Utdanningen skal gi studenten kompetanse til montasje eller installasjon av solkraftanlegg av forskjellig størrelse.

Solkraftbransjen er relativt ung i Norge og regelverket kommer mer og mer på plass. For å utføre gode installasjoner er det meget viktig at man har tverrfaglig forståelse mellom fagarbeiderne som utfører montasjen og installasjonen.

I studiet fokuseres det på både byggetekniske og elektrotekniske hensyn og utfordringer i forhold til solkraft. HMS og risikovurdering er en naturlig del av dette.

Temaer i modulen:

• Solceller
  • virkemåte, teknologi
  • utvikling og muligheter.
• DC/AC
  • Utfordringer med DC
• Praktisk kobling og terminering av DC utstyr.
• Byggteknisk prosjektering
  • Kriterier for søknadspliktig anlegg
  • Flate tak/ skrå tak, innfesting, underlag, vind, snølast, trykk, lufting, drenering
  • Materialforståelse, galvanisk korrosjon, kjemisk kompatibilitet
  • Bygningsintegrerte solceller (BIPV - Building Integrated Photovoltaics) og utenpåliggende solceller (BAPV - Building Applied Photovoltaics).
  • Bakkemontert, Risikoklasse, Brannkonsept på et bygg, krav til plassering av batteribank
• Sikkerhet
  • Brannsikkerhet
  • HMS
  • Vern/jording
  • Statisk utladning.

Modulen vil være nettbasert med ukentlige synkrone samlinger, og en fysisk samling. Dato og sted for den fysiske samlingen avtales med deltakere ved oppstart.

Utdanningen er organisert slik at studentene kan delta i nettsamlinger i videokonferanse og være i direkte kontakt med læreren og medstudenter. Hvis studenten ikke kan følge undervisningen «live» blir den tatt opp og gjort tilgjengelig på læringsplattformen, som også inneholder oppgaver, fagstoff, supplerende videoer, mm. Studentene arbeider både individuelt og i grupper med læringsstoff og oppgaver, som er tilgjengelig på læringsplattformen.

Læringsaktivitetene i utdanningen inkluderer individuelt arbeid med fagstoff som man finner på den digitale læringsplattformen, nettsamlinger hvor den enlkelte student sammen med medstudenter og lærerne fordyper deg i temaene, og gruppearbeid og veiledning fra både medstudenter og lærer mellom nettsamlingene.

På grunn av bestemmelsene i personvernloven må studentene bekrefte en samtykkeerklæring for bruk av persondata i de digitale verktøy i utdanningen og skolens administrasjon.

Studiefakta

Arbeidsinnsats

Forventet arbeidsmengde er 135 timer.

Veiledningen i utdanningen er en kontinuerlig prosessveiledning som består av følgende elementer:

• Muntlig og skriftlig medstudentveiledning i læringsgrupper og i diskusjonsgrupper
• Muntlig og skriftlig individuell veiledning fra faglærer
• Felles veiledning på nettsamlinger ut fra læringsnotatene og faglige oppgaver
• Innlegg i diskusjonsgruppe fra faglærer

Totalt antall individuelle veiledningstimer vil variere fra student til student ut fra individuelle behov og ønsker. Timene som er oppført i tabellen over, er timene som er tilgjengelige for studentene. 

Fagskoleutdanning med under ett års varighet er plassert på nivå 5.1 i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR) og studieplanen følger dette nivået i beskrivelse av læringsutbytte ved endt utdanning. Nivåene i NKR er beskrevet som tre nivåer: kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Alle læringsutbyttebeskrivelsene er delt etter de tre nivåene. Læringsutbyttebeskrivelser skal tydeliggjøre forbindelsen mellom innholdet i utdanningen og behovet i næringslivet.

