Miljøarbeid og veiledning i møte med unge voksne
Miljøarbeid og veiledning i møte med unge voksne
- Studiefakta
- FagområdeHelsefag
- StudieprogramMiljøarbeid og veiledning i møte med unge voksne
- StudienivåFagskole, nivå 5.1
- StudieformNettbasert med samlinger
- Studiepoeng30
- StudiestedGjøvik
- StudieplanansvarligLine Narvesen Jørgentvedt
- Startsemester2026 Høst
Ønsker du å bli tryggere i møte med unge voksne, og lære hvordan du best kan opptre profesjonelt i en variert arbeidshverdag? Dette praksisnære og kompetansegivende studiet retter seg mot personer som arbeider, eller ønsker å arbeide, med unge voksne i folkehøgskoler, ungdom i internater på videregående skoler eller andre felleskaps- og læringsarenaer. Studiet tar utgangspunkt i studentenes arbeidssituasjon, slik at innhold og refleksjonsoppgaver kan knyttes direkte til erfaringer fra egen arbeidsplass.
Formålet med studiet er å utvikle trygge, reflekterte og etisk bevisste yrkesutøvere med et helhetlig syn på mennesket. Studiet skal styrke ansattes kompetanse i arbeidet med unge voksne og bidra til et trygt, inkluderende og helsefremmende miljø.
Studiet vektlegger danning, kommunikasjon, lek og inkludering. Studentene vil reflektere over egne verdier, holdninger og samspill med andre. De får innsikt i aktuelle temaer og arbeidsmåter som er relevante i arbeid med unge voksne. I tillegg får de innføring i gjeldende regelverk, etiske retningslinjer og arbeidsstedets plass i utdanningsfeltet.
Gjennom studiet videreutvikler studentene ferdigheter i samhandling og kommunikasjon. Studentene lærer å forebygge og håndtere utfordrende situasjoner og vurdere behov for tiltak som fremmer et trygt og inkluderende miljø
Begreper:
«Unge voksne» betegner personer mellom 18-25 år, som er i en pågående utviklingsfase og som balanserer økt selvstendighet med behov for støtte og veiledning. Studiet er samtidig veldig relevant for arbeid med ungdom i videregående alder.
I studiet forstås lek som frivillig, lystbetont og utforskende aktivitet som har verdi i seg selv, og som ofte foregår i samspill med andre. Lek fremmer kreativitet, tilhørighet og personlig uttrykk, og utgjør en viktig arena for trivsel, relasjonsbygging og personlig utvikling både hos barn, ungdom og unge voksne.
Med kunnskap menes en forståelse av teorier, fakta, begreper, prinsipper, prosedyrer innenfor fag, fagområder og/eller yrker.
Med ferdigheter menes evne til å anvende kunnskap til å løse problemer og oppgaver. De ulike typene ferdigheter kan være kognitive, praktiske, kreative eller kommunikative.
Med generell kompetanse menes å kunne anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig vis i ulike situasjoner gjennom å vise samarbeidsevne, ansvarlighet, evne til refleksjon og kritisk tenkning i utdannings- og yrkessammenheng.
