Dekksoffiser på ledelsesnivå - Nettutdanning med samlinger
Dekksoffiser på ledelsesnivå - Nettutdanning med samlinger
- Studiefakta
- StudienivåFagskole nivå 5.2
- StudieformNett m/samlinger
- Studiepoeng60
- StudiestedGrimstad
- FagområdeMaritime fag
- StudieprogramkodeFTM62K
- StudieplanansvarligFredrik Engh
- Start2026 Høst
Godkjent av:
Sist revidert:
Om studiet
Dekksoffiser på ledelsesnivå, nettutdanning med samlinger er en 2-årig utdanning som bygger på kompetanse til personer med fullført Dekksoffiser på operativt nivå eller dekksoffiserer med klasse 4 sertifikat. Fagskoleutdanningen tilfredsstiller både STCW A-II/1 (og B-II/1) og STCW A-II/2 (og B-II/2) og vil sammen med nødvendig fartstid gi grunnlag for kompetansesertifikat for dekksoffiser klasse 1.
Fagskolen i Agder er underlagt krav om revisjon og godkjenning fra Sjøfartsdirektoratet. Dekksoffiserutdanningen har vært en fagskoleutdanning siden august 1998 og er godkjent av NOKUT (Norsk organ for kvalitet i utdanning).
Markedet forventer kunnskapsrike dekksoffiserer, som er reflekterte og skaper gode holdninger ombord. Yrket er i kontinuerlig utvikling, ny teknologi blir innført, og du må regne med at du som offiser er motivert for faglig oppdatering.
Etter ferdig utdannelse fra dekksoffisers utdanningen vil man etter en kadettperiode kunne løse dekksoffisers sertifikat, og tjenestegjøre som offiser på alle typer fartøy med ubegrenset størrelse.
Vedkommende skal tilfredsstille den nødvendige teoretiske kompetansen som «Forskrift om kvalifikasjoner og sertifikater for sjøfolk» krever.
En dekksoffiser må kunne håndtere en tverrfaglig hverdag, samtidig må dekksoffiseren kunne utøve og tilegne seg avansert kompetanse på eget fagfelt. Sjøfart er en internasjonal næring og internasjonale standarder har ført til at krav fra myndighetene blir stadig strengere. Næringen er i konstant utvikling, og en dekksoffiser må regne med å måtte videreutdanne seg for å holde seg oppdatert. Utdanninga skal til enhver tid være i tråd med krav fra myndighetene. Alle emnene er forankret i STCW konvensjonen.
- Som styrmann er du, i likhet med skipsføreren, en dekksoffiser som jobber på fartøy og flyttbare innretninger. Fartøyene kan være fiskefartøy, passasjerbåter så vel som offshore- og handelsskip. Du kan jobbe på fartøy som befinner seg over hele verden, alt fra fjerne verdenshav til Nordsjøen og norske fjorder.
- Som overstyrmann er du kapteinens nestkommanderende og stedfortreder. Overstyrmannen har hovedansvar for laste- og losseoperasjoner, behandling av last, stabilitet, vedlikehold på dekk og du er også skipets medisinske ansvarlige. Det er også noe administrativt arbeid som ligger i stillingen
- Som sjøkaptein er du øverste leder på et skip, har det øverste myndighet og ansvar om bord. Herunder, men ikke begrenset til passasjerer, mannskap, navigasjon, last og sikkerheten for å nevne noe. Som kaptein er du den som står ansvarlig overfor arbeidsgiver og myndigheter. I tillegg til maritime kunnskaper, må du ha kunnskaper om ledelse og økonomi.
- Som los skal du trygge ferdselen på sjøen og verne om miljøet ved å sørge for at fartøy som ferdes i norske farvann har navigatører om bord med tilstrekkelig kompetanse til å foreta sikker seilas. En los fungerer som en sjøkapteins "kjentmann" om bord.
Utdanningen skal tilby faglig opplæring som er tilpasset dagens krav samt stimulere studentens lederferdigheter med vekt på atferd og holdninger. Øvelser på simulatorer og i grupper skal trene studenten til gode ferdigheter til å kommunisere med framtidige medarbeidere. Studenten skal være kjent med bruk av digitale verktøy og kunne bruke disse effektivt i en arbeidshverdag.
