Kvalitetsrevisor i landbruket

Kvalitetsrevisor i landbruket

Studieprogram
Kvalitetsrevisor i landbruket
Fagområde
Landbruksfag
Studiested
Hvam
Studiepoeng
60
Studieform
Nettbasert med samlinger
Studienivå
Fagskole, nivå 5.1
Studieplanansvarlig
Line Narvesen Jørgentvedt
Hilde Hauge Langeland
Introduksjon

Fagskoleutdanningen for kvalitetsrevisorer i landbruket retter seg mot de som vil kvalifisere seg for å jobbe som kvalitetsrevisor innen ulike sertifiserings-, kvalitets- og styringssystemer i landbruket og som kvalitetsansvarlige hos varemottaker. Dette gjelder både revisjon innen enkeltmannsforetak og større aktuelle bedrifter. Fagskoleutdanningen er et helt nytt utdanningstilbud som dekker et behov i markedet innen både jordbruk, husdyrbruk, hagebruk og skogbruk.

Revisjon er en metodikk for objektivt og faktabasert å kunne fastslå om revisjonsobjektet holder seg til aktuelle lover og forskrifter, eventuelle gjeldende standarder eller fastsatte kvalitetssystemer.

Ulike bransjer og foretaksformer i Norge er revisjonspliktige. Det kan være ulike grunner til dette, men det mest vanlige er en lovpålagt revisjonsplikt og/eller at aktuell virksomhet skal oppfylle vedtatte betingelser.

Meld.St. 16 (2016-2017) Kultur for kvalitet i høyere utdanning tok for seg framtidens behov for nye kilder til mat og nye bærekraftige måter å produsere mat på. Den klimatiske, demografiske og teknologiske utviklingen er i ferd med å endre menneskenes livsvilkår over hele verden. Dette vil føre til grunnleggende endringer i systemene for produksjon og forbruk dersom Europa skal leve innenfor jordens økologiske grenser.

Slike gitte systemendringer vil på kort og lang sikt føre til et økende behov for ivaretakende kvalitetssystemer og påfølgende kvalitetsmessig svært gode revisjonsordninger.

Dette kommer også til uttrykk ved at Debio og Matmerk påpeker et økende behov for revisorer knyttet til matsikkerhet og at sertifiserings- og merkeordninger som bygger på strenge krav til klima og miljø er i kraftig vekst. 

I Norge er det i dag ca 40 000 gårdsbruk (SSB, 2016), hvor 5000 av disse får årlig besøk fra av en kvalitetsrevisor fra Matmerk (Bjørn Hvaleby pers. med). I 2016 utførte Debio alene ca. 3500 revisjoner hos tilsvarende mange virksomheter (Ole Petter Bernhus pers. med.). Av disse var 2100 revisjoner av landbruksvirksomheter og 50 innen fiskeri og akvakultur. Selv om antall gårdsbruk de siste årene har hatt en fallende kurve, er resultatet at de gjenværende i gjennomsnitt blir større og at kravene til kvalitetskontroll og kvalitetssystemer er økende.

En revisor oppfyller et samfunnsbehov som en samfunnets tillitsperson. Gjennom sitt virke og aktuelle mandat skal derfor en revisor kunne bygge opp under og sørge for nødvendig tillit mellom produsenter, videreforedlere og konsumenter. Et godt revisjonssystem skal sørge for at det opprettholdes nødvendig kvalitet i aktuell produksjon.

Alle enkeltmannsforetak og større bedrifter i primærnæringene skal ha et kvalitetssystem, som kan revideres internt eller eksternt. Revisjonene gjennomføres av eksterne som f.eks Debio, Matmerk, Veritas eller Mattilsynet. Det ble i utarbeidelsen av denne studieplan understreket viktigheten av at aktuelt studium skulle favne bredt og tilfredsstille ulike virksomheters krav til revisjonsutdanning. Dette med bakgrunn i at studiet skal kunne møte et så bredt kompetansebehov innenfor revisjonsprofesjonen som mulig. Studentens fagbakgrunn, valg av produksjonsgrein for revisjonsøvelser og innhold i hovedprosjekt vil være styrende for hvilke landbruksproduksjon studenten velger å utvikle som sitt kompetanseområde.

Under utviklingen av denne studieplanen har det vært av særdeles viktighet med et tett samarbeid med de som arbeider med kvalitetssystemer og revisjon i landbruksnæringene i dag, representerte ved Debio, Matmerk og Norges Bondelag. Et slikt tett samarbeid har muliggjort prosessen med å finne og få kartlagt de faktiske behovene som ligger i næringene slik at studieplanen kunne bli så relevant som mulig.

