MEKATRONIKK

MEKATRONIKK

  • Studiefakta
    • Studieform
      Heltid, Deltid
    • Studiepoeng
      120
    • Studiested
      Grimstad
    • Fagområde
      Tekniske fag
    • Studieplanansvarlig
      Anne Siri Fagervoll
    • Start
      2022 Høst

Om studiet

Mekatronikk og Maskinteknikk hører inn under fagretningen Teknologi og industriell produksjon (TIP). Den blir stadig mer omfattende og kompleks ettersom industri- og energiprosesser utvikles i takt med forskning og nyvinninger. Tverrfaglige arbeid er betydelig og det stiller yrkesutøverne overfor utfordringer.

Forståelse er nødvendig for alt fra stort maskineri til avanserte styringssystemer enten disse er basert på hydraulikk eller elektronikk.

Utviklingen i industrien har medført at teknologisk kompetanse for å lykkes industrielt, også må kombineres med innsikt i marked og kundebehandling.

Videre må en ha kjennskap og forståelse for ulike bransjestandarder, innsikt i internasjonale standarder og sertifiseringsprosedyrer på områder som spenner fra teknologikrav til næringsetikk. Det forutsettes også innsikt i virksomhetens plass i samfunnet med kunnskap om kvalitetssikring, økonomi og administrasjon.

Utdanning skal medføre at studentene i ettertid kan være med å oppfylle myndighetenes krav som for eksempel Arbeidsmiljøloven og HMS-forskrifter, og bidra til at varige og lønnsomme arbeidsplasser kan sikres. Utdanningen skal stimulere studentens lederferdigheter med vekt på atferd og holdninger, bidra til at studenten får gode ferdigheter til å kommunisere med medarbeidere og med bedriftens omgivelser.

Fordypningen Mekatronikk

Fordypningen Mekatronikk er en flerfaglig utdanning som gir en bred kompetanse innenfor elektro-, maskin- og IT-fag. Produktutvikling og produksjonsteknikk er viktige temaer i studiet. Utdanningen er utviklet for å møte industriens økende behov for personell som kan løse komplekse arbeidsoppgaver. Kompetanse innen ulike fagdisipliner bindes sammen for å gi en flerfaglig forståelse, slik at en kan finne de beste løsningene ved for eksempel automatisering av produksjonsprosesser.

Studiemodeller

Pensumliste

ISBN,Forfatter,Boktittel

978 82 450 3419 6,Ekern, Guldahl, Holst,Matematikk for fagskolen

978 82 562 6951 8,Ekern, Guldahl,Fysikk for fagskolen

 

Relevante internettsider oppgis underveis. Litteraturlisten kan bli oppdatert ved studiestart. 

Emne: Yrkesrettet kommunikasjon

ISBNForfatterBoktittel

978 82 450 33618, Federl, Hoel, Norsk for fagskolen

978 82 412 07297, Talberg, Access, English for Engineering students

Relevante internettsider oppgis underveis. Litteraturlisten kan bli oppdatert ved studiestart.

EMNE: LØM

ISBN 9788245032079, Holan, M. Markedsføringsledelse

ISBN 9788245032093, Holan, Høiseth. Økonomistyring,

ISBN 9788245032086, Holan, Høiseth. Organisasjon og ledelse

 

Prosjekt- og kvalitetsledelse:

978 82 450 19919, Roger Beggerud,HMS-teori og praksis

978 82 417 1123-7, A. Aune Kvalitetsdrevet ledelse kvalitetsstyrte bedrifter. 

978 82 05 38361-6, H. Westhagen, Prosjektarbeid - utviklings- og endringskompetanse.

Relevante internettsider oppgis underveis. Litteraturlisten kan bli oppdatert ved studiestart. 

Innledende konstruksjon og dokumentasjon: 

978 82 562 71528,Vollen,Mekanikk for ingeniører, Statikk og fasthetslære

Standard.no,Studentlisens,

Relevante internettsider oppgis underveis. Litteraturlisten kan bli oppdatert ved studiestart.

Relevante student lisenser for elektroniske verktøy/programmer

Materialkunnskap:

978 82 562 72365,Rysstad/Lauritzen,Kjemi og miljøkunnskap

978 82 767 46211,Grøndalen,Materiallære

Relevante internettsider oppgis underveis. Litteraturlisten kan bli oppdatert ved studiestart. 

ISBN,Forfatter,Boktittel

978 82 767 47515,Lund,Termodynamikk for maskinfag (Brukes som referanselitteratur)

978 82 585 06055,Evensen/Ruud,Pneumatikk, generell innføring

978 82 585 10908,Gudbrandsen,Sveiseteori

978 82 562 33366,Hågeryd m fl.,Moderne produksjonsteknikk del1

Relevante internettsider oppgis underveis. Litteraturlisten kan bli oppdatert ved studiestart. 