Fagområdet består av emner som for navigering, lasteberegning og behandling av last, omsorg for skip og mannskap som alle har en sikkerhetsfokusert tilnærming. En ferdig utdannet dekksoffiser skal ha solid praksis og oppdaterte teoretiske kunnskaper som danner grunnlaget for å løse dekksoffisersertifikat. Studenten skal etter studiet kunne velge gode og relevante løsninger for miljøvennlig og sikker drift av skip, og som gjør minst mulig skade på miljøet.
Endringer i studieplanen kan forekomme frem til studiestart.
Studiemodeller
Studiets struktur og oppbygning
Det nettbaserte deltidsstudiet er en ettårig utdanning fordelt over 2 år. Instrumentlære vil foregå på skybasert simulator slik at studentene kan sitte hjemme på egen PC med ekstra skjerm og gjennomføre øvelser sammen med lærer og andre studenter. Det vil også være 12 dager med undervisning på campus i Grimstad i løpet av studiet med obligatoriske simulatorøvelser og oppgaver, herunder praksis på simulator. Dagene på Campus i Grimstad vil bli fordelt over 4 samlinger. Hver samling blir avholdt 2-3 ganger, slik at det vil være mulig å delta på en av dem uavhengig av turnus om man står i jobb.
Det vil også være oppmøte ved eksamen på campus i Grimstad, eller annet godkjent eksamenssted. (Ekstra kostnad kan forekomme ved eksamen utenfor campus i Grimstad.)
Utdanningen er organisert slik at studentene møter forberedt på ukentlige nettsamlinger, gjennomfører arbeidskrav individuelt og/eller i gruppe, samarbeider med medstudenter mellom samlinger og får veiledning av lærer og medstudent. Studenten må være forberedt på en stor grad av selvstudie.
Utdanningen har et omfang på 60 studiepoeng (stp) og gjennomføres nettbasert med samlinger på deltid over 2 år.
| Emnekode | Emnenavn | Studiepoeng | Lærerstyrte aktiviteter | Veiledning | Eget arbeid | Totalt timetall |
| 40TM62A | Navigering på ledelsesnivå | 18 | 191 | 205 | 108 | 504 |
| 40TM62B | Lasting, lossing og stuing på Ledelsesnivå | 10 | 106 | 114 | 60 | 280 |
| 40TM62C | Kontroll av skipets drift og omsorg for personer ombord på ledelsesnivå | 20 | 212 | 228 | 120 | 560 |
| 40TM62D | Maritim engelsk på ledelsesnivå | 3 | 32 | 34 | 18 | 84 |
| 40TM62E | Fysikk på ledelsesnivå | 3 | 32 | 34 | 18 | 84 |
| 40TM62F | Matematikk på ledelsesnivå | 3 | 32 | 34 | 18 | 84 |
| 40TM62G | Norsk kommunikasjon på ledelsesnivå | 3 | 32 | 34 | 18 | 84 |
| SUM | 60 | 637 | 683 | 360 | 1680 |
Læringsutbytte
Fagskole utdanningen Dekksoffiser på ledelses nivå, nettundervisning med samlinger med to-års varighet (60stp) er plassert på nivå 5.2 i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR) og studieplanen følger dette nivået i beskrivelse av læringsutbytte ved endt utdanning. Nivåene i NKR er beskrevet som tre kategorier: kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse Alle læringsutbyttebeskrivelsene er delt etter de tre kategoriene. Læringsutbyttebeskrivelser skal tydeliggjøre forbindelsen mellom innholdet i utdanningen og behovet i næringslivet.
Med begrepene kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse menes:
- Kunnskaper: Forståelse av teorier, fakta, begreper, prinsipper, prosedyrer innenfor fag, fagområder og/eller yrker.
- Ferdigheter: Evne til å anvende kunnskap til å løse problemer og oppgaver. De ulike typene ferdigheter kan være kognitive, praktiske, kreative eller kommunikative ferdigheter.
- Generell kompetanse: Evne til å kunne anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig vis i ulike situasjoner gjennom å vise samarbeidsevne, ansvarlighet, evne til refleksjon og kritisk tenkning i utdannings- og yrkessammenheng.
Det er utformet læringsutbytte for hvert emne i studiet. Her er det overordnede læringsutbyttet for studiet innen Dekksoffiser på ledelses nivå:
Kunnskap
Kandidaten
- Har inngående kjennskap til maritime disipliner i overenstemmelse med kapittel A-II/2 i
- STCW-konvensjonen og har en overordnet og bevisst forståelse av profesjonen inkludert:
- Har kunnskap om navigasjon på operativt og ledelsesnivå.