Utdanningen til kvalitetsrevisor i landbruket er rettet mot å tilegne seg revisjonskompetanse slik at studentene kan anvende sin kompetanse innen landbruket på en ny måte. De ulike emnene (delene) av utdanningen vil være:

  • kvalitetssystemer i landbruket
  • kommunikasjon
  • revisjon som grunnlag for læring og utvikling

Begrepsavklaringer

Landbruket: Primærproduksjon innen jordbruk, husdyrbruk, hagebruk, skogbruk.

Formålet med studiet

Formålet med studiet er å utdanne kvalifiserte, gode revisorer til landbruket som bidrar til at:

  • sertifiseringsorganer får dekket sitt behov for kvalifiserte, gode revisorer
  • virksomheter i bransjen kan få en felles oppfatning av hva som kjennetegner krav til ulike sertifiserings-, kvalitets- og styringssystemer
  • virksomheter som revideres søker læring og utvikling
  • forbrukere og samfunnet oppfatter næringens aktivitet og produkter som kvalitetssikret
  • varemottaker får bedre dekket sitt behov for kvalitetsansvarlige

Tittel

Etter fullført studium oppnås tittelen Kvalitetsrevisor i landbruket.

Målgrupper for studiet

Fagskoleutdanningen retter seg mot de som har videregående utdanning innen naturbruk eller innen restaurant- og matfag, og som ønsker en videreutdanning for å være kvalifisert til å arbeide som kvalitetsrevisor i landbruksbasert matproduksjon og skogbruk. Utdanningen retter seg også mot de som har minst 5 års yrkespraksis innen naturbruk, restaurant-  eller matfag og eventuelt annen relevant utdanning, og som ønsker å kvalifisere seg for arbeid som kvalitetsrevisor i landbruket.

I målgruppen for studiet er både de som ønsker å arbeide som kvalitetsrevisor på heltid, og de som ønsker dette som deltidsarbeid.

Studiet kan passe for:

  • de som vil bli kvalitetsrevisor hos Debio, Matmerk eller andre revisjonsmiljøer tilhørende landbruket
  • de som ønsker formell kompetanse innen kvalitetssystemer og kvalitetsarbeid
  • produsenter i næringa som ønsker formell revisjonsutdanning
  • de som ønsker å videreutdanne seg som kvalitetsansvarlig hos varemottaker
Læringsutbytte

Med kunnskap menes en forståelse av teorier, fakta, begreper, prinsipper, prosedyrer innenfor fag, fagområder og/eller yrker.

Med ferdigheter menes evne til å anvende kunnskap til å løse problemer og oppgaver. De ulike typene ferdigheter kan være kognitive, praktiske, kreative eller kommunikative.

Med generell kompetanse menes å kunne anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig vis i ulike situasjoner gjennom å vise samarbeidsevne, ansvarlighet, evne til refleksjon og kritisk tenkning i utdannings- og yrkessammenheng.

Kunnskap

Kandidaten:

  • har kunnskap om formålet med ulike kvalitetsrevisjoner i landbruket, hvordan en kvalitetsrevisjon gjennomføres og betydningen av rapportskriving og dokumentasjon
  • har innsikt i lovverk relatert til arbeidsmiljø, matsikkerhet, dyrehold og skogbruk med tilhørende forskrifter og sertifiserings-, kvalitets - og styringssystemer
  • har kunnskap om ulike aktører innen, og gjennomføring av, kvalitetsrevisjon i landbruket
  • kan oppdatere sin revisjonsfaglige kunnskap innenfor landbruket
  • forstår betydningen av revisjon for å opprettholde kvalitet i landbruksproduksjon, etisk forsvarlig matproduksjon og for å opprettholde tillit mellom produsenter, foredlere og konsumenter
Ferdigheter

Kandidaten:

  • kan kommunisere og anvende revisjonsfaglig kunnskap i planteproduksjon, husdyrhold og skogbruk
  • kan bruke aktuelle revisjonsmetoder og kommunisere ut fra revisjonsoppdraget innhold og situasjon
  • kan finne informasjon og fagstoff som er relevante i ulike revisjonsoppdrag i landbruket
  • har utviklet kunnskap til å se betydningen av god kommunikasjon, som evne til å lytte og kommunisere godt, både muntlig og skriftlig
  • kan kartlegge ulike faser av revisjonsoppdraget, som forberedelser, gjennomføring, dokumentasjon, oppsummering og konklusjon, og identifisere problemstillinger i de ulike fasene
Generell kompetanse

