Bedriftene i batteriverdikjeden setter høye krav til kvalifisert arbeidskraft, og tilgang på kompetente ansatte er en svært kritisk faktor.  Dagens operatører i batteriverdikjeden har stort ansvar i produksjonsprosessene og har ansvar for eksempelvis overvåking, vedlikehold, forbedringsarbeid og utvikling. Utdanningen er utformet for å gi studenter med teknisk fagbrev en spissing inn mot produksjon i batteriverdikjeden. Utdanningen består av 8 moduler som kan tas samlet som en deltidsutdanning, eller som enkeltstående moduler. Utdanningen er utviklet i samarbeid med bedriftene Morrow batteries, Vianode og Beyonder. Utdanningen er et samarbeidsprosjekt sammen med Fagskolen i Rogaland og Fagskolen Vestfold og Telemark. 

Det nettbaserte deltidsstudiet er et halvtårsstudium fordelt over ett år. Nettsamlingene er synkrone og foregår via nett en gang ukentlig. Det vil også være 4 dager med stedbaserte samlinger i løpet av studiet med obligatoriske laboratorieøvelser og oppgaver.

Utdanningen er organisert slik at studentene møter forberedt på ukentlige nettsamlinger, gjennomfører arbeidskrav individuelt og/eller i gruppe, samarbeider med medstudenter mellom samlinger og får veiledning av lærer og medstudent. Studenten må være forberedt på en stor grad av selvstudie.

Utdanningen har et omfang på 30 studiepoeng (stp), men tilbys også som frittstående moduler. For en deltidsstudent er normen for arbeid med studier 810 timer pr år, som tilsvarer 27 timer for hvert studiepoeng.

Fagskole med 30 stp er plassert på nivå 5.1 i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR) og studieplanen følger dette nivået i beskrivelse av læringsutbytte ved endt utdanning. Nivåene i NKR er beskrevet som tre kategorier: kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Alle læringsutbyttebeskrivelsene er delt etter de tre kategoriene. Læringsutbyttebeskrivelser skal tydeliggjøre forbindelsen mellom innholdet i utdanningen og behovet i næringslivet.

Med begrepene kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse menes:

• Kunnskaper: Forståelse av teorier, fakta, begreper, prinsipper, prosedyrer innenfor fag, fagområder og/eller yrker.
• Ferdigheter: Evne til å anvende kunnskap til å løse problemer og oppgaver. De ulike typene ferdigheter kan være kognitive, praktiske, kreative eller kommunikative ferdigheter.
• Generell kompetanse: Evne til å kunne anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig vis i ulike situasjoner gjennom å vise samarbeidsevne, ansvarlighet, evne til refleksjon og kritisk tenkning i utdannings- og yrkessammenheng.

Det er utformet læringsutbytte for hvert emne i studiet. Her er det overordnede læringsutbyttet for studiet Batteriteknologi.

Kandidaten:

• har kunnskap om batteriers rolle i utvikling av et bærekraftig samfunn
• har innsikt i batteriproduksjon og særtrekk ved denne
• har innsikt i grunnleggende oppbygging av batterier og batteriteknologi
• har kunnskap om materialegenskaper og funksjon ved anode, katode, elektrolytt i batteriproduksjon
• har kunnskap om datainnsamling, databehandling og beslutningstøtte i batteriproduksjon
• har innsikt i HMS knyttet til batteriproduksjon og særegenheter ved denne
• har bransjekunnskap og kjennskap til yrkesfeltet og kan oppdatere sin yrkesfaglige kunnskap

Kandidaten:

• kan formidle batteriverdikjedens rolle i lavutslippssamfunnet
• kan anvende kunnskap om materialers egenskaper til å overvåke og forbedre produksjonsprosesser
• kan anvende kunnskap til å vurdere data fra produksjonsprosesser og gjøre nødvendige tiltak 
• kan kartlegge og identifisere potensielle risikofaktorer i batteriproduksjon
• kan finne informasjon og fagstoff som er relevant for en yrkesfaglig problemstilling

Kandidaten:

• kan utføre arbeid etter virksomhetens eller bransjens behov, oppdragsgivers ønsker og myndigheters krav
• har forståelse for, og evnen til å formidle batteriverdikjedens posisjon i lavutslippssamfunnet
• har forståelse for viktigheten av datainnsamling, databehandling og kvalitetskontroll
• har forståelse for HMS og egen rolle i dette arbeidet
• har forståelse for verdien av å jobbe med endring og hvordan dette påvirker bedriftens forbedringsarbeid

Arbeidsformene skal være relevante og hensiktsmessige i henhold til læringsutbyttebeskrivelsene for utdanningen. Læringsaktivitetene skal motivere til selvstendighet og aktiv refleksjon over egen læringsprosess. Det forutsettes at studentene viser initiativ og tar medansvar for egen læring. Gjennom utdanningen legges det vekt på at studentene utvikler evne til praktisk yrkesutøvelse og selvstendig arbeid. Utdanningen legger vekt på å se faget i et bredere samfunns og miljøperspektiv med fokus på bærekraft og etiske vurderinger.

Utdanningen skal være nært knyttet til studentenes egne erfaringer, problemstillinger fra praksisfeltet, utfordringene i arbeidslivet og sentral teori. I høyere yrkesfaglig utdanning legges det vekt på at teori og praksis danner en integrert helhet. Det er lagt vekt på å tilrettelegge for studentaktive læringsaktiviteter. Variasjon i valg av læringsmetoder er nødvendig for å oppnå en helhetlig kompetanse.

Studentene skal levere flere obligatoriske arbeidskrav i alle emner innen angitte tidsfrister.

Studentene kan samarbeide og benytte alle hjelpemidler. Oppgavene er laget for å utvikle faglig dybdekunnskap.

Samtlige arbeidskrav må være bestått og levert innen angitte tidsfrister.  

Studentene får formativ tilbakemelding på arbeidskravene som leveres innen tidsfrist, og kan velge å bearbeide og levere på nytt. På en oppgitt dato må studentene legge en kopi av sine studiekrav inn i en egen sensurmappe. Disse vil danne utgangspunkt for den summative vurderingen.

• Arbeidskrav
• Studiekrav

Studentene skal vurderes i hvert emne basert på studiekrav.

På moduler med 3 stp vil et studiekrav gi grunnlag for sluttvurdering, mens emner på 5 stp har 2 studiekrav som sluttvurdering.

Utdanningen har ifølge søknaden følgende opptakskrav:
Aktuelle fag- og svennebrev:

• Automatiseringsfaget
• Boreoperatørfaget
• Elektrikerfaget
• Produksjonsteknikkfaget
• Industrirørleggerfaget
• Kjemiprosessfaget
• Laboratoriefaget
• Prosessoperatørfaget
• Produksjonselektronikerfaget
• Energimontørfaget
• Energioperatørfaget
• Dataelektronikerfaget

Studenter kan også søke opptak på bakgrunn av realskompetanse. Kompetansen til søkeren blir vurdert opp mot læreplanmål i videregående opplæring innen relevante programområder.

Etter fullført og bestått fagskoleutdanning utstedes det vitnemål. Dette er beskrevet i kapittel 5 i Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Agder.

Selve studiet er gratis, men studenten må selv dekke studiemateriell som bøker, PC, lisenser, kopiering og ekskursjoner.

Det betales en semesteravgift to ganger i året. Se skolens nettside for beløp og betalingsfrister. Semesteravgiften dekker medlemskap i Organisasjon for Norske Fagskolestudenter (ONF) og Studentsamskipnaden i Agder(SiA). Den gir også studenten rett til å følge studier, motta avsluttende vurderinger i emner samt gå opp til eksamen.  Dette gjelder både heltids- og deltidsstudenter. 

Studier ved Fagskolen i Agder er godkjent av NOKUT og gir rett til lån og stipend i Statens lånekasse for utdanning.

Studenten får tilgang til digitalt studentbevis i det administrative systemet VIS.