ISBN,Forfatter,Boktittel

978 82 519 26447,Hanssen,Programmerbare Logiske styringer

978 82 412 04944,Larsen,Mekatronikk-styring

Autodesk Inventor - studentlisens

Relevante internettsider oppgis underveis. Litteraturlisten kan bli oppdatert ved studiestart. 

ISBN,Forfatter,Boktittel

978 82 412 05101,Dyrdal m.fl.,Mekatronikkdesign 1

978 82 412 05118,Hvidstan m.fl.,Mekatronikkdesign 2

978 82 412 04975,Dyrdal, Edvardsen,Mekatronikkproduksjon

Autodesk Inventor - studentlisens

Relevante internettsider oppgis underveis. Litteraturlisten kan bli oppdatert ved studiestart. 

ISBN,Forfatter,Boktittel

978 82 052 97319,Larsen:,Instrumentering og måleteknikk

978 82 585 13817,Bosch Automasjonsteknikk,Hydraulikk i teori og praksis

Autodesk Inventor - studentlisens

Relevante internettsider oppgis underveis. Litteraturlisten kan bli oppdatert ved studiestart. 

Relevante internettsider oppgis underveis. Litteraturlisten kan bli oppdatert ved studiestart. 

Studiets struktur og oppbygning

Heltidsstudiet innen mekatronikk er en toårig utdannig, der studentene følger oppsatt timeplan i to skoleår. Studie fem dager i uken.

Sudieåret går over 38 uker, med oppstart medio august. Årsplan (skolerute) legges på skolens hjemmeside og viser dager med undervisning gjennom skoleåret.

Fagretninger og fordypninger

Fagskoleutdanningen er bygd opp av fagretninger og fordypninger. En fagretning består av flere fordypninger. Innen fagretningen Teknikk og industriell produksjon har Fagskolen i Agder fordypningene Maskinteknikk og Mekatronikk

Arbeidsmengde i emnene

Alle utdanningene har et omfang på 120 studiepoeng (stp) og gjennomføres på heltid over 2 år. For en heltidsstudent er normen for arbeid med studier 1620 timer pr år, som tilsvarer 27 timer for hvert studiepoeng. Detaljer om gjennomføring er vist under omtalen av hver enkelt.

Det tilstrebes å gjøre forventet arbeidsmengde så jevn som mulig for hvert semester og studieår. For studie på deltid, fordeles belastningen over dobbelt så lang tid som for heltid.

Tidsomfang som oppgis om emner, er forventet tidsbruk og inkluderer undervisnings- og veiledningstimer, tid til evaluering, refleksjon og ekskursjoner, tid til øvingsarbeid og individuelt arbeid hjemme eller på skolen. Det individuelle behovet for studietid kan variere.

Skoleåret går over 38 uker, med oppstart medio august. Årsplan (skolerute) legges på skolens nettside og viser dager med undervisning gjennom skoleåret. Heltidsstudentene går på skole hele uken, mens deltidsstudenter går på skolen en dag og en kveld i uken.

Timeplaner og eksamensplan formidles via læringsplattformen It's Learning.

 

Emne- kode

Emne

Arbeids- mengde

Studie- poeng

1.stud. år

2.stud. år

E1

00TT06A

Realfaglige redskap

270 t

10 stp

10

 

E2

00TT06B

Yrkesrettet kommunikasjon

270 t

10 stp

10

 

E3

00TX00A

LØM

270 t

10 stp

10

 

E4

00TT00K

Prosjekt- og kvalitetsledelse

270 t

10 stp

10

 

E5

00TT00L

Innledende konstruksjon og

dokumentasjon

270 t

10 stp

10

 

E6

00TT00M

Materialkunnskap

270 t

10 stp

10

 

E7

00TT06C

Energiteknikk med faglig ledelse

270 t

10 stp

 

10

E8

00TT06D

Mekatronikk styring og

regulering med faglig ledelse

270 t

10 stp

 

10

E9

00TT06E

Mekatronikk design og –

produksjon med faglig ledelse

405 t

15 stp

 

15

E10

45TT06K

DAK, hydraulikk, måleteknikk

405 t

15 stp

 

15

E11

00TT06G

Hovedprosjekt

270 t

10 stp

 

10

 

3240 t

120 stp

60

60

 

Fordeling av studieaktiviteter

Tabellen nedenfor beskriver en forventet total arbeidsfordeling i studiet. Tallene må oppfattes som en antydning da det legges vekt på å være fleksible overfor studentenes behov.