Kandidaten:

  • har forståelse for ulike sertifisering-, kvalitet- og styringssystemers plass i landbruket og hos varemottaker
  • har forståelse for revisjonens betydning for forbrukers tillit til landbruksproduksjoner og næringas produkter
  • kan utføre revisjon av ulike definerte revisjonsoppdrag innenfor landbruket
  • kan bygge relasjoner med andre revisorer, de som revideres og andre aktører i næringen
  • kan utvikle egen kompetanse og holde seg faglig oppdatert
  • kan kommunisere på en tydelig og forståelig måte  
Opptakskrav

Opptaksvilkår er beskrevet i Forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning ved Fagskolen Innlandet https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2019-12-19-2113

Denne beskriver:

  • Generelt opptaksgrunnlag
  • Opptak på grunnlag av dokumentert relevant praksis
  • Opptak på visse vilkår ved sen fag- eller svenneprøve (Betinget opptak)
  • Opptak på visse vilkår
  • Opptak på grunnlag av utenlandsk utdanning
  • Utfyllende regler om språkkrav for søkere med utenlandsk utdanning

Fagbrev/vitnemål for studiet Kvalitetsrevisor i landbruket:

  • Fullført og bestått videregående opplæring med følgende fagbrev/vitnemål:

Fagbrev (NAAGR3) og yrkeskompetanse (NALBR3): hestefaget, hovslagerfaget, gartner, agronom, reindriftsfaget , skogsoperatørog alle programområder unntatt særløp.

Restaurant og matfag fagbrev og generell studiekompetanse: bakerfaget, konditorfaget, industriell matproduksjon, kjøttskjærerfaget, pølsemakefaget, sjømatproduksjon, slakterfaget, ernæringskokkfaget, ferskvarehandelfaget, kokkfaget, servitørfaget, alle programområder unntatt særløp.

  • Søkere som kan dokumentere at de skal gjennomføre fagprøve etter opptaksfristen, kan tildeles plass på vilkår om bestått prøve inne 31.12 opptaksåret.

Utdanningen innrettes slik at studentene skal lære å anvende den kompetansen de allerede har innen landbruket til revisjonsoppgaver, og det vil derfor kunne være variasjon i studentenes faglige bakgrunn.

Har du fagbrev som ikke er listet opp ovenfor kan dette brukes som en del av dokumentasjonen ved søknad på bakgrunn av praksis/realkompetanse.

Kunngjøring av opptak 

Samordnet opptak kunngjør opptak etter at søknadsfristen er ute.  Etter ordinært opptak forlenges fristen på de studiene som fortsatt har ledige plasser. 

Poengberegning og rangering ved opptak

Det er fastsatt nasjonale regler for poengberegning og rangering ved opptak. Dette er beskrevet i Forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning, https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2019-07-11-1005, kap. 3.

Søknad

Fagskolen Innlandets utdanninger er i hovedsak organisert gjennom Samordna opptak, www.samordnaopptak.no, og følger de fastsatte nasjonale søknadsfrister. Der søknad ikke går via Samordna opptak henvises det til lokalt opptak og informasjon på vår hjemmeside.

Arbeids- og læringsformer

Revisjonsøvelser

Revisjonsøvelser med tilhørende oppgaver mellom samlinger foregår på revisjonsoppdrag sammen med revisor i arbeid. Her vil det være oppgaver der kommunikasjon og bygging av tillit inngår.

Revisjonsøvelsene er knyttet til emnene 1, 2 og 3 og derfor er timer til revisjonsøvelser fordelt på disse emnene. Avhengig av hovedprosjektets problemstilling, kan ulike revisjonsoppdrag også inngå i arbeidet med dette emnet (emne 4).

Emne 1 «Tilsyn, kvalitetsarbeid og kvalitetsforståelse» kan sees som rammen for hvor revisjon utøves. Emne 2 «Kommunikasjon» er den sentrale kompetansen en revisor må inneha for å kunne utøve revisjon i tråd med formålet og innenfor rammen av Emne 1. Emne 3 «Kvalitetsledelse og dokumentasjon i verdikjeden» er revisjon som metode der formålet med revisjonen kommer tydelig frem gjennom emnets navn. Den som revideres gis mulighet for læring og utvikling gjennom god kommunikasjon fra kvalitetsrevisor. Det vil være arbeidskrav knyttet opp imot gjennomføring/forberedelse av revisjonsøvelser.