Med begrepene kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse menes:

• Kunnskaper: Forståelse av teorier, fakta, begreper, prinsipper, prosedyrer innenfor fag, fagområder og/eller yrker.
• Ferdigheter: Evne til å anvende kunnskap til å løse problemer og oppgaver. De ulike typene ferdigheter kan være kognitive, praktiske, kreative eller kommunikative ferdigheter.
• Generell kompetanse: Evne til å kunne anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig vis i ulike situasjoner gjennom å vise samarbeidsevne, ansvarlighet, evne til refleksjon og kritisk tenkning i utdannings- og yrkessammenheng.

Studenten

• har kunnskap om solkraft som energikilde.
• har innsikt i solkraft sin rolle i et bærekraftig samfunn.
• har kunnskap om solcelle og dens virkemåte.
• har kunnskap om farer og risiko tilknyttet montasje og drift av solkraftanlegg.
• har kunnskap om tverrfaglighet og materialvalg tilknyttet prosjektering og montering.
• har forståelse for spesielle farer ved likestrøm (DC).
• har innsikt i tilkobling av solkraftanlegg til el-anlegg.
• har kunnskap om gjeldende standard, lover og forskrifter.

Studenten

• kan anvende kunnskap til å vurdere ansvarsforhold i montasje og installasjon.
• kan kartlegge og vurdere byggtekniske forhold for installasjon av solkraftanlegg.
• kan kartlegge og vurdere elektrotekniske forhold for installasjon av solkraftanlegg.
• kan anvende kunnskap om regelverk for å ta riktige valg ved arbeid ved solkraftanlegg.
• kan finne informasjon og holde seg oppdatert på gjeldende regelverk.

Studenten

• har forståelse for byggteknisk tverrfaglighet ved montering av solkraftanlegg.
• kan utføre arbeid i tråd med gjeldende standarder, lover og forskrifter.
• kan bygge relasjoner med fagfeller på tvers av fag innen solkraftanlegg.

Læringsformene skal være relevante og hensiktsmessige i henhold til læringsutbyttebeskrivelsene for utdanningen. Utdanningen skal motivere til selvstendighet og aktiv refleksjon over egen læringsprosess. Gjennom studiet legges det vekt på at studentene utvikler evne til praktisk problemløsning, selvstendig arbeid, kommunikasjon, samarbeid og faglig ledelse.  

Studiet skal være nært knyttet til studentenes arbeidserfaringer fra yrkesfeltet. Fagskoleutdanningen legger vekt på at teori og praksis danner en integrert helhet.  

Læringsformene har fokus på studentens rolle i læringsprosessen og henviser til aktiviteter hvor studenten har en aktiv rolle. Det innebærer blant annet at studentene aktivt må oppsøke læringssituasjoner og læringsarenaer.

Variasjon i valg av læringsmetoder er nødvendig for å oppnå en helhetlig kompetanse som omfatter både kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse.

Eksempler på læringsaktiviteter:

Gruppearbeid/læringsgrupper  
Samarbeidslæring bidrar til dybdelæring, kritisk tenkning og bedrer kommunikasjonsferdigheter og kan benyttes ved temaer på skolen og ved arbeidskrav og studiekrav. I en gruppe er deltakernes samlede kompetanse større enn hos den enkelte student.  

Digitale læringsaktiviteter 
Skolen benytter podkast, VR, video og andre digitale læringsaktiviteter ved ulike tema.

Eksterne forelesere   
Skolen benytter eksterne forelesere med spesiell kompetanse, både teoretisk og praktisk, innen aktuelle fagområder. Lærerne samarbeider med eksterne forelesere om faglig innhold og arbeidsformer.

Arbeidskrav  
I hvert emne arbeider studentene med arbeidskrav. Arbeidskrav benyttes både som arbeids-, lærings og vurderingsform. Arbeidskravene bygger på hverandre slik at de ulike tema det arbeides med kan videreføres og videreutvikles. Hensikten er at studenten skal oppleve sammenheng og helhet i læringsprosessen. Arbeidskrav er praksisnære, bygger på tema og læringsutbytte i emnene og bidrar til en læringsprogresjon mot studiekravene. Arbeidskravene kan være muntlige, skriftlige, praktiske, eller en kombinasjon av dette. Det gis muntlig eller skriftlig veiledning og vurdering. Studentens egen vurdering av faglige og etiske problemstillinger, samt læringsutbytte vektlegges i veiledning. Antall arbeidskrav vil variere avhengig av emnets temaer og omfang. Utdypende informasjon om innhold i og form på arbeidskrav og vurderingskriterier beskrives i skolens digitale læringsplattform. 

