Tverrfaglig miljøarbeid

Tverrfaglig miljøarbeid

  • Studiefakta
    • Studieform
      Deltid
    • Studiepoeng
      60
    • Studiested
      Grimstad
    • Fagområde
      Helse- og oppvekstfag
    • Studieplanansvarlig
      Hilde Marie Aas, Karianne Rosef
    • Start
      2023 Høst

Sist revidert: 

Vår 2023

Om studiet

 

Politiattest

Det er et krav om politiattest på utdanninger som har praksis på tildelt praksisplass. Søkere som har fått tilbud om studieplass og som innebærer praksis må levere politiattest senest fire uker etter søker har mottatt bekreftelse på opptak. Politiattesten må ikke være eldre enn tre måneder på tidspunktet for fremleggelse av attesten, ref. Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Agder § 7-1

For denne utdanningen kreves politiattest.

 

Skikkethet

Krav til skikkethet er regulert i lov om høyere yrkesfaglig utdanning § 26.

Skikkethetsvurdering skal foregå ved alle utdanninger der studenten kan utgjøre en fare. Dette gjelder for samtlige fagskoleutdanninger, etter- og videreutdanninger innen fagområde helse- og oppvekst, ref. Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Agder § 8-2, pkt. 1.

Studenter i denne utdanningen vil være gjenstand for skikkethetsvurdering. Skikkethetsvurdering er en helhetsvurdering av studentens forutsetninger for å avdekke om studenten har de nødvendige forutsetningene for å kunne utøve yrket. En student som i utdanningen eller i fremtidig yrkesutøvelse kan utgjøre fare for liv, fysisk og/eller psykisk helse, rettigheter og sikkerhet til barn, unge eller voksne i sårbare situasjoner, er ikke skikket for yrket.

 

Om studiet

Fagskoleutdanning er høyere yrkesfaglig utdanning og ligger på nivå over videregående opplæring. Fagskoleutdanning gir kompetanse som kan tas i bruk i arbeidslivet uten ytterligere opplæringstiltak. (Lov om høyere yrkesfaglig utdanning 2019, § 4) 

Helse - og oppvekstsektoren påvirkes av samfunnsutviklingen og er preget av gjennomgripende helse og sosialpolitiske reformer som medfører strukturendringer, omorganisering, rasjonalisering og endrede rettigheter for brukerne. Fagskoleutdanning styrker kompetansen i møte med nye utfordringer og utvidede arbeidsoppgaver i det direkte arbeidet med brukere/ pasienter og gir spisskompetanse innen ulike fagfelt.

Fagskoleutdanningene er nært knyttet til arbeidslivets kompetansebehov og er derfor særlig relevant for utfordringene i kommunene. Utdanningen er tverrfaglig, den er rettet mot arbeidstakere med forskjellig faglig bakgrunn innen helse- og oppvekstfag i videregående opplæring.

Nasjonalt utvalg for fagskoleutdanning i helse- og oppvekstfag (NUFHO) utarbeider generelle og fagspesifikke planer. Fagspesifikke nasjonale planer gir rammene for innholdet i utdanningen. Dette sikrer at utdanningene er enhetlige og gjenkjennelige uavhengig av tilbyder. Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR) er lagt til grunn ved utarbeidelse av denne studieplanen. Godkjenning av utdanningsplaner foretas av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT).

 

Etter gjennomført utdanning tildeles et vitnemål med internasjonal betegnelse:

  • Vocational Diploma (VD)

    • Yrkesrettet diplom

 

Hovedmålsettingen for fagskoleutdanningene i helse- og oppvekstfag er å utdanne reflekterte yrkesutøvere med høy yrkesetisk standard.  Studentene skal etter gjennomført utdanning ha lagt et grunnlag for livslang læring og kontinuerlig omstilling med klar forankring i arbeidslivet. Fagskoleutdanning gir kompetanse som kan tas i bruk  uten ytterligere opplæringstiltak.

Fagskoleutdanning i helse- og oppvekstfag har som mål å styrke fagarbeideres kompetanse for å møte nye og utvidede arbeidsoppgaver. Økt fokus på forebyggende og helsefremmende arbeid, samt brukergrupper som forventer kvalitet og medvirkning krever en kontinuerlig utvikling av kompetanse og tjenester.  

Behov for kompetanse innen helse– og oppvekstsektoren påvirkes av samfunnsutviklingen. Samfunnet er i stadig endring, arbeidstakere skal forholde seg til brukere med sammensatte behov og problem og tilby tjenester til brukergrupper med forskjellig kulturbakgrunn. Gjennom dialog med praksisfeltet sikrer skolen seg informasjon om behovene i arbeidslivet og holder seg oppdatert i fagfeltet.

Bærekraft er en del av fagskolens overordnede strategi og skal reflekteres i all aktivitet ved fagskolen. Vi vil bidra til å nå FNs bærekraftsmål gjennom inkluderende og rettferdig utdanning av høy kvalitet og legge til rette for livslang læring. For oss betyr dette også at kompetanse om bærekraft skal integreres i alle våre studier, slik at våre kandidater har nødvendig innsikt til å bidra til bærekraftig utvikling innen sitt fagfelt.

 

Fagskoleutdanning i Tverrfaglig miljøarbeid

Studieplan i Tverrfaglig miljøarbeid skal bidra til at studentene får spisskompetanse innen miljøarbeid og en fagspesifikk fordypning innen en av følgende brukergrupper: Barn og ungdom, eldre, mennesker med funksjonsnedsettelse, flyktninger, mennesker med psykiske problem og mennesker med rusmiddelproblem.