 

Studieaktivitet

Arbeidsmengde

1) Forelesning / undervisning / laboratoriearbeid

Ca. 50 %

2) Studiekrav (i undervisningstiden)

Ca. 5 %

3) Gruppearbeid / fremlegging / diskusjon / veiledning

Ca. 3 %

4) Individuelle oppgaver (arbeidskrav og studiekrav)

Ca. 17 %

5) Eksamen (inkludert forberedelsesdel av eksamen)

Ca. 5 %

6) Selvstudier (inkludert forberedelse til prøver)

Ca. 20 %

Undervisningen skal gi student en teoretisk og praktisk forståelse av bransjen. For å oppnå det, anvendes varierte undervisningsformer og læringsaktiviteter. Emnene er i stor grad strukturert slik at de bygger på hverandre gjennom studiet.

I tidsangivelsen som vises for emner, er det gjort en summering: Undervisning omfatter studieaktivitetene 1) og 2).

Oppgaveløsning omfatter studieaktivitetene 3), 4) og 5). Selvstudie omfatter studieaktivitet 6).

 

Læringsutbytte

Fagskole med to-års varighet (120sp) er plassert på nivå 5.2 i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR) og studieplanen følger dette nivået i beskrivelse av læringsutbytte ved endt utdanning. Nivåene i NKR er beskrevet som tre nivåer: kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse Alle læringsutbyttebeskrivelsene er delt etter de tre nivåene. Læringsutbyttebeskrivelser skal tydeliggjøre forbindelsen mellom innholdet i utdanningen og behovet i næringslivet.

Med begrepene kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse menes:

  • Kunnskaper: Forståelse av teorier, fakta, begreper, prinsipper, prosedyrer innenfor fag, fagområder og/eller yrker.
  • Ferdigheter: Evne til å anvende kunnskap til å løse problemer og oppgaver. De ulike typene ferdigheter kan være kognitive, praktiske, kreative eller kommunikative ferdigheter.
  • Generell kompetanse: Evne til å kunne anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig vis i ulike situasjoner gjennom å vise samarbeidsevne, ansvarlighet, evne til refleksjon og kritisk tenkning i utdannings- og yrkessammenheng.

Det er utformet læringsutbytte for hvert emne i studiet. Her er det overordnede læringsutbyttet for studiet innen Mekatronikk:

Kunnskap

Studenten

  • har kunnskap om begreper som nyttes innen mekatronikk, teorier, beregningsmodeller, produksjonsprosesser og konstruksjonsverktøy som benyttes for å utvikle mekatroniske systemer, der mekanikk, elektronikk og datateknikk benyttes
  • har kunnskap om virkemåte og fysikalske prinsipper for ulike eksisterende tekniske komponenter og løsninger som er vanlige innen mekatronikkprodukter og systemer
  • har kunnskap om vedlikeholdsstrategier
  • har kunnskap om økonomistyring, organisasjon og ledelse samt markedsføringsledelse
  • har kunnskap om prosjekt- og kvalitetsstyring
  • har kunnskap om generelle prinsipper innen logistikk og produksjonsflyt
  • kan vurdere eget arbeid i henhold til normer, standarder, lover og forskrifter som er relevant for mekatronikkfaget og om nødvendige miljømessige hensyn er ivaretatt
  • har kunnskap om mekatronikkindustrien og de ulike yrkesfelt innenfor dette fagfeltet
  • hvordan oppdatere sin yrkesfaglige kunnskap om mekatronikk med litteratur og relevante fora innenfor fagfeltet, slik at en kan holde seg faglig oppdatert
  • kjenner til mekatronikkindustriens historie, tradisjon, egenart og plass i samfunnet lokalt, nasjonalt og internasjonalt
  • har innsikt i egne utviklingsmuligheter innen mekatronikkindustrien

Ferdigheter

Studenten

  • kan gjøre rede for valg av konstruksjonsverktøy, løsninger, komponenter og produksjonsprosesser som benyttes i konstruksjonsarbeid i mekatronikkfaget
  • kan gjøre rede for valg av vedlikeholdsstrategi
  • kan gjøre rede for valg av metoder og prinsipper innen prosjektplanlegging, prosjektstyring, logistikk og produksjonsflyt
  • kan reflektere over egen faglig utøvelse innen maskinteknikk og justere denne under veiledning
  • kan finne og henvise til informasjon og fagstoff knyttet til mekatronikk og vurdere relevansen for en yrkesfaglig problemstilling
  • kan kartlegge en situasjon og identifisere faglige problemstillinger innenfor konstruksjon og produksjon av mekatroniske produkter og behov for iverksetting av tiltak
  • kan vurdere bedriftens økonomiske situasjon, markeds- og ledelsesutfordringer, og treffe hensiktsmessige og begrunnede valg