Kandidaten
- har kunnskap om sentrale begreper og verktøy i arbeid med unge voksne, med vekt på kommunikasjon og danningsprosesser
- har innsikt i relevant regelverk og kvalitetskrav knyttet til arbeid med unge voksne
- har bransjekunnskap om arbeidsstedets rolle og særpreg i utdanningslandskapet og samfunnet
- forstår sin rolle som voksen i miljøet og som veileder i et samfunns-, verdiskapnings- og bærekraftperspektiv
- kan oppdatere yrkesfaglig kunnskap om ungdomskultur og samfunnsforhold som grunnlag for tillitsskapende kommunikasjon og helsefremmende praksis
Kandidaten
- kan anvende kunnskap om og forståelse av atferd, samtaler og samhandling i arbeid med unge voksne
- kan anvende kommunikasjonsferdigheter til å forebygge og håndtere utfordrende situasjoner i arbeidet med unge voksne
- kan finne informasjon og fagstoff som er relevant for å forstå unge voksnes behov og utvikling
- kan identifisere og kartlegge situasjoner i miljøet og vurdere behov for tiltak
Kandidaten
- har forståelse for lekens betydning i et danningsperspektiv
- har utviklet en etisk grunnholdning som kommer til uttrykk i samspill med unge voksne og kollegaer
- kan utføre arbeidet i tråd med unge voksnes behov
- kan reflektere over egne verdier og holdninger og bygge relasjoner med unge voksne og kollegaer
- kan samhandle på en måte som fremmer respekt, tillit og inkludering
- kan utvikle og tilpasse arbeidsmetoder og kommunikasjonsformer som er relevante for yrkesutøvelsen, og som ivaretar målgruppens behov for danning, helhetlig helse og fellesskap
Opptaksvilkår er beskrevet i Forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning ved Fagskolen Innlandet
Denne beskriver:
- Generelt opptaksgrunnlag
- Opptak på grunnlag av dokumentert relevant praksis
- Opptak på visse vilkår ved sen fag- eller svenneprøve (betinget opptak)
- Opptak på visse vilkår
- Opptak på grunnlag av utenlandsk utdanning
- Utfyllende regler om språkkrav for søkere med utenlandsk utdanning
Kvalifiserende fagbrev/yrkeskompetanser for utdanningen er:
- alle som har fullført videregående utdanning, enten med fagbrev/svennebrev, yrkeskompetanse eller studiespesialiserende har rett til opptak.
Fagskolen Innlandets utdanninger er i hovedsak organisert gjennom Samordna opptak, og følger de fastsatte nasjonale søknadsfrister. Der søknad ikke går via Samordna opptak henvises det til lokalt opptak og informasjon på vår hjemmeside.
Arbeidsformer
Arbeids- og læringsformene skal være relevante og hensiktsmessige for å nå utdanningens læringsutbytter. Undervisningen skal legge til rette for at studenten utvikler kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse, herunder evne til samarbeid, kommunikasjon, refleksjon og praktisk problemløsing. Studentene skal utvikle forståelse for fagets rolle i samfunnet, samt hvordan teknologisk utvikling, bærekraft, etikk og organisatoriske rammer påvirker arbeidet i helse- og omsorgstjenestene.
Det forutsettes at studenten viser initiativ og ansvar for eget læringsarbeid, og bidrar konstruktivt til felles læringsmiljø. Studentenes yrkes- og praksiserfaring tas aktivt i bruk gjennom erfaringsbaserte og studentaktive læringsformer.
Gjennom det pedagogiske opplegget skal studentene involveres aktivt og trenes i å reflektere over egen læringsprosess. Variasjon i arbeids- og læringsformer er en forutsetning for helhetlig kompetanseutvikling.
Prosjektarbeid benyttes for å arbeide med åpne problemstillinger som utfordrer studentene til å finne faglig forsvarlige løsninger gjennom samarbeid, kreativitet og refleksjon. Veiledning inngår som en naturlig del av prosjektarbeidet.
Læringsformer
Fagskolen Innlandet legger til rette for varierte læringsformer, som kan omfatte blant annet:
- forelesninger og praksisorientert undervisning
- individuelt arbeid og gruppearbeid
- prosjekt- og casebasert arbeid, inkludert tverrfaglige prosjekter
- veiledning
- presentasjoner og faglige diskusjoner
- problembasert læring (PBL)
- nettstøttet læring
- Simulering, VR og praktiske øvelser
For hvert emne er det fastsatt arbeidskrav i tråd med studieplanen. Arbeidskrav kan bestå av for eksempel deltakelse i læringsaktiviteter, innleveringer, presentasjoner, prøver, laboratoriearbeid, ekskursjoner, studentlogg og refleksjonsnotater. Dokumentasjon knyttet til arbeidskrav samles og inngår i grunnlaget for mappevurdering der dette benyttes.
Skolen skal fremme studentenes læreprosess gjennom tydelig organisering av undervisningen, aktiv ledelse av læringsprosesser og regelmessig bruk av tilbakemeldinger. Det skal være sammenheng mellom læringsutbytte, innhold, arbeidsformer og forventninger til studentenes prestasjoner.
