kun gjennomfører deler av et fagskolestudium, utstedes det karakterutskrift når en eller flere emner etter avtale er fullført.

Etter fullført, men ikke bestått, fagskoleutdanning utstedes det også karakterutskrift.

 

Tilknytningskrav for utstedelse av vitnemål

For at det skal kunne utstedes vitnemål for fullført utdanning, må hele studiet være fullført og eksamen være avlagt og bestått ved Fagskolen Innlandet i tråd med utdanningsplanen. Studiets 30 studiepoeng skal være avlagt ved en og samme fagskole for å få utstedt et gyldig vitnemål.

Vurderingen skal fremme en kontinuerlig læringsprosess, utvikling og fremdrift i utdanningen hos studentene. Studentene skal gis mulighet til å forbedre seg underveis i løpet og derved erfare at den første kunnskapen i et emne vil kunne suppleres med ny kunnskap. Studentene skal kunne reflektere over egen innsats og framgang i emnene og slik oppnå en helhetlig forståelse.

Vurdering skjer på en slik måte at skolen best mulig kan vurdere om studentene har oppnådd læringsutbyttet for utdanningen.

 

Eksamensordning

Studenter som har fullført og bestått alle arbeidskrav innen studiets emner og godkjent skriftlig tverrfaglig fordypningsoppgave kan framstilles for muntlig eksaminering.

 

Det gis én eksamenskarakter. Denne er basert på:

  • Skriftlig tverrfaglig fordypningsoppgave
  • Muntlig presentasjon med påfølgende høring/eksaminasjon

 

Det vises til Fagskolen Innlandets KS-rutine 1.5.3.1 Eksamensavvikling for utfyllende bestemmelser rundt organiseringen og avvikling av eksamen.

Litteratur

Litteratur og tekniske hjelpemidler

Det vil bli lagt vekt på at studentene skal lære seg å finne fram i bøker, tidsskrift og på internett.

Litteraturliste/utstyrsliste blir fremlagt studentene ved skolestart. Studentene må disponere egen bærbar PC og Office-pakke, med nærmere angitt spesifikasjoner. Studentene må ha grunnleggende basisferdigheter innen bruk av PC som verktøy. Informasjon om nødvendig programvare blir gitt ved melding om opptak.

 

Det er i dag noe begrenset tilgang på tilpasset lærestoff. Det skal derfor også benyttes oppdaterte fagartikler og faktablad som hentes fra relevante fagmiljøer (som Matmerk, Hanen, Innovasjon Norge, m. fl.) på deres nettsider. Det er en oversikt over kjernelitteratur som skal benyttes under de ulike emnene. I tillegg blir det lagt ut relevante artikler, faktaark mm. i Fronter. Det søkes generelt å bruke nyeste kunnskap og kilder.

 

Forfatter og år

Tittel, forlag, ISBN

Aarstrand, Kjetil og Johnsen, Svein (1994)

Bygninger på gardsbruk - Verdier under tak. En ressurs for næringsutvikling. NLH fagtjenesten.   ISBN 82-90598-1-3-0

Altinn.no

Starte og drive bedrift

Bakka, Dag og Hårstad, Gunnar O. (2004).

Jaktguiding. Los og fører ved tilrettelagte jakter. Skogbrukets kursinstitutt. Temahefte. 

Bodil Nordjore (2012)

Norsk tradisjonsmat på en ny måte. Cappelen Damms forlag AS. ISBN 9788202387150

Bugge, Hans Chr. (2011)

Lærebok i miljøforvaltningsrett. Universitetsforlaget 2011, ISBN 978-82-15-01918-5, I nnføring s.15-38 og Kap 8.

Engen, Einar m.fl  (2012)

Kulturminnefondets bidrag sikrer mangfold – eksempler til inspirasjon. Norsk kulturminnefond. ISBN 978-82-998782-2-7

Gardsutvikleren

Veilederen som er laget for deg som vil utvikle eller videreutvikle din bygdeturisme bedrift http://www.gardsutvikleren.no

Innovasjon Norge

http://www.innovasjonnorge.no/Bygg-en-bedrift/Forretningsplan/ http://www.innovasjonnorge.no/no/finansiering/

Kamfjord, Georg (2011)

«Det helhetlige reiselivsproduktet» Fagspesialisten as 2011. ISBN 978-82-992929-7-9; Intro til reiseliv s. 23 – 50, Marked s. 117- 134,

Kamfjord, Georg (2011)

Reisemønster s. 157- 167; Områdets forutsetninger for reiselivsproduktet s. 201-212, Ansvarlig reiseliv (herunder økoturisme) s. 299- 312, Attraksjoner, fysisk tilrettelegging og formidlingsform s. 277- 296

Landbruk- og matdepartementet

St.meld nr 29 (2011 – 2012) Landbruks- og matpolitikken Velkommen til bords., Kap 1,2 og 8 http://www.regjeringen.no/nb/dep/lmd/dok/regpubl/stmeld/2011-2012/meld-s...

Matmerk www.matmerk.no

Kvalitetssikring i landbruket (KSL) http://www.matmerk.no/matmerk/ksl

Matmerk www.matmerk.no

Veileder for Inn på tunet og skole (under utarbeiding, kommer på Matmerk sine nettsider høsten 2014)

Matmerk www.matmerk.no

Godkjenningsordning Inn på tunet http://www.matmerk.no/inn-pa-tunet

Matmerk www.matmerk.no

Informasjon om markedstjenester http://www.matmerk.no/matmerk/Markedstjenester-matmerk

Norsk landbruksrådgiving 

HMS – krav og aktuelle standarder; http://www.lhms.no/kurs/detalj/praktisk-hms-arbeid#.U2Dv4Z04VmM

Norsk landbruksrådgiving 

http://www.lhms.no/kurs/detalj/inn-pa-tunet

Pundsvik, Tor og Storaas, Torstein (2002) 

Viltet og landskapet. Fagbokforlaget 2002. ISBN 82-7674-612-8; Menneskets plass og lanbruksøkologiske prinsipper 35- 78,Norge som viltland s. 13- 34,Elgen i landskapet s.104- 107, Beveren, nøkkelart og økoingeniør s.174- 181

Skogbrukets kursinstitutt

Nye næringer i skog og utmark. www.skogkurs.no.

www.byggogbevar.no

Her finner du tips om håndverkere og produkter

www.ecotourismnorway.no

Den norske økoturismeforening. Informasjon om norsk økoturisme

www.hanen.no

Info om bygdeturisme, gardsmat og innlandsfiske i Norge. Utvikling, foredling og markedsføring

www.innovasjonnorge.no

http://innovasjonnorge.no/no/Landbruk/-

www.lovdata.no

Landbrukets særlover, Plan- og bygningsloven, Arbeidsmiljøloven

www.lovdata.no

Naturmangfoldloven, Friluftsloven. Allemannsrett