Generell kompetanse

Studenten

  • kan planlegge, prosjektere og gjennomføre løsninger for mekatronikksystemer av lav til middels kompleksitet, alene og som deltaker eller leder i gruppe, i tråd med etiske krav og retningslinjer for miljø og kvalitet som gjelder nasjonalt og internasjonalt
  • kan utføre arbeid etter bedriftens og/eller oppdragsgivers behov
  • kan bygge relasjoner med fagfeller innen mekatronikk og på tvers av fag som elektro, maskin og datateknikk, samt med eksterne målgrupper som myndigheter og kommunale instanser ved å opprette og utvikle team og nettverk
  • kan utveksle synspunkter på problemstillinger innenfor mekatronikkfaget med andre med bakgrunn innenfor mekatronikkbransjen og delta i diskusjoner om utvikling av god praksis
  • kan bidra til organisasjonsutvikling ved å følge med på ny teknologi innen mekatronikkfaget som kan føre til nyskapning og innovasjon

Læringsformer

Læringsformer skal være relevante og hensiktsmessige i henhold til læringsutbyttebeskrivelsene for utdanningen. Studiet skal motivere til selvstendighet og aktiv refleksjon over egen læringsprosess. Det forutsettes at studentene viser initiativ og tar medansvar for egen læring. Gjennom studiet legges det vekt på at studentene utvikler evne til praktisk yrkesutøvelse, selvstendig arbeid, kommunikasjon, samarbeid og faglig ledelse. Et viktig fokus i studiet er å se faget i et bredere samfunns- og miljøperspektiv med fokus på bærekraft.

Studiet skal være nært knyttet til studentenes egne erfaringer, problemstillinger fra yrkesfeltet, utfordringene i arbeidslivet og sentral teori. Fagskoleutdanningen legger vekt på at teori og praksis danner en integrert helhet.

Variasjon i valg av læringsformer er nødvendig for å oppnå en helhetlig kompetanse som omfatter både kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Det brukes forskjellige undervisningsformer for å oppnå best mulig læringsutbytte for den enkelte student, blant annet forelesning, samtaleforelesning, øvinger, prosjektarbeid, lærerstyrt undervisning, veiledning, individuelle arbeidsoppgaver med krav om innlevering, case, presentasjoner, praktisk orientert laboratoriearbeid og nettstøtte ved bruk av digital læringsplattform. Undervisningsformene legger opp til å involvere og ansvarliggjøre studentene og være hensiktsmessige for å nå læringsutbyttene.

Det legges vekt på å skape godt læringsmiljø for studentene. I den sammenheng arrangeres det ved oppstart aktiviteter med fokus på relasjonsbygging, studieteknikk og datakunnskap. Det gjennomføres også en kartleggingssamtale med hver enkelt student for å avklare forventninger og eventuelle behov for særskilt tilrettelegging.

Aktuelle læringsformer:

Læringsaktiviteter 

Læringsaktiviteter har fokus på studentens rolle i læringsprosessen og henviser til aktiviteter hvor studenten har en aktiv rolle. Læringsaktiviteter inkluderer ulike metoder og arbeidsmåter. Disse omfatter blant annet arbeid med arbeidskrav, presentasjoner, gruppearbeid og fagrelaterte diskusjoner. Fagskolen legger til rette for at studentene kan bruke hverandre i læringen gjennom gruppearbeid, diskusjoner og tilbakemeldinger.

Et pedagogisk prinsipp er at studentene har ansvar for egen læring. Det innebærer blant annet at studentene aktivt må oppsøke læringssituasjoner og læringsarenaer. Lærerens rolle blir å tilrettelegge for læring og støtte / veilede studentene i læreprosessen. Dette krever at studentene har eller blir gitt et bevisst forhold til læreprosesser og egne læringsbehov.

Lærerstyrt undervisning 

Ved lærerstyrt undervisning aktiviseres studenten i klasserommet under ledelse av faglærer. Faglærer velger aktuelle læringsaktiviteter for å oppnå beskrevet læringsutbytte i de forskjellige emnene. Dette kan være forelesninger som kombineres med individuelt arbeid, gruppearbeid, samarbeidslæring og faglige diskusjoner. Andre læringsaktiviteter som brukes er film, podcast, rollespill, nettressurser og laboratoriearbeid.  

Eksterne forelesere/ekskursjoner

Skolen benytter eksterne forelesere eller gjesteforelesere med spesiell kompetanse, både teoretisk og praktisk, innen aktuelle fagområder. Lærerne samarbeider med ekstern foreleser/gjesteforeleser om faglig innhold og arbeidsformer. Ekskursjoner til næringslivet og andre læringsinstitusjoner blir benyttet. 