Undervisning/veiledning på samlinger

Undervisningen på samlingene vil foregå i form av

  • forelesninger med tilhørende diskusjoner og erfaringsdeling
  • introduksjon og oppstart av arbeidsoppgaver (individuelle og grupper), samt gjennomgang etter at vurdering er sendt studentene
  • veiledning på oppgaver
  • ekskursjoner/befaringer med tilhørende diskusjoner og erfaringsdeling, inkl

en studietur i løpet av første semester

  • studentpresentasjoner
  • øvelser i felt 

Undervisning, veiledning og ulike oppgaver og øvelser kan både være forankret i ett av emnene isolert eller i to eller flere emner. Det er en emneansvarlig lærer for hvert av emnene, og det vil være et tett samarbeid mellom de emneansvarlige lærerne og faglig ansvarlig for studiet.

Nettpedagogiske metoder

Studentene vil ved studiestart gjennomgå en sjekk på grunnleggende digital kompetanse. Dette skjer gjennom tester og evt påfølgende intensiv opplæring. Her vil man sikre at studentene behersker bruken av sin PC og grunnleggende administrativ programvare, type «Office». Videre er det viktig at de lærer å bruke skolens LMS, som vil være Canvas. Mer fagspesifikke applikasjoner vil bli introdusert at faglærer fortløpende.

Nettstudentene er i all hovedsak i fullt arbeid og er til stede på nettet i kortere perioder. Ved nettstudier spesielt er det derfor viktig at lærer og student har løpende kontakt via læringsplattformen. Det forventes at studentene holder seg orientert om tidspunkter og avtalte aktiviteter på aktivitetsplanen.

For organisering og gjennomføring av nettstudier ved Fagskolen Innlandet henvises også til KS rutine 1.3.1. hvor følgende kulepunkter nevnes i studieplanen:

  • Lærerne svarer på henvendelser fra grupper/studenter fortrinnsvis innen to arbeidsdager.
  • Innleveringsoppgaver skal legges ut i Canvas senest 4 uker før innleveringsfristen utløper.
  • For avtalte innleveringer får studentene tilbakemelding normalt i løpet av to uker

I begrepet «Lærerstyrte aktiviteter mellom samlinger» legger vi både synkron og asynkron aktivitet. Dette kan være gruppearbeid, diskusjonsforum i læringsplattformene, veiledning både til enkeltstudenter, grupper og for klassen. De lærerstyrte aktivitetene bør støtte opp under kommunikasjon og dialog mellom lærer og studenter. Med «synkron» aktivitet mener vi aktivitet som foregår i nåtid: lærer og student ser/snakker med hverandre i sanntid. Dette kan være «live» forelesning med mulighet for kommunikasjon begge veier, nettmøter, eller chataktivitet mellom lærer og enkeltstudenter/gruppe av studenter. «Asynkron» aktivitet er eksempelvis at studenter ser opptak av en forelesning, kommuniserer digitalt med lærer og medstudent(er), svarer på elektroniske tester og undersøkelser, poster innlegg i tråder hvor man ikke forventer at andre deltakere er til stede, men er til og fra.

Revisjonsøvelser

Revisjonsøvelser mellom samlinger foregår på revisjonsoppdrag sammen med revisor i arbeid. Studentene skal delta på forarbeid, selve revisjonsoppdraget og etterarbeid. Det vil i de fleste tilfeller kun være èn student som deltar på ett revisjonsoppdrag, men det kan være flere dersom konteksten tilsier at dette er hensiktsmessig for studentenes læringsutbytte og for læring og utvikling hos den som blir revidert. Studentene deltar på revisjonsoppdrag som er tilpasset deres fagbakgrunn og interessefelt, samt bosted, og flere ulike revisjonsoppdrag skal være en del av revisjonsøvelsene. Oppgavene på emnenivå som gis i tilknytning til revisjonsoppdrag innenfor tema som:

  • Planlegge/forberedende runde for møte med bonden/foretaket med fokus på kommunikasjon
  • Introduksjonsmøte
  • Praktisk kontroll/feltbesøk
  • Dokumentkontroll
  • Oppsummering og revisjonsrapport

Det skal være en naturlig og individuelt tilpasset progresjon fra utelukkende observasjon via stadig mer aktivt deltakende og utførende studenter, til at studentene gjennomfører ulike revisjonsoppdrag selvstendig med revisor som observatør. Veiledning i revisjonsøvelser gis av mentor i samarbeid med faglærer og revisor. Dette er nærmere beskrevet i kap 6.4.

