Treindustri - Digital verktøy er en modulbasert utdanning for fagarbeidere i Treindustri.

Modulen gir en grunnleggende innføring i generell bruk av digitale verktøy knyttet til treindustrien. Som en viktig del av arbeidet med digitale verktøy inngår datastruktur, fillagring og back-up rutiner, samt de mest brukte skriveprogrammene, regneark og samskrivingsverktøy.

Byggnæringen og treindustrien går over fra papir til rene digitale løsninger, derfor vil en del av opplæringen også omhandle faglig bruk av internett og andre informasjonskilder på forskjellige digitale plattformer, og hvordan dette knyttes til produksjon.

Modulen Digitale verktøy gir studenten innsikt og ferdigheter i bruken av digitale verktøy som effektiviserer bedriften.

Framtidens arbeidsliv trenger framtidens fagkompetanse. Den teknologiske utviklingen går raskere enn noen gang. Korte og spissede utdanninger på fagskolenivå bidrar til å sikre konkurransekraft i et krevende, høyteknologisk og digitalt arbeidsliv.  Fagskolen skal legge til rette for livslang læring og kontinuerlig omstilling.

Bransjeprogrammet vil være nettbasert med ukentlige synkrone samlinger, og en fysisk samling. Dato og sted for den fysiske samlingen avtales med deltakere ved oppstart.

Utdanningen er organisert slik at studentene kan delta i nettsamlinger i videokonferanse og være i direkte kontakt med læreren og medstudenter. Hvis studenten ikke kan følge undervisningen «live» blir den tatt opp og gjort tilgjengelig på læringsplattformen, som også inneholder oppgaver, fagstoff, supplerende videoer, mm. Studentene arbeider både individuelt og i grupper med læringsstoff og oppgaver, som er tilgjengelig på læringsplattformen.

Læringsaktivitetene i utdanningen inkluderer individuelt arbeid med fagstoff som man finner på den digitale læringsplattformen, nettsamlinger hvor den enlkelte student sammen med medstudenter og lærerne fordyper deg i temaene, og gruppearbeid og veiledning fra både medstudenter og lærer mellom nettsamlingene.

Studentene må bekrefte å ha lest skolens forskrift (Lovdata.no) ved oppstart. Ved fravær må faglærer kontaktes. Studentene må i tillegg bekrefte å ha lest studieplanen ved oppstart.

På grunn av bestemmelsene i personvernloven må studentene bekrefte en samtykkeerklæring for bruk av persondata i de digitale verktøy i utdanningen og skolens administrasjon.

Arbeidsmengde i modulen

Veiledningen i utdanningen er en kontinuerlig prosessveiledning som består av følgende elementer:

• Muntlig og skriftlig medstudentveiledning i læringsgrupper og i diskusjonsgrupper
• Muntlig og skriftlig individuell fremover veiledning fra faglærer
• Felles veiledning på nettsamlinger ut fra læringsnotatene og faglige oppgaver
• Innlegg i diskusjonsgruppe fra faglærer

Totalt antall individuelle veiledningstimer vil variere fra student til student ut fra individuelle behov og ønsker. Timene som er oppført i tabellen over, er timene som er tilgjengelige for studentene. 

Moduler i fagskoleutdanning er plassert på nivå 5.1 i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR), og modulen Treindustri – Digitale verktøy følger dette nivået i beskrivelsen av læringsutbytte etter endt utdanning. Nivåene i NKR er beskrevet som tre nivåer: kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. I modulene er alle tema beskrevet med et læringsutbytte delt i nivåbeskrivelser etter de tre nivåene. Læringsutbyttebeskrivelser skal tydeliggjøre forbindelsen mellom innholdet i utdanningen og behovet i næringslivet.

Med begrepene kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse menes:

• Kunnskaper: Forståelse av teorier, fakta, begreper, prinsipper, prosedyrer innenfor fag, fagområder og/eller yrker
• Ferdigheter: Evne til å anvende kunnskap til å løse problemer og oppgaver. De ulike typene ferdigheter kan være kognitive, praktiske, kreative eller kommunikative ferdigheter
• Generell kompetanse: Evne til å kunne anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig vis i ulike situasjoner gjennom å vise samarbeidsevne, ansvarlighet, evne til refleksjon og kritisk tenkning i utdannings- og yrkessammenheng