Arbeidskrav

I hvert emne arbeider studentene med arbeidskrav. Arbeidskrav benyttes både som arbeids- og læringsform, og er obligatoriske. Arbeidskrav er praksisnære, bygger på tema og læringsutbytte i emnene og bidrar til en læringsprogresjon mot studiekravene/eksamen. Arbeidskravene kan være muntlige, skriftlige, praktiske, i form av en video/lydfil, eller en kombinasjon av dette. Det gis muntlig eller skriftlig veiledning og framovermelding. Studentens egen refleksjon og vurdering av faglige og etiske problemstillinger, og læringsutbytte vektlegges i veiledning. Antall arbeidskrav vil variere avhengig av emnets temaer og omfang. Arbeidskrav er vist under beskrivelse av de enkelte emnene, og spesifiseres i fremdriftsplaner som utgis av faglærer.

Veiledning

Gjennom studiet får studentene veiledning og oppfølging både individuelt og gruppevis. Veiledning underveis i arbeid med arbeidskrav skal bidra til læring. Veiledning blir gitt muntlig og skriftlig. Skriftlig veiledning blir gitt via digital læringsplattform. Veiledningen skal bidra til at studentene ser sammenheng mellom teori og praksis og styrker studentens refleksjon i eget arbeid.

Selvstudium

Der studietiden ikke er timeplanlagt, forventes det at studentene nytter denne tiden til arbeid med oppgaver og litteraturstudier knyttet til de ulike emneområdene.

Læringsplattformen

Fagskolen i Agder benytter digital læringsplattform. Den enkelte student får sin egen elektroniske arbeidsmappe der studenten og faglærer kommuniserer med hverandre. På læringsplattformen gjøres lærestoff tilgjengelig og arbeidskrav og studiekrav lastes opp for tilbakemelding og vurdering. Fremdriftsplaner og annen aktuell informasjon legges også ut sammen med intern informasjon fra skolen, informasjon om kvalitetssystem og aktuelle skjemaer.

Vurderingsformer

Vurdering skal gjennomføres på en slik måte at skolen på et mest mulig sikkert grunnlag kan vurdere i hvilken grad studenten har nådd læringsutbyttet som er beskrevet i studieplanen for utdanningen.

Til hvert emne er det arbeidskrav og studiekrav som de enkelte student må gjennomføre

Underveisvurdering

Det skal foretas både underveisvurdering og sluttvurdering. Denne kan være både muntlig og skriftlig. Underveisvurdering har til hensikt å gi studentene og lærerne informasjon om faglige utvikling slik at veiledningen kan tilpasses i forhold til studentenes behov, vurdering av læring og vurdering for læring.  Presise og relevante tilbakemeldinger skal motivere studenten til videre innsats og være til hjelp i læringsarbeidet. Studentene må selv medvirke aktivt i vurderingen dersom de skal lære av underveisvurderingen.

Vurdering skal gjennomføres på en slik måte at skolen på et mest mulig sikkert grunnlag kan vurdere i hvilken grad studenten har nådd læringsutbyttet som er beskrevet i studieplanen for utdanningen.

Til hvert emne er det arbeidskrav og studiekrav som den enkelte student må gjennomføre.

Det foretas både underveisvurdering og sluttvurdering.

Underveisvurdering

Underveisvurdering kan være både muntlig og skriftlig. Underveisvurdering har til hensikt å gi studentene og lærerne informasjon om faglige utvikling slik at veiledningen kan tilpasses i forhold til studentenes behov, vurdering av læring og vurdering for læring.  Presise og relevante tilbakemeldinger skal motivere studenten til videre innsats og være til hjelp i læringsarbeidet. Studentene må selv medvirke aktivt i vurderingen dersom de skal lære av underveisvurderingen.

Arbeidskrav inngår i underveisvurderingen, og må være gjennomført og bestått for at sluttvurdering skal gjennomføres. For emner som har krav om tilstedeværelse, angis dette i arbeidskrav for emnet.

Studiekrav

Studiekrav er prøver, oppgaver og innleveringer som inngår i sluttvurderingen av emnet. De kan være skriftlige, muntlige, praktiske, i form av video/lydfil, eller en kombinasjon av dette. Disse er obligatoriske og vurderes med karakter. Obligatorisk medfører her at skolen ikke har ansvar for å tilby ekstra studiekrav. På vitnemål/karakterutskrift er Emne den minste enhet som gis vurdering (karakter).

Studiekrav er vist under beskrivelse av de enkelte emnene.

Karakterskala

Karakterskalaen som benyttes, går alfabetisk fra til og med F.

ABCog er «bestått». Karakter er beste karakter og er «ikke bestått».

Symbol

Betegnelse

Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier

A

Fremragende

Fremragende prestasjon som klart utmerker seg.

Studenten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet.

B

Meget god

Meget god prestasjon.

Studenten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet.

C

God

Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Studenten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene.

D

Nokså god

En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Studenten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet.