Fagskole Innlandet, studiested Hvam har ansvar for at studentene får relevante øvelser i revisorfaget. I revisjonsøvelsene skal hver student ha en mentor, som er den knyttet til oppdragsgiver for oppdraget, f.eks Debio, Matmerk eller andre aktuelle fagmiljø. Faglærer vil være ansvarlig for å samarbeide med mentor for å sikre læringsutbytte og kvalitetssikring av øvelsen. Studenten skal gjennom innlevering av logg og refleksjon lære av de situasjoner som studenten møter. Dette er en viktig del av læringsutbytte av øvelsene.

Veiledning i revisjonsøvelser er en forutsetning for å oppnå utdanningens læringsutbytte, og studenten blir fulgt opp av skolens faglærer og mentor. Faglærer vil gi veiledning på inntil 2x2 timer. Dette er veiledning ved oppstart/målsamtale og midtvurdering i større revisjonsøvelser. Strukturert veiledning fra mentor på revisjonsbesøk bør tilsvare 1 time pr øvelse, i tillegg til veiledning ved behov/ «her og nå-veiledning». 

Mentor skal være godkjent kvalitetsrevisor innen landbruk. Oppdragsgiver stiller med egen mentor i tillegg til revisor der dette ansees som nødvendig for å sikre en god øvelse for studentene.

Revisjonsøvelser og avtale med oppdragsgiver er nærmere beskrevet i Kap 6.4 Retningslinjer for øvelser.

Digital læringsplattform

Fagskolen Innlandet bruker digital læringsplattform, for tiden Canvas. Her administreres studiet og oppgaver og prosjekter formidles til studentene. Canvas gir gode og varierte muligheter for interaktivitet og samarbeid med og mellom nettstudenter.

Office 365 vil benyttes sammen med Canvas. Her vil studentene ha mulighet til samhandling i teams og opprette samskrivningsdokumenter i OneDrive.

Basisgrupper

Ved studiestart etableres basisgrupper på 4-6 studenter i hver gruppe. Gruppene skal fortrinnsvis være i virksomhet gjennom hele studiet, og det skal være aktivitet i basisgruppene både under og mellom samlingene. Arbeidet i gruppene er obligatorisk og forpliktende.

Basisgruppenes funksjon og arbeidsform vil veksle og være avhengige av hvilke temaer som står i fokus. Gruppene vil blant annet benyttes inn mot konkrete arbeidskrav i studiet, til lesing av litteratur, til øvelser i revisjon eller kommunikasjon eller til evaluering av studiet.

Basisgruppene skal være et viktig redskap for personlig vekst og utvikling der gruppeprosesser er vektlagt. Basisgruppene skal gi rom for refleksjon og stimulere til utvikling av god revisjonskompetanse slik det fremkommer gjennom læringsutbyttebeskrivelsene. Lærere er knyttet til basisgruppene som veiledere.

Hensikten er at basisgruppene skal være:

  • produkt- og prosessorienterte arbeidsgrupper
  • utgangspunkt for å fokusere på gruppedynamikk, og hvordan ulikt ståsted kan styrke beslutningsprosessene
  • redskap for egen vekst og utvikling
  • plattform for tilbakemeldinger og utvikling

Deltakelse og fravær

Det forventes at studenten deltar ved alle samlinger og gjennomfører avtalte revisjonsøvelser.  Det er obligatorisk oppmøte på synkron nettundervisning. Maksimalt tillatte fravær fra samlinger og synkron nettundervisning er 15 % av tiden regnet i timer. Ved fravær over dette, må studenten kunne vise til at han/hun har tilegnet seg ønsket læringsutbytte tilsvarende innholdet i den aktuelle undervisningen/veiledningen muntlig eller skriftlig. Revisjonsøvelser krever deltakelse på revisjonsbesøk, og eventuelt fravær medfører at studenten må gjennomføre tilsvarende øvelse ved første mulighet.

I Canvas vil det være mulig å følge med på studentens nettaktivitet, og oppmøte på synkrone nettmøter loggføres.

Logg med refleksjon

Etter et utvalg revisjonsøvelser og andre oppgaver skal studentene levere en eget individuelt logg med refleksjon om sine tanker rundt oppnådd læringsutbytte i forhold til egen innsats og de ulike undervisningsmetodene som er brukt. Hensikten med loggskrivingen er å trene på etiske, faglige og praktiske begrunnelser for egen yrkesutøvelse. På den måten kan refleksjon over sammenheng mellom teori og praksis bidra til å videreutvikle faglig kompetanse og oppøve evnen til å se alternative handlinger (se vedlegg i kap. 6.4). 