Miljøarbeider er en felles betegnelse på flere yrkesgrupper som har sammenfallende arbeidsoppgaver/ funksjoner innen ulike tjenesteområder. Miljøarbeidere står til daglig nært brukerne og skal ivareta sammensatte og krevende arbeidsoppgaver. Miljøarbeid er forståelsen, begrunnelsen og gjennomføring av systematisk planlagte handlinger basert på faglig og etisk kompetanse, eller på vegne av en bruker slik at bruker oppnår mest mulig selvstendighet i eget liv og styrket livskvalitet.

”Miljøarbeid innebærer en reflektert, aktiv og kreativ nyttiggjørelse av de til enhver tid tilgjengelige ressurser i en gitt situasjon. Hensikten er å legge til rette for utvikling, vekst og modning og gi gode og overførbare relasjonserfaringer, og derigjennom fremme og tydeliggjøre hensiktsmessige handlingsmønstre” (Andersen 1997).

Praktisk miljøarbeid handler om å tilrettelegge både det generelle miljøet og spesifikke miljøtiltak knyttes til enkeltbrukere og grupper når problemområde gjør det vanskelig å møte dagliglivets krav og utfordringer. Miljøarbeiderens arbeidsoppgaver kan også være av forebyggende karakter.

Studentene får grunnleggende fagkunnskap som er relevant for miljøarbeid i ulike sektorer i kommunal virksomhet, institusjoner og innen pedagogisk virksomhet. De skal være i stand til å forstå sin egen praksis og anvende kunnskapsbaserte metoder og tiltak.

 

Utdanningen vektlegger helhetlig omsorg, brukerperspektivet og tverrfaglighet.

Helhetlig omsorg

Helhetlig omsorg bygger på helhetlig menneskesyn som ivaretar den fysiske, psykiske, sosiale og kulturelt/åndelige dimensjon. For å kunne gi helhetlig omsorg trengs fagkunnskap, relasjonskompetansen og etiske refleksjon. Helhetlig omsorg innebærer også fokus på kultur og aktivitet, se den enkeltes ressurser og tilrettelegge for aktiv deltakelse.

Brukerperspektiv 

Brukerperspektivet innebærer respekt for det enkelte menneskets integritet, samt nærhet og engasjement i forhold til den enkelte bruker. Utdanningen skal fremme studentenes evne til samhandling og samarbeid med brukerne og dets familie ut i fra deres behov. Studenten skal ivareta brukeren og pårørende med verdighet og repekt.

Tverrfaglighet

Med tverrfaglighet menes i denne sammenhengen kunnskap om og evne til samarbeid på den enkelte arbeidsplass og på tvers av ulike sektorer for å kunne gi best mulig tjeneste til bruker og pårørende.

 

 

Studiemodeller

Studiets struktur og oppbygning

Fagskolen i Agder tilbyr fagskoleutdanning i Tverrfaglig miljøarbeid som deltidsstudie over 2 år. Studietiden inkluderer undervisnings- og veiledningstimer, tid til evaluering, ekskursjoner, øvingstid og individuelt arbeid.

Studiet Tverrfaglig miljøarbeid består av et grunnlagsemne, fire fordypningemner og praksis. Praksis er en obligatorisk del av studie og skal gjennomføres i løpet av 12 uker med totalt 300 timer. 

Hvert emne består av spesifikke temaer som er aktuelle for emnets innhold for å sikre at studenten oppnår beskrevet læringsutbytte. Det overordnet læringsutbytte studenten skal ha etter endt utdanning er styrende for utforming av læringsutbytte for de enkelte emnene. Emne hovedprosjekt er en fordypningsoppgave som er praksisrettet og knyttet til ett eller flere temaer i utdanningens emner. Hovedprosjektet gjennomføres når alle andre emner og praksis er bestått.

 

Fremdriftsplaner

Det utarbeides en fremdriftsplan for hvert semester som gir studentene utfyllende informasjon om  studiet, arbeidskrav og studiekrav. Fremdriftsplanen er tilgjengelig for studentene på skolens digitale læringsplattform.

 

Emner og temaer i utdanningen

Emne

Emnenavn

Temaer

Emne 1

Felles grunnlag for fagskoleutdanningene i helse- og sosialfagene

  • Arbeidsformer og metoder i studiet
  • Helse‐ oppvekst- og sosialfagene i samfunnet
  • Etikk
  • Kommunikasjon og samhandling
  • Stats‐ og kommunalkunnskap, helse- oppvekst- og sosialpolitikk
  • Sosiologi og psykologi

Emne 2

 

Kunnskap om de ulike brukergruppene

  • Miljøarbeid
  • Profesjonell kompetanse
  • Kunnskap om brukergrupper
  • Kommunikasjon og veiledning
  • Lovgivning og sosialpolitiske føringer

Emne 3

 

Teorier og arbeidsmåter i miljøarbeid

  • Teoretiske forståelsesmodeller
  • Brukerperspektiv/ Brukermedvirkning
  • Pårørendeperspektiv
  • Hjelpeprinsipp
  • Modell for systematisk miljøarbeid
  • Samarbeid

Emne 4

 

Planlegging og organisering av miljøtiltak

 

  • Modell for systematisk miljøarbeid knyttet opp mot valgt brukergruppe
  • Miljøtiltak
  • Forebyggende og helsefremmende arbeid, tidlig intervensjon
  • Habilitering og rehabilitering
  • Individuell plan og rollen som individuell koordinator

Emne 5

 

Hovedprosjekt

  • Brukergruppen eller individets spesifikke hjelpebehov og ressurser
  • Miljøtiltak og metoder
  • Aktuelle samarbeidsparter og tverrfaglig samarbeid

Emne 6

 

Praksis - integrert del av alle emner

 

 

 

Studiet har følgende emneinndeling

EMNEOVERSIKT

Studiepoeng

Antall uker

deltid over 2 år

Emne 1 (40HH09A)

Grunnleggende kunnskap om helse- og oppvekstfaglig arbeid

 

 

14

 

 

17 uker

Emne 2 (40HH09B)

Kunnskap om de ulike brukergruppene, kommunikasjon og lovverk

 

 

10

 

 

10 uker

Emne 3 (40HH09C)

Teorier og arbeidsmåter i miljøarbeid

 

11

 

11 uker

Emne 4: (40HH09D)

Planlegging og organisering av miljøtiltak

 

 

11

 

 

11 uker

Emne 5: (40HH09E)

Hovedprosjekt

 

14

 

14 uker

Emne 6: Praksis 

Praksis er integrert del av emner

 

12 uker

(300 timer)

 

Totalt

 

60

 

75 uker

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Studiets omfang

Lærerstyrt undervisning og veiledning av arbeidskrav, emneoppgaver og hovedprosjekt foregår i skoletiden. Utover dette gis veiledning via digital læringsplattform. Selvstudie er den tid studenten må beregne å bruke på arbeidskrav, emneoppgaver, hovedprosjekt, gruppearbeid og fagstoff utover skoletid.

 

Oversikt over antall timer det forventes at studenten bruker på studiet.

Emner

Studie-poeng

Antall uker

Timer lærerstyrt undervisning

Timer veiledning individuelt/ gruppe

Veiledet praksis

Forventet selvstudie

 

Emne 1

14

17

108

48

 

127

Emne 2

10

10

72

30

 

83

Emne 3

11

11

72

30

 

90

Emne 4

11

11

66

28

 

83

Emne 5

14

14

40

6

 

237

Praksis –

integrert del av alle emner

 

13 

32

5

 

3 samtaler pr. student á to timer= 6 timer +294 timer veiledet praksis= 300 timer

60

 

Totalt

60

76

390

147

300

680

1517

 

Læringsutbytte

Fagskole med ett- års varighet er plassert på nivå 5.1 i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR) og studieplanen Tverrfaglig miljøarbeid følger dette nivået i beskrivelse av læringsutbytte ved endt utdanning. Nivåene i NKR er beskrevet som tre kategorier: kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse Alle læringsutbyttebeskrivelsene er delt etter de tre kategoriene. Læringsutbyttebeskrivelser skal tydeliggjøre forbindelsen mellom innholdet i utdanningen og behovet i næringslivet.

Med begrepene kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse menes:

  • Kunnskaper: Forståelse av teorier, fakta, begreper, prinsipper, prosedyrer innenfor fag, fagområder og/eller yrker.
  • Ferdigheter: Evne til å anvende kunnskap til å løse problemer og oppgaver. De ulike typene ferdigheter kan være kognitive, praktiske, kreative eller kommunikative ferdigheter.
  • Generell kompetanse: Evne til å kunne anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig vis i ulike situasjoner gjennom å vise samarbeidsevne, ansvarlighet, evne til refleksjon og kritisk tenkning i utdannings- og yrkessammenheng.

 

Kunnskap

Kandidaten:

  • har kunnskap om tverrfaglig miljøarbeid for mennesker i ulik alder og med forskjellig hjelpebehov innen helse- oppvekst- og sosialsektoren
  •  har kunnskap om etiske teorier, kommunikasjonsverktøy, brukermedvirkning, veiledning og tverrfaglig samarbeid innen tverrfaglig miljøarbeid
  • har kunnskap om miljøarbeiderens ansvars‐, funksjons‐ og kompetanseområde
  • har innsikt i relevante lover og sosialpolitiske føringer som gjelder for fagfeltet tverrfaglig miljøarbeid
  • forstår betydningen av tverrfaglig miljøarbeid slik at bruker kan oppnå selvstendighet i eget liv og styrket livskvalitet  
  • har kunnskap om tverrfaglig samarbeid på tvers av ulike sektorer og fagområder som rus, psykisk helsearbeid, flyktninger/ asylsøkere, habilitering, pleie‐ og omsorgstjenester, barnevern og arbeid med barn og ungdom
  • har innsikt i hvordan helse- oppvekst- og sosialsektoren er organisert  
  • kan oppdatere sin kunnskap innen tverrfaglig miljøarbeid der helhetlig tenkning, breddekompetanse og brukermedvirkning er spesielt vektlagt

Ferdigheter

Kandidaten:

  • kan anvende kunnskap om etikk, brukermedvirkning og kommunikasjon i veiledning for å oppnå mestring, selvstendighet og styrket livskvalitet hos bruker
  • kan anvende kommunikasjonsformer og teknikker i samarbeid med pasient/bruker, og deres pårørende for å ivareta individuelle behov
  • kan kartlegge behov, planlegge, organisere og iverksette tiltak og oppfølging, og evaluere i samarbeid med pasienter/brukere og pårørende
  • kan finne, bruke og henvise til fagstoff som er relevant for problemstillinger knyttet til arbeid med målrettet miljøarbeid innen helse- oppvekst- og sosialsektoren

Generell kompetanse

Kandidaten:

  • har forståelse for tverrfaglig miljøarbeid som systematisk planlagte handlinger basert på faglig og etisk kompetanse
  • har utviklet en etisk grunnholdning for brukere og deres pårørende som kommer til uttrykk ved at yrkesutøvelsen ivaretar individuelle behov, helhetstenkning og brukermedvirkning
  • kan reflektere over etiske utfordringer og dilemmaer i samhandling med ulike brukere og deres pårørende
  • kan bygge relasjoner med kollegaer for å sikre breddekompetanse og koordinering av tjenestetilbudet
  • kan utføre arbeid innen tverrfaglig miljøarbeid der helhetstenking og brukerperspektiv er spesielt vektlagt
  • kan i samarbeid med kolleger, brukere/pasienter og pårørende og utvikle konkrete miljøtiltak for å sikre kvalitet på tjenesten
  • er bevisst sin profesjonelle kompetanse, sin kreativitet og sitt mot, forvalter kompetansen og bidrar til faglig utvikling og tverrfaglig samarbeid på egen arbeidsplass

 

Læringsformer

Lærings- og arbeidsformer

Det legges vekt på å skape godt læringsmiljø for studentene. I den sammenheng arrangeres det en oppstart uke med fokus på relasjonsbygging, studieteknikk og datakunnskap. Det gjennomføres også en kartleggingssamtale med hver enkelt student for å avklare forventninger og eventuelle behov for særskilt tilrettelegging.

Studiet skal være nært knyttet til studentenes arbeidserfaringer fra yrkesfeltet. Fagskoleutdanningen legger vekt på at teori og praksis danner en integrert helhet.

Læringsformene skal være relevante og hensiktsmessige i henhold til læringsutbyttebeskrivelsene for utdanningen. Studie skal motivere til selvstendighet og aktiv refleksjon over egen læringsprosess. Et viktig fokus i studiet er å kunne foreta etiske vurderinger og å se faget i et samfunns- og verdiskapingsperspektiv. Gjennom studie legges det vekt på at studentene utvikler evne til praktisk problemløsning, selvstendig arbeid, kommunikasjon, samarbeid og faglig ledelse.

Læringsformene har fokus på studentens rolle i læringsprosessen og henviser til aktiviteter hvor studenten har en aktiv rolle. Det innebærer blant annet at studentene aktivt må oppsøke læringssituasjoner og læringsarenaer. Lærerens rolle blir å tilrettelegge for læring og støtte / veilede studentene i læreprosessen. Dette krever at studentene har et bevisst forhold til læreprosesser og egne læringsbehov.

Variasjon i valg av læringsmetoder er nødvendig for å oppnå en helhetlig kompetanse som omfatter både kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Disse omfatter blant annet arbeid med arbeidskrav, presentasjoner, gruppearbeid og fagrelaterte diskusjoner. Fagskolen legger til rette for at studentene kan bruke hverandre i læringen gjennom gruppearbeid, diskusjoner og tilbakemeldinger.

Gruppearbeid/ Læringsgrupper

Samarbeidslæring bidrar til dybdelæring, kritisk tenkning og bedrer kommunikasjonsferdigheter og kan benyttes ved temaer på skolen og ved arbeidskrav og studiekrav. I en gruppe er deltakernes samlede kompetanse større enn hos den enkelte student.

Digitale læringsaktiviteter

Skolen benytter Podkast og VR som læringsaktivitet ved ulike tema. Studentene kan også selv bidra i å lage innhold til Podkast og VR.

Eksterne forelesere/ekskursjoner

Skolen benytter eksterne forelesere med spesiell kompetanse, både teoretisk og praktisk, innen aktuelle fagområder. Lærerne samarbeider med eksterne foreleser om faglig innhold og arbeidsformer. Ekskursjoner til næringslivet og andre læringsinstitusjoner blir benyttet.

Arbeidskrav

I hvert emne arbeider studentene med arbeidskrav. Arbeidskrav benyttes både som arbeids-, lærings og vurderingsform. Arbeidskravene bygger på hverandre slik at de ulike tema det arbeides med kan videreføres og videreutvikles. Hensikten er at studenten skal oppleve sammenheng og helhet i læringsprosessen. Arbeidskrav er praksisnære, bygger på tema og læringsutbytte i emnene og bidrar til en læringsprogresjon mot studiekravene.. Arbeidskravene kan være muntlige, skriftlige, praktiske, eller en kombinasjon av dette. Det gis muntlig eller skriftlig veiledning og vurdering. Studentens egen vurdering av faglige og etiske problemstillinger, og læringsutbytte vektlegges i veiledning. Antall arbeidskrav vil variere avhengig av emnets temaer og omfang. Utdypende informasjon om innhold i og form på arbeidskrav og vurderingskriterier, beskrives i skolens digitale læringsplattform.

Studiekrav

Hver emne avsluttes med et studiekrav. Alle arbeidskrav må være bestått for å kunne gjennomføre studiekravet. Emnets læringsutbyttebeskrivelser styrer studiekravets innhold. Utdypende informasjon om innhold i og form på studiekrav og vurderingskriterier, beskrives i skolens digitale læringsplattform.

Veiledning

Gjennom studiet får studentene veiledning og oppfølging både individuelt og gruppevis. Veiledning underveis i arbeid med arbeidskrav og studiekrav skal bidra til læring. Veiledning vil bli gitt muntlig og/eller skriftlig via digital læringsplattform. Veiledningen skal bidra til at studentene ser sammenheng mellom teori og praksis og styrker studentens refleksjon i eget arbeid.

Praksis

Praksis er en viktig læringsarena for å oppnå læringsutbytte for studiet. Studenten skal i praksis se sammenheng mellom teoretisk kunnskap fra utdanningen og praktiske ferdigheter som miljøarbeider, og se betydningen av tverrfaglig samarbeid.

Egenrefleksjon

Ved slutten av hvert emne skal studenten skrive et refleksjonsnotat om eget læringsutbyttet i emnet.

Selvstudium

Der studietiden ikke er timeplanlagt, forventes det at studentene nytter denne tiden til arbeid med oppgaver og litteraturstudier knyttet til de ulike emneområdene. Selvstudium omhandler bl.a. å sette seg inn i pensum og de ressurser lærer legger ut i forkant av undervisningsdagene. Ressurser kan være blandet læring/ blended learning, en kombinasjon av læring over digitale flater og ansikt til ansikt i undervisningen. Læreren legger oppgaver, videofilmer og andre ressurser tilgjengelig i læringsplattformen. Ressursene tar for seg den viktigste informasjonen om et tema som skal gjennomgås, og som studentene arbeider med før de kommer til forelesningen. Når studentene møter på skolen, kommer de med nok kunnskap til å arbeide dypere med fagstoffet. Studenter kan også bidra med å finne aktuelle ressurser.

Læringsplattform

Fagskolen i Agder benytter digital læringsplattform. Den enkelte student får sin egen elektroniske arbeidsmappe der studenten og faglærere kommuniserer med hverandre. På læringsplattformen gjøres lærestoff tilgjengelig og arbeidskrav lastes inn for tilbakemelding og vurdering. Framdriftsplaner og annen aktuell informasjon legges også ut sammen med intern informasjon fra skolen, kvalitetssystem og aktuelle skjemaer.

Vurderingsformer

Vurdering fremmer kontinuerlig læring og utvikling hos studenten. Vurderingsformene er i samsvar med utdanningens innhold og beskrevet læringsutbytte, samt arbeids- og læringsformer. 

Studiet har varierte vurderingsformer. Noen ganger er det et klart skille mellom læring og vurdering, andre ganger er vurdering i større grad en del av læringsprosessen. I noen sammenhenger trekkes studenten aktivt inn i vurdering av seg selv eller sine medstudenter.

Formål med vurdering

  • å informere studenten, læreren, praksisveileder og opplæringsstedet underveis om hvor langt studenten har kommet i utvikling i forhold til sluttkompetanse
  • å veilede, motivere og utvikle studenten faglig og personlig
  • å informere arbeidsgiver og samfunnet hvilken kompetanse studenten har nådd

Gjennom studiet er det arbeidskrav og studiekrav som er grunnlag for vurdering. På bakgrunn av studiets læringsutbyttebeskrivelser utarbeides det vurderingskriterier for de enkelte arbeidskrav, studiekrav og avsluttende vurdering. Arbeidskravene vurderes til bestått/ikke bestått. og studiekrav og avsluttende vurdering vurderes med bokstavkarakter A-F. Karakterene føres på vitnemålet.

Vurderingsgrunnlag

Det foretas en helhetlig vurdering av kompetansen (kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse) som studentene tilegner seg i hvert emne. Praksisperioden vurderes innenfor de rammer som gjelder for denne.

Underveisvurdering og sluttvurdering

Underveisvurdering kan være både muntlig og skriftlig. Underveisvurdering skal gi studentene og lærerne informasjon om faglige utvikling slik at veiledningen kan tilpasses i forhold til studentenes behov, vurdering av læring og vurdering for læring. Presise og relevante tilbakemeldinger skal motivere studenten til videre innsats og være til hjelp i læringsarbeidet. Studentene må selv medvirke aktivt i vurderingen dersom de skal lære av underveisvurderingen.

Arbeidskrav

Vurdering av arbeidskrav innebærer både vurdering av læring og vurdering for læring. Studenten får både informasjon om faglige ståsted og hva studenten kan arbeide videre med. Vurdering av arbeidskrav skal motivere studentene til videre innsats og fremme læring. På bakgrunn av vurderingen kan studenten bearbeide og forbedre arbeidskravet for så å få ny vurdering.

Arbeidskrav inngår i underveisvurderingen.  Det gis formativ tilbakemelding på arbeidskrav som leveres innen tidsfrist. Arbeidskrav som ikke leveres innen tidsfrist vurderes kun til bestått/ ikke bestått.

Vurderingene kan gis både skriftlig og muntlig. Arbeidskravene er obligatoriske og må være bestått før studenten kan gjennomføre emneoppgavene.

Studiekrav

Hvert emne skal sluttvurderes med en karakter. Sluttvurderingen skal dokumentere studentens helhetlig kompetanse knyttet til emner og læringsutbytte. Studiekravene bygger på de temaene som studentene har arbeidet med i arbeidskravene. Alle arbeidskrav innen emnene må være bestått før studiekravet kan gjennomføres.

Avsluttende studiekrav i emne 1 - 4

Emne 1 - 4 avsluttes med et studiekrav. Studiekravet bygger på de temaene som studentene har arbeidet med i arbeidskravene. Alle arbeidskrav innen emnene er obligatoriske og må være bestått før studiekravet kan gjennomføres. Studiekravet vurderes med bokstavkarakterer.

Praksis

Praksis vurderes til bestått/ikke bestått. For å bestå praksis må alle arbeidskrav i praksis være godkjent og praksis være bestått. Det benyttes eget vurderingsskjema for praksis.

Ved fravær utover 10 % vurderes praksis til ikke bestått.

 

Karakterskala

Karakterskalaen går fra A til F. Karakterskalaen synliggjør studentens læringsutbytte.

Symbol

Betegnelse

Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier

A

Fremragende

Fremragende prestasjon som klart utmerker seg.

Studenten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet.

B

Meget god

Meget god prestasjon.

Studenten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet.

C

God

Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder.

Studenten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene.

D

Nokså god

En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler.

Studenten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet.

E

Tilstrekkelig

Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer.

Studenten viser liten vurderingsevne og selvstendighet.

F

Ikke bestått

Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene.

Studenten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Bestått/ Ikke bestått

Vurdering bestått/ ikke bestått blir gitt ved arbeidskrav. Dersom studenten ikke består et arbeidskrav  har studenten mulighet til å levere den på nytt en gang innen en gitt frist. Samtlige arbeidskrav i emnet må være vurdert til bestått for å kunne gjennomføre emnets studiekrav.

Skriftlig/ muntlig vurdering

Dersom studiekrav består av både en skriftlig og en muntlig del som karaktersettes, og det under muntlig presentasjon kommer fram at studenten ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene, vurderes emnet til karakter F.

Klage og klagebehandling 

Klager skal behandles etter reglene i forvaltningsloven. Fagskolen i Agder har beskrevet ordninger ved klager i kapittel 10 i Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Agder.

Disiplinære sanksjoner

Ordninger ved disiplinære sanksjoner er beskrevet i kapittel 6 i Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Agder.

 

Karakterskala, vurdering og eksamensordning er beskrevet i kapittel 4 i Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Agder. Vurderingsordningene skal være i samsvar med utdanningens læringsutbyttebeskrivelser og temaer, samt lærings- og vurderingsformer.

Avsluttende vurdering

Hovedprosjekt emne 5

Emnevurdering gjøres på grunnlag av et hovedprosjekt som består av to studiekrav som gir en samlet emnekarakter. Første studiekrav er en skriftlig oppgave som skrives i gruppe. Andre studiekrav er en individuell muntlig høring som tar utgangspunkt i den skriftlige oppgaven.

Skriftlig oppgave og muntlig høring sensureres av faglærer og ekstern sensor. Vekting skriftlig/ muntlig oppgis ved oppstart av fordypningsemnet.

Vurderingen gjøres på grunnlag av gitte vurderingskriterier.

Dersom det under muntlig presentasjon kommer fram at studenten ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene, vurderes emnet til karakter F.

Studiekravet vurderes med bokstavkarakterer.

Opptakskrav

Fagskolens forskrift skal vise studentenes og tilbyders rettigheter og plikter samt sikre upartisk og rettferdig behandling av studentene. Fagskolens forskrift om opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Agder er publisert på lovdata.no.

Opptaksordningen er beskrevet i kapittel 2 i forskriften. 

Søkere som kan dokumentere at de skal gjennomføre fagprøve etter opptaksfristen, kan tildeles plass på vilkår om bestått prøve i løpet av første semester i opptaksåret. Søkere uten fagbrev/svennebrev kan søke opptak på bakrunn av relevant praksis.

Målgruppe for utdanningen

For opptak til fagskoleutdanning i Tverrfaglig miljøarbeid kreves fullført videregående opplæring fra studieretning for helse- og oppvekstfag.

Fagbrev/autorisasjon som gir grunnlag for opptak:

  • Helsefagarbeider
  • Barne- og ungdomsarbeider
  • Hjelpepleier
  • Omsorgsarbeider
  • Aktivitør

 

Dokumentasjon

Etter fullført og bestått fagskoleutdanning utstedes det vitnemål. Dette er beskrevet i kapittel 5 i Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Agder.

Fagskolen utferdiger vitnemål om fullført fagskoleutdanning.

En student som ikke har fullført, eller som har fullført, men ikke bestått hele utdanningen, kan be om en karakterutskrift som viser fullførte og beståtte emner og eksamener.

Praksis

Praksis er en obligatorisk del av studietiden og en viktig metode for å oppnå fagskoleutdanningens målsettinger. Studentene skal i praksis sette teoretisk kunnskap fra utdanningen i sammenheng med praktiske ferdigheter som miljøarbeider og se betydningen av tverrfaglig samarbeid. Studenten skal synliggjøre egen kompetanse og rolle og utvikle relasjonskompetansen til brukere og kolleger. I praksis skal studenten identifisere problemområder, etiske problemstillinger og utvikle evne til refleksjon. Studenten skal få styrket sin yrkesidentitet og yrkesstolthet. Se utfyllende informasjon i emnebeskrivelsen praksis.

 

Tekniske forutsetninger

Studenten må dekke kostnader til egen PC med administratorrettigheter.

Studentene må ha adgang til egen datamaskin med operativsystem Windows. Skolen tildeler studentene Office 365. I tillegg må datamaskinene enten ha innebygd videokamera eller eksternt videokamera og høretelefoner med støyreduserende mikrofon. Studentene må ha tilgang til internett med minimum hastighet tilsvarende mobilt nettverk 4G. Studentene må selv sikre seg teknisk bistand til egen PC og eget internett.

Fagskolen vil gi studentene støtte i å utvikle den nødvendige digitale kompetansen gjennom utdanningen.

Med utgangspunkt i formål og behov bør studenten kunne identifisere digitale behov og ressurser, slik at studenten kan oppdatere sin egen og andres kompetanse.

Det er viktig at studenten ivaretar personlig integritet og sikkerhet, har kjennskap til rettighet og lisenser, samt beskytter sin egen data for en sikker og bærekraftig bruk.

 

Jobbmuligheter

Fagskoleutdanningen i Tverrfaglig miljøarbeid kvalifiserer blant annet for arbeid innen:

  • kommunal helse- og omsorgstjeneste som for eksempel bo- og omsorgssentre, boliger for mindreårige flyktninger, rehabiliteringssentre og aktivitetssentre
  • kultur- og oppvekstsektoren som for eksempel ungdomsklubber, barnehager, skoler og skolefritidsordninger
  • arbeids- og velferdsforvaltningen med for eksempel oppfølging av arbeidstrenings- og attføringstiltak
  • spesialisthelsetjenesten i for eksempel tverrfaglige team og i behandlingsinstitusjoner som miljøarbeidere

 

Utgifter

Selve studiet er gratis, men studenten må selv dekke studiemateriell som bøker, PC, kopiering og ekskursjoner.

Det betales en semesteravgift (ett skoleår består av to semestre). Dette dekker medlemskap i Organisasjon for Norske Fagskolestudenter (ONF) og Studentsamskipnaden i Agder(SiA). Denne avgiften betales ved oppstart av studiet og gir rettigheter som student. Dette gjelder både heltids- og deltidsstudenter. 

Studier ved Fagskolen i Agder er godkjent av NOKUT og gir rett til lån og stipend i Statens lånekasse for utdanning.

Semesteravgift betales for å følge studier og gå opp til eksamen.  Det gis ingen refusjon av semesteravgift dersom student slutter.

Studenten får tilgang til digitalt studentbevis i det administrative systemet VIS.

Pensumliste

EMNE 1

Fagbøker

Lauveng, Arnhild, (2020). Grunnbok i psykisk helsearbeid. Oslo: Universitetsforlaget. ISBN 978-82-15-02-6626

Eide & Eide, (2018). Kommunikasjon i relasjoner. Oslo: Gyldendal. ISBN: 978-82-05 500563

Håkonsen, Kjell Magne (2014). Psykologi og psykiske lidelser. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS. ISBN 978-82-05-44854-4

Skau, Greta Marie (2017). Gode fagfolk vokser. Personlig kompetanse i arbeid med mennesker. Oslo: Cappelen Damm Akademiske. ISBN 978-82-02-54772-1

Kopier som leveres ut på skolen

Grasaas, Kari Krüger, Sjursen, Marit, Stordalen, Jørn (2019) Fag, etikk og kommunikasjon. Oslo: Cappelen og Damm AS ISBN 978-82-02-61662-5 Kap. 1 s 15-23

Brinchmann, Berit Støre (2021) Etikk i sykepleien. Kap: 5 De fire prinsippers etikk s. 83-94 Gyldendal Norsk Forlag AS 2021 ISBN: 9788205541641

Nettressurser

Austli Børslett, E.J., Heilmann, G., Lillemoen, L., Pedersen, R. (2011). La etikken blomstre i praksis: en bok om systematisk refleksjon i arbeidshverdagen. (side 11-43). Tilgjengelig på nett: etikkbok-refleksjon2011.pdf (uio.no) (33 sider).

Tverrkulturell kommunikasjon «Vi og De», en håndbok om kommunikasjon på tvers av kultur (63 sider): https://www.imdi.no/globalassets/dokumenter/andre-filer/vi-og-de-en-handbok-i-kommunikasjon-pa-tvers-av-kulturer.pdf

Aktuelle lovverk innen helse- og oppvekstsektoren: http://www.lovdata.no

HMS: https://www.arbeidstilsynet.no/hms/

Omsorgsforskning: http://www.omsorgsor.no/

EMNE 2

Fagbøker

Nordlund, I., Thronsen, A. & Linde, S. (2017). Innføring i vernepleie. Oslo: Universitetsforlaget. ISBN 978-82-15-02272-7.

Kap. 1, 3, 4, 5, 6, 7

Lauveng, Arnhild, (2020). Grunnbok i psykisk helsearbeid. Oslo: Universitetsforlaget. ISBN 978-82-15-02-6626

Eide & Eide, (2018). Kommunikasjon i relasjoner. Oslo: Gyldendal. ISBN: 978-82-05 500563

Håkonsen, Kjell Magne (2014). Psykologi og psykiske lidelser. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS. ISBN 978-82-05-44854-4

Skau, Greta Marie (2017). Gode fagfolk vokser. Personlig kompetanse i arbeid med mennesker. Oslo: Cappelen Damm Akademiske. ISBN 978-82-02-54772-1
 

Nettressurser aktuelt for de ulike brukergruppene

ADHD: http://adhdnorge.no/voksen/hva-er-adhd/

Aldring og helse: https://www.aldringoghelse.no/

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet: https://www.imdi.no/

Lover innen helse- og oppvekstsektoren: http://lovdata.no

Psykisk helse: https://helsenorge.no/psykisk-helse

Opptrappingsplan for psykisk helse: Meld. St. 23 (2022–2023) - regjeringen.no

Recovery: https://www.napha.no/content/13883/Recovery

Recovery: https://www.napha.no/multimedia/7002/Veileder-recovery

Rus og avhengighet: https://helsenorge.no/rus-og-avhengighet

Samtidig psykisk lidelse og rusmisbruk: https://rop.no/

Traumeforståelse: https://rvtssor.no/aktuelt/anbefalte-artikler/

Tverrkulturell kommunikasjon (63 sider): Vi og De. En håndbok om kommunikasjon på tvers av kultur: https://www.imdi.no/globalassets/dokumenter/andre-filer/vi-og-de-en-handbok-i-kommunikasjon-pa-tvers-av-kulturer.pdf

Utviklingshemming: https://naku.no/

 

I tillegg kommer diverse kopier fra relevant litteratur og anbefalinger om tilleggslitteratur.

EMNE 3

Fagbøker

Nordlund, I., Thronsen, A. & Linde, S. (2017). Innføring i vernepleie. Oslo: Universitetsforlaget. ISBN 978-82-15-02272-7.

Kap. 1,3,4, 5, 6, 7

Lauveng, Arnhild, (2020). Grunnbok i psykisk helsearbeid. Oslo: Universitetsforlaget. ISBN 978-82-15-02-6626

Eide & Eide, (2018). Kommunikasjon i relasjoner. Oslo: Gyldendal. ISBN: 978-82-05 500563

Håkonsen, Kjell Magne (2014). Psykologi og psykiske lidelser. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS. ISBN 978-82-05-44854-4

Skau, Greta Marie (2017). Gode fagfolk vokser. Personlig kompetanse i arbeid med mennesker. Oslo: Cappelen Damm Akademiske. ISBN 978-82-02-54772-1

Kopi fra

Strand, L. (1999). Fra kaos mot samling, mestring og helhet. Oslo: ad Notam Gyldendal. ISBN 82-05-19239-1.

Kap. 7: Sykepleieholdning og – handling – egostyrkende sykepleie

Nettressurser

Brukermedvirkning: https://helsenorge.no/rettigheter/brukermedvirkning

Brukermedvirkning: https://helsedirektoratet.no/folkehelse/psykisk-helse-og-rus/brukermedvirkning

Pårørende: http://www.parorendesenteret.no/hjem

Pårørende: https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/parorendeveileder

Lovverk innen helse- og oppvekstsektoren: http://lovdata.no

Frivillighet Norge: http://www.frivillighetnorge.no/

Frivillighet: https://frivillig.no/

 

I tillegg kommer diverse kopier fra relevant litteratur og anbefalt tilleggslitteratur.

Fagbøker

Nordlund, I., Thronsen, A. & Linde, S. (2017). Innføring i vernepleie. Oslo: Universitetsforlaget. ISBN 978-82-15-02272-7.

Antall kapitler Kap. 1,3, 4,5, 6, 7

Lauveng, Arnhild, (2020). Grunnbok i psykisk helsearbeid. Oslo: Universitetsforlaget. ISBN 978-82-15-02-6626

Eide & Eide, (2018). Kommunikasjon i relasjoner. Oslo: Gyldendal. ISBN: 978-82-05 500563

Skau, Greta Marie (2017). Gode fagfolk vokser. Personlig kompetanse i arbeid med mennesker. Oslo: Cappelen Damm Akademiske. ISBN 978-82-02-54772-1

 

Kompendium

Moe, T., & Martinsen, E. W. (2011). Fysisk aktivitet i psykisk helsearbeid. I L. Borge, E. W. Martinsen & T. Moe (Red.), Psykisk helsearbeid – mer enn medisiner og samtaleterapi. Oslo: Fagbokforlaget

Halvorsen, T. (2006). Miljøarbeid – teori og praksis. Oslo: Fagbokforlaget.

Kap. 5: Arenaer og aktiviteter

Nakrem, S., Sigurjonsson, J. (2017). Velferdsteknologi i praksis.. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. ISBN:9788202532369. Kapittel 2.

 

Nettressurser

Aktiv omsorg: http://www.utviklingssenter.no

Sammen om aktive liv: Handlingsplan for fysisk aktivitet 2020–2029: https://www.regjeringen.no/contentassets/43934b653c924ed7816fa16cd1e8e523/handlingsplan-for-fysisk-aktivitet-2020.pdf

Habilitering og rehabilitering: https://helsenorge.no/hjelpetilbud-i-kommunen/habilitering-og-rehabilitering

Individuell plan: https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/rehabilitering-habilitering-individuell-plan-og-koordinator/seksjon?Tittel=individuell-plan-og-koordinator-6935

Lovverk innen helse- og oppvekstsektoren: http://lovdata.no

Rusforebyggende og helsefremmende arbeid: www.forebygging.no

Tiltakspakke demens: Tiltakspakke demens - systematisk oppfølging av hjemmeboende personer med demens og deres pårørende (utviklingssenter.no)

Velferdsteknologi: https://helsedirektoratet.no/velferdsteknologi

Velferdsteknologi: https://www.uia.no/senter-og-nettverk/i4helse

Frivillighet: Frivilligheita – sterk, sjølvstendig, mangfaldig. St. m. 10 (2018 – 2019). Meld. St. 10 (2018–2019) (regjeringen.no)

 

I tillegg kommer diverse kopier fra relevant litteratur og anbefalt tilleggslitteratur.

Emne 5

Aktuell pensumlitteratur fra alle emner.

Selvvalgt litteratur