- Har kunnskap og behandling av last og stuasje på operativt og ledelsesnivå.
- Har kunnskap om kontroll av skipets drift og omsorg for personer om bord på operativt og ledelsesnivå.
- Har kunnskap om skipsadministrasjon og kulturforståelse.
- Har kunnskap om sikkerhetsledelse og organisasjonsteori.
- Har inngående kjennskap til nasjonale og internasjonale regler og forskrifter som omhandler behandling og operasjon av skip.
- Har kunnskaper i matematikk, fysikk, maritim engelsk, økonomi og ledelse relatert til behandling og operasjon av skip.
- Har kunnskap om maritim historie, rollen til sjøoffiserer og sjømenn i samfunnet, utvikling av maritim teknologi og har kunnskap om sosiale, miljømessige, etiske, sikkerhetsmessige og økonomiske konsekvenser av maritime aktiviteter.
- Kan selvstendig oppdatere sin kunnskap gjennom litteratur, samarbeid og vurdering av egen praksis.
Ferdigheter
Kandidaten
- Kan løse teoretiske, tekniske og praktiske problem relatert til navigasjon, behandling av last og til behandling og operasjon av skip, på operativt og ledelsesnivå.
- Kan benytte metoder, simulatorer og andre hjelpemidler som er basis for sikker og effektiv operasjon av skip og bidra til analytiske, strukturerte og innovative arbeidsprosesser.
- Kan demonstrere ferdigheter i operasjonell ledelse både individuelt og i grupper, inkludert i et multikulturelt arbeidsmiljø.
- Kan navigere et fartøy fra en havn til en annen på en sikker og effektiv måte, laste og losse lasten, samt reagere og handle i nødsituasjoner.
- Kan bruke, analysere og henvise til relevant informasjon, litteratur og fagstoff og framstille og drøfte dette slik at det belyser en problemstilling, både skriftlig og muntlig, både på norsk og engelsk.
- Viser evne til innovativ tenkning og bidrar til utvikling og realisering av viktige og brukbare produkt, system og løsninger.
Generell kompetanse
Kandidaten
- Har kunnskap om miljømessige, etiske og økonomiske konsekvenser som følge av maritime aktiviteter i et lokalt og globalt perspektiv og kan bruke dette i sitt arbeid om bord.
- Kan formidle maritim kunnskap til forskjellige målgrupper, verbalt og skriftlig, både på norsk og engelsk. Og delta i debatter som fokuserer på den samfunnsmessige betydning og konsekvenser av maritime aktiviteter.
- Har en realistisk oppfatning av egen kompetanse og ferdigheter, har respekt for andre fagområder og fagpersoner, kan bidra i tverrfaglig arbeidsgrupper og tilpasse egen fagutøvelse til faktiske arbeidssituasjoner og forhold.
- Kan aktivt delta i profesjonelle diskusjoner, er i stand til å dele sin kunnskap og erfaring med andre og kan bidra i utvikling av beste praksis og innovative prosesser.
Læringsformer
Læringsaktivitetene skal motivere til selvstendighet og aktiv refleksjon over egen læringsprosess. Det forutsettes at studentene viser initiativ og tar medansvar for egen læring. Gjennom utdanningen legges det vekt på at studentene utvikler evne til praktisk yrkesutøvelse, selvstendig arbeid, kommunikasjon, samarbeid og faglig ledelse.Utdanningen legger vekt på å se faget i et bredere samfunns og miljøperspektiv med fokus på bærekraft og etiske vurderinger.
Utdanningen skal være nært knyttet til studentenes egne erfaringer, problemstillinger fra praksisfeltet, utfordringene i arbeidslivet og sentral teori. I høyere yrkesfaglig utdanning legges det vekt på at teori og praksis danner en integrert helhet. Det er lagt vekt på å tilrettelegge for studentaktive læringsaktiviteter. Variasjon i valg av læringsmetoder er nødvendig for å oppnå en helhetlig kompetanse.
Den lærerstyrte undervisningen foregår gjennom asynkron undervisning med veiledning, hvor det er lagt ut oppgaver, videoer med mer på læringsplattformen Its Learning. Undervisningen er basert på at studentene har orientert seg i fagstoffet knyttet til temaet før veiledning. Ettersom fagskolen skal utdanne praktikere som skal kunne gå rett inn i relevant arbeid, må studentene i løpet av utdanningen kople teorien til sin egen nåværende og framtidige praksis.
Arbeidskrav
Studentene skal levere flere obligatoriske arbeidskrav i alle emner innen angitte tidsfrister. Et arbeidskrav kan bestå av:
- innleveringsoppgaver
- refleksjonsoppgaver
- fagsamtaler
Samtlige arbeidskrav må være bestått og levert innen angitte tidsfrister. Dersom et arbeidskrav ikke blir innlevert på tidsfristen mister studenten retten til å få en formativ tilbakemelding. Studenten kan også miste retten til å gå opp til eksamen om arbeidskrav, eller deler av arbeidskrav ikke blir levert og blir bestått.
Faglig innleveringsoppgave
En faglig innleveringsoppgave dekker et bredt omfang av emnet, og det er ikke et ferdig definert omfang. Studentene kan samarbeide og benytte alle hjelpemidler. Oppgavene er laget for å utvikle faglig dybdekunnskap.
Studentene får formativ tilbakemelding på arbeidskravene som leveres innen tidsfrist.
Refleksjonsoppgave
Studenten kan bli bedt om å levere en refleksjonsoppgave i hvert emne. Disse oppgavene har som hensikt at studenten skal bli bevisst på hva de har lært i løpet av hvert emne.
Fagsamtale/Veiledning
Studenten kan ha en fagsamtale/veiledning med læreren i faget for å kunne forklare teori i henhold til innleverte oppgaver. Under fagsamtaler/veiledning på nett forlanges det at kamera er slått på slik at lærer og student kan se hverandre.
Lesing av fagstoff
Studentene skal lese seg opp på / se / høre faglig stoff i henhold til litteraturlistene i hvert emne og tilleggsressurser som er tilgjengelig på læringsplattformen. Stoffet er valgt ut fra at det skal understøtte læringsutbyttebeskrivelsene, og er organisert etter temaene som gjennomgås. Studentene skal utvikle evnen til å lese fagstoff og vurdere om den er troverdig, relevant og kunnskapsbasert.
Læringsgrupper og medstudentvurdering
Studentene deles inn i læringsgrupper. Studentene kan gi hverandre tilbakemelding og vurdering på læringsnotater og oppgaver, innen læreren gir sin tilbakemelding og vurdering. Deltakelsen i læringsgruppene er viktig for å skape et læringsfellesskap, som bidrar til engasjement og forankring.
Veiledning
Veiledningen i utdanningen er en kontinuerlig prosessveiledning som består av følgende elementer:
- Muntlig og skriftlig medstudentveiledning i læringsgrupper
- Muntlig og skriftlig individuell veiledning fra faglærer
- Felles veiledningom det er flere som trenger samme veiledning
- Faglærers innlegg og svar i diskusjonsgrupper
- Prosjektveiledning
Veiledning skal bidra til at studentene ser sammenheng mellom teori og praksis, og styrker studentenes refleksjon i eget arbeid.
Hver student får en individuell og skriftlig tilbakemelding med veiledning fra læreren på arbeidskrav, og har anledning til å forbedre arbeidskravene ut fra veiledningen. Det legges vekt på en konstruktiv og styrkeorientert tilbakemelding, som bidrar til videre motivasjon for studenten.
Studentene tilbys individuell muntlig veiledning etter ønske og behov på grunnlag av innsendt veiledningsgrunnlag.
Arbeidsformer
Arbeidsformene skal være relevante og hensiktsmessige i henhold til læringsutbyttebeskrivelsene for utdanningen.
Vurderingsformer
Sluttvurdering og eksamen
Vurdering for utdanningen dekksoffiser er gitt under emnebeskrivelsen.
Forutsetninger for vurderingssystem
Den maritime fagskolen gir sertifikatutdanninger til skipsoffiserer både på dekk og i maskin. All undervisning og vurdering skal være i tråd med STCW konvensjonen regel I/6 og avsnittene AI/6 og B-I/6 og FOR-2011-12-22-1523 Forskrift om kvalifikasjoner og sertifikater for sjøfolk. Alle maritime fagskoler i Norge samarbeider med produksjon og sensurering av eksamen. Beskrivelse som følger, viser den vurderingspraksis som praktiseres av tilbydere av maritim utdanning i fagskolen i dag. Det pålagte eksamensregimet fordrer en utvikling av vurderingsformer og metoder som på best mulig måte avdekker kandidatenes kompetanse både i forhold til den formative og den summative vurdering. Den samlede vurderingsformen som beskrives under, sammen med metoder og vurderingskriterier beskrevet i emneplanene, ivaretar studentens behov for vurdering for læring, yrkesfaglig forankring og kompetansenivå.
Spesielt for vurdering og eksamen ved maritime nettstudier
Sluttvurdering skal organiseres og gjennomføres i tråd med utdanningstilbyders reglement og STCW-konvensjonens regel I/6 og de aktuelle avsnitt i STCW – koden som er relevant for de enkelte emner.
Kompetansekravene i emneplanene beskriver kunnskaper, forståelse og dyktighet kandidaten skal ha i en rekke temaer knyttet til STCW konvensjonens krav. Disse delkompetansene er av både teoretisk og praktisk art og skal være gjenstand for sluttvurdering. For å ha mulighet til å kontrollere om kandidaten har den nødvendige kompetanse som skal til for å tilfredsstille konvensjonens krav, er det nødvendig å benytte flere metoder eller kombinasjoner av metoder. De aller fleste emneplanene har kompetansekrav som både krever teoretisk kunnskap, praktiske ferdigheter og muntlig fremstillingsevne. Derfor er det nødvending med et vidt spekter av mulige vurderingsformer for å unngå for stor forutsigbarhet og for å kunne foreta sluttvurdering i alle emneplanens kompetansekrav.
For å skape en forutsigbar sluttvurderingsform for studentene og for å sikre god underveisvurdering og økt læringstrykk, er det etablert et vurderingssystem som består av to faser:
- Arbeid med oppdrag knyttet til arbeidskrav forankret i emneplanene og som resulterer i studentarbeider som vurderes til godkjent eller ikke godkjent.
- Sluttvurdering i det enkelte emne med omfang hentet fra deler av den enkelte emneplan.
Sluttvurdering
Studenter som skal fremstille seg til sluttvurdering/eksamen må ha alle obligatoriske studentarbeid godkjent. I dette inngår også at der det er innlemmet obligatoriske tester eller muntlige høringer må disse være bestått. Studentarbeidene dekker alle læringsutbyttebeskrivelsene som er beskrevet i emnet. I de tilfeller hvor studentarbeidene ikke har vært individuelle kan det gjennomføres en individuell vurdering av hver enkelt student innen emnet.
Fravær fra obligatoriske øvinger/laboratorier/ simulatorer/prosjekt/vurderinger resulterer i at aktiviteten skal gjennomføres før studenten kan fremstille seg til sluttvurdering / eksamen.
Studenten har to forsøk på å få et studentarbeid godkjent. I særlige tilfeller kan rektor gi dispensasjon for et tredje og siste forsøk, Søknadsfristen for et tredje og siste forsøk er 3 uker etter at studenten er gjort kjent med, eller burde ha gjort seg kjent med, resultatet av andre forsøk.
Dersom studentarbeidene ikke er levert innen frist fastsatt i arbeidskravet/oppdraget, regnes dette som et forsøk. Fristen for andre forsøk er fem (5) virkedager fra innleveringsfrist for første forsøk.
I særskilte tilfeller kan rektor gi utsatt innleveringsfrist etter skriftlig søknad. Søknaden må fremstilles minimum tre dager før innleveringsfristens utløp.
Studiearbeider kan være gruppearbeider, men skal etterfølges av en individuell vurdering. Denne kan gjøres skriftlig, praktisk/muntlig eller muntlig og skal ende opp i én karakter.
Arbeidskravene på simulator må være godkjent for å fremstille seg til eksamen.
Avsluttende vurdering
Eksamen
Studenter som skal framstille seg til eksamen i et emne må ha bestått alle arbeidskrav i emnet.
Disiplinære sanksjoner
Ordninger ved disiplinære sanksjoner er beskrevet i kapittel 6 i Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Agder.
Klage og klagebehandling
Klager skal behandles etter reglene i forvaltningsloven. Fagskolen i Agder har beskrevet ordninger ved klager i kapittel 10 i Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Agder.
Opptakskrav
Generelle opptakskrav til studiet Dekksoffiser på ledelsesnivå
Punkt 1 eller 2 må være oppfylt.
- Du må ha fullført og bestått Dekksoffiser på operativt nivå som ikke er eldre enn 5 år
- Inneha Dekksoffiser klasse 4 sertifikat eller høyere.
I tillegg må søker
- fremlegge helseerklæring fra godkjent sjømannslege
- ha gyldig videregående sikkerhetsopplæring, og gyldig "Medisinsk behandling" kurs ikke eldre enn 3 år pr. 1 juli i opptaksåret, eller gjennomføre oppgradering på nevnte kurs for egen regning og utenom ordinær undervisningstid i løpet av studiet på 2 år.
Søkere med utenlansk utdanning
- Søkere fra land utenfor Norden må dokumentere opplæring og praksis ved autorisert translatør og ha bestått eller ha likeverdig realkompetanse i de felles allmenne fagene tilsvarende VG1 (grunnkurs) og VG2 (videregående kurs 1) i yrkesfaglige utdanningsprogram (studieretninger)
Realkompetansevurdering
- Det er ikke realkompetanse vurdering til dette studiet. Punkt 1 eller 2 må være oppfylt under Generelle opptakskrav.
Dokumentasjon
Studentene som fullfører og består utdanningen, får et vitnemål som dokumentasjon. På vitnemålet står utdanning, eventuell fordypning. Vitnemålet inneholder de emnene som inngår i utdanningen. For 2-årig utdanning på nett med samlinger utgjør dette 60 studiepoeng. I hvert emne står det omfang i form av studiepoeng og oppnådd karakter. For at det skal kunne skrives ut vitnemål, må hele studiet være fullført, og eksamen være avlagt og bestått.
Etter avbrutt utdanning eller ikke bestått utdanning blir det skrevet ut en karakterutskrift som dokumentasjon på hvilke enkeltemner som er bestått.
Vitnemålet blir merka med Vocational Diploma VC, med tanke på internasjonalt bruk. Vitnemålet vil i tillegg inneholde læringsutbyttebeskrivelsene.
Tekniske forutsetninger
Studentene må ha adgang til egen datamaskin med operativsystem Windows og tilgang på ekstra skjerm for skysimulator øvelser. Dette skyldes at det meste av den relevante programvaren til nettutdanninger støttes av Windows operativsystem. Skolen tildeler studentene Office 365. I tillegg må datamaskinene enten ha innebygd videokamera eller eksternt videokamera og høretelefoner med støyreduserende mikrofon. Studentene må ha tilgang til internett med minimum hastighet tilsvarende mobilt nettverk 4G. Studentene må selv sikre seg teknisk bistand til egen PC og eget internett.
Fagskolen vil gi studentene støtte i å utvikle den nødvendige digitale kompetansen gjennom utdanningen.
Nettstudenter bør inneha en viss digital kompetanse. De bør kunne identifisere, lokalisere, hente, lagre, organisere og analysere digital informasjon. Det er viktig å kunne dele ressurser, knytte kontakt med andre og samarbeide via digitale verktøy. Grunnleggende tekstbehandling og bruk av presentasjonsverktøy regnes som grunnleggende digital kompetanse.
Med utgangspunkt i formål og behov bør studenten kunne identifisere digitale behov og ressurser, slik at studenten kan oppdatere sin egen og andres kompetanse.
Det er viktig at studenten ivaretar personlig integritet og sikkerhet, har kjennskap til rettighet og lisenser, samt beskytter sin egen data for en sikker og bærekraftig bruk
Jobbmuligheter
Fagskoleutdanning innen maritim utdanning kan gi nye jobbmuligheter:
- Styrmann eller kaptein ombord på skip
- Jobb i maritim næring på land som i utstyrsleverandørindustri, rederi etc.
- Utdanningen kvalifiserer også til å bli yrkesfaglærere i videregående skole. (Pedagogikkstudium tas etter fagskolen.)
Utgifter
Selve studiet er gratis, men studenten må selv dekke studiemateriell som bøker, PC, lisenser, kopiering og ekskursjoner.
Det betales en semesteravgift to ganger i året. Se skolens nettside for beløp og betalingsfrister. Semesteravgiften dekker medlemskap i Organisasjon for Norske Fagskolestudenter (ONF) og Studentsamskipnaden i Agder(SiA). Den gir også studenten rett til å følge studier, motta avsluttende vurderinger i emner samt gå opp til eksamen. Dette gjelder både heltids- og deltidsstudenter.
Studier ved Fagskolen i Agder er godkjent av NOKUT og gir rett til lån og stipend i Statens lånekasse for utdanning.