Studiekrav 
Hver emne avsluttes med et studiekrav. Alle arbeidskrav må være bestått for å kunne gjennomføre studiekravet. Emnets læringsutbyttebeskrivelser styrer studiekravets innhold. Utdypende informasjon om innhold i og form på studiekrav og vurderingskriterier beskrives i skolens digitale læringsplattform. 

Veiledning 

Gjennom studiet får studentene veiledning og oppfølging både individuelt og gruppevis. Veiledning underveis i arbeid med arbeidskrav og studiekrav skal bidra til læring. Veiledning vil bli gitt muntlig og/eller skriftlig via digital læringsplattform. Veiledningen skal bidra til at studentene ser sammenheng mellom teori og praksis og styrker studentens refleksjon i eget arbeid.  

Praksis 
Praksis er en viktig læringsarena for å oppnå læringsutbytte for studenten. Studenten skal i praksis se sammenheng mellom teoretisk kunnskap fra utdanningen og praktiske ferdigheter som miljøarbeider, samt se betydningen av tverrfaglig samarbeid.  

Egenrefleksjon  
Studenten skriver refleksjonsnotat om eget læringsutbytte.  

Selvstudium 
Selvstudium omhandler blant annet å sette seg inn i pensum og de ressurser lærer legger ut i forkant av undervisningsdagene. Læreren legger pensum, oppgaver, videofilmer og andre ressurser tilgjengelig i læringsplattformen. Ressursene tar for seg den viktigste informasjonen om et tema som skal gjennomgås, og som studentene arbeider med før de kommer til forelesningen. Når studentene møter på skolen, kommer de med nok kunnskap til å arbeide dypere med fagstoffet. Studenter kan også bidra med å finne aktuelle ressurser. 

Læringsplattform 
Fagskolen i Agder benytter digital læringsplattform. Den enkelte student får sin egen elektroniske arbeidsmappe der studenten og faglærere kommuniserer med hverandre. På læringsplattformen gjøres lærestoff tilgjengelig og arbeidskrav og studiekrav lastes inn for tilbakemelding og vurdering. Planer for studieprogresjon og annen aktuell informasjon legges også ut.

Wiseflow
For noen avsluttende vurderinger benyttes Wiseflow for innlevering og sensurering.  

Vurderinger skal gjennomføres på en slik måte at skolen på et mest mulig sikkert grunnlag kan vurdere i hvilken grad studenten har oppnådd læringsutbyttet som er beskrevet i studieplanen for utdanningen. Til hvert emne er det arbeidskrav og studiekrav som den enkelte student må gjennomføre. Studenten må overholde angitte tidsfrister og oppmøtetider for disse for å få vurdering.

Arbeidskrav

Arbeidskrav er obligatoriske studentoppgaver/aktiviteter hvor studentene får bestått/ikke bestått samt formativ tilbakemelding på arbeidet. Tilbakemelding gis i skolens digitale læringsplattform. Alle arbeidskrav dokumenteres i læringsplattformen og skal leveres innen gitte tidsfrister. Det gis inntil 10 arbeidskrav per 10 studiepoeng. 

Ulike former for arbeidskrav:

Studiekrav

Studiekrav er sidestilt med eksamen, og er testsituasjoner, oppgaver og innleveringer som inngår i sluttvurderingen av emnet. Disse er obligatoriske og vurderes med karakter, og må være fullført innen gitte frister. 

Det gis 1-2 studiekrav per emne. Ved flere studiekrav må alle bestås for å få bestått karakter. 

Ulike former for studiekrav:

Dersom studiekrav består av både en skriftlig og muntlig del som karaktersettes, og det under muntlig presentasjon kommer fram at studenten ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene, vurderes emnet til karakter F.