Logg med refleksjon vurderes som bestått/ikke bestått, og kravet for å bestå er at studenten beskriver egne tanker rundt oppnådd læringsutbytte i forhold til egen innsats og anvendte verktøy for gjennomføring av øvelsen.

Refleksjonsnotat for emnene 1, 2 og 3 skal være en refleksjon over egen prosess i forhold til den dokumentasjonen som legges i vurderingsmappen, og skal inneholde:

  • egen vurdering av arbeidet
  • synspunkter rundt egen progresjon og læring, sett i forhold til læringsutbyttebeskrivelser
  • synspunkter på opplæringen

Hovedprosjekt

Gjennomføring av et tverrfaglig hovedprosjekt med selvvalgt tema innenfor emnene 1 - 3 inngår i studiet.  Prosjektet kan gjennomføres individuelt eller i gruppe med 2 deltakere. Arbeidet med emne skal gi studenten innsikt i prosjektarbeid som metode, og gi trening i å formulere problemstilling, planlegge, organisere, gjennomføre og evaluere et prosjekt.

Studenten må ha fullført og bestått emnene 1-3, og levert inn og bestått skriftlig innlevering i emne 4 før studenten kan gå opp til avsluttende, muntlig eksamen. Det vises til Fagskolen Innlandets rutine Gjennomføring av eksamen landbruksfag og Fagskolen Innlandets KS-rutine 1.5.3.1 Eksamensavvikling.

Vurdering

Grunnlaget for all vurdering er studieplanenes læringsutbyttebeskrivelser både på overordnet nivå (O-LUB) og på emnenivå (E-LUB). Vurdering benyttes som metode for at studentene skal reflektere over ulike aspekter ved læring. Læringsutbyttebeskrivelsene er førende for valg av vurderingsform og beskrives i hvert enkelt emne. Vurdering henger nært sammen med arbeids- og læringsformer.

Vurdering for læring (formativ vurdering) handler om å gi veiledning og tilbakemelding på studentenes arbeid og prestasjoner og fremovermelding med råd om forbedringer. Studentene skal forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem. Vurdering som læring kan brukes som læringsaktivitet der studentene vurderer eget og medstudenters arbeid. Det gjør dem mer bevisste på hvor de er i sin læring, hvor de skal, og hvordan de best kan komme dit.

Vurdering av læring (summativ vurdering) gir en oppsummering av hva studentene har lært. Det er studentens sluttkompetanse som skal måles på slutten av emnet, og emnet vurderes som en helhet. Studiet skal gjennomføres praksisnært og på en slik måte at skolen på et mest mulig sikkert grunnlag kan vurdere i hvilken grad studenten har nådd læringsutbyttene som er beskrevet i studieplanen for utdanningen. Avsluttende prøver eller innleveringer skal ha et innhold som står i klar sammenheng med læringsutbyttebeskrivelsene i emnet, der studenten har hatt muligheten til å forbedre seg på grunnlag av fremovermeldinger. Mappevurdering kan benyttes.

Det enkelte emnes særegenhet må være førende for valg av vurderingsform. Det utarbeides vurderingskriterier til hvert arbeidskrav.

Vi viser for øvrig til KS rutine 1.5.1.1 Vurderingsarbeidet ved FI

Kriterier for vurdering av arbeidskravene

Arbeidskravene og fordypningsoppgaven vurderes i forhold til kriteriene 1 - 6 nedenfor:

Kriterier

Krav

1. Faglig profil

Besvarelsen skal vise praktiske arbeidsoppgaver belyst og faglig begrunnet med relevant teori. Studenten skal beskrive egne funksjons- og ansvarsområder i forhold til aktuelle problemstillinger i yrkesutøvelsen.

2. Kunnskap

Besvarelsen viser at studenten kan finne frem i relevant litteratur og vise forståelse for dokumentert arbeid og kunnskapsbasert praksis.

3. Metodisk redegjørelse

Studenten skal gjøres rede for metodevalg og vise evne til å inne fram kildestoff, bruke kilder i behandling av eget materiale og vise til saklig kildekritikk. Besvarelsen må ivareta etiske retningslinjer som for eksempel anonymisering av data.

4. Utforming

Besvarelsen skal ha god skriftlig fremstilling med et klart og entydig språk. Besvarelsen skal ha en form som samsvarer med generelle retningslinjer for oppgaveskriving. Litteratur refereres nøyaktig og korrekt både i teksten og i egen litteraturliste.