E

Tilstrekkelig

Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Studenten viser liten vurderingsevne og selvstendighet.

F

Ikke bestått

Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Studenten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet.

Bestått/ Ikke bestått

Vurdering bestått/ ikke bestått blir gitt ved arbeidskrav. Dersom studenten ikke består et arbeidskrav,  har studenten mulighet til å levere den på nytt en gang innen en gitt frist. Samtlige arbeidskrav i emnet må være vurdert til bestått for å kunne gjennomføre og få vurdering av emnets studiekrav.

Bestått: Besvarelsen/presentasjonen viser at studenten har faglig kunnskap innen hele emnet, og god kunnskap innen de mest sentrale områdene. Kravet om bred kunnskap i emnet betyr at det ikke kan være store kunnskapshull i deler av emnet. Manglende eller utilfredsstillende besvarelse av enkelte oppgaver kan derfor ikke kompenseres ved svært god besvarelse av andre. Oppgavene kan likevel vektes ulikt under vurderingen, avhengig av hvor sentrale de er for emnet.

Ikke bestått: Besvarelsen/presentasjonen viser at studenten har manglende kunnskap innen sentrale områder som inngår i emnet. Studenten har ikke tilstrekkelig faglig kunnskap, ferdigheter eller generell kompetanse til å kunne anvende det oppnådde læringsutbyttet fra emnet på en selvstendig måte.

Vurdering og eksamensordning er beskrevet i kapittel 4 i Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Agder. Vurderingsordningene skal være i samsvar med utdanningens læringsutbyttebeskrivelser og temaer, samt lærings- og vurderingsformer. Fagskolens forskrift inneholder følgende beskrivelser og ordninger:

§ 4-1 Vurderingsformer
§ 4-2 Ekstern evaluering av vurdering og vurderingsordningene
§ 4-3 Vurderingsuttrykk
§ 4-4 Emnevurdering
§ 4-5 Vurdering av praksis
§ 4-6 Vilkår for å gå opp til eksamen
§ 4-7 Gyldig fravær ved eksamen
§ 4-8 Utsatt eksamen og forbedringseksamen
§ 4-9 Eksamen under særlige vilkår
§ 4-10 Sensur
§ 4-11 Fusk og plagiering

Det er viktig å merke seg § 4-11 Fusk og plagiering, og hva man legger i dette.

Disiplinære sanksjoner

Ordninger ved disiplinære sanksjoner er beskrevet i kapittel 6 i Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Agder. Fagskolens forskrift inneholder følgende beskrivelser og ordninger:

§ 6-1 Utestengning og bortvisning
§ 6-2 Forbud mot bruk av klesplagg som helt eller delvis dekker ansiktet

Klage og klagebehandling

Klager skal behandles etter reglene i forvaltningsloven. Fagskolen i Agder har beskrevet ordninger ved klager i kapittel 10 i Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Agder. Fagskolens forskrift inneholder følgende beskrivelser og ordninger:

§ 10-1 Klageordning og klageorgan
§ 10-2 Fremgangsmåte og frister
§ 10-3 Klage på formelle feil ved eksamen
§ 10-4 Rett til begrunnelse for karakter
§ 10-5 Klage på karakterfastsetting

Avsluttende vurdering

Detaljer om avsluttende vurdering er gitt i beskrivelsen av det enkelte emne.

Gjennomføring av studiekrav og eksamen

Studiekrav

Plan for når studiekrav gjennomføres og leveringsfrist for disse, settes opp i samråd med studentene og publiseres på Læringsplattformen It's Learning.
Alle studiekrav er obligatoriske og inngår i vurderingsmappen, om ikke annet er oppgitt skriftlig. Obligatorisk medfører her at skolen ikke har ansvar for å tilby ekstra studiekrav.
Studiekrav er vist under omtalen av hvert av emnene.

Eksamen

Det er obligatorisk eksamen i emnet LØM som inneholder temaene Organisasjon og ledelse, Økonomistyring og Markedsføringsledelse. Utarbeidelse av eksamen og sensur skjer i samarbeid med de andre offentlige fagskolene. Eksamen består av en hjemmeeksamen og skriftlig eksamen (normalt på fire timer). Hjelpemidler på eksamen vises i beskrivelsen for emnet.

Bruk av PC på eksamen er kun tillatt dersom det er angitt som tillatt hjelpemiddel, eller at det er krav om å bruke PC på eksamen, eller at PC inngår i omsøkt tilrettelegging på eksamen.

Ytterligere detaljer om gjennomføringen av eksamen, gis på læringsplattformen.

Formidling av karakterer

Emnekarakteren bekjentgjøres for studentene via Visma In School, eller ved at studentene får tilsendt utskrift fra det administrative systemet. Klagefrist regnes ut fra tidspunkt når karakter er tilgjengelig på nett. 

Det sendes ikke ut eget varsel om fare for ikke bestå emner. Årsaken til det er at vurderinger/meldinger som blir gitt ved vurdering av arbeidskrav og studiekrav underveis i studiet, regnes som tilstrekkelig varsling til studenten.

Opptakskrav

​Fagskolens forskrift skal vise studentenes og tilbyders rettigheter og plikter samt sikre upartisk og rettferdig behandling av studentene. Fagskolens Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Agder er publisert på lovdata.no.

Opptaksordningen er beskrevet i kapittel 2 i forskriften, og inneholder følgende beskrivelser og ordninger:

§ 2-1 Kvalifisering for opptak
§ 2-2 Generelt om opptak
§ 2-3 Opptakskrav
§ 2-4 Reservasjon av studieplass
§ 2-5 Spesielle opptakskrav
§ 2-6 Utfyllende regler om språkkrav for søkere med utenlandsk utdanning
§ 2-7 Poengberegningen og rangering
§ 2-8 Rangering av søkere som ikke kan poengberegnes
§ 2-9 Karakterforbedringer fra videregående opplæring
§ 2-10 Realkompetansevurdering
§ 2-11 Ansvar for opptak
§ 2-12 Klage på vedtak om opptak
§ 2-13 Godskriving og fritak
§ 2-14 Studierett
§ 2-15 Studieprogresjon
§ 2-16 Permisjon

Søkere som kan dokumentere at de skal gjennomføre fagprøve etter opptaksfristen, kan tildeles plass på vilkår om bestått prøve i løpet av første semester i opptaksåret.

Søkere som ikke fyller kravene til generelt opptaksgrunnlag kan søke om opptak på grunnlag av realkompetanse, se forskrift § 2-10.

Opptak på grunnlag av utenlands utdanning, se forskrift § 2-6.

Opptak, poengberegning og rangering gjøres av en egen opptaksnemnd som består av fagskolens studieledere og rektor. Rektor leder opptaksnemnda og fatter vedtak om opptak. Poengberegning og rangering ved opptak er beskrevet i § 2-7 i fagskolens forskrift.

Målgruppe for utdanningen

For opptak til Mekatronikk kreves relevant fag- eller svennebrev innen fagretningen TIP, elektro, eller realkompetanse. Realkompetansen vurderes i forhold til det formelle opptakskravet.

Aktuelle fag- og svennebrev er:

  • Aluminiumskonstruksjonsfaget
  • Anleggsmaskinmekanikerfaget
  • Automatikkmekanikerfaget
  • Automatiseringsfaget
  • Avionikerfaget 
  • Bilfaget, lette kjøretøy
  • Bilfaget, tunge kjøretøy
  • Billakkererfaget
  • Bilskadefaget
  • Borefaget
  • Boreoperatørfaget
  • Brønnfaget, komplettering 
  • Brønnfaget, kveilerøroperasjoner
  • Brønnfaget, elektriske kabeloperasjoner 
  • Brønnfaget, havbunnsinstallasjoner
  • Brønnfaget. mekaniske kabeloperasjoner  
  • Chassispåbyggerfaget
  • CNC-maskineringsfaget
  • Dimensjonskontrollfaget
  • Elektrikerfaget
  • Elektroreparatørfaget
  • Energimontørfaget
  • Energioperatørfaget 
  • Finmekanikerfaget
  • Fjernstyrte undervanns-operasjoner
  • Flymotormekanikerfaget 
  • Flystrukturmekanikerfaget 
  • Hjulutrustningsfaget
  • Heismontørfaget 
  • Industrimekanikerfaget
  • Industriell overflatebehandling
  • Industrimontørfaget
  • Industrirørleggerfaget
  • Kjemiprosessfaget
  • Kobber- og blikkenslagerfaget
  • Kran- og løfteoperasjonsfaget 
  • Kulde-/varmepumpemontørfaget
  • Laboratoriefaget
  • Landbruksmaskin-mekanikerfaget
  • Låsesmedfaget 
  • Modellbyggerfaget
  • Motormekanikerfaget
  • Motormann (maritime fag)
  • Motormannfaget 
  • Motorsykkelfaget
  • NDT-kontrollørfaget
  • Plastmekanikerfaget
  • Platearbeiderfaget
  • Polymerkomposittfaget
  • Produksjonsteknikkfaget
  • Produksjonselektronikerfaget 
  • Reservedelsfaget
  • Rørleggerfaget
  • Støperifaget
  • Signalmontørfaget 
  • Sveisefaget
  • Tavlemontørfaget
  • Telekommunikasjonsfaget
  • Telekommunikasjonsmontørfaget 
  • Togelektrikerfaget 
  • Montørfaget
  • Termoplastfaget
  • Ventilasjon/-blikkenslagerfaget
  • Verktøymakerfaget
  • Viklerfaget 
  • Vikler- og transformatormontørfaget 
  • Maritim elektrikerfaget VG4

Dokumentasjon

Etter fullført og bestått fagskoleutdanning utstedes det vitnemål. Dette er beskrevet i kapittel 5 i Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Agder. Fagskolens forskrift inneholder følgende beskrivelser og ordninger:

§ 5-1 Vitnemål
§ 5-2 Tilknytningskrav for utstedelse av vitnemål

Fagskolen utferdiger vitnemål om fullført fagskoleutdanning. 

Vitnemålet skal inneholde fagskolens logo, være utstedt på ark tilrettelagt for formålet og videre dokumentere:

  • Gradsbetegnelse: Fagskolegrad (30–90 studiepoeng) eller Høyere fagskolegrad (120 studiepoeng)
  • Det overordnede læringsutbyttet
  • Emner og eventuell praksis
  • Tittel og omtale av hovedprosjekt
  • Kvalifikasjonsnivået som oppnås (Nivå 5 i NKR og Fagskole 1 eller Fagskole 2)
  • Karaktersystemet som benyttes (A-F eller bestått/ikke bestått)
  • Antall studiepoeng
  • Karakterer

Studenter som avslutter utdanningen uten å ha bestått alle emner får på etterspørsel utstedt karakterutskrift.

Alle gebyr / studieavgifter som gjelder for studiet, må være betalt for å kunne fortsette på etterfølgende studieår og/eller for å få avsluttende vurdering i emner og utstedt vitnemål.

Andre bestemmelser

Andre aktuelle bestemmelser i Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Agder omhandler:

Kapittel 3: Studentdemokrati og studentvelferd
Kapittel 7: Politiattest
Kapittel 8: Skikkethet
Kapittel 9: Annullering
Kapittel 11: Avsluttende bestemmelser

 

Tekniske forutsetninger

PC og dataprogrammer

Studiet forutsetter at en har egen bærbar PC som kan tilkoples skolens trådløse nett. Studenten må ha administrator-rettighet på PCen, slik at man kan installere de programmer man skal bruke. PCen må kunne kjøre Windows-program som brukes i undervisningen og ha nettleserprogram. Studentene må selv hente og installere aktuelle programmer. Skolen har ikke ansvar for drift og installasjon av program på PCer som ikke er skolens eiendom.

Krav til PC for å kunne kjøre aktuelle program, se skolens hjemmeside.

Innen teknisk tegning brukes program med studentlisenser. Det brukes blant annet program fra Autodesk

Grunnleggende tekstbehandling og bruk av presentasjonsverktøy regnes som grunnleggende digital kompetanse.

Med utgangspunkt i formål og behov bør studenten kunne identifisere digitale behov og ressurser, slik at studenten kan oppdatere sin egen og andres kompetanse.

Det er viktig at studenten ivaretar personlig integritet og sikkerhet, har kjennskap til rettighet og lisenser, samt beskytter sin egen data for en sikker og bærekraftig bruk.

Jobbmuligheter

Utdanningen kvalifiserer til en rekke arbeidsoppgaver:

  • Utvikling, drift og vedlikehold av automatisert industri
  • Teknisk konstruksjon/design og produktutvikling
  • Planlegging og koordinering av produksjon
  • innkjøp/salg innen industri, produksjon og tilvirkningsprosesser
  • Utdanningen kvalifiserer også til å være yrkesfaglærer i videregående skole. (Pedagogikkstudie tas etter fagskolen.)

Generelt kan en si at kombinasjonen av fagbrev, praksis og teknisk fagskole kvalifiserer til tekniker- og ingeniørjobber i offentlig og privat sektor.

Utgifter

Selve studiet er gratis, men studenten må selv dekke studiemateriell som bøker, PC, lisenser, kopiering og ekskursjoner.

Det betales en semesteravgift (ett skoleår består av to semestre). Dette dekker medlemskap i Organisasjon for Norske Fagskolestudenter (ONF) og Studentsamskipnaden i Agder (SiA). Denne avgiften betales første gang ved oppstart av studiet og gir rettigheter som student. Dette gjelder både heltids- og deltidsstudenter. 

Studier ved Fagskolen i Agder er godkjent av NOKUT og gir rett til lån og stipend i Statens lånekasse for utdanning.

Semesteravgift betales for å følge studier og for å motta avsluttende vurdering i emner samt å kunne gå opp til eksamen. For studieåret 2022-2023 er semesteravgiften kr 570,- pr semester. Semesteravgiften betales via faktura. Frist for betaling av semesteravgift er 1. februar og 15.september.

Studenten får tilgang til digitalt studentbevis i det administrative systemet VIS.