Lærerstyrt aktivitet mellom samlinger og selvstudium
I studieplanene inngår både lærerstyrt aktivitet mellom samlinger og selvstudium som deler av studentenes totale læringsarbeid.
Lærerstyrt aktivitet mellom samlinger
Lærerstyrt aktivitet mellom samlinger omfatter planlagte læringsaktiviteter der lærer har ansvar for faglig innhold, struktur og forventet progresjon, selv om aktiviteten gjennomføres uten fysisk oppmøte. Aktivitetene er direkte knyttet til læringsutbyttene og inngår i utdanningens totale omfang.
Aktivitetene kan gjennomføres synkront eller asynkront og kan blant annet bestå av:
- digitale forelesninger, veiledninger eller webinarer
- øvingsoppgaver og faglige arbeidskrav med tydelige rammer og frister
- faglige diskusjoner, veiledning og samarbeidsoppgaver i digitale læringsplattformer
- lærerstyrte forberedelser til vurdering
Synkron aktivitet foregår i sanntid, der lærer og studenter deltar samtidig, for eksempel i digitale møter eller «live» forelesninger.
Asynkron aktivitet foregår uten krav om samtidig deltakelse, for eksempel gjennom opptak, skriftlig kommunikasjon, tester eller faglige innlegg i digitale fora.
Selvstudium
Selvstudium omfatter studentens selvstendige arbeid uten direkte styring fra lærer. Dette er den tiden studenten bruker på å tilegne seg, bearbeide og reflektere over fagstoff, og er en forutsetning for å nå læringsutbyttene.
Selvstudium kan blant annet bestå av:
- lesing av faglitteratur
- arbeid med egne notater og videreutvikling av arbeidskrav
- frivillige øvingsoppgaver, individuelt og/eller i grupper
- forberedelse til læringsaktiviteter som samlinger, digitale møter og vurderinger
- individuell fordypning innenfor fagområdet
Selvstudium inngår som en viktig del av studentenes totale arbeidsinnsats.
Bruk av kunstig intelligens (KI)
Fagskolen Innlandet oppfordrer til en aktiv og reflektert tilnærming til bruk av kunstig intelligens som et hjelpemiddel i læringsprosessen.
Dette gir studentene muligheten til å utvikle en dypere forståelse av teknologiens potensial, samtidig som de lærer å forholde seg kritisk til dens begrensninger.
Gjennom veiledning og undervisning skal Fagskolen Innlandet sikre at studentene er godt rustet til å bruke KI på en måte som fremmer læring, innovasjon og etisk bevissthet.
Vi henviser videre til rutine 1.5.1.2 Retningslinjer for bruk av kunstig intelligens (KI) i undervisning og vurdering i Fagskolen Innlandets kvalitetssystem.
Grunnlaget for all vurdering er studieplanenes læringsutbyttebeskrivelser både på overordnet nivå (O-LUB) og på emnenivå (E-LUB). Vurdering benyttes som metode for at studentene skal reflektere over ulike aspekter ved læring. Vurderingsformen bestemmes av formålet med vurderingen og vil variere innenfor hver enkelt emne og innenfor studieforløpet som helhet. Vurdering henger nært sammen med arbeids- og læringsformer.
Vurdering for læring (formativ vurdering) handler om å gi veiledning og tilbakemelding på studentenes arbeid og prestasjoner, og fremover-melding med råd om forbedringer. Studentene skal forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem. Vurdering som læring kan brukes som læringsaktivitet der studentene vurderer eget og medstudenters arbeid. Det gjør dem mer bevisste på hvor de er i sin læring, hvor de skal, og hvordan de best kan komme dit.
Vurdering av læring (summativ vurdering) gir en oppsummering av hva studentene har lært. Det er studentens sluttkompetanse som skal måles på slutten av emnet, og emnet vurderes som en helhet. Studiet skal gjennomføres på en slik måte at skolen på et mest mulig sikkert grunnlag kan vurdere i hvilken grad studenten har nådd læringsutbyttet som er beskrevet i studieplanen for utdanningen. Avsluttende prøver eller innleveringer skal ha et innhold som står i klar sammenheng med læringsutbyttebeskrivelsene i emnet, der studenten har hatt muligheten til å forbedre seg på grunnlag av fremover-meldinger. Mappevurdering kan benyttes.