5. Selvstendighet og drøfting

Besvarelsen skal vise selvstendige vurderinger og begrunnelser slik at temaet behandles saklig, kritisk og analytisk med drøfting av standpunkter og påstander. Besvarelsen skal vise evne til faglige og etiske vurderinger. Sammenheng mellom teori og praksis skal belyses ved hjelp av praksiseksempler.

6. Oppgavelikhet

Besvarelsen må ikke ha stor likhet med andre besvarelser, eller annet publisert materiale.

 

Vurderingsformene har sammenheng med utdanningenes mål, innhold og arbeidsformer. Det utarbeides vurderingskriterier for muntlig og skriftlig oppgaveløsning. Arbeidskravene er variert for å kunne gi rom for en mer helhetlig vurdering av studentene. Studenten skal ha mulighet til å bruke kunnskaper og ferdigheter både fra utdanningens teorigrunnlag og studentens egen praksiserfaring i forbindelse med eksamen. Det er oppgaver tilknyttet hvert emne som vurderes med gradert karakter etter en skala fra A til F, der A er beste karakter. Det kreves karakteren E for bestått. Praksis vurderes til bestått/ikke bestått. Øvrige arbeidskrav vurderes til godkjent/ikke godkjent.

Det er studentenes samlede kompetanse ved slutten av opplæringen som skal danne grunnlaget for sluttvurderingen.

Eksamen

Eksamen gjennomføres etter følgende minimumsplan:

Det gis én eksamenskarakter. Denne er basert på:

  • Skriftlig innlevering av hovedprosjekt med påfølgende vurdering av faglærer og ekstern sensor.
  • Individuell og muntlig presentasjon av hovedprosjektet med påfølgende høring/eksaminasjon.

For å gå opp til muntlig eksamen må studenten ha fullført og bestått alle emnene 1-3, og skriftlig innlevering av hovedprosjekt (emne 4) må være levert iht gitt frist.

Det vises til Fagskolen Innlandets rutine Gjennomføring av eksamen landbruksfag og Fagskolen Innlandets KS-rutine 1.5.3.1 Eksamensavvikling, for utfyllende bestemmelser rundt organiseringen og avvikling av eksamen, samt vurdering for fastsettelse av endelig eksamenskarakter.

Karaktersystem

Nasjonalt utvalg for teknisk fagskoleutdanning (NUTF) har fastsatt følgende karakterskala og beskrivelse av grunnlag for karaktersetting. Beskrivelsene bygger på de grunnprinsippene som legges til grunn for det nasjonale karaktersystemet på alle studienivå i universitets- og høyskolesystemet:

SymbolBetegnelseGenerell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier
AFremragendeFremragende prestasjon som klart utmerker seg.
Studenten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet.
BMeget godMeget god prestasjon.
Studenten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet.
CGodJevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder.
Studenten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene.
DNokså godEn akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler.
Studenten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet.
ETilstrekkeligPrestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer.
Studenten viser liten vurderingsevne og selvstendighet.
FIkke beståttPrestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene.
Studenten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet.
Tema i Kvalitetsrevisor i landbruket
EmnebeskrivelseTemaStudiepoeng
20PS09E Tilsyn, kvalitetsarbeid og kvalitetsforståelse

Ulike former for kontroll

Sertifiserings-, kvalitet- og styringssystemer

Offentlig lovverk, forskrift og bransjestandarder

Økonomi og regnskap

15
20PS09F Kommunikasjon

Se og snakke som verktøy

Aktiv lytting

Rapportskriving

Gruppedynamikk og konflikthåndtering

15
20PS09G Kvalitetsledelse og dokumentasjon i verdikjeden

Forberedelse til revisjon

Revisors rolle

Gjennomføring av revisjonen

Revisjonstyper

20
20PS09D Hovedprosjekt10
Sum60
Studiets struktur og oppbygning

Utdanningen til kvalitetsrevisor i landbruket er et 38 ukers studium som gjennomføres som et deltidsstudium over 76 uker, tilsvarende fire semestre, totalt 1560 timer. Gjennomføringsmodell er deltid over to år. Gjennomføringsmodellen er felles med øvrige fagskoletilbud innen landbruk hos Fagskolen Innlandet. Undervisningstiden er tilpasset slik at det skal være mulig å ta utdanningen som deltidsstudium i tillegg til annet arbeid.

Studiet er organisert med samlinger på to-tre dager. Det er tre-fire samlinger hvert av de fire semestrene. Samlingene vil foregå på eller med utgangspunkt fra Hvam videregående skole i Nes kommune i Akershus. Det vil være ukentlig nettbaserte aktiviteter mellom samlingene.

Antall timer av de ulike arbeidsformene er retningsgivende og baseres på emnenes studiepoeng. Normal arbeidstid for en student på nettbaserte studier anslås til ca. 20 timer per uke over 2 studieår. (Sum 1560 timer, hvorav 150 t øvelser). Undervisning på dagtid vil i hovedsak være samlinger og revisjonsøvelser, mens synkron nettundervisning foregår på kveldstid.

Forventet arbeidsinnsats i Kvalitetsrevisor i landbruket
EmnebeskrivelseStudiepoengUndervisning/veiledningLærerstyrte aktiviteter mellom samlingerSelvstudiumSum
20PS09E Tilsyn, kvalitetsarbeid og kvalitetsforståelse157572243390
20PS09F Kommunikasjon15318720390
20PS09G Kvalitetsledelse og dokumentasjon i verdikjeden2010096324520
20PS09D Hovedprosjekt102322215260
Sum605162627821560
Kvalitetsrevisor i landbruket
Studiemodell: 
Tekniske forutsetninger

Det vil bli lagt vekt på at studentene skal lære seg å finne fram i bøker, tidsskrift, regelverk og på internett. Litteraturliste/utstyrsliste blir fremlagt studentene ved skolestart. Studentene må disponere egen bærbar PC med Office-pakke med lisens fra fagskolen Innlandet. Studentene må ha grunnleggende basisferdigheter innen bruk av PC som verktøy. Dette testes ve doppstart. Informasjon om nødvendig programvare blir gitt ved melding om opptak.

Innpassing og fritak

Studiet er delt inn i emner som er minste resultatbærende enhet. Det er mulig å søke om fritak for et eller flere emner dersom man kan dokumentere tilsvarende kompetanse i det emnet fra før. Det er også mulig å søke om innpassing av emner dersom dette er helt likt. Se https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2019-12-19-2113, § 2-9.

Mulighet for å ta enkeltemner

Søkere kan ta hvert enkelt emne for seg og får, ved gjennomført og bestått emne, karakterutskrift.

Utgifter

Semester avgift kr 2.500,- pr 1.3 2022.

Sluttdokumentasjon

Vitnemål

Etter fullført og bestått fagskoleutdanning, utstedes det vitnemål. Med tanke på internasjonal bruk, skal vitnemålet også merkes med begrepet Vocational Diploma (VD).

På vitnemålet skal fagretning og fordypning framkomme.

Vitnemålet skal omfatte de emnene som inngår i utdanningen.

Vitnemålet skal påføres emnenes omfang i studiepoeng og de karakterene som er oppnådd.

Der hovedprosjekt er en del av studiet skal tittel og beskrivelse av dette framgå.

Karakterutskrift

For studenter som kun gjennomfører deler av et fagskolestudium, utstedes det karakterutskrift når antall avtalte emner er fullført. Etter fullført, men ikke bestått fagskoleutdanning utstedes det også karakterutskrift.

Tilknytningskrav for utstedelse av vitnemål

For at en fagskole skal kunne utstede vitnemål, må studenten avlegge studiepoeng ved fagskolen som tilsvarer den minste resultatbærende enheten i fagskoleutdanningen studenten ønsker vitnemål for. "Den minste resultatbærende enheten" er et emne (fagskoleforskriften § 2 (lovdata.no)). I tilfeller hvor studenten har bestått ulike emner ved ulike fagskoler, er det normalt den siste fagskolen som har hatt studenten før fullført utdanningsløp, som har ansvaret for å utstede vitnemålet (se fagskoleforskriften § 38 (lovdata.no)).

Litteratur

Det varierer mellom de ulike emnene i studiet i hvilken grad det finnes tilpasset lærestoff, og det skal derfor også benyttes oppdaterte fagartikler og faktaark som hentes fra relevante fagmiljøer (som Debio, Matmerk) på deres nettsider. Det er lagt ved oversikt over obligatorisk litteratur som skal benyttes under emnene, samt tilleggslitteratur.

Alle emner: 

Tilleggslitteratur (frivillig, men anbefalt)

Dalland, Olav (2020), Metode og oppgaveskriving, Gyldendal Akademisk, 7.utgave. ISBN 978-82-05-54308-9