Kandidaten

• har kunnskap om oppbygging og generelle bruk av regneark i produksjonssammenheng
• har kunnskap om digitale skriveprogrammer og hvordan de kan brukes som verktøy
• har kunnskap om organisering av data
• har kunnskap om hvordan ulike digitale verktøy kan samhandle inn mot felles plattform
• har kjennskap til hvordan bruk av digitale verktøy får konsekvenser gjennom hele produksjonslinjen og hvordan dette kan få innvirkning på sluttproduktet

Kandidaten

• kan anvende regneark til oppgaver i en produksjonsprosess og forstå svakheter i programmet, og konsekvensene ved feil inndata
• kan anvende digitale verktøy som kommunikasjonsmetode
• kan organisere og bygge opp enkle datastrukturer på en ryddig og oversiktlig måte
• kan anvende relevante kommunikasjonsverktøy i medier og i kommunikasjonsprosessen

Kandidaten

• har en forståelse for digitale verktøys betydning i produksjonen
• kan vurdere hvilke typer digitale verktøy som er nødvendige for produksjonen i egen bedrift
• har forståelse for hvordan digitale verktøy behandler inndata

Arbeidsformene skal være relevante og hensiktsmessige i henhold til læringsutbyttebeskrivelsene for utdanningen. Læringsaktivitetene skal motivere til selvstendighet og aktiv refleksjon over egen læringsprosess. Det forutsettes at studentene viser initiativ og tar medansvar for egen læring. Gjennom utdanningen legges det vekt på at studentene utvikler evne til praktisk yrkesutøvelse, selvstendig arbeid, kommunikasjon, samarbeid og faglig ledelse. Et viktig fokus i utdanningen er å se teknologien i et bredere samfunns og miljøperspektiv og kunne foreta etiske vurderinger.

Utdanningen skal være nært knyttet til studentenes egne erfaringer, problemstillinger fra praksisfeltet, utfordringene i arbeidslivet og sentral teori. I høyere yrkesfaglig utdanning legges det vekt på at teori og praksis danner en integrert helhet. Det er lagt vekt på å tilrettelegge for studentaktive læringsaktiviteter. Variasjon i valg av læringsmetoder er nødvendig for å oppnå en helhetlig kompetanse.

Studentene skal levere flere obligatoriske arbeidskrav og studiekrav. Samtlige arbeidskrav må være levert. Studentene vil få en formativ tilbakemelding fra faglærer på alle arbeidskrav. Studentene kan da velge å bearbeide arbeidskrav og levere på nytt. Studiekrav vil danne utgangspunkt for en summativ sluttvurdering.

Nettsamling i videokonferanse

Den lærerstyrte undervisningen foregår gjennom videokonferanser i sanntid. Nettsamlingene er basert på at studentene har orientert seg i fagstoffet knyttet til temaet før samlingene. Samlingene er preget av teoretisk underbygning og praktisk anvendelse av temaene. Ettersom fagskolen skal utdanne praktikere som skal kunne gå rett inn i relevant arbeid, må studentene i løpet av utdanningen kople teorien til sin egen nåværende og framtidige praksis.

Studentene veksler mellom plenum, hvor alle studentene ser og kan samtale med hverandre og faglærer samtidig, og smågrupper, hvor studentene ser og kan samtale med medlemmene av gruppen. Læreren kan kople seg inn i gruppene etter ønske og behov.

Opptak av nettsamlingene

Det gjøres opptak av hver nettsamling i videokonferanse, som legges ut på læringsplattformen. Opptakene er tilgjengelig for studentene gjennom hele utdanningen, og kan avspilles så mange ganger som studentene ønsker. Opptakene kan benyttes som læringsstoff i læringsnotater og faglige oppgaver. Opptakene er unike for hver utdanning og hvert kull.

Gruppearbeid i nettsamlingene

Flere ganger i løpet av en nettsamling deles studentene inn i grupper, hvor de diskuterer og reflekterer over temaet. Deretter hentes de inn i det virituelle klasserommet igjen av læreren, som løfter frem diskusjonspunkter, undringer og refleksjoner fra studentene.

Arbeidskrav som læringsaktivitet

Oppgavene tar utgangspunkt i læringsutbyttebeskrivelsene og gir studentene trening i å benytte teorien og forslag til praktisk anvendelse inn mot de aktuelle temaene. Studentene kan samarbeide og benytte alle hjelpemidler. Oppgavene er laget for å utvikle faglig dybdekunnskap.

Lesing av fagstoff

Studentene skal lese seg opp på / se / høre faglig stoff i modulen som er tilgjengelig på læringsplattformen. Stoffet er valgt ut fra at det skal understøtte læringsutbyttebeskrivelsene, og er organisert etter temaene som gjennomgås. Studentene skal utvikle evnen til å lese fagstoff og vurdere om den er troverdig, relevant og kunnskapsbasert.

Veiledning

Veiledning skal bidra til at studentene ser sammenheng mellom teori og praksis, og styrker studentenes refleksjon i eget arbeid. Hver student får en individuell og skriftlig tilbakemelding med veiledning fra læreren på arbeidskrav og studiekrav, og har anledning til å forbedre disse ut fra veiledningen. Det legges vekt på en konstruktiv og styrkeorientert tilbakemelding, som bidrar til videre motivasjon for studenten. Studentene tilbys individuell muntlig veiledning etter ønske og behov på grunnlag av innsendt veiledningsgrunnlag. Veiledningen begrenses til 20 minutter pr gang inntil 3 ganger pr modul. Totalt har studentene anledning til å få ca. 1 time pr modul.  Ved særlige behov kan studenten tilbys mer. Læreren henter informasjon fra arbeidskrav om hvilke faglige temaer som er uklare for studentene. Det er ofte de samme uklarhetene og spørsmålene blant flere studenter. Disse tas så opp i etterfølgende nettsamling, slik at studentene får felles oppklaring i tillegg til individuell veiledning.

Veiledningen i utdanningen er en kontinuerlig prosessveiledning som består av følgende elementer:

• Muntlig og skriftlig medstudentveiledning i læringsgrupper og i diskusjonsgrupper
• Muntlig og skriftlig individuell veiledning fra faglærer
• Felles veiledning på nettsamlinger ut fra læringsnotatene og faglige oppgaver
• Faglærers innlegg og svar i diskusjonsgrupper

Mappevurdering

Mappevurdering benyttes for å få bedre sammenheng og helhet i læringsprosessen. Dette oppnås blant annet ved at innleveringer ikke er avsluttet i det øyeblikk de er levert, men at de i større grad benyttes som et ledd i læringsprosessen og som et grunnlag for veiledning til studenten om hva det må arbeides videre med. Forutsetningen er også at det skal være en tett dialog mellom faglærer og student om progresjon og utvikling i læringen, noe som innebærer at lærer og student går gjennom utvalgte arbeidskrav. Mappevurdering som vurderings-, arbeids- og læringsform fremmer formativ vurdering og har vurdering for læring som prinsipp, samtidig som studentene får tydelige tilbakemeldinger underveis på hvor de står faglig sett, og på hvordan de kan jobbe videre. Studenten vil få tilbakemelding på utvalgte arbeidskrav tidlig i emnet, midtveis og mot slutten. Tidlig tilbakemelding gis for å raskt veilede studenten i riktig retning.

Den summative sluttvurderingen - vurdering av læring i form av karakter blir ivaretatt av at studenten leverer et gitt antall studiekrav. Disse besvarelsene har studentene bearbeidet og forbedret på bakgrunn av veiledning og tidligere tilbakemelding.  Alle arbeidskrav må være levert og godkjent for å få en summativ sluttvurdering.

Innleverte studiekrav danner grunnlaget for karakterfastsettelse i alle moduler. Denne vurderingen utføres av faglærer og en intern sensor.

Det kreves karakter E for bestått sluttvurdering.

Bestått/ Ikke bestått

Vurdering bestått/ ikke bestått blir gitt ved arbeidskrav. Dersom studenten ikke består et arbeidskrav,  har studenten mulighet til å levere den på nytt en gang innen en gitt frist. Samtlige arbeidskrav i emnet må være vurdert til bestått for å kunne gjennomføre emnets studiekrav.

Bestått: Besvarelsen/presentasjonen viser at studenten har faglig kunnskap innen hele modulen, og god kunnskap innen de mest sentrale områdene. Kravet om bred kunnskap i modulen betyr at det ikke kan være store kunnskapshull i deler av emnet. Manglende eller utilfredsstillende besvarelse av enkelte oppgaver kan derfor ikke kompenseres ved svært god besvarelse av andre. Oppgavene kan likevel vektes ulikt under vurderingen, avhengig av hvor sentrale de er for emnet.

Ikke bestått: Besvarelsen/presentasjonen viser at studenten har manglende kunnskap innen sentrale områder som inngår i modulen. Studenten har ikke tilstrekkelig faglig kunnskap, ferdigheter eller generell kompetanse til å kunne anvende det oppnådde læringsutbyttet fra emnet på en selvstendig måte.

Vurdering og eksamensordning er beskrevet i kapittel 4 i Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Agder. Vurderingsordningene skal være i samsvar med utdanningens læringsutbyttebeskrivelser og temaer, samt lærings- og vurderingsformer. Fagskolens forskrift inneholder følgende beskrivelser og ordninger:

§ 4-1 Vurderingsformer
§ 4-2 Ekstern evaluering av vurdering og vurderingsordningene
§ 4-3 Vurderingsuttrykk
§ 4-4 Emnevurdering
§ 4-5 Vurdering av praksis
§ 4-6 Vilkår for å gå opp til eksamen
§ 4-7 Gyldig fravær ved eksamen
§ 4-8 Utsatt eksamen og forbedringseksamen
§ 4-9 Eksamen under særlige vilkår
§ 4-10 Sensur
§ 4-11 Fusk og plagiering

Det er viktig å merke seg § 4-11 Fusk og plagiering, og hva man legger i dette.

Disiplinære sanksjoner

Ordninger ved disiplinære sanksjoner er beskrevet i kapittel 6 i Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Agder. Fagskolens forskrift inneholder følgende beskrivelser og ordninger:

§ 6-1 Utestengning og bortvisning
§ 6-2 Forbud mot bruk av klesplagg som helt eller delvis dekker ansiktet

Klage og klagebehandling

Klager skal behandles etter reglene i forvaltningsloven. Fagskolen i Agder har beskrevet ordninger ved klager i kapittel 10 i Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Agder. Fagskolens forskrift inneholder følgende beskrivelser og ordninger:

§ 10-1 Klageordning og klageorgan
§ 10-2 Fremgangsmåte og frister
§ 10-3 Klage på formelle feil ved eksamen
§ 10-4 Rett til begrunnelse for karakter
§ 10-5 Klage på karakterfastsetting

Fagskolens forskrift skal vise studentenes og tilbyders rettigheter og plikter samt sikre upartisk og rettferdig behandling av studentene. Fagskolens Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Agder er publisert på lovdata.no.

Opptaksordningen er beskrevet i kapittel 2 i forskriften, og inneholder følgende beskrivelser og ordninger:

§ 2-1 Kvalifisering for opptak
§ 2-2 Generelt om opptak
§ 2-3 Opptakskrav
§ 2-4 Reservasjon av studieplass
§ 2-5 Spesielle opptakskrav
§ 2-6 Utfyllende regler om språkkrav for søkere med utenlandsk utdanning
§ 2-7 Poengberegningen og rangering
§ 2-8 Rangering av søkere som ikke kan poengberegnes
§ 2-9 Karakterforbedringer fra videregående opplæring
§ 2-10 Realkompetansevurdering
§ 2-11 Ansvar for opptak
§ 2-12 Klage på vedtak om opptak
§ 2-13 Godskriving og fritak
§ 2-14 Studierett
§ 2-15 Studieprogresjon
§ 2-16 Permisjon

Søkere som kan dokumentere at de skal gjennomføre fagprøve etter opptaksfristen, kan tildeles plass på vilkår om bestått prøve i løpet av første semester i opptaksåret.

Søkere som ikke fyller kravene til generelt opptaksgrunnlag kan søke om opptak på grunnlag av realkompetanse, se forskrift § 2-10.

Opptak på grunnlag av utenlands utdanning, se forskrift § 2-6.

Opptak, poengberegning og rangering gjøres av en egen opptaksnemnd som består av fagskolens studieledere og rektor. Rektor leder opptaksnemnda og fatter vedtak om opptak. Poengberegning og rangering ved opptak er beskrevet i § 2-7 i fagskolens forskrift.

Aktuelle fag- og svennebrev kan være, men er ikke begrenset til:

• Industrisnekkerfaget
• Industrimalerfaget
• Industriell overflatebehandling
• Limtreproduksjonsfag
• Møbelsnekkerfag
• Tømrerfag
• Trelastsfag
• Trevare- og bygginnredningsfag.

Søkere uten fag-/svennebrev kan søke opptak på bakgrunn av relevant praksis.

Kvalifiserte søkere fra medlemmer i Tre på Agder har førsteprioritet ved opptak. Det søkes direkte til Fagskolen i Agder.

Etter fullført og bestått modul utstedes det dokumentasjon.

Krav til utstyr

Studenter må ha følgende utstyr og programmer for å gjennomføre kurset:

• PC med administratorrettigheter
• Microsoft Office