Det enkelte emnes særegenhet må være førende for valg av vurderingsform. Det utarbeides vurderingskriterier til skriftlige og muntlige arbeidskrav. Vi viser for øvrig til KS rutine 1.5.1.1
Nasjonalt utvalg for teknisk fagskoleutdanning (NUTF) har fastsatt følgende karakterskala og beskrivelse av grunnlag for karaktersetting. Beskrivelsene bygger på de grunnprinsippene som legges til grunn for det nasjonale karaktersystemet på alle studienivå i universitets- og høyskolesystemet:
| Symbol | Betegnelse | Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier |
|---|---|---|
| A | Fremragende | Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Studenten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. |
| B | Meget god | Meget god prestasjon. Studenten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. |
| C | God | Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Studenten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene. |
| D | Nokså god | En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Studenten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. |
| E | Tilstrekkelig | Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Studenten viser liten vurderingsevne og selvstendighet. |
| F | Ikke bestått | Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Studenten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet. |
| Emnebeskrivelse | Tema | Studiepoeng |
|---|---|---|
| 20HS84A Danningsperspektivet i arbeid med unge voksne | Danningsoppdraget Ungdomskunnskap Ansattrollen og yrkesidentitet Helhetlig helse Verdier, menneskesyn og fellesskap | 15 |
| 20HS84B Kommunikasjon og relasjon med unge voksne | Kommunikasjon som grunnlag for relasjon og danning Veiledning i praksis Etikk, helsefremmende miljø og ansvar | 15 |
| Sum | 30 |
| Emnebeskrivelse | Studiepoeng | Undervisning/veiledning | Lærerstyrte aktiviteter mellom samlinger | Selvstudium | Sum |
|---|---|---|---|---|---|
| 20HS84A Danningsperspektivet i arbeid med unge voksne | 15 | 75 | 72 | 243 | 390 |
| 20HS84B Kommunikasjon og relasjon med unge voksne | 15 | 75 | 72 | 243 | 390 |
| Sum | 30 | 150 | 144 | 486 | 780 |
Studiet er delt inn i emner som er minste resultatbærende enhet. Det er mulig å søke om fritak for et eller flere emner dersom man kan dokumentere tilsvarende kompetanse i det emnet fra før. Det er også mulig å søke om godskriving av emner dersom studenten tidligere har bestått et emne som oppfyller de faglige krav for emnet det søkes godskriving for. Se Forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning ved Fagskolen Innlandet §2-10.
Søkere kan ta hvert enkelt emne for seg og får, ved gjennomført og bestått emne, karakterutskrift.
Vitnemål
Etter fullført og bestått fagskoleutdanning, utstedes det vitnemål. Med tanke på internasjonal bruk, skal vitnemålet også merkes med begrepet Vocational Diploma (VD).
På vitnemålet skal fagretning og fordypning framkomme.
Vitnemålet skal omfatte de emnene som inngår i utdanningen.
Vitnemålet skal påføres emnenes omfang i studiepoeng og de karakterene som er oppnådd.
Der hovedprosjekt er en del av studiet skal tittel og beskrivelse av dette framgå.
Karakterutskrift
For studenter som kun gjennomfører deler av et fagskolestudium, utstedes det karakterutskrift når antall avtalte emner er fullført. Etter fullført, men ikke bestått fagskoleutdanning utstedes det også karakterutskrift.
Tilknytningskrav for utstedelse av vitnemål
For at en fagskole skal kunne utstede vitnemål, må studenten avlegge studiepoeng ved fagskolen som tilsvarer den minste resultatbærende enheten i fagskoleutdanningen studenten ønsker vitnemål for. "Den minste resultatbærende enheten" er et emne (fagskoleforskriften § 2 (lovdata.no)). I tilfeller hvor studenten har bestått ulike emner ved ulike fagskoler, er det normalt den siste fagskolen som har hatt studenten før fullført utdanningsløp, som har ansvaret for å utstede vitnemålet (se fagskoleforskriften § 38 (lovdata.no)).