Karakterskala, vurdering og eksamensordning er beskrevet i kapittel 4 i Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Agder. Vurderingsordningene skal være i samsvar med utdanningens læringsutbyttebeskrivelser og temaer, samt lærings- og vurderingsformer.

Disiplinære sanksjoner
Ordninger ved disiplinære sanksjoner er beskrevet i kapittel 6 i Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Agder.

Klage og klagebehandling
Klager skal behandles etter reglene i forvaltningsloven. Fagskolen i Agder har beskrevet ordninger ved klager i kapittel 10 i Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Agder.

a) Fullført og bestått videregående opplæring med fagbrev som elektriker, tømrer, tak- og membrantekker, ventilasjons- og blikkenslager eller byggmontasjefaget.

b) Søkere som kan dokumentere at de skal gjennomføre fagprøve etter opptaksfristen, kan tildeles plass på vilkår om bestått prøve i løpet av første semester i opptaksåret.  

c) Søkere som ikke oppfyller a eller b, og som har fylt 23 år, kan søke opptak på grunnlag av realkompetanse.

Etter fullført og bestått utdanning utstedes det karakterutskrift med emnebeskrivelse. 

Studentene må ha adgang til egen datamaskin med operativsystemet Windows. Skolen tildeler studentene Office 365. I tillegg må datamaskinene enten ha innebygd videokamera eller eksternt videokamera og høretelefoner med støyreduserende mikrofon. Studentene må ha tilgang til internett med minimum hastighet tilsvarende mobilt nettverk 4G. Studentene må selv sikre seg teknisk bistand til egen PC og eget internett.

Studenter bør inneha en viss digital kompetanse. De bør kunne identifisere, lokalisere, hente, lagre, organisere og analysere digital informasjon. Det er viktig å kunne dele ressurser, knytte kontakt med andre og samarbeide via digitale verktøy. Tekstbehandling og bruk av presentasjonsverktøy regnes som grunnleggende digital kompetanse.

Med utgangspunkt i formål og behov bør studenten kunne identifisere digitale behov og ressurser, slik at studenten kan oppdatere sin egen og andres kompetanse.

Det er viktig at studenten ivaretar personlig integritet og sikkerhet, har kjennskap til rettighet og lisenser, samt beskytter sin egen data for en sikker og bærekraftig bruk.

Montasje eller installasjon av solceller for solkraftanlegg.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) presiserer forskjellen på hva man som elektriker kan gjøre, og som annen fagarbeider kan gjøre:

Vi kan skille mellom den elektriske delen og den ikke-elektriske delen på et solcelleanlegg. Den elektriske delen av et solcelleanlegg vil være alt av   elektriske koblinger og sammenkoblinger, ledningsforlegning/kabling/ fremføring av tilførselsledninger, jordingsledninger etc., og montasje av inverter, solcellepanel og ellers alt som vil være en del av det elektriske anlegget. Den ikke-elektriske delen er det øvrige anlegget av solcelle- anlegget, for eksempel takinnfesting, festeskinner, rammeverk og lignende.  

For den elektriske delen av solcelleanlegget skal dette arbeidet utføres av kvalifisert personell, dvs. personer med relevant fagbrev innen elektro- faget. Det kan også benyttes ufaglærte ansatt i el-virksomheten til å utføre bygging av denne elektriske delen av solcelleanlegget (med ufaglærte menes personer som ikke har relevant fagbrev innen elektrofaget, og typisk vil dette være ansatte i foretaket som er i et utdannelsesløp mot å avlegge relevant fagbrev). Dette forutsetter imidlertid at ufaglærte, på lik linje med kvalifisert personell, er omfattet av elektroforetakets internkontroll, at den ufaglærte har fått tilstrekkelig opplæring og at ved kommende følges opp direkte av en person i elektroforetaket, som minst oppfyller kravet til relevant fagbrev innenfor elektrofag.

Selve studiet er gratis, men studenten må selv dekke studiemateriell som bøker, PC, kopiering og ekskursjoner.