ELKRAFT

ELKRAFT

  • Studiefakta
    • Studienivå
      Fagskole nivå 5.2
    • Studieform
      Heltid, Deltid
    • Studiepoeng
      120
    • Studiested
      Grimstad
    • Fagområde
      Tekniske fag
    • Studieplanansvarlig
      Anne Siri Fagervoll
    • Start
      2022 Høst
Sist revidert: 
15.10.2021
Om studiet

Fagretningen elektro blir stadig mer kompleks og avansert og stiller yrkesutøverne overfor store utfordringer. Kravene fra myndigheter har blitt skjerpet som en følge av utviklingen i elektrobransjen og mer internasjonal standardisering. Fagområdet omfatter arbeid i elektrobedrifter fra energiselskaper, installasjonsvirksomheter og elektronikkproduksjon til bedrifter der elektro inngår som del i en industriell prosess. Dette innbefatter også EKOM-nett og EKOM-tjenester.

Studenten må kunne orientere seg i en tverrfaglig hverdag, samtidig utøve og tilegne seg avansert kompetanse på eget fagfelt. Utdanningen skal stimulere studentens lederferdigheter med vekt på atferd og holdninger og være med på å gi studenten gode ferdigheter til å kommunisere med medarbeidere, og bli fortrolig med bruk av digitale verktøy til dette.

Elkraft er et vidt fagområde som omfatter alt fra produksjon og fordeling til forbruk av elektrisk energi. Fagområdet består av emner som for eksempel produksjon, overføring, lysanlegg, varmeanlegg, enøk, linjebygging, dimensjonering av elektriske installasjoner og maskiner, styringsteknikk og overvåkning.

En yrkesutøver innen elkraft må både ha solid praksis og oppdaterte teoretiske kunnskaper som bygger videre på denne praksisen. Kunnskap om alternative energikilder og energibærere er også viktig. Arbeidsmarkedet krever kunnskapsrike og reflekterte medarbeidere for å kunne løse oppgaver innenfor en teknologi som er fremtidsorientert og i stadig utvikling.

En ferdig student vil kunne virke som leder og faglig ansvarlig i ulike arbeidssituasjoner og tilfredsstille nødvendig teoretiske kompetanse i forhold til krav som stilles i Forskrift om elektroforetak og kvalifikasjonskrav for arbeid knyttet til elektriske anlegg og elektrisk utstyr. Utdanningen tilfredsstiller minimumsnivå i henhold til denne forskrift for å kunne avlegge kvalifiserende prøve og kunne forestå elektriske installasjoner.

Opplæringen gir et fundament for å forstå de forhold som må vurderes av faglige ansvarlige, med vekt på vurderinger av teknisk/økonomiske valg, ledelse og HMS. EKOM-emnet er en sentral spesialisering i studiet.

Bærekraft er en del av fagskolens overordnede strategi og skal reflekteres i all aktivitet ved fagskolen. Vi vil bidra til å nå FNs bærekraftsmål gjennom inkluderende og rettferdig utdanning av høy kvalitet og legge til rette for livslang læring. For oss betyr dette også at kompetanse om bærekraft skal integreres i alle våre studier, slik at våre kandidater har nødvendig innsikt til å bidra til bærekraftig utvikling innen sitt fagfelt.

Studiet er på 120 studiepoeng, der 60 studiepoeng tilsvarer et års hetidsstudium. Arbeidsomfanget for 60 studiepoeng er 1620 timer.

Pensumliste for Elkraft, heltid
Pensumliste

ISBN,Forfatter,Boktittel

978 82 450 3419 6,Ekern, Guldahl, Holst,Matematikk for fagskolen

978 82 562 6951 8,Ekern, Guldahl,Fysikk for fagskolen

Relevante internettsider oppgis underveis. Litteraturlisten kan bli oppdatert ved studiestart. 

ISBNForfatterBoktittel

978 82 450 33618, Federl, Hoel, Norsk for fagskolen

978 82 412 07297, Talberg, Access, English for Engineering students

Relevante internettsider oppgis underveis. Litteraturlisten kan bli oppdatert ved studiestart.

EMNE: LØM

ISBN 9788245032079, Holan, M. Markedsføringsledelse

ISBN 9788245032093, Holan, Høiseth. Økonomistyring,

ISBN 9788245032086, Holan, Høiseth. Organisasjon og ledelse

 

ISBN,Forfatter,Boktittel

978 82 420 05571,Rolf Haug,Elektriske systemer for teknisk fagskole

978 82 734 54119,Bastian Rinn Springer et. al.,Elektroteknisk formelsamling Elforlaget 

Arduino Uno Starter Kit 

Relevante internettsider oppgis underveis. Litteraturlisten kan bli oppdatert ved studiestart. 

ISBN,Forfatter,Boktittel

978 82 420 05564,Rolf Haug,Elektroniske systemer for teknisk fagskole

978 82 052 97319,Larsen,Instrumentering og måleteknikk

Relevante internettsider oppgis underveis. Litteraturlisten kan bli oppdatert ved studiestart. Se vedlegg i studieplanen.

ISBN,Forfatter,Boktittel

978 82 734 56830,Ormbostad,Normguiden, Veiledning til NEK400:2018

978 82 450 16840,Finn Haugen,Reguleringsteknikk

978 82 450 17977,Hanssen,Programmerbare logiske styringer

Fagspesifikke ressurser

  • Lov om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr
  • Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg (FEL)
  • Forskrift om sikkerhet ved arbeid i og drift av elektriske anlegg (FSE)
  • Forskrift om elektroforetak og kvalifikasjonskrav for arbeid knyttet til elektriske anlegg og elektrisk utstyr (FEK)
  • Forskrift om maritime elektriske anlegg (FME)
  • EKOM-regelverk
  • Forskrift om maskiner
  • Forskrift om elektrisk utstyr (FEU)

Relevante internettsider oppgis underveis. Litteraturlisten kan bli oppdatert ved studiestart. 

ISBN,Forfatter,Boktittel

978 82 450 3296-3,Lasse Sivertsen,Elektriske maskiner – oppbygging, virkemåte og drift

978 82 052 74938,Svarte, Sebergsen,Energiproduksjon og -distribusjon Produksjon, nettsystemer og beregning

978 82 053 04253,Svarte, Sebergsen,Energiproduksjon og distribusjon Jordfeil, anlegg og sikkerhet

Fagspesifikke ressurser

  • Lov om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr
  • Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg (FEL)
  • Forskrift om sikkerhet ved arbeid i og drift av elektriske anlegg (FSE)
  • Forskrift om elektroforetak og kvalifikasjonskrav for arbeid knyttet til elektriske anlegg og elektrisk utstyr (FEK)
  • Forskrift om maritime elektriske anlegg (FME)
  • Forskrift om elektrisk utstyr (FEU)
  • Forskrift om elektriske forsyningsanlegg (FEF)
  • Ekom-regelverk
  • Forskrift om maskiner

Relevante internettsider oppgis underveis. Litteraturlisten kan bli oppdatert ved studiestart. 

ISBN,Forfatter,Boktittel

978 82 734 56571,Per Klepsland,Prosjektering av teleinstallasjoner

Standard.no,Studentlisens,Tilgang til elektrotekniske- og andre standarder

Viktige standarder: NEK 400, NEK 700

 

Fagspesifikke ressurser

http://www.nkom.no/lover-og-regler/forskrifter Lov om elektronisk kommunikasjon (ekomloven).

Forskrift om elektronisk kommunikasjonsnett og elektronisk kommunikasjonstjeneste (Ekomforskriften) Forskrift om elsikkerhet i elektronisk kommunikasjonsnett

Forskrift om generelle tillatelser til bruk av frekvenser (fribruksforskriften) Nasjonal frekvensplan

Forskrift om EØS-krav til elektromagnetisk kompatibilitet (EMC) for utstyr til elektronisk kommunikasjon

Forskrift om autorisasjon for virksomhet som utfører installasjon og vedlikehold av elektronisk kommunikasjonsnett (autorisasjonsforskriften)

Informative forskrifter

Forskrift om registrering og krav til innførsel og omsetning av radio-, teleterminal- og nettutstyr Forskrift om gebyr til Post- og teletilsynet

Forskrift om EØS-krav til radioutstyr

Forskrift om EØS-krav til sikkerhet for utstyr til elektronisk kommunikasjon Forskrift om EØS-godkjenning av maritimt radioutstyr Normer/standarder/rekommandasjoner

NEK 399

NEK 700

Fokusområder installasjon

NEK EN 50174-1 og del 2 kap. 4 og 5

NEK EN 50174-2 kap. 4, 5 og 6

Informative normer/standarder/rekommandasjoner

NEK-EN 60950-serien Information technology equipment – Safety

NS-EN-300.253 Earthing and bonding of telecommunication equipment in telecommunication centres

 

ITU-T K-rekommandasjoner

ITU-T K.8 Separation in the soil between telecommunication cables and earthing system of power facilities

ITU-T K.12 Characteristics of gas discharge tubes for the protection of telecommunications installations

ITU-T K.26 Protection of telecommunication lines against harmful effects from electric power and electrified railway lines

ITU-T K.35 Bonding configuration and earthing at remote electronic sites

ITU-T K.57 Protection measures for radio base stations sited on power line towers ITU K.66 Protection of customer premises from overvoltages

ITU-T K.68 Management of electromagnetic interference on telecommunication systems due to power systems.

ITU-T K.73 Shielding and bonding for cables between buildings ITU-T K.97 Lightning protection of distributed base stations

ITU-T K.98 Overvoltage protection guide for telecommunication equipment installed in customer premises

 

Relevante REN-blad

4100 Lavspenningsnett – kundetilknytning – boliginstallasjon - utførelse

4120 Lavspenningsnett – Kundetilknytning – Boliginstallasjon – installatørblad 9000 Kabel – Montasje

2008 – HS distribusjonsnett luft – Avstandskrav Tekniske veiledninger

Elektromagnetiske felt og installatører

 

 

ISBN,Forfatter,Boktittel

978 82 734 56830,Ormbostad,Normguiden, Veiledning til NEK400:2018

Standard.no,Studentlisens,Tilgang til elektrotekniske- og andre standarder

Viktige standarder: NEK 400, NEK 700

www.ren.no,REN AS,REN-blad

www.dsb.no,DSB,Nyhetsbrev fra DSB

www.lovdata.no,Lovdata,Diverse forskrifter som er aktuelle for elektrobransjen

Fagspesifikke ressurser 

  • Lov om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr
  • Forskrift om elektroforetak og kvalifikasjonskrav for arbeid knyttet til elektriske anlegg (FEK)
  • Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg (FEL)
  • Tilhørende relevante normer som f.eks.:
    • NEK 144
    • NEK 399
    • NEK 400
    • NEK 420
      • Forskrift om elektriske forsyningsanlegg (FEF)
  • Tilhørende relevante normer som f.eks.:
    • NEK 144
    • NEK 399
    • NEK 400
    • NEK 440
    • NEK 445
    • NEK 900
  • Relevante REN-blad
    • Forskrift om elektrisk utstyr (FEU)
  • Bygger på relevante direktiver som f.eks.:
    • Lavspenningsdirektivet
    • EMC-direktivet
      • Forskrift om sikkerhet ved arbeid i og drift av elektriske anlegg (FSE)
  • Tilhørende relevante normer:
    • NEK EN 50110
    • En rekke utstyrsnormer
  • Tilhørende relevante guider:
    • Lavspenningsguiden
    • Høyspenningsguiden
      • Forskrift om maskiner
  • Bygger på relevante direktiver som f.eks.:
    • Maskindirektivet
  • Bygger på relevante normer som f.eks.:
    • NEK EN 60204
      • Forskrift om det lokale eltilsyn og sakkyndige som utfører arbeid for netteier
      • ATEX produktforskrift og brukerforskrift
      • Lov om kontroll med produkter og forbrukertjenester (Produktkontrolloven)
      • Internkontrollforskriften
      • Nyhetsbladet elsikkerhet
      • Bygningsdelstabellen

o Relevante NS-standarder

 

Litteraturliste / studiemateriell

ISBN

Forfatter

Boktittel

978 82 734 56830

Ormbostad

Normguiden, Veiledning til NEK400:2018

Standard.no

Studentlisens

Tilgang til elektrotekniske- og andre standarder

Viktige standarder: NEK 400, NEK 700

www.ren.no

REN AS

REN-blad

www.dsb.no

DSB

Nyhetsbrev fra DSB

www.lovdata.no

Lovdata

Diverse forskrifter som er aktuelle for elektrobransjen

Relevante internettsider oppgis underveis. Litteraturlisten kan bli oppdatert ved studiestart. 

Se skolens hjemmeside.

Relevante internettsider oppgis underveis. Litteraturlisten kan bli oppdatert ved studiestart. Se vedlegg i studieplanen.

Studiets struktur og oppbygning

Heltidsstudiet innen elkraft er en toårig utdanning, der studentene følger oppsatt timeplan i to skoleår. Studie fem dager i uken.

Deltidsstudium: Toårig utdanning fordelt over fire år. Studentene følger oppsatt timeplan med undervisning en dag (dagtid) og en kveld i uka over fire år.

Skoleåret går over 38 uker, med oppstart medio august. Årsplan (skolerute) legges på skolens hjemmeside og viser dager med undervisning gjennom skoleåret.

 

Fagretninger og fordypninger

Fagskoleutdanningen er bygd opp av fagretninger og fordypninger. En fagretning består av flere fordypninger. Elkraft er en fordypning innen elektro.

 

Arbeidsmengde i emnene

Alle utdanningene har et omfang på 120 studiepoeng (sp) og gjennomføres på heltid over 2 år eller deltid over 4 år. For en heltidsstudent er normen for arbeid med studier 1620 timer pr år, som tilsvarer 27 timer for hvert fagskolepoeng. Tabellen nedenfor viser oversikt over arbeidsmengden.

Det tilstrebes å gjøre forventet arbeidsmengde så jevn som mulig for hvert semester og studieår. For studie på deltid, fordeles belastningen over dobbelt så lang tid som for heltid.

Tidsomfang som oppgis for emner, er et forventet tidsbruk og inkluderer undervisnings- og veiledningstimer, tid til evaluering, refleksjon og ekskursjoner, tid til øvingsarbeid og individuelt arbeid hjemme eller på skolen. Erfaring viser at behovet for studietid varierer individuelt.

Studiet har følgende emneinndeling:

 

Emne- kode

Emne

Arbeids- mengde

Studie- poeng

E1

00TE13A

Realfaglige redskap

270 t

10 sp

E2

00TE13B

Yrkesrettet kommunikasjon

270 t

10 sp

E3

00TX00A

LØM

270 t

10 sp

E4

00TE00D

Elektriske systemer

540 t

20 sp

E5

00TE00E

Elektroniske systemer

270 t

10 sp

E6

00TE13I

Installasjonssystemer og automatiserte systemer med

faglig ledelse

 

351 t

 

13 sp

E7

00TE13J

Elektrisk energiproduksjon

og -distribusjon med faglig ledelse.

 

324 t

 

12 sp

E8

00TE13K

Elektroniske kommunikasjonssytemer (Ekom) med faglig ledelse

270 t

10 sp

E9

00TE13L

Elektriske installasjoner og

elenergianlegg med faglig ledelse

405 t

15 sp

E10

00TE13H

Hovedprosjekt

270 t

10 sp

 

3240 t

120 sp

Til de enkelte emnene er tilknyttet en emnekode. Emner som utformes lokalt (ved den enkelte skole), har emnekoder som er ulik andre skoler. Koden inneholder en skolereferanse. Lokale emnekoder for Fagskolen i Agder, begynner med 40 eller 45.

 

Fordeling av studieaktiviteter

Tabellen nedenfor beskriver en forventet total arbeidsfordeling i studiet. Tallene må oppfattes som en antydning da det legges vekt på å være fleksible overfor studentenes behov.

Studieaktivitet

Arbeidsmengde

1) Forelesning / undervisning / laboratoriearbeid

Ca. 50 %

2) Prøver (i undervisningstiden)

Ca. 5 %

3) Gruppearbeid / fremlegging / diskusjon / veiledning

Ca. 3 %

4) Individuelle oppgaver (innleveringer)

Ca. 17 %

5) Eksamen (inkludert forberedelsesdel av eksamen)

Ca. 5 %

6) Selvstudier (inkludert forberedelse til prøver)

Ca. 20 %

Undervisningen skal gi student en teoretisk og praktisk forståelse av bransjen. For å oppnå det, anvendes varierte undervisningsformer og læringsaktiviteter. Emnene er i stor grad strukturert slik at de bygger på hverandre gjennom studiet.

I tidsangivelsen som vises for emner, er det gjort en summering:

Undervisning omfatter studieaktivitetene 1) og 2).

Oppgaveløsning omfatter studieaktivitetene 3), 4) og 5). Selvstudie omfatter studieaktivitet 6).

 

 

Læringsutbytte

Fagskole med to-års varighet (120sp) er plassert på nivå 5.2 i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR) og studieplanen følger dette nivået i beskrivelse av læringsutbytte ved endt utdanning. Nivåene i NKR er beskrevet som tre nivåer: kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse Alle læringsutbyttebeskrivelsene er delt etter de tre nivåene. Læringsutbyttebeskrivelser skal tydeliggjøre forbindelsen mellom innholdet i utdanningen og behovet i næringslivet.

Med begrepene kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse menes:

  • Kunnskap — Forståelse av teorier, fakta, begreper, prinsipper, prosedyrer innenfor fag, fagområder og/eller yrker.
  • Ferdigheter — Evne til å anvende kunnskap til å løse problemer og oppgaver. Det er ulike typer ferdigheter – kognitive, praktiske, kreative og kommunikative ferdigheter.
  • Generell kompetanse — Anvendelse av kunnskap og ferdigheter på selvstendig vis i ulike situasjoner gjennom å vise samarbeidsevne, ansvarlighet, evne til refleksjon og kritisk tenkning i utdannings‐ og yrkessammenheng.

Det er utformet læringsutbytte for hvert emne i studiet. Her er det overordnede læringsutbyttet for studiet innen Elkraft:

Kunnskap

Studenten

  • har kunnskap om elektrotekniske begreper, teorier, beregningsmodeller, komponenter, prosesser og verktøy som benyttes innen elkraftsystemer
  • har kunnskap om måle-, analyse- og beregningsverktøy for elektriske systemer og elektroniske kommunikasjonssystemer
  • har kunnskap om energieffektiviseringstiltak
  • har kunnskap om drift og vedlikehold av elektriske anlegg
  • har kunnskap om økonomistyring, organisasjon, HR-funksjon og ledelse samt markedsføringsledelse
  • har kunnskap om entrepriseformer, kontraktstandarder samt innkjøpsordninger
  • har kunnskap om prosjekt- og kvalitetsstyring
  • har kunnskap om risikovurdering i alle faser av kundeoppdrag og prosjekter
  • har kunnskap om generelle prinsipper innen logistikk og produksjonsflyt knyttet opp mot bygging av elektriske anlegg i bygge- og anleggsprosjekter
  • kan vurdere eget arbeid i forhold til gjeldende elektrotekniske forskrifter, normer, lover, forskrifter og krav med fokus på elsikkerhet og personsikkerhet som gjelder for elektrotekniske systemer
  • har kunnskap om ulike virksomheter og aktører innen elkraftsystemer og kjennskap til yrkesfeltet
  • kan oppdatere sin yrkesfaglige kunnskap innenfor elkraftsystemer gjennom faglitteratur og relevante fora innenfor bransjen
  • kan holde seg faglige oppdatert, omstille seg og heve sin kompetanse i takt med den teknologiske utvikling
  • kjenner til elkraftbransjens historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet lokalt, nasjonalt, internasjonalt innen kraftproduksjon, distribusjon og elektrisk installasjon
  • har innsikt i egne utviklingsmuligheter innen elkraftsystemer

 

Ferdigheter

Studenten

  • kan gjøre rede for sine faglige valg i planlegging, prosjektering og verifisering av elektrotekniske anlegg ved hjelp av lov- og forskriftskrav, elektrotekniske beregninger, relevante instrumenter og programvare
  • kan gjøre rede for valg av vedlikeholdsstrategi
  • kan gjøre rede for valg av metoder og prinsipper innen prosjektplanlegging, prosjektstyring, logistikk og produksjonsflyt og sette dette i sammenheng med elektriske anlegg i bygge- og anleggsvirksomhet
  • kan utarbeide og drifte kvalitetssikrings- og internkontrollsystemer tilpasset bedriftens/prosjektets størrelse og behov
  • kan praktisere god ledelse
  • kan reflektere over egen faglige utøvelse innen elkraftsystemer og justere disse ved behov
  • kan finne og henvise til informasjon og fagstoff knyttet til elkraftsystemer og vurdere relevansen for elektrofaglige problemstillinger
  • kan kartlegge en situasjon og identifisere faglige problemstillinger innenfor elkraftsystemer og behov for iverksetting av tiltak
  • kan vurdere bedriftens økonomiske situasjon, markeds- og ledelsesutfordringer, og treffe hensiktsmessige og begrunnede valg
Generell kompetanse

Studenten

  • kan utføre risikovurdering og kvalitetssikring og internkontroll for å ivareta krav til sikkerhet og kvalitet
  • kan planlegge, prosjektere og gjennomføre arbeidsoppgaver og prosjekter innen elkraftsystemer alene og som deltaker eller leder i gruppe, i tråd med etiske krav og retningslinjer for miljø og kvalitet som gjelder nasjonalt og internasjonalt
  • kan utføre arbeid etter bedriftens og/eller oppdragsgivers spesifikasjoner og behov
  • kan bygge relasjoner med fagfeller innen elkraft - og elektronikksystemer og på tvers av fag som, bygg og anlegg og andre tekniske fag, samt med eksterne målgrupper som kunder, entreprenører, myndigheter og kommunale instanser ved å opprette og utvikle team og nettverk
  • kan utveksle synspunkter på elektrofaglige problemstillinger med andre med bakgrunn innen elektrofaget og delta i diskusjoner om utvikling av god praksis
  • kan bidra til organisasjonsutvikling ved å følge med på ny teknologi innen elkraftsystemer som kan føre til kvalitetsheving, nyskapning og innovasjon
Læringsformer

Læringsformer skal være relevante og hensiktsmessige i henhold til læringsutbyttebeskrivelsene for utdanningen. Studiet skal motivere til selvstendighet og aktiv refleksjon over egen læringsprosess. Det forutsettes at studentene viser initiativ og tar medansvar for egen læring. Gjennom studiet legges det vekt på at studentene utvikler evne til praktisk yrkesutøvelse, selvstendig arbeid, kommunikasjon, samarbeid og faglig ledelse. Et viktig fokus i studiet er å se faget i et bredere samfunns- og miljøperspektiv med fokus på bærekraft.

Studiet skal være nært knyttet til studentenes egne erfaringer, problemstillinger fra yrkesfeltet, utfordringene i arbeidslivet og sentral teori. Fagskoleutdanningen legger vekt på at teori og praksis danner en integrert helhet.

Variasjon i valg av læringsformer er nødvendig for å oppnå en helhetlig kompetanse som omfatter både kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Det brukes forskjellige undervisningsformer for å oppnå best mulig læringsutbytte for den enkelte student, blant annet forelesning, samtaleforelesning, øvinger, prosjektarbeid, lærerstyrt undervisning, veiledning, individuelle arbeidsoppgaver med krav om innlevering, case, presentasjoner, praktisk orientert laboratoriearbeid og nettstøtte ved bruk av digital læringsplattform. Undervisningsformene legger opp til å involvere og ansvarliggjøre studentene og være hensiktsmessige for å nå læringsutbyttene.

Det legges vekt på å skape godt læringsmiljø for studentene. I den sammenheng arrangeres det ved oppstart aktiviteter med fokus på relasjonsbygging, studieteknikk og datakunnskap. Det gjennomføres også en kartleggingssamtale med hver enkelt student for å avklare forventninger og eventuelle behov for særskilt tilrettelegging.

 

Aktuelle læringsformer:

Læringsaktiviteter 

Læringsaktiviteter har fokus på studentens rolle i læringsprosessen og henviser til aktiviteter hvor studenten har en aktiv rolle. Læringsaktiviteter inkluderer ulike metoder og arbeidsmåter. Disse omfatter blant annet arbeid med arbeidskrav, presentasjoner, gruppearbeid og fagrelaterte diskusjoner. Fagskolen legger til rette for at studentene kan bruke hverandre i læringen gjennom gruppearbeid, diskusjoner og tilbakemeldinger.

Et pedagogisk prinsipp er at studentene har ansvar for egen læring. Det innebærer blant annet at studentene aktivt må oppsøke læringssituasjoner og læringsarenaer. Lærerens rolle blir å tilrettelegge for læring og støtte / veilede studentene i læreprosessen. Dette krever at studentene har eller blir gitt et bevisst forhold til læreprosesser og egne læringsbehov.

Lærerstyrt undervisning 

Ved lærerstyrt undervisning aktiviseres studenten i klasserommet under ledelse av faglærer. Faglærer velger aktuelle læringsaktiviteter for å oppnå beskrevet læringsutbytte i de forskjellige emnene. Dette kan være forelesninger som kombineres med individuelt arbeid, gruppearbeid, samarbeidslæring og faglige diskusjoner. Andre læringsaktiviteter som brukes er film, podcast, rollespill, nettressurser og laboratoriearbeid.  

Eksterne forelesere/ekskursjoner

Skolen benytter eksterne forelesere eller gjesteforelesere med spesiell kompetanse, både teoretisk og praktisk, innen aktuelle fagområder. Lærerne samarbeider med ekstern foreleser/gjesteforeleser om faglig innhold og arbeidsformer. Ekskursjoner til næringslivet og andre læringsinstitusjoner blir benyttet. 

Arbeidskrav

I hvert emne arbeider studentene med arbeidskrav. Arbeidskrav benyttes både som arbeids- og læringsform, og er obligatoriske. Arbeidskrav er praksisnære, bygger på tema og læringsutbytte i emnene og bidrar til en læringsprogresjon mot studiekravene/eksamen. Arbeidskravene kan være muntlige, skriftlige, praktiske, i form av en video/lydfil, eller en kombinasjon av dette. Det gis muntlig eller skriftlig veiledning og framovermelding. Studentens egen refleksjon og vurdering av faglige og etiske problemstillinger, og læringsutbytte vektlegges i veiledning. Antall arbeidskrav vil variere avhengig av emnets temaer og omfang. Arbeidskrav er vist under beskrivelse av de enkelte emnene, og spesifiseres i fremdriftsplaner som utgis av faglærer.

Veiledning

Gjennom studiet får studentene veiledning og oppfølging både individuelt og gruppevis. Veiledning underveis i arbeid med arbeidskrav skal bidra til læring. Veiledning blir gitt muntlig og skriftlig. Skriftlig veiledning blir gitt via digital læringsplattform. Veiledningen skal bidra til at studentene ser sammenheng mellom teori og praksis og styrker studentens refleksjon i eget arbeid.

Selvstudium

Der studietiden ikke er timeplanlagt, forventes det at studentene nytter denne tiden til arbeid med oppgaver og litteraturstudier knyttet til de ulike emneområdene.

 

Læringsplattformen

Fagskolen i Agder benytter digital læringsplattform. Den enkelte student får sin egen elektroniske arbeidsmappe der studenten og faglærer kommuniserer med hverandre. På læringsplattformen gjøres lærestoff tilgjengelig og arbeidskrav og studiekrav lastes opp for tilbakemelding og vurdering. Fremdriftsplaner og annen aktuell informasjon legges også ut sammen med intern informasjon fra skolen, informasjon om kvalitetssystem og aktuelle skjemaer.

Vurderingsformer

Vurdering skal gjennomføres på en slik måte at skolen på et mest mulig sikkert grunnlag kan vurdere i hvilken grad studenten har nådd læringsutbyttet som er beskrevet i studieplanen for utdanningen.

Til hvert emne er det arbeidskrav og studiekrav som de enkelte student må gjennomføre

Det foretas både underveisvurdering og sluttvurdering.

Underveisvurdering

Underveisvurdering kan være både muntlig og skriftlig. Underveisvurdering har til hensikt å gi studentene og lærerne informasjon om faglige utvikling slik at veiledningen kan tilpasses i forhold til studentenes behov, vurdering av læring og vurdering for læring.  Presise og relevante tilbakemeldinger skal motivere studenten til videre innsats og være til hjelp i læringsarbeidet. Studentene må selv medvirke aktivt i vurderingen dersom de skal lære av underveisvurderingen.

Arbeidskrav inngår i underveisvurderingen, og må være gjennomført og bestått for at sluttvurdering skal gjennomføres. For emner som har krav om tilstedeværelse, angis dette i arbeidskrav for emnet.

Studiekrav

Studiekrav er prøver, oppgaver og innleveringer som inngår i sluttvurderingen av emnet. De kan være skriftlige, muntlige, praktiske, i form av video/lydfil, eller en kombinasjon av dette. Disse er obligatoriske og vurderes med karakter. Obligatorisk medfører her at skolen ikke har ansvar for å tilby ekstra studiekrav. På vitnemål/karakterutskrift er Emne den minste enhet som gis vurdering (karakter).

Studiekrav er vist under beskrivelse av de enkelte emnene.

Karakterskala

Karakterskalaen som benyttes, går alfabetisk fra til og med F.

ABCog er «bestått». Karakter er beste karakter og er «ikke bestått».

 

Symbol

Betegnelse

Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier

A

Fremragende

Fremragende prestasjon som klart utmerker seg.

Studenten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet.

B

Meget god

Meget god prestasjon.

Studenten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet.

C

God

Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Studenten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene.

D

Nokså god

En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Studenten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet.

E

Tilstrekkelig

Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Studenten viser liten vurderingsevne og selvstendighet.

F

Ikke bestått

Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Studenten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet.

Bestått/ Ikke bestått

Vurdering bestått/ ikke bestått blir gitt ved arbeidskrav. Dersom studenten ikke består et arbeidskrav, har studenten mulighet til å levere den på nytt en gang innen en gitt frist. Samtlige arbeidskrav i emnet må være vurdert til bestått for å kunne gjennomføre og få vurdering av emnets studiekrav.

Bestått: Besvarelsen/presentasjonen viser at studenten har faglig kunnskap innen hele emnet, og god kunnskap innen de mest sentrale områdene. Kravet om bred kunnskap i emnet betyr at det ikke kan være store kunnskapshull i deler av emnet. Manglende eller utilfredsstillende besvarelse av enkelte oppgaver kan derfor ikke kompenseres ved svært god besvarelse av andre. Oppgavene kan likevel vektes ulikt under vurderingen, avhengig av hvor sentrale de er for emnet.

Ikke bestått: Besvarelsen/presentasjonen viser at studenten har manglende kunnskap innen sentrale områder som inngår i emnet. Studenten har ikke tilstrekkelig faglig kunnskap, ferdigheter eller generell kompetanse til å kunne anvende det oppnådde læringsutbyttet fra emnet på en selvstendig måte.

Vurdering og eksamensordning er beskrevet i kapittel 4 i Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Agder. Vurderingsordningene skal være i samsvar med utdanningens læringsutbyttebeskrivelser og temaer, samt lærings- og vurderingsformer. Fagskolens forskrift inneholder følgende beskrivelser og ordninger:

§ 4-1 Vurderingsformer
§ 4-2 Ekstern evaluering av vurdering og vurderingsordningene
§ 4-3 Vurderingsuttrykk
§ 4-4 Emnevurdering
§ 4-5 Vurdering av praksis
§ 4-6 Vilkår for å gå opp til eksamen
§ 4-7 Gyldig fravær ved eksamen
§ 4-8 Utsatt eksamen og forbedringseksamen
§ 4-9 Eksamen under særlige vilkår
§ 4-10 Sensur
§ 4-11 Fusk og plagiering

Det er viktig å merke seg § 4-11 Fusk og plagiering, og hva man legger i dette.

Disiplinære sanksjoner

Ordninger ved disiplinære sanksjoner er beskrevet i kapittel 6 i Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Agder. Fagskolens forskrift inneholder følgende beskrivelser og ordninger:

§ 6-1 Utestengning og bortvisning
§ 6-2 Forbud mot bruk av klesplagg som helt eller delvis dekker ansiktet

Klage og klagebehandling

Klager skal behandles etter reglene i forvaltningsloven. Fagskolen i Agder har beskrevet ordninger ved klager i kapittel 10 i Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Agder. Fagskolens forskrift inneholder følgende beskrivelser og ordninger:

§ 10-1 Klageordning og klageorgan
§ 10-2 Fremgangsmåte og frister
§ 10-3 Klage på formelle feil ved eksamen
§ 10-4 Rett til begrunnelse for karakter
§ 10-5 Klage på karakterfastsetting

Avsluttende eksamen

Detaljer om avsluttende vurdering er gitt i beskrivelsen av det enkelte emne.

Gjennomføring av studiekrav og eksamen

Studiekrav

Plan for når studiekrav gjennomføres og leveringsfrist for disse, settes opp i samråd med studentene og publiseres på Læringsplattformen It's Learning.
Alle studiekrav er obligatoriske og inngår i vurderingsmappen, om ikke annet er oppgitt skriftlig. Obligatorisk medfører her at skolen ikke har ansvar for å tilby ekstra studiekrav.
Studiekrav er vist under omtalen av hvert av emnene.

Eksamen

Det er obligatorisk eksamen i emnet LØM som inneholder temaene Organisasjon og ledelse, Økonomistyring og Markedsføringsledelse. Utarbeidelse av eksamen og sensur skjer i samarbeid med de andre offentlige fagskolene. Eksamen består av en hjemmeeksamen og skriftlig eksamen (normalt på fire timer). Hjelpemidler på eksamen vises i beskrivelsen for emnet.

Bruk av PC på eksamen er kun tillatt dersom det er angitt som tillatt hjelpemiddel, eller at det er krav om å bruke PC på eksamen, eller at PC inngår i omsøkt tilrettelegging på eksamen.

Ytterligere detaljer om gjennomføringen av eksamen, gis på læringsplattformen.

Formidling av karakterer

Emnekarakteren bekjentgjøres for studentene via Visma In School, eller ved at studentene får tilsendt utskrift fra det administrative systemet. Klagefrist regnes ut fra tidspunkt når karakter er tilgjengelig på nett. 

Det sendes ikke ut eget varsel om fare for ikke bestå emner. Årsaken til det er at vurderinger/meldinger som blir gitt ved vurdering av arbeidskrav og studiekrav underveis i studiet, regnes som tilstrekkelig varsling til studenten.

Opptakskrav

Fagskolens forskrift skal vise studentenes og tilbyders rettigheter og plikter samt sikre upartisk og rettferdig behandling av studentene. Fagskolens forskrift om opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Agder er publisert på lovdata.no.

Opptaksordningen er beskrevet i kapittel 2 i Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Agder. Fagskolens forskrift inneholder følgende beskrivelser og ordninger:

§ 2-1 Kvalifisering for opptak
§ 2-2 Generelt om opptak
§ 2-3 Opptakskrav
§ 2-4 Reservasjon av studieplass
§ 2-5 Spesielle opptakskrav
§ 2-6 Utfyllende regler om språkkrav for søkere med utenlandsk utdanning
§ 2-7 Poengberegningen og rangering
§ 2-8 Rangering av søkere som ikke kan poengberegnes
§ 2-9 Karakterforbedringer fra videregående opplæring
§ 2-10 Realkompetansevurdering
§ 2-11 Ansvar for opptak
§ 2-12 Klage på vedtak om opptak
§ 2-13 Godskriving og fritak
§ 2-14 Studierett
§ 2-15 Studieprogresjon
§ 2-16 Permisjon

Søkere som kan dokumentere at de skal gjennomføre fagprøve etter opptaksfristen, kan tildeles plass på vilkår om bestått prøve i løpet av første semester i opptaksåret.

Søkere som ikke fyller kravene til generelt opptaksgrunnlag kan søke om opptak på grunnlag av realkompetanse, se forskrift § 2-10.

Opptak på grunnlag av utenlands utdanning, se forskrift § 2-6.

Opptak, poengberegning og rangering gjøres av en egen opptaksnemnd som består av fagskolens studieledere og rektor. Rektor leder opptaksnemnda og fatter vedtak om opptak. Poengberegning og rangering ved opptak er beskrevet i § 2-7 i fagskolens forskrift.

Målgruppe for utdanningen

For opptak til Elkraft kreves relevant fag- eller svennebrev innen elektrofag, eller realkompetanse. Realkompetansen vurderes i forhold til det formelle opptakskravet.

For fordypning elkraft er følgende fagbrev relevante:

  • Elektriker
  • Energimontør
  • Heismontør
  • Skipselektriker
  • Tavlemontør
  • Vikler
  • Vikler - og transformatormontør
  • Togelektriker
  • automatiker
  • Energioperatør
  • Elektroreparatør
  • Produksjonselektroniker
  • Signalmontør
  • Telekommunikasjonsmontør
  • Automatikkmekaniker
  • Maritim elektriker
  • Verktøymaker

 

 

Dokumentasjon

Etter fullført og bestått fagskoleutdanning utstedes det vitnemål. Dette er beskrevet i kapittel 5 i Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Agder. Fagskolens forskrift inneholder følgende beskrivelser og ordninger:

§ 5-1 Vitnemål
§ 5-2 Tilknytningskrav for utstedelse av vitnemål

Fagskolen utferdiger vitnemål om fullført fagskoleutdanning. 

Vitnemålet skal inneholde fagskolens logo, være utstedt på ark tilrettelagt for formålet og videre dokumentere:

  • Gradsbetegnelse: Fagskolegrad (30–90 studiepoeng) eller Høyere fagskolegrad (120 studiepoeng)
  • Det overordnede læringsutbyttet
  • Emner og eventuell praksis
  • Tittel og omtale av hovedprosjekt
  • Kvalifikasjonsnivået som oppnås (Nivå 5 i NKR og Fagskole 1 eller Fagskole 2)
  • Karaktersystemet som benyttes (A-F eller bestått/ikke bestått)
  • Antall studiepoeng
  • Karakterer

Studenter som avslutter utdanningen uten å ha bestått alle emner får på etterspørsel utstedt karakterutskrift.

Alle gebyr / studieavgifter som gjelder for studiet, må være betalt for å kunne fortsette på etterfølgende studieår og/eller for å få avsluttende vurdering i emner og utstedt vitnemål.

Andre bestemmelser

Andre aktuelle bestemmelser i Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Agder omhandler:

Kapittel 3: Studentdemokrati og studentvelferd
Kapittel 7: Politiattest
Kapittel 8: Skikkethet
Kapittel 9: Annullering
Kapittel 11: Avsluttende bestemmelser

Tekniske forutsetninger

PC og dataprogrammer

Studiet forutsetter at en har egen bærbar PC som kan tilkoples skolens trådløse nett. Studenten må ha administrator-rettighet på PCen, slik at man kan installere de programmer man skal bruke. PCen må kunne kjøre Windows-program som brukes i undervisningen og ha nettleserprogram. Studentene må selv hente og installere aktuelle programmer. Skolen har ikke ansvar for drift og installasjon av program på PCer som ikke er skolens eiendom.

Krav til PC for å kunne kjøre aktuelle program, se skolens hjemmeside.

Jobbmuligheter
  • Arbeid i tekniker- og ingeniørjobber i offentlig og privat sektor
  • Lede og være ansvarlig for planlegging, vedlikehold og installasjon av elektriske anlegg (forutsatt krav i kvalifikasjonsforskrift er oppfylt)
  • Studiet gir det teoretiske grunnlaget for å bli installatør og å være ansvarlig driftsleder.
  • Utdanningen kvalifiserer også til å bli yrkesfaglærere i videregående skole. (Pedagogikkstudium tas etter fagskolen.)

Stillinger etter studiet kan være innen elektrisitetsverk, elektroinstallasjonsbransjen, industri, handel, rådgivning, arbeid på ledernivå i privat og offentlig arbeidsliv. Arbeidet kan være kombinasjon av praktiske og teoretiske oppgaver, innebære nyskaping, etablering og drift av ulike virksomheter. Fagskoleutdanning innen elkraft kan gi helt nye jobbmuligheter.

Utgifter

Selve studiet er gratis, men studenten må selv dekke studiemateriell som bøker, PC, lisenser, kopiering og ekskursjoner.

Det betales en semesteravgift (ett skoleår består av to semestre). Dette dekker medlemskap i Organisasjon for Norske Fagskolestudenter (ONF) og Studentsamskipnaden i Agder (SiA). Denne avgiften betales første gang ved oppstart av studiet og gir rettigheter som student. Dette gjelder både heltids- og deltidsstudenter. 

Studier ved Fagskolen i Agder er godkjent av NOKUT og gir rett til lån og stipend i Statens lånekasse for utdanning.

Semesteravgift betales for å følge studier og for å motta avsluttende vurdering i emner samt å kunne gå opp til eksamen. For studieåret 2022-2023 er semesteravgiften kr 570,- pr semester. Semesteravgiften betales via faktura. Frist for betaling av semesteravgift er 1. februar og 15.september.

Studenten får tilgang til digitalt studentbevis i det administrative systemet VIS.