BARSEL - OG BARNEPLEIE

BARSEL - OG BARNEPLEIE

  • Studiefakta
    • Studienivå
      Fagskole nivå 5.1
    • Studieform
      Deltid
    • Studiepoeng
      60
    • Studiested
      Grimstad
    • Fagområde
      Helse- og oppvekstfag
    • Studieplanansvarlig
      Hilde Marie Aas, Kristin Vestgarden Wehus
    • Start
      2022 Høst
Pensumliste

Sist revidert: 

Vår 2023

Om studiet

Fagskoleutdanning er høyere yrkesfaglig utdanning og ligger på nivå over videregående opplæring. Fagskoleutdanning gir kompetanse som kan tas i bruk i arbeidslivet uten ytterligere opplæringstiltak. (Lov om høyere yrkesfaglig utdanning 2019, § 4) 

Helse - og oppvekstsektoren påvirkes av samfunnsutviklingen og er preget av gjennomgripende helse og sosialpolitiske reformer som medfører strukturendringer, omorganisering, rasjonalisering og endrede rettigheter for brukerne. Fagskoleutdanning styrker kompetansen i møte med nye utfordringer og utvidede arbeidsoppgaver i det direkte arbeidet med brukere/ pasienter og gir spisskompetanse innen ulike fagfelt.

Fagskoleutdanningene er nært knyttet til arbeidslivets kompetansebehov og er derfor særlig relevant for utfordringene i kommunene. Utdanningen er tverrfaglig, den er rettet mot arbeidstakere med forskjellig faglig bakgrunn innen helse- og oppvekstfag i videregående opplæring.

Nasjonalt utvalg for fagskoleutdanning i helse- og oppvekstfag (NUFHO) utarbeider generelle og fagspesifikke planer. Fagspesifikke nasjonale planer gir rammene for innholdet i utdanningen. Dette sikrer at utdanningene er enhetlige og gjenkjennelige uavhengig av tilbyder. Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR) er lagt til grunn ved utarbeidelse av denne studieplanen. Godkjenning av utdanningsplaner foretas av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT).

 

Etter gjennomført utdanning tildeles et vitnemål med internasjonal betegnelse:

  • Vocational Diploma (VD)
    • Yrkesrettet diplom

 

Hovedmålsettingen for fagskoleutdanningene i helse- og oppvekstfag er å utdanne reflekterte yrkesutøvere med høy yrkesetisk standard.  Studentene skal etter gjennomført utdanning ha lagt et grunnlag for livslang læring og kontinuerlig omstilling med klar forankring i arbeidslivet. Fagskoleutdanning gir kompetanse som kan tas i bruk uten ytterligere opplæringstiltak.

Fagskoleutdanning i helse- og oppvekstfag er nært knyttet til arbeidslivets behov og har som mål å styrke fagarbeideres kompetanse for å møte nye og utvidede arbeidsoppgaver. Økt fokus på forebyggende og helsefremmende arbeid, samt brukergrupper som forventer kvalitet og medvirkning krever en kontinuerlig utvikling av kompetanse og tjenester.  

Behov for kompetanse innen helse– og oppvekstsektoren påvirkes av samfunnsutviklingen. Samfunnet er i stadig endring, arbeidstakere skal forholde seg til brukere med sammensatte behov og problem og tilby tjenester til brukergrupper med forskjellig kulturbakgrunn. Gjennom dialog med praksisfeltet sikrer skolen seg informasjon om behovene i arbeidslivet og holder seg oppdatert i fagfeltet.

Bærekraft er en del av fagskolens overordnede strategi og skal reflekteres i all aktivitet ved fagskolen. Vi vil bidra til å nå FNs bærekraftsmål gjennom inkluderende og rettferdig utdanning av høy kvalitet og legge til rette for livslang læring. For oss betyr dette også at kompetanse om bærekraft skal integreres i alle våre studier, slik at våre kandidater har nødvendig innsikt til å bidra til bærekraftig utvikling innen sitt fagfelt.

 

Fagskoleutdanning i Barsel- og barnepleie

Studieplanen skal bidra til at studentene får en spisskompetanse innen barsel- og barnepleie. Utdanningen omhandler svangerskap, fødsel- og barseltid, premature barn, og barnesykepleie 0-18 år. Studieplanen er utarbeidet i samarbeid med Sørlandet sykehus HF.

Fagskoleutdanning i barsel- og barnepleie er et viktig bidrag til å gi gode helsetjenester innen fagfeltet. Den kommunale helse- og omsorgstjenesten og spesialisttjenesten har et felles ansvar for organisering av et sammenhengende og helhetlig tilbud i svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg, og barnesykepleie. Fagskoleutdanningen i barsel- og barnepleie har som mål å utdanne reflekterte yrkesutøvere som med høy yrkesetiske forståelse kan ta initiativ til å utføre målrettet pleie og omsorg til fødende, barselkvinner, friske nyfødte barn, syke barn og ungdom, barn og undom med funksjonshemming og deres pårørende.

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR) og nasjonal plan i Barsel- og barnepleie som er utarbeidet av Nasjonalt utvalg for fagskoleutdanning i helse- og oppvekstfag (NUFHO) er lagt til grunn ved utarbeidelse av denne studieplanen. 

Studieplanen er delt opp i emner, der første emne er lik for alle fordypninger innen helse- og oppvekstfag. Dette skal gi en felles referanseramme og legge til rette for et godt samarbeid mellom ansatte innen helse- og oppvekstsektoren. De øvrige emner, fordypningsemner, skal bidra til at studentene får spisskompetanse innen barsel- og barnepleie.

 

Utdanningen vektlegger spesielt helhetlig omsorg, brukerperspektivet og tverrfaglighet.

Helhetlig omsorg

Helhetlig omsorg bygger på helhetlig menneskesyn som ivaretar den fysiske, psykiske, sosiale og kulturelt/åndelige dimensjon.  For å kunne gi helhetlig omsorg trengs fagkunnskap, relasjonskompetansen og etiske refleksjon. Helhetlig omsorg innebærer også å ivareta barnets perspektiv, barneperspektivet og familien som en helhet. Helhetlig omsorg innebærer også fokus på kultur og aktivitet, se den enkeltes ressurser og tilrettelegge for aktiv deltakelse.

Brukerperspektiv 

Brukerperspektivet innebærer respekt for det enkelte menneskets integritet. Det enkelte barn, deres foreldre og søsken møtes med nærhet og engasjement. Utdanningen skal fremme studentenes evne til samhandling og samarbeid med barnet og dets familie ut i fra deres behov.

Tverrfaglighet

Med tverrfaglighet menes i denne sammenhengen kunnskap om og evne til samarbeid på den enkelte arbeidsplass og på tvers av ulike sektorer.

Studiemodeller

Pensumliste

EMNE 1

Fagbøker

Eide & Eide, (2018). Kommunikasjon i relasjoner. Oslo: Gyldendal. ISBN: 978-82-05 500563

Skau, Greta Marie (2017). Gode fagfolk vokser. Personlig kompetanse i arbeid med mennesker. Oslo: Cappelen Damm Akademiske. ISBN 978-82-02-54772-1

Kopier 

Grasaas, Kari Krüger, Sjursen, Marit, Stordalen, Jørn (2019) Fag, etikk og kommunikasjon. Oslo: Cappelen og Damm AS ISBN 978-82-02-61662-5 Kap. 1 s 15-23

Brinchmann, Berit Støre (2021) Etikk i sykepleien. Kap: 5 De fire prinsippers etikk s. 83-94 Gyldendal Norsk Forlag AS 2021 ISBN: 9788205541641

Nettressurser

Austli Børslett, E.J., Heilmann, G., Lillemoen, L., Pedersen, R. (2011). La etikken blomstre i praksis: en bok om systematisk refleksjon i arbeidshverdagen. (side 11-43). Tilgjengelig på nett: etikkbok-refleksjon2011.pdf (uio.no) (33 sider).

Tverrkulturell kommunikasjon «Vi og De», en håndbok om kommunikasjon på tvers av kultur (63 sider): https://www.imdi.no/globalassets/dokumenter/andre-filer/vi-og-de-en-handbok-i-kommunikasjon-pa-tvers-av-kulturer.pdf

Aktuelle lovverk innen helse- og oppvekstsektoren: http://www.lovdata.no

HMS: https://www.arbeidstilsynet.no/hms/

Omsorgsforskning: http://www.omsorgsor.no/

 

Emne 3 Fødsel og barseltid

Alquist, R. Oversatt av Strømsnes H. (2021). Amming- en håndbok for helsepersonell. (5. Utg.) Oslo: Fagbokforlaget. ISBN 978824503435 (196 sider)

Brunvatne, R. (2006.) Flyktninger og asylsøkere I helsetjenesten. Oslo: Gyldendal Akademiske. ISBN 978-82-05-35077-9. (Kapittel 13, side 219-227, 8 sider)

Holan S., Hagtvedt M.L. (2019). Det nye livet. (3. utg.). Oslo: Fagbokforlaget. ISBN 978-82-450-2407-4  (del 2: Fødsel, 65 sider og del 3: Barsel, 49 sider)

Nasjonal kompetansetjeneste for amming: https://oslo-universitetssykehus.no/avdelinger/kvinneklinikken/fou-kvinnehelse/nasjonal-kompetansetjeneste-for-amming

Nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen. Nytt liv og trygg barseltid for familien: https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/130/IS-2057-Barsel-fullversjon.pdf

 

I tillegg til pensumlitteratur vil det komme anbefalinger om tilleggslitteratur.

 

Emne 5 Barnesykelpeie

Grønseth, R. & Markestad, T. (2022). Pediatri og pediatrisk sykepleie. (5. utg.) Oslo: Fagbokforlaget. ISBN 978-82-450-39795 (371 sider)

Tveiten, S. Steen, H. F., Wennick, A. (2012). Sykepleie til barn – familiesentrert sykepleie. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. ISBN/EAN: 978820540689 (216 sider)

FNs konvensjon om barnets rettigheter (Barnekonvensjonen): http://www.fn.no/FN-informasjon/Avtaler/Menneskerettigheter/Barnekonvensjonen-barns-rettigheter

Forskrift om barn på sykehus: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2000-12-01-1217

Barn og ungdom som pårørende: https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/1025/Barn%20som%20p%C3%A5r%C3%B8rende-IS-0522.pdf

Nasjonalt kompetansemiljø om utviklinghemmning: https://naku.no/

 

Aktuell litteratur fra øvrige emner.

Selvvalgt tilleggslitteratur.

 

Emne 6 Hovedprosjekt

Aktuell pensumlitteratur fra alle emner. 

Selvvalgt tilleggslitteratur.

 

Studiets struktur og oppbygning

Fagskolen i Agder tilbyr fagskoleutdanning i Barsel- og barnepleie som deltidsstudie over 2 år. Studietiden inkluderer undervisnings- og veiledningstimer, praksis, tid til evaluering, ekskursjoner, øvingstid og individuelt arbeid.

Studie i Barsel- og barnepleie består av et grunnlagsemne, fem fordypningemner og praksis. Fordypningsemnene er spesifikke for de enkelte fordypninger. Fordypningsemnene i utdanningen er organisert slik at de følger en naturlig utvikling fra svangerskap, fødsel og barseltid til vanlige sykdommer og behandling, og omsorg for det syke barnet og dets pårørende. Utdanningen har to obligatoriske praksisperioder fordelt på føde/barsel og større barn. 

Hvert emne består av spesifikke temaer som er aktuelle for emnets innhold for å sikre at studenten oppnår beskrevet læringsutbytte. Det overordnet læringsutbytte studenten skal ha etter endt utdanning er styrende for utforming av læringsutbytte for de enkelte emnene. Emne hovedprosjekt er en fordypningsoppgave som er praksisrettet og knyttet til ett eller flere temaer i utdanningens emner. Hovedprosjektet gjennomføres når alle andre emner og praksis er bestått.

Avsluttende eksamen er muntlig, individuell. Alle emner og praksis må være gjennomført og bestått før avsluttende eksamen kan avlegges. Eksamen tar utgangspunkt i hovedprosjektets tema og problemformulering.

 

Fremdriftsplaner

Det utarbeides en fremdriftsplan for hvert semester som gir studentene utfyllende informasjon om studiet, arbeidskrav,  studiekrav og eksamen. Fremdriftsplanen er tilgjengelig for studentene på skolens digitale læringsplattform.

 

Studiet har følgende emneinndeling

EMNEOVERSIKT

Studie

poeng

Antall uker

normert tid

Antall uker

deltid over 2 år

Emne 1 (00HH07A)

Grunnleggende kunnskap om helse- oppvekt og sosialfaglig arbeid

 

 

14

 

 

7 uker

 

 

14 uker

Emne 2 (00HH07B)

Svangerskapet

 

3

 

2 uker

 

4 uker

Emne 3 (00HH07C)

Fødsel og barseltid

 

19

 

7 uker

 

14uker

Praksis Integrert del i emne 3

Føde- og barselavdeling (3 +7 uker)

 

 

 

 

 

 

10 uker

Emne 4: (00HH07D)

Premature barn

 

3

 

2 uker

 

4 uker

Emne 5: (00HH07E)

Barnesykepleie

 

11

 

5 uker

 

10 uker

Praksis Integrert del i emne 5.

Barnesykepleie

 

 

 

4 uker

Emne 6(00HH07F)

Hovedprosjekt

 

10

 

6 uker

 

12 uker

 

Totalt

 

60

 

38 uker

 

72uker

Studiets omfang

Lærerstyrt undervisning og veiledning av arbeidskrav, emneoppgaver og hovedprosjekt foregår i skoletiden. Utover dette gis veiledning via digital læringsplattform. Selvstudie er den tid studenten må beregne å bruke på arbeidskrav, emneoppgaver, hovedprosjekt, gruppearbeid og fagstoff utover skoletid.

 

Oversikt over antall timer det forventes at studenten bruker på studiet.

Emne

 

Fulltid

Uker deltid over

2 år

Timer lærerstyrt undervisning

 

Timer til veiledning av arbeidskrav og emneoppgaver

 

Veiledning  praksis og hoved-

prosjekt

Forventet selvstudietid

 

Arbeidsmengde

totalt

Emne 1: 7 uker

14 uker

103

45

 

140

288

Emne 2: 2 uker

  4 uker

  20

12

 

  40

  72

Emne 3: 7 uker

14 uker

103

45

 

140

288

Emne 4: 2 uker

  4 uker

  20

12

 

  40

  72

Emne 5: 5 uker

10 uker

  75

37

 

100

212

Emne 6: 6 uker

(Hovedprosjekt)

12 uker

  18

 

14

176

 

208

Praksis

 

14 uker

300 timer

  18

 

300

112

430

Totalt inkludert praksis

72 uker

357

151

314

748

1570

 

Læringsutbytte

Fagskole med ett- års varighet er plassert på nivå 5.1 i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR) og følger dette nivået i beskrivelse av læringsutbytte ved endt utdanning. Nivåene i NKR er beskrevet som tre nivåer: kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse Alle læringsutbyttebeskrivelsene er delt etter de tre nivåene.  Læringsutbyttebeskrivelser skal tydeliggjøre forbindelsen mellom innholdet i utdanningen og behovet i næringslivet.

Med begrepene kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse menes:

  • Kunnskaper: Forståelse av teorier, fakta, begreper, prinsipper, prosedyrer innenfor fag, fagområder og/eller yrker.
  • Ferdigheter: Evne til å anvende kunnskap til å løse problemer og oppgaver. De ulike typene ferdigheter kan være kognitive, praktiske, kreative eller kommunikative ferdigheter.
  • Generell kompetanse: Evne til å kunne anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig vis i ulike situasjoner gjennom å vise samarbeidsevne, ansvarlighet, evne til refleksjon og kritisk tenkning i utdannings- og yrkessammenheng.

 

Kunnskap

Kandidaten:

  • har kunnskap om befruktning, fosterets utvikling, fysiske og psykiske endringer og plager i svangerskapet og neonatal påvirkning
  • har kunnskap om den naturlige fødselsprosessen, indikasjoner for assistert fødselshjelp og komplikasjoner som kan oppstå under en forløsning
  • har kunnskap om observasjoner og pleie av barselkvinnen og det nyfødte barnet, og komplikasjoner som kan oppstå i barseltiden
  • har kunnskap om årsaker til prematur fødsel og utviklingstilpasset neonatal omsorg
  • har kunnskap om normal fysisk, kognitiv og psykososial utvikling hos barn og ungdom og hvilke faktorer som kan fremme og hemme denne utviklingen
  • har kunnskap om vanlige sykdommer og funksjonshemminger hos barn og ungdom og kunnskap om relevante observasjoner og tiltak
  • har kunnskap om målrettet kommunikasjon for å kunne bygge gode relasjoner til fødekvinnen, barselkvinnen, barn, ungdom, pårørende og kolleger
  • har kunnskap om etikk, ulike kulturer og tradisjoner relevant for fagfeltet barsel- og barnepleie
  • har innsikt i sentrale lover og forskrifter aktuelt for fagfeltet barsel- og barnepleie, og yrkesutøveres rettigheter og plikter
  • har kunnskap om organisering av helsetjenester og kjennskap til ansvar og oppgaver for ulike aktører knyttet til barsel‐ og barnepleie

Ferdigheter

  • kan observere og delta i behandling og pleie til kvinner i svangerskap, fødsel‐ og barseltid og det nyfødte barnet
  • kan observere og delta i behandling og pleie til gravide med komplikasjoner og ved komplikasjoner under forløsning
  • kan kartlegge og observere det premature barnets behov og anvende neonatal utviklingsbasert stell og pleie
  • kan veilede og undervise det nyfødte barnets omsorgspersoner i stell og amming
  • kan observere og delta i behandling og pleie av barn og ungdom ut fra deres individuelle behov
  • kan kommunisere og samhandle med fødekvinnen, barselkvinnen, barn, ungdom og pårørende for å skape tillit og bygge gode relasjoner
  • kan bruke målrettet kommunikasjon for å forberede og veilede barn og ungdom ut fra alder og modningsnivå
  • kan kommunisere med og tilrettelegge for mennesker med ulik kulturell bakgrunn
  • kan samarbeide med aktuelle fagpersoner innen fagfeltet barsel- og barnepleie
  • kan kartlegge og identifisere faglige problemstillinger og iverksette tiltak knyttet til fødekvinnens, barselkvinnens, barnets, ungdommens og pårørendes behov
  • kan finne, bruke og henvise til fagstoff og oppdatere sin yrkesfaglige kunnskap relevant for fagfeltet barsel- og barnepleie

Generell kompetanse

  • har forståelse for etiske problemstillinger knyttet til ulike sosiale strukturer og ulik kulturell bakgrunn hos den fødende, barselkvinnen, barn, ungdom og pårørende 
  • har utviklet en etisk grunnholdning og kan reflektere over egen praksis innen fagfeltet barsel‐ og barnepleie og begrunne sine vurderinger faglig, etisk og juridisk 
  • kan utføre pleie og omsorg til den fødende, barselkvinnen, barn, ungdom og pårørende ut ifra individuelle behov på en profesjonell og etisk forsvarlig måte, i samarbeid med omsorgspersoner og annet helsepersonell 
  • har forståelse for betydningen av tverrfaglig samarbeid og eget kompetanseområde innen fagfeltet barsel- og barnepleie
  • kan bygge relasjoner med kollegaer og andre faggrupper for å kvalitetssikre og videreutvikle sin kompetanse innen fagfeltet barsel‐ og barnepleie
  • kan delta i å utvikle tjenestetilbudet gjennom erfarings‐ og kunnskapsdeling på arbeidsplassen innenfor fagfeltet barsel‐ og barnepleie

 

Læringsformer

Læringsformer skal være relevante og hensiktsmessige i henhold til læringsutbyttebeskrivelsene for utdanningen. Studie skal motivere til selvstendighet og aktiv refleksjon over egen læringsprosess. Det forutsettes at studentene viser initiativ og tar medansvar for egen læring. Gjennom studiet legges det vekt på at studentene utvikler evne til praktisk yrkesutøvelse, selvstendig arbeid, kommunikasjon, samarbeid og faglig ledelse. Et viktig fokus i studiet er å se faget i et bredere samfunns- og miljøperspektiv og kunne foreta etiske vurderinger.

Studiet skal være nært knyttet til studentenes egne erfaringer, problemstillinger fra praksisfeltet, utfordringene i arbeidslivet og sentral teori. Fagskoleutdanningen legger vekt på at teori og praksis danner en integrert helhet.

Variasjon i valg av læringsformer er nødvendig for å oppnå en helhetlig kompetanse som omfatter både kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. I studiet benyttes i hovedsak arbeidskrav der tverrfaglige problemstillinger fra arbeidslivet benyttes for å få sammenheng og helhet i læringsprosessen.  Andre metoder som brukes er veiledning, logg, dialogundervisning, forelesning, samtale- og arbeidsgrupper, rollespill, film med påfølgende diskusjoner og nettstøtte ved bruk av digital læringsplattform.

Det legges vekt på å skape godt læringsmiljø for studentene. I den sammenheng arrangeres det en oppstart uke med fokus på relasjonsbygging, studieteknikk og datakunnskap. Det gjennomføres også en kartleggingssamtale med hver enkelt student for å avklare forventninger og eventuelle behov for særskilt tilrettelegging.

 

Læringsformer

Læringsaktiviteter 

Læringsaktiviteter har fokus på studentens rolle i læringsprosessen og henviser til aktiviteter hvor studenten har en aktiv rolle. Læringsaktiviteter inkluderer ulike metoder og arbeidsmåter. Disse omfatter blant annet arbeid med arbeidskrav, presentasjoner, gruppearbeid og fagrelaterte diskusjoner. Fagskolen legger til rette for at studentene kan bruke hverandre i læringen gjennom gruppearbeid, diskusjoner og tilbakemeldinger.

Et pedagogisk prinsipp er at studentene har ansvar for egen læring. Det innebærer blant annet at studentene aktivt må oppsøke læringssituasjoner og læringsarenaer. Lærerens rolle blir å tilrettelegge for læring og støtte / veilede studentene i læreprosessen. Dette krever at studentene har eller blir gitt et bevisst forhold til læreprosesser og egne læringsbehov.

Lærerstyrt undervisning 

Ved lærerstyrt undervisning aktiviseres studenten i klasserommet under ledelse av faglærer. Faglærer velger aktuelle læringsaktivitet for å oppnå beskrevet læringsutbytte i de forskjellige emnene. Dette kan være forelesninger som kombineres med individuelt arbeid, gruppearbeid, samarbeidslæring og faglige diskusjoner. Andre læringsaktiviteter som brukes er film, nettressurser og rollespill.  

Eksterne forelesere/ekskursjoner

Skolen benytter eksterne forelesere med spesiell kompetanse, både teoretisk og praktisk, innen aktuelle fagområder. Lærerne samarbeider med eksterne foreleser om faglig innhold og arbeidsformer. Ekskursjoner til næringslivet og andre læringsinstitusjoner blir benyttet. Skolen deltar også på aktuelle eksterne kurs.

Arbeidskrav

I hvert emne arbeider studentene med arbeidskrav. Arbeidskrav benyttes både som arbeids-, lærings og vurderingsform.  Arbeidskravene bygger på hverandre slik at de ulike tema det arbeides med kan videreføres og videreutvikles. Hensikten er at studenten skal oppleve sammenheng og helhet i læringsprosessen. Arbeidskrav er praksisnære, bygger på tema og læringsutbytte i emnene og bidrar til en læringsprogresjon mot emneoppgavene/eksamen. Arbeidskravene kan være muntlige, skriftlige, praktiske, eller en kombinasjon av dette. Det gis muntlig eller skriftlig veiledning og vurdering. Studentens egen vurdering av faglige og etiske problemstillinger, og læringsutbytte vektlegges i veiledning. Antall arbeidskrav vil variere avhengig av emnets temaer og omfang. Arbeidskrav spesifiseres i fremdriftsplaner som utgis av faglærer.

Praksis

Praksis er en obligatorisk del av studietiden og en viktig metode for å oppnå fagskoleutdanningens målsettinger. Studentene skal i praksis sette teoretisk kunnskap fra utdanningen i sammenheng med praktiske ferdigheter som miljøarbeider og se betydningen av tverrfaglig samarbeid.

Veiledning

Gjennom studiet får studentene veiledning og oppfølging både individuelt og gruppevis. Veiledning underveis i arbeid med arbeidskrav og emneoppgaver skal bidra til læring. Veiledning blir gitt muntlig og skriftlig. Skriftlig veiledning blir gitt via digital læringsplattform. Veiledningen skal bidra til at studentene ser sammenheng mellom teori og praksis og styrker studentens refleksjon i eget arbeid.

Lærerstyrt veiledning av arbeidskrav, emneoppgaver og hovedprosjekt foregår i skoletiden. Utover dette gis veiledning via digital læringsplattform.

Egenrefleksjon

Ved slutten av hvert emne skal studenten skrive et refleksjonsnotat om eget læringsutbyttet i emne som leveres i arbeidsmappen for det enkelte emne.

Selvstudium

Selvstudie er den tid studenten må beregne å bruke på arbeidskrav, studiekrav, hovedprosjekt, gruppearbeid og fagstoff utover skoletid. 

Læringsplattformen

Fagskolen i Agder benytter digital læringsplattform. Den enkelte student får sin egen elektroniske arbeidsmappe der studenten og faglærere kommuniserer med hverandre. På læringsplattformen gjøres lærestoff tilgjengelig og arbeidskrav lastes inn for tilbakemelding og vurdering. Periodeplaner og annen aktuell informasjon legges også ut sammen med intern informasjon fra skolen, kvalitetssystem og aktuelle skjemaer.

 

Vurderingsformer

Vurdering fremmer kontinuerlig læring og utvikling hos studenten. Vurderingsformene er i samsvar med utdanningens innhold og beskrevet læringsutbytte, samt arbeids- og læringsformer. 

Studiet har varierte vurderingsformer. Noen ganger er det et klart skille mellom læring og vurdering, andre ganger er vurdering i større grad en del av læringsprosessen. I noen sammenhenger trekkes studenten aktivt inn i vurdering av seg selv eller sine medstudenter.

Formål med vurdering

  • å informere studenten, læreren, praksisveileder og opplæringsstedet underveis om hvor langt studenten har kommet i utvikling i forhold til sluttkompetanse
  • å veilede, motivere og utvikle studenten faglig og personlig
  • å informere arbeidsgiver og samfunnet hvilken kompetanse studenten har nådd

Gjennom studiet er det arbeidskrav, studiekrav og eksamen som er grunnlag for vurdering. På bakgrunn av studiets læringsutbyttebeskrivelser utarbeides det vurderingskriterier for de enkelte arbeidskrav, studiekrav og eksamen. Arbeidskravene vurderes til bestått/ikke bestått. og studiekrav og avsluttende eksamen vurderes med bokstavkarakter A-F. Karakterene på studiekravene og karakter på eksamen føres på vitnemålet.

Vurderingsgrunnlag

Det foretas en helhetlig vurdering av kompetansen (kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse) som studentene tilegner seg i hvert emne. Praksisperioden vurderes innenfor de rammer som gjelder for denne.

Underveisvurdering

Det skal foretas både underveisvurdering og sluttvurdering. Denne kan være både muntlig og skriftlig. Underveisvurdering har til hensikt å gi studentene og lærerne informasjon om faglige utvikling slik at veiledningen kan tilpasses i forhold til studentenes behov, vurdering av læring og vurdering for læring. Presise og relevante tilbakemeldinger skal motivere studenten til videre innsats og være til hjelp i læringsarbeidet. Studentene må selv medvirke aktivt i vurderingen dersom de skal lære av underveisvurderingen.

Arbeidskrav

Vurdering av arbeidskrav innebærer både vurdