TVERRFAGLIG MILJØARBEID

TVERRFAGLIG MILJØARBEID

  • Studiefakta
    • Studieform
      Deltid
    • Studiepoeng
      60
    • Studiested
      Grimstad
    • Fagområde
      Helse- og oppvekstfag
    • Studieplanansvarlig
      Hilde Marie Aas
    • Start
      2021 Høst
Om studiet

Fagskoleutdanning er høyere yrkesfaglig utdanning og ligger på nivå over videregående opplæring. Fagskoleutdanning gir kompetanse som kan tas i bruk i arbeidslivet uten ytterligere opplæringstiltak. (Lov om høyere yrkesfaglig utdanning 2019, § 4) 

Helse - og oppvekstsektoren påvirkes av samfunnsutviklingen og er preget av gjennomgripende helse og sosialpolitiske reformer som medfører strukturendringer, omorganisering, rasjonalisering og endrede rettigheter for brukerne. Fagskoleutdanning styrker kompetansen i møte med nye utfordringer og utvidede arbeidsoppgaver i det direkte arbeidet med brukere/ pasienter og gir spisskompetanse innen ulike fagfelt.

Fagskoleutdanningene er nært knyttet til arbeidslivets kompetansebehov og er derfor særlig relevant for utfordringene i kommunene. Utdanningen er tverrfaglig, den er rettet mot arbeidstakere med forskjellig faglig bakgrunn innen helse- og oppvekstfag i videregående opplæring.

Nasjonalt utvalg for fagskoleutdanning i helse- og oppvekstfag (NUFHO) utarbeider generelle og fagspesifikke planer. Fagspesifikke nasjonale planer gir rammene for innholdet i utdanningen. Dette sikrer at utdanningene er enhetlige og gjenkjennelige uavhengig av tilbyder. Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR) er lagt til grunn ved utarbeidelse av denne studieplanen. Godkjenning av utdanningsplaner foretas av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT).

 

Etter gjennomført utdanning tildeles et vitnemål med internasjonal betegnelse:

  • Vocational Diploma (VD)

    • Yrkesrettet diplom

 

Hovedmålsettingen for fagskoleutdanningene i helse- og oppvekstfag er å utdanne reflekterte yrkesutøvere med høy yrkesetisk standard.  Studentene skal etter gjennomført utdanning ha lagt et grunnlag for livslang læring og kontinuerlig omstilling med klar forankring i arbeidslivet. Fagskoleutdanning gir kompetanse som kan tas i bruk  uten ytterligere opplæringstiltak.

Fagskoleutdanning i helse- og oppvekstfag er nært knyttet til arbeidslivets behov og har som mål å styrke fagarbeideres kompetanse for å møte nye og utvidede arbeidsoppgaver. Økt fokus på forebyggende og helsefremmende arbeid, samt brukergrupper som forventer kvalitet og medvirkning krever en kontinuerlig utvikling av kompetanse og tjenester.  

Behov for kompetanse innen helse– og oppvekstsektoren påvirkes av samfunnsutviklingen. Samfunnet er i stadig endring, arbeidstakere skal forholde seg til brukere med sammensatte behov og problem og tilby tjenester til brukergrupper med forskjellig kulturbakgrunn. Gjennom dialog med praksisfeltet sikrer skolen seg informasjon om behovene i arbeidslivet og holder seg oppdatert i fagfeltet.

Bærekraft er en del av fagskolens overordnede strategi og skal reflekteres i all aktivitet ved fagskolen. Vi vil bidra til å nå FNs bærekraftsmål gjennom inkluderende og rettferdig utdanning av høy kvalitet og legge til rette for livslang læring. For oss betyr dette også at kompetanse om bærekraft skal integreres i alle våre studier, slik at våre kandidater har nødvendig innsikt til å bidra til bærekraftig utvikling innen sitt fagfelt.

 

Fagskoleutdanning i Tverrfaglig miljøarbeid

Studieplan i Tverrfaglig miljøarbeid skal bidra til at studentene får spisskompetanse innen miljøarbeid og en fagspesifikk fordypning innen en av følgende brukergrupper: Barn og ungdom, eldre, mennesker med funksjonsnedsettelse, flyktninger, mennesker med psykiske problem og mennesker med rusmiddelproblem.

Miljøarbeider er en felles betegnelse på flere yrkesgrupper som har sammenfallende arbeidsoppgaver/ funksjoner innen ulike tjenesteområder. Miljøarbeidere står til daglig nært brukerne og skal ivareta sammensatte og krevende arbeidsoppgaver. Miljøarbeid er forståelsen, begrunnelsen og gjennomføring av systematisk planlagte handlinger basert på faglig og etisk kompetanse, eller på vegne av en bruker slik at bruker oppnår mest mulig selvstendighet i eget liv og styrket livskvalitet.

”Miljøarbeid innebærer en reflektert, aktiv og kreativ nyttiggjørelse av de til enhver tid tilgjengelige ressurser i en gitt situasjon. Hensikten er å legge til rette for utvikling, vekst og modning og gi gode og overførbare relasjonserfaringer, og derigjennom fremme og tydeliggjøre hensiktsmessige handlingsmønstre” (Andersen 1997).

Praktisk miljøarbeid handler om å tilrettelegge både det generelle miljøet og spesifikke miljøtiltak knyttes til enkeltbrukere og grupper når problemområde gjør det vanskelig å møte dagliglivets krav og utfordringer. Miljøarbeiderens arbeidsoppgaver kan også være av forebyggende karakter.

Studentene får grunnleggende fagkunnskap som er relevant for miljøarbeid i ulike sektorer i kommunal virksomhet, institusjoner og innen pedagogisk virksomhet. De skal være i stand til å forstå sin egen praksis og anvende kunnskapsbaserte metoder og tiltak.

 

Utdanningen vektlegger helhetlig omsorg, brukerperspektivet og tverrfaglighet.

Helhetlig omsorg

Helhetlig omsorg bygger på helhetlig menneskesyn som ivaretar den fysiske, psykiske, sosiale og kulturelt/åndelige dimensjon. For å kunne gi helhetlig omsorg trengs fagkunnskap, relasjonskompetansen og etiske refleksjon. Helhetlig omsorg innebærer også fokus på kultur og aktivitet, se den enkeltes ressurser og tilrettelegge for aktiv deltakelse.

Brukerperspektiv 

Brukerperspektivet innebærer respekt for det enkelte menneskets integritet, samt nærhet og engasjement i forhold til den enkelte bruker. Utdanningen skal fremme studentenes evne til samhandling og samarbeid med brukerne og dets familie ut i fra deres behov. Studenten skal ivareta brukeren og pårørende med verdighet og repekt.

Tverrfaglighet

Med tverrfaglighet menes i denne sammenhengen kunnskap om og evne til samarbeid på den enkelte arbeidsplass og på tvers av ulike sektorer for å kunne gi best mulig tjeneste til bruker og pårørende.

 

 

Pensumliste for Tverrfaglig miljøarbeid
Pensumliste

EMNE 1

Fagbøker

Lauveng, Arnhild, (2020). Grunnbok i psykisk helsearbeid. Oslo: Universitetsforlaget. ISBN 978-82-15-02-6626

Eide & Eide, (2018). Kommunikasjon i relasjoner. Oslo: Gyldendal. ISBN: 978-82-05 500563

Håkonsen, Kjell Magne (2014). Psykologi og psykiske lidelser. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS. ISBN 978-82-05-44854-4

Skau, Greta Marie (2017). Gode fagfolk vokser. Personlig kompetanse i arbeid med mennesker. Oslo: Cappelen Damm Akademiske. ISBN 978-82-02-54772-1

 

Kopier

Grasaas, Kari Krüger, Sjursen, Marit, Stordalen, Jørn (2019) Fag, etikk og kommunikasjon. Oslo: Cappelen og Damm AS ISBN 978-82-02-61662-5 Kap. 1 s 15-23

Brinchmann, Berit Støre (2021) Etikk i sykepleien. Kap: 5 De fire prinsippers etikk s. 83-94 Gyldendal Norsk Forlag AS 2021 ISBN: 9788205541641

 

Nettressurser

Austli Børslett, E.J., Heilmann, G., Lillemoen, L., Pedersen, R. (2011). La etikken blomstre i praksis: en bok om systematisk refleksjon i arbeidshverdagen. (side 11-43). Tilgjengelig på nett: etikkbok-refleksjon2011.pdf (uio.no) (33 sider).

Tverrkulturell kommunikasjon «Vi og De», en håndbok om kommunikasjon på tvers av kultur (63 sider): https://www.imdi.no/globalassets/dokumenter/andre-filer/vi-og-de-en-handbok-i-kommunikasjon-pa-tvers-av-kulturer.pdf

Aktuelle lovverk innen helse- og oppvekstsektoren: http://www.lovdata.no

HMS: https://www.arbeidstilsynet.no/hms/

Omsorgsforskning: http://www.omsorgsor.no/

Fagbøker

Nordlund, I., Thronsen, A. & Linde, S. (2017). Innføring i vernepleie. Oslo: Universitetsforlaget. ISBN 978-82-15-02272-7.

Kap. 1, 3, 4, 5, 6, 7

Lauveng, Arnhild, (2020). Grunnbok i psykisk helsearbeid. Oslo: Universitetsforlaget. ISBN 978-82-15-02-6626

Eide & Eide, (2018). Kommunikasjon i relasjoner. Oslo: Gyldendal. ISBN: 978-82-05 500563

Håkonsen, Kjell Magne (2014). Psykologi og psykiske lidelser. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS. ISBN 978-82-05-44854-4

Skau, Greta Marie (2017). Gode fagfolk vokser. Personlig kompetanse i arbeid med mennesker. Oslo: Cappelen Damm Akademiske. ISBN 978-82-02-54772-1

Nettressurser aktuelt for de ulike brukergruppene

ADHD: http://adhdnorge.no/voksen/hva-er-adhd/

Aldring og helse: https://www.aldringoghelse.no/

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet: https://www.imdi.no/

Lover innen helse- og oppvekstsektoren: http://lovdata.no

Psykisk helse: https://helsenorge.no/psykisk-helse

Recovery: https://www.napha.no/content/13883/Recovery

Recovery: https://www.napha.no/multimedia/7002/Veileder-recovery

Rus og avhengighet: https://helsenorge.no/rus-og-avhengighet

Samtidig psykisk lidelse og rusmisbruk: https://rop.no/

Traumeforståelse: https://rvtssor.no/aktuelt/anbefalte-artikler/

Tverrkulturell kommunikasjon (63 sider): Vi og De. En håndbok om kommunikasjon på tvers av kultur: https://www.imdi.no/globalassets/dokumenter/andre-filer/vi-og-de-en-handbok-i-kommunikasjon-pa-tvers-av-kulturer.pdf

Utviklingshemming: https://naku.no/

 

I tillegg kommer diverse kopier fra relevant litteratur . anbefalinger om tilleggslitteratur.

EMNE 3

Fagbøker

Nordlund, I., Thronsen, A. & Linde, S. (2017). Innføring i vernepleie. Oslo: Universitetsforlaget. ISBN 978-82-15-02272-7.

Kap. 1,3,4, 5, 6, 7

Lauveng, Arnhild, (2020). Grunnbok i psykisk helsearbeid. Oslo: Universitetsforlaget. ISBN 978-82-15-02-6626

Eide & Eide, (2018). Kommunikasjon i relasjoner. Oslo: Gyldendal. ISBN: 978-82-05 500563

Håkonsen, Kjell Magne (2014). Psykologi og psykiske lidelser. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS. ISBN 978-82-05-44854-4

Skau, Greta Marie (2017). Gode fagfolk vokser. Personlig kompetanse i arbeid med mennesker. Oslo: Cappelen Damm Akademiske. ISBN 978-82-02-54772-1

 

Kopi fra

Strand, L. (1999). Fra kaos mot samling, mestring og helhet. Oslo: ad Notam Gyldendal. ISBN 82-05-19239-1.

Kap. 7: Sykepleieholdning og – handling – egostyrkende sykepleie

 

Nettressurser

Brukermedvirkning: https://helsenorge.no/rettigheter/brukermedvirkning

Brukermedvirkning: https://helsedirektoratet.no/folkehelse/psykisk-helse-og-rus/brukermedvirkning

Pårørende: http://www.parorendesenteret.no/hjem

Pårørende: https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/parorendeveileder

Lovverk innen helse- og oppvekstsektoren: http://lovdata.no

Frivillighet Norge: http://www.frivillighetnorge.no/

Frivillighet: https://frivillig.no/

 

I tillegg kommer diverse kopier fra relevant litteratur og anbefalt tilleggslitteratur.

Fagbøker

Nordlund, I., Thronsen, A. & Linde, S. (2017). Innføring i vernepleie. Oslo: Universitetsforlaget. ISBN 978-82-15-02272-7.

Antall kapitler Kap. 1,3, 4,5, 6, 7

Lauveng, Arnhild, (2020). Grunnbok i psykisk helsearbeid. Oslo: Universitetsforlaget. ISBN 978-82-15-02-6626

Eide & Eide, (2018). Kommunikasjon i relasjoner. Oslo: Gyldendal. ISBN: 978-82-05 500563

Skau, Greta Marie (2017). Gode fagfolk vokser. Personlig kompetanse i arbeid med mennesker. Oslo: Cappelen Damm Akademiske. ISBN 978-82-02-54772-1

 

Kompendium

Moe, T., & Martinsen, E. W. (2011). Fysisk aktivitet i psykisk helsearbeid. I L. Borge, E. W. Martinsen & T. Moe (Red.), Psykisk helsearbeid – mer enn medisiner og samtaleterapi. Oslo: Fagbokforlaget

Halvorsen, T. (2006). Miljøarbeid – teori og praksis. Oslo: Fagbokforlaget.

Kap. 5: Arenaer og aktiviteter

Nakrem, S., Sigurjonsson, J. (2017). Velferdsteknologi i praksis.. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. ISBN:9788202532369. Kapittel 2.

 

Nettressurser

Aktiv omsorg: http://www.utviklingssenter.no

Sammen om aktive liv: Handlingsplan for fysisk aktivitet 2020–2029: https://www.regjeringen.no/contentassets/43934b653c924ed7816fa16cd1e8e523/handlingsplan-for-fysisk-aktivitet-2020.pdf

Habilitering og rehabilitering: https://helsenorge.no/hjelpetilbud-i-kommunen/habilitering-og-rehabilitering

Individuell plan: https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/rehabilitering-habilitering-individuell-plan-og-koordinator/seksjon?Tittel=individuell-plan-og-koordinator-6935

Lovverk innen helse- og oppvekstsektoren: http://lovdata.no

Rusforebyggende og helsefremmende arbeid: www.forebygging.no

Tiltakspakke demens: Tiltakspakke demens - systematisk oppfølging av hjemmeboende personer med demens og deres pårørende (utviklingssenter.no)

Velferdsteknologi: https://helsedirektoratet.no/velferdsteknologi

Velferdsteknologi: https://www.uia.no/senter-og-nettverk/i4helse

Frivillighet: Frivilligheita – sterk, sjølvstendig, mangfaldig. St. m. 10 (2018 – 2019). Meld. St. 10 (2018–2019) (regjeringen.no)

 

I tillegg kommer diverse kopier fra relevant litteratur og anbefalt tilleggslitteratur.

Studentene velger selv aktuell og relevant litteratur.

Aktuell litteratur fra øvrige emner.

Selvvalgt tilleggslitteratur.

Studiets struktur og oppbygning

Fagskolen i Agder tilbyr fagskoleutdanning i Tverrfaglig miljøarbeid som deltidsstudie over 2 år. Studietiden inkluderer undervisnings- og veiledningstimer, tid til evaluering, ekskursjoner, øvingstid og individuelt arbeid.

Studiet Tverrfaglig miljøarbeid består av et grunnlagsemne, fire fordypningemner og praksis. Praksis er en obligatorisk del av studie og skal gjennomføres i løpet av 12 uker med totalt 300 timer. 

Hvert emne består av spesifikke temaer som er aktuelle for emnets innhold for å sikre at studenten oppnår beskrevet læringsutbytte. Det overordnet læringsutbytte studenten skal ha etter endt utdanning er styrende for utforming av læringsutbytte for de enkelte emnene. Emne hovedprosjekt er en fordypningsoppgave som er praksisrettet og knyttet til ett eller flere temaer i utdanningens emner. Hovedprosjektet gjennomføres når alle andre emner og praksis er bestått.

Avsluttende eksamen er muntlig, individuell. Alle emner og praksis må være gjennomført og bestått før avsluttende eksamen kan avlegges. Eksamen tar utgangspunkt i hovedprosjektets tema og problemformulering.

 

Fremdriftsplaner

Det utarbeides en fremdriftsplan for hvert semester som gir studentene utfyllende informasjon om  studiet, arbeidskrav,  studiekrav og eksamen. Fremdriftsplanen er tilgjengelig for studentene på skolens digitale læringsplattform.

 

Emner og temaer i utdanningen

Emne

Emnenavn

Temaer

Emne 1

Felles grunnlag for fagskoleutdanningene i helse- og sosialfagene

  • Arbeidsformer og metoder i studiet
  • Helse‐ oppvekst- og sosialfagene i samfunnet
  • Etikk
  • Kommunikasjon og samhandling
  • Stats‐ og kommunalkunnskap, helse- oppvekst- og sosialpolitikk
  • Sosiologi og psykologi

Emne 2

 

Kunnskap om de ulike brukergruppene

  • Miljøarbeid
  • Profesjonell kompetanse
  • Kunnskap om brukergrupper
  • Kommunikasjon og veiledning
  • Lovgivning og sosialpolitiske føringer

Emne 3

 

Teorier og arbeidsmåter i miljøarbeid

  • Teoretiske forståelsesmodeller
  • Brukerperspektiv/ Brukermedvirkning
  • Pårørendeperspektiv
  • Hjelpeprinsipp
  • Modell for systematisk miljøarbeid
  • Samarbeid

Emne 4

 

Planlegging og organisering av miljøtiltak

 

  • Modell for systematisk miljøarbeid knyttet opp mot valgt brukergruppe
  • Miljøtiltak
  • Forebyggende og helsefremmende arbeid, tidlig intervensjon
  • Habilitering og rehabilitering
  • Individuell plan og rollen som individuell koordinator

Emne 5

 

Hovedprosjekt

  • Brukergruppen eller individets spesifikke hjelpebehov og ressurser
  • Miljøtiltak og metoder
  • Aktuelle samarbeidsparter og tverrfaglig samarbeid

Emne 6

 

Praksis - integrert del av alle emner

 

 

 

Studiet har følgende emneinndeling

EMNEOVERSIKT

Studiepoeng

Antall uker

deltid over 2 år

Emne 1 (40HH09A)

Grunnleggende kunnskap om helse- og oppvekstfaglig arbeid

 

 

14

 

 

17 uker

Emne 2 (40HH09B)

Kunnskap om de ulike brukergruppene, kommunikasjon og lovverk

 

 

10

 

 

10 uker

Emne 3 (40HH09C)

Teorier og arbeidsmåter i miljøarbeid

 

11

 

11 uker

Emne 4: (40HH09D)

Planlegging og organisering av miljøtiltak

 

 

11

 

 

11 uker

Emne 5: (40HH09E)

Hovedprosjekt

 

14

 

14 uker

Emne 6: Praksis 

Praksis er integrert del av emner

 

12 uker

(300 timer)

 

Totalt

 

60

 

75 uker

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Studiets omfang

Lærerstyrt undervisning og veiledning av arbeidskrav, emneoppgaver og hovedprosjekt foregår i skoletiden. Utover dette gis veiledning via digital læringsplattform. Selvstudie er den tid studenten må beregne å bruke på arbeidskrav, emneoppgaver, hovedprosjekt, gruppearbeid og fagstoff utover skoletid.

 

Oversikt over antall timer det forventes at studenten bruker på studiet.

Emner

Studie-poeng

Antall uker

Timer lærerstyrt undervisning

Timer veiledning individuelt/ gruppe

Veiledet praksis

Forventet selvstudie

 

Emne 1

14

17

108

48

 

127

Emne 2

10

10

72

30

 

83

Emne 3

11

11

72

30

 

90

Emne 4

11

11

66

28

 

83

Emne 5

14

14

40

6

 

237

Praksis –

integrert del av alle emner

 

13 

32

5

 

3 samtaler pr. student á to timer= 6 timer +294 timer veiledet praksis= 300 timer

60

 

Totalt

60

76

390

147

300

680

1517

 

Læringsutbytte

Fagskole med ett- års varighet er plassert på nivå 5.1 i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR) og studieplanen Tverrfaglig miljøarbeid følger dette nivået i beskrivelse av læringsutbytte ved endt utdanning. Nivåene i NKR er beskrevet som tre nivåer: kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse Alle læringsutbyttebeskrivelsene er delt etter de tre nivåene. Læringsutbyttebeskrivelser skal tydeliggjøre forbindelsen mellom innholdet i utdanningen og behovet i næringslivet.

Med begrepene kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse menes:

  • Kunnskaper: Forståelse av teorier, fakta, begreper, prinsipper, prosedyrer innenfor fag, fagområder og/eller yrker.
  • Ferdigheter: Evne til å anvende kunnskap til å løse problemer og oppgaver. De ulike typene ferdigheter kan være kognitive, praktiske, kreative eller kommunikative ferdigheter.
  • Generell kompetanse: Evne til å kunne anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig vis i ulike situasjoner gjennom å vise samarbeidsevne, ansvarlighet, evne til refleksjon og kritisk tenkning i utdannings- og yrkessammenheng.

 

Kunnskap

Kandidaten:

  • har kunnskap om tverrfaglig miljøarbeid for mennesker i ulik alder og med forskjellig hjelpebehov innen helse- oppvekst- og sosialsektoren
  •  har kunnskap om etiske teorier, kommunikasjonsverktøy, brukermedvirkning, veiledning og tverrfaglig samarbeid innen tverrfaglig miljøarbeid
  • har kunnskap om miljøarbeiderens ansvars‐, funksjons‐ og kompetanseområde
  • har innsikt i relevante lover og sosialpolitiske føringer som gjelder for fagfeltet tverrfaglig miljøarbeid
  • forstår betydningen av tverrfaglig miljøarbeid slik at bruker kan oppnå selvstendighet i eget liv og styrket livskvalitet  
  • har kunnskap om tverrfaglig samarbeid på tvers av ulike sektorer og fagområder som rus, psykisk helsearbeid, flyktninger/ asylsøkere, habilitering, pleie‐ og omsorgstjenester, barnevern og arbeid med barn og ungdom
  • har innsikt i hvordan helse- oppvekst- og sosialsektoren er organisert  
  • kan oppdatere sin kunnskap innen tverrfaglig miljøarbeid der helhetlig tenkning, breddekompetanse og brukermedvirkning er spesielt vektlagt
Ferdigheter

Kandidaten:

  • kan anvende kunnskap om etikk, brukermedvirkning og kommunikasjon i veiledning for å oppnå mestring, selvstendighet og styrket livskvalitet hos bruker
  • kan anvende kommunikasjonsformer og teknikker i samarbeid med pasient/bruker, og deres pårørende for å ivareta individuelle behov
  • kan kartlegge behov, planlegge, organisere og iverksette tiltak og oppfølging, og evaluere i samarbeid med pasienter/brukere og pårørende
  • kan finne, bruke og henvise til fagstoff som er relevant for problemstillinger knyttet til arbeid med målrettet miljøarbeid innen helse- oppvekst- og sosialsektoren
Generell kompetanse

Kandidaten:

  • har forståelse for tverrfaglig miljøarbeid som systematisk planlagte handlinger basert på faglig og etisk kompetanse
  • har utviklet en etisk grunnholdning for brukere og deres pårørende som kommer til uttrykk ved at yrkesutøvelsen ivaretar individuelle behov, helhetstenkning og brukermedvirkning
  • kan reflektere over etiske utfordringer og dilemmaer i samhandling med ulike brukere og deres pårørende
  • kan bygge relasjoner med kollegaer for å sikre breddekompetanse og koordinering av tjenestetilbudet
  • kan utføre arbeid innen tverrfaglig miljøarbeid der helhetstenking og brukerperspektiv er spesielt vektlagt
  • kan i samarbeid med kolleger, brukere/pasienter og pårørende og utvikle konkrete miljøtiltak for å sikre kvalitet på tjenesten
  • er bevisst sin profesjonelle kompetanse, sin kreativitet og sitt mot, forvalter kompetansen og bidrar til faglig utvikling og tverrfaglig samarbeid på egen arbeidsplass

 

Læringsformer

Læringsformer skal være relevante og hensiktsmessige i henhold til læringsutbyttebeskrivelsene for utdanningen. Studie skal motivere til selvstendighet og aktiv refleksjon over egen læringsprosess. Det forutsettes at studentene viser initiativ og tar medansvar for egen læring. Gjennom studiet legges det vekt på at studentene utvikler evne til praktisk yrkesutøvelse, selvstendig arbeid, kommunikasjon, samarbeid og faglig ledelse. Et viktig fokus i studiet er å se faget i et bredere samfunns- og miljøperspektiv og kunne foreta etiske vurderinger.

Studiet skal være nært knyttet til studentenes egne erfaringer, problemstillinger fra praksisfeltet, utfordringene i arbeidslivet og sentral teori. Fagskoleutdanningen legger vekt på at teori og praksis danner en integrert helhet.

Variasjon i valg av læringsformer er nødvendig for å oppnå en helhetlig kompetanse som omfatter både kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. I studiet benyttes i hovedsak arbeidskrav der tverrfaglige problemstillinger fra arbeidslivet benyttes for å få sammenheng og helhet i læringsprosessen.  Andre metoder som brukes er veiledning, logg, dialogundervisning, forelesning, samtale- og arbeidsgrupper, rollespill, film med påfølgende diskusjoner og nettstøtte ved bruk av digital læringsplattform.

Det legges vekt på å skape godt læringsmiljø for studentene. I den sammenheng arrangeres det en oppstart uke med fokus på relasjonsbygging, studieteknikk og datakunnskap. Det gjennomføres også en kartleggingssamtale med hver enkelt student for å avklare forventninger og eventuelle behov for særskilt tilrettelegging.

 

Læringsformer

Læringsaktiviteter

Læringsaktiviteter har fokus på studentens rolle i læringsprosessen og henviser til aktiviteter hvor studenten har en aktiv rolle. Læringsaktiviteter inkluderer ulike metoder og arbeidsmåter. Disse omfatter blant annet arbeid med arbeidskrav, presentasjoner, gruppearbeid og fagrelaterte diskusjoner. Fagskolen legger til rette for at studentene kan bruke hverandre i læringen gjennom gruppearbeid, diskusjoner og tilbakemeldinger.

Et pedagogisk prinsipp er at studentene har ansvar for egen læring. Det innebærer blant annet at studentene aktivt må oppsøke læringssituasjoner og læringsarenaer. Lærerens rolle blir å tilrettelegge for læring og støtte / veilede studentene i læreprosessen. Dette krever at studentene har eller blir gitt et bevisst forhold til læreprosesser og egne læringsbehov.

Lærerstyrt undervisning 

Ved lærerstyrt undervisning aktiviseres studenten i klasserommet under ledelse av faglærer. Faglærer velger aktuelle læringsaktivitet for å oppnå beskrevet læringsutbytte i de forskjellige emnene. Dette kan være forelesninger som kombineres med individuelt arbeid, gruppearbeid, samarbeidslæring og faglige diskusjoner. Andre læringsaktiviteter som brukes er film, nettressurser og rollespill.  

Eksterne forelesere/ekskursjoner

Skolen benytter eksterne forelesere med spesiell kompetanse, både teoretisk og praktisk, innen aktuelle fagområder. Lærerne samarbeider med eksterne foreleser om faglig innhold og arbeidsformer. Ekskursjoner til næringslivet og andre læringsinstitusjoner blir benyttet. Skolen deltar også på aktuelle eksterne kurs.

Arbeidskrav

I hvert emne arbeider studentene med arbeidskrav. Arbeidskrav benyttes både som arbeids-, lærings og vurderingsform.  Arbeidskravene bygger på hverandre slik at de ulike tema det arbeides med kan videreføres og videreutvikles. Hensikten er at studenten skal oppleve sammenheng og helhet i læringsprosessen. Arbeidskrav er praksisnære, bygger på tema og læringsutbytte i emnene og bidrar til en læringsprogresjon mot emneoppgavene/eksamen. Arbeidskravene kan være muntlige, skriftlige, praktiske, eller en kombinasjon av dette. Det gis muntlig eller skriftlig veiledning og vurdering. Studentens egen vurdering av faglige og etiske problemstillinger, og læringsutbytte vektlegges i veiledning. Antall arbeidskrav vil variere avhengig av emnets temaer og omfang. Arbeidskrav spesifiseres i fremdriftsplaner som utgis av faglærer.

Praksis

Praksis er en obligatorisk del av studietiden og en viktig metode for å oppnå fagskoleutdanningens målsettinger. Studentene skal i praksis sette teoretisk kunnskap fra utdanningen i sammenheng med praktiske ferdigheter som miljøarbeider og se betydningen av tverrfaglig samarbeid.

Veiledning

Gjennom studiet får studentene veiledning og oppfølging både individuelt og gruppevis. Veiledning underveis i arbeid med arbeidskrav og emneoppgaver skal bidra til læring. Veiledning vil bli gitt muntlig og/eller skriftlig via digital læringsplattform. Veiledningen skal bidra til at studentene ser sammenheng mellom teori og praksis og styrker studentens refleksjon i eget arbeid.

Lærerstyrt veiledning av arbeidskrav, emneoppgaver og hovedprosjekt foregår i skoletiden. Utover dette gis veiledning via digital læringsplattform.

Egenrefleksjon

Ved slutten av hvert emne skal studenten skrive et refleksjonsnotat om eget læringsutbyttet som leveres i arbeidsmappen for det enkelte emne.

Selvstudium

Selvstudie er den tid studenten må beregne å bruke på arbeidskrav, studiekrav, hovedprosjekt, gruppearbeid og fagstoff utover skoletid. 

Læringsplattformen

Fagskolen i Agder benytter digital læringsplattform. Den enkelte student får sin egen elektroniske arbeidsmappe der studenten og faglærere kommuniserer med hverandre. På læringsplattformen gjøres lærestoff tilgjengelig og arbeidskrav lastes inn for tilbakemelding og vurdering. Fremdriftsplaner og annen aktuell informasjon legges også ut sammen med intern informasjon fra skolen, kvalitetssystem og aktuelle skjemaer.

 

Vurderingsformer

Vurdering fremmer kontinuerlig læring og utvikling hos studenten. Vurderingsformene er i samsvar med utdanningens innhold og beskrevet læringsutbytte, samt arbeids- og læringsformer. 

Studiet har varierte vurderingsformer. Noen ganger er det et klart skille mellom læring og vurdering, andre ganger er vurdering i større grad en del av læringsprosessen. I noen sammenhenger trekkes studenten aktivt inn i vurdering av seg selv eller sine medstudenter.

Formål med vurdering

  • å informere studenten, læreren, praksisveileder og opplæringsstedet underveis om hvor langt studenten har kommet i utvikling i forhold til sluttkompetanse
  • å veilede, motivere og utvikle studenten faglig og personlig
  • å informere arbeidsgiver og samfunnet hvilken kompetanse studenten har nådd

Gjennom studiet er det arbeidskrav, studiekrav og eksamen som er grunnlag for vurdering. På bakgrunn av studiets læringsutbyttebeskrivelser utarbeides det vurderingskriterier for de enkelte arbeidskrav, studiekrav og eksamen. Arbeidskravene vurderes til bestått/ikke bestått. og studiekrav og avsluttende eksamen vurderes med bokstavkarakter A-F. Karakterene på studiekravene og karakter på eksamen føres på vitnemålet.

Vurderingsgrunnlag

Det foretas en helhetlig vurdering av kompetansen (kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse) som studentene tilegner seg i hvert emne. Praksisperioden vurderes innenfor de rammer som gjelder for denne.

Underveisvurdering

Underveisvurdering kan være både muntlig og skriftlig. Underveisvurdering skal gi studentene og lærerne informasjon om faglige utvikling slik at veiledningen kan tilpasses i forhold til studentenes behov, vurdering av læring og vurdering for læring. Presise og relevante tilbakemeldinger skal motivere studenten til videre innsats og være til hjelp i læringsarbeidet. Studentene må selv medvirke aktivt i vurderingen dersom de skal lære av underveisvurderingen.

Arbeidskrav

Vurdering av arbeidskrav innebærer både vurdering av læring og vurdering for læring. Studenten får både informasjon om faglige ståsted og hva studenten kan arbeide videre med. Vurdering av arbeidskrav skal motivere studentene til videre innsats og fremme læring. På bakgrunn av vurderingen kan studenten bearbeide og forbedre arbeidskravet for så å få ny vurdering.

Vurderingene kan gis både skriftlig og muntlig. Arbeidskravene er obligatoriske og må være bestått før studenten kan gjennomføre emneoppgavene.

Studiekrav

Hvert emne skal sluttvurderes med en karakter. Sluttvurderingen skal dokumentere studentens helhetlig kompetanse knyttet til emner og læringsutbytte. Studiekravene bygger på de temaene som studentene har arbeidet med i arbeidskravene. Alle arbeidskrav innen emnene må være bestått før studiekravet kan gjennomføres.

Avsluttende studiekrav i emne 1 - 4

Emne 1 - 4 avsluttes med et studiekrav. Studiekravet bygger på de temaene som studentene har arbeidet med i arbeidskravene. Alle arbeidskrav innen emnene er obligatoriske og må være bestått før studiekravet kan gjennomføres. Studiekravet vurderes med bokstavkarakterer.

Hovedprosjekt, emne 5

Emnevurdering gjøres på grunnlag av hovedprosjektets fordypningsoppgave. Hovedprosjektet vurderes med bokstavkarakter. 

Eksamen

Avsluttende eksamen vurderes med bokstavkarakter.

Praksis

Praksis vurderes til bestått/ikke bestått. For å bestå praksis må alle arbeidskrav i praksis være godkjent og praksis være bestått. Det benyttes eget vurderingsskjema for praksis.

Ved fravær utover 10 % vurderes praksis til ikke bestått.

 

Karakterskala

Karakterskalaen går fra A til F. Karakterskalaen synliggjør studentens læringsutbytte.

Symbol

Betegnelse

Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier

A

Fremragende

Fremragende prestasjon som klart utmerker seg.

Studenten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet.

B

Meget god

Meget god prestasjon.

Studenten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet.

C

God

Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder.

Studenten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene.

D

Nokså god

En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler.

Studenten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet.

E

Tilstrekkelig

Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer.

Studenten viser liten vurderingsevne og selvstendighet.

F

Ikke bestått

Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene.

Studenten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Bestått/ Ikke bestått

Vurdering bestått/ ikke bestått blir gitt ved arbeidskrav. Dersom studenten ikke består et arbeidskrav  har studenten mulighet til å levere den på nytt en gang innen en gitt frist. Samtlige arbeidskrav i emnet må være vurdert til bestått for å kunne gjennomføre emnets studiekrav.

Bestått

Besvarelsen/presentasjonen viser at studenten har faglig kunnskap innen hele emnet, og god kunnskap innen de mest sentrale områdene. Kravet om bred kunnskap i emnet betyr at det ikke kan være store kunnskapshull i deler av emnet. Manglende eller utilfredsstillende besvarelse av enkelte oppgaver kan derfor ikke kompenseres ved svært god besvarelse av andre. Oppgavene kan likevel vektes ulikt under vurderingen, avhengig av hvor sentrale de er for emnet.

Ikke bestått

Besvarelsen/presentasjonen viser at studenten har manglende kunnskap innen sentrale områder som inngår i emnet. Studenten har ikke tilstrekkelig faglig kunnskap, ferdigheter eller generell kompetanse til å kunne anvende det oppnådde læringsutbyttet fra emnet på en selvstendig måte.

 

Avsluttende eksamen

Alle emner og praksis må være gjennomført og bestått før avsluttende eksamen kan avlegges.

Avsluttende eksamen er individuell. Eksamen er todelt og består av et skriftlig oppsummeringsnotat og en muntlig individuell presentasjon. Eksamen tar utgangspunkt i hovedprosjektets tema og problemformulering. I tillegg utleveres en utfordring aktuell for fagfeltet tverrfaglig miljøarbeid knyttet opp mot overordnet læringsutbytte. Det blir gitt veiledning ved oppstart av eksamen.

 

  1. Skriftlig del av eksamen/oppsummeringsnotatet

Skriftlig del av eksamen gjennomføres som hjemmeeksamen over 5 dager Skriftlig del av eksamen er et oppsummeringsnotat som består av tre deler.

  1. Presentasjon av hovedprosjektet
  2. Presentasjon av utlevert utfordring
  3. Refleksjon over egen læring

Oppsummeringsnotatet skal ha forside, innholdsfortegnelse, hoveddel og kildehenvisning.

Oppsummeringsnotatet skal leveres på skolens digitale plattform innen avtalt tid.

Antall ord 1700 +/- 10%, Calibri 11, linjeavstand 1.5

 

Vurderingskriterier for oppsummeringsnotatet

  • Hovedprosjektet:
    • Presenterer hovedprosjektets tema og problemformulering
    • Presenterer valgt teori
    • Får tydelig frem drøfting av problemstilling
  • Utlevert utfordring:
    • Presenterer og drøfter utlevert utfordring
  • Oppsummeringsnotatet er individuelt utformet

 

  1. Muntlig presentasjon

Individuell muntlig presentasjon tar utgangspunkt i oppsummeringsnotatet. Det gis en samlet karakter på grunnlag av oppsummeringsnotatet og muntlig presentasjon.

Eksamen vurderes av intern og ekstern sensor, der muntlig presentasjon vektlegges.

Vurderingskriterier for muntlig presentasjon

  • Presenterer oppsummeringsnotatets innhold tydelig og strukturert
  • Får tydelig frem eget læringsutbytte
  • Frigjør seg fra oppsummeringsnotatet og holder tidsrammen

Avsluttende eksamen vurderes med bokstavkarakterene A – F.

 

Vurdering og eksamensordning er beskrevet i kapittel 4 i Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Agder. Vurderingsordningene skal være i samsvar med utdanningens læringsutbyttebeskrivelser og temaer, samt lærings- og vurderingsformer. Fagskolens forskrift inneholder følgende beskrivelser og ordninger:

§ 4-1 Vurderingsformer

§ 4-2 Ekstern evaluering av vurdering og vurderingsordningene

§ 4-3 Vurderingsuttrykk

§ 4-4 Emnevurdering

& 4-5 Vurdering av praksis

§ 4-6 Vilkår for å gå opp til eksamen

§ 4-7 Gyldig fravær ved eksamen

§ 4-8 Utsatt eksamen og forbedringseksamen

§ 4-9 Eksamen under særlige vilkår

§ 4-10 Sensur

§ 4-11 Fusk og plagiering

Klage og klagebehandling 

Klager skal behandles etter reglene i forvaltningsloven. Fagskolen i Agder har beskrevet ordninger ved klager i kapittel 10 i Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Agder. Fagskolens forskrift inneholder følgende beskrivelser og ordninger:

§ 10-1 Klageordning og klageorgan

§ 10-2 Fremgangsmåte og frister

§ 10-3 Klage på formelle feil ved eksamen

§ 10-4 Rett til begrunnelse for karakter

§ 10-5 Klage på karakterfastsetting

Disiplinære sanksjoner

Ordninger ved disiplinære sanksjoner er beskrevet i kapittel 6 i Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Agder. Fagskolens forskrift inneholder følgende beskrivelser og ordninger:

§ 6-1 Utestengning og bortvisning

§ 6-2 Forbud mot bruk av klesplagg som helt eller delvis dekker ansiktet 

 

Opptakskrav

Fagskolens forskrift skal vise studentenes og tilbyders rettigheter og plikter samt sikre upartisk og rettferdig behandling av studentene. Fagskolens forskrift om opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Agder er publisert på lovdata.no.

Opptaksordningen er beskrevet i kapittel 2 i Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Agder. Fagskolens forskrift inneholder følgende beskrivelser og ordninger:

§ 2-1 Kvalifisering for opptak

§ 2-2 Generelt om opptak

§ 2-3 Opptakskrav

§ 2-4 Reservasjon av studieplass

§ 2-5 Spesielle opptakskrav

§ 2-6 Utfyllende regler om språkkrav for søkere med utenlandsk utdanning

§ 2-7 Poengberegning og rangering

§ 2-8 Rangering av søkere som ikke kan poengberegnes

§ 2-9 Karakterforbedringer fra videregående opplæring

§ 2-10 Realkompetansevurdering

§ 2-11 Ansvar for opptak

§ 2-12 Klage på vedtak om opptak

§ 2-13 Godskriving og fritak

§ 2-14 Studierett

§ 2-15 Studieprogresjon

§ 2-16 Permisjon 

 

Søkere som kan dokumentere at de skal gjennomføre fagprøve etter opptaksfristen, kan tildeles plass på vilkår om bestått prøve i løpet av første semester i opptaksåret.

Søkere uten fagbrev/svennebrev kan søke opptak på grunnlag av realkompetanse, se forskrift § 2-10

Opptak på grunnlag av utenlands utdanning, se forskrift § 2-6

Opptak, poengberegning og rangering gjøres av en egen opptaksnemnd, som består av fagskolens studieledere og rektor. Rektor leder opptaksnemnda og fatter vedtak om opptak. Poengberegning og rangering ved opptak er beskrevet i § 2-7 i fagskolens forskrift.

 

Målgruppe for utdanningen

For opptak til fagskoleutdanning i Tverrfaglig miljøarbeid kreves fullført videregående opplæring fra studieretning for helse- og oppvekstfag.

Fagbrev/autorisasjon som gir grunnlag for opptak:

  • Helsefagarbeider
  • Barne- og ungdomsarbeider
  • Hjelpepleier
  • Omsorgsarbeider
  • Aktivitør

 

Dokumentasjon

Etter fullført og bestått fagskoleutdanning utstedes det vitnemål. Dette er beskrevet i kapittel 5 i Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Agder. Fagskolens forskrift inneholder følgende beskrivelser og ordninger:

§ 5-1 Vitnemål

§ 5-2 Tilknytningskrav for utstedelse av vitnemål

 

Vitnemålet skal inneholde fagskolens logo, være utstedt på ark tilrettelagt for formålet og videre dokumentere:

  • Gradsbetegnelse: Fagskolegrad (30-90 studiepoeng) eller Høyere fagskolegrad (120 studiepoeng) 
  • Det overordnede læringsutbyttet 
  • Emner og eventuell praksis
  • Tittel og omtale av hovedprosjekt
  • Kvalifikasjonsnivået som oppnås (Nivå 5 i NKR og Fagskole 1 eller Fagskole 2)
  • Karaktersystemet som benyttes (A‐F eller bestått/ ikke bestått) 
  • Antall studiepoeng 
  • Karakter 

En student som ikke har fullført, eller som har fullført, men ikke bestått hele utdanningen, kan be om en karakterutskrift som viser fullførte og beståtte emner og eksamener.

 

 Andre bestemmelser 

Andre aktuelle bestemmelser som er beskrevet i Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Agder omhandler:

Kapittel 3: Studentdemokrati og studentvelferd

Kapittel 7: Politiattest

Kapittel 8: Skikkethet

Kapittel 9: Annullering

Kapittel 11: Avsluttende bestemmelser

 

Praksis

Praksis er en obligatorisk del av studietiden og en viktig metode for å oppnå fagskoleutdanningens målsettinger. Studentene skal i praksis sette teoretisk kunnskap fra utdanningen i sammenheng med praktiske ferdigheter som miljøarbeider og se betydningen av tverrfaglig samarbeid. Studenten skal synliggjøre egen kompetanse og rolle og utvikle relasjonskompetansen til brukere og kolleger. I praksis skal studenten identifisere problemområder, etiske problemstillinger og utvikle evne til refleksjon. Studenten skal få styrket sin yrkesidentitet og yrkesstolthet. Se utfyllende informasjon i emnebeskrivelsen praksis.

 

Tekniske forutsetninger

Studenten må dekke kostnader til egen PC med administratorrettigheter.

Studentene må ha adgang til egen datamaskin med operativsystem Windows. Dette skyldes at det meste av den relevante programvaren til nettutdanninger støttes av Windows operativsystem. Skolen tildeler studentene Office 365. I tillegg må datamaskinene enten ha innebygd videokamera eller eksternt videokamera og høretelefoner med støyreduserende mikrofon. Studentene må ha tilgang til internett med minimum hastighet tilsvarende mobilt nettverk 4G. Studentene må selv sikre seg teknisk bistand til egen PC og eget internett.

Fagskolen vil gi studentene støtte i å utvikle den nødvendige digitale kompetansen gjennom utdanningen.

Nettstudenter bør inneha en viss digital kompetanse. De bør kunne identifisere, lokalisere, hente, lagre, organisere og analysere digital informasjon. Det er viktig å kunne dele ressurser, knytte kontakt med andre og samarbeide via digitale verktøy. Grunnleggende tekstbehandling og bruk av presentasjonsverktøy regnes som grunnleggende digital kompetanse.

Med utgangspunkt i formål og behov bør studenten kunne identifisere digitale behov og ressurser, slik at studenten kan oppdatere sin egen og andres kompetanse.

Det er viktig at studenten ivaretar personlig integritet og sikkerhet, har kjennskap til rettighet og lisenser, samt beskytter sin egen data for en sikker og bærekraftig bruk.

 

Jobbmuligheter

Fagskoleutdanningen i Tverrfaglig miljøarbeid kvalifiserer blant annet for arbeid innen:

  • kommunal helse- og omsorgstjeneste som for eksempel bo- og omsorgssentre, boliger for mindreårige flyktninger, rehabiliteringssentre og aktivitetssentre
  • kultur- og oppvekstsektoren som for eksempel ungdomsklubber, barnehager, skoler og skolefritidsordninger
  • arbeids- og velferdsforvaltningen med for eksempel oppfølging av arbeidstrenings- og attføringstiltak
  • spesialisthelsetjenesten i for eksempel tverrfaglige team og i behandlingsinstitusjoner som miljøarbeidere

 

Utgifter

Selve studiet er gratis, men studenten må selv dekke studiemateriell som bøker, PC, kopiering og ekskursjoner.

Det betales en semesteravgift (ett skoleår består av to semestre). Dette dekker medlemskap i Organisasjon for Norske Fagskolestudenter (ONF) og Studentsamskipnaden i Agder(SiA). Denne avgiften betales ved oppstart av studiet og gir rettigheter som student. Dette gjelder både heltids- og deltidsstudenter. 

Studier ved Fagskolen i Agder er godkjent av NOKUT og gir rett til lån og stipend i Statens lånekasse for utdanning.

Studenten må også dekke kostnader til egen PC med administratorrettigheter. 

 

Semesteravgift betales for å følge studier og gå opp til eksamen. Semesteravgiften betales via faktura.

Frist for betaling av semesteravgift er 1. februar og 15.september.

Det gis ingen refusjon av semesteravgift dersom studnet slutter.

Studenten får tilgang til digitalt studentbevis i det administrative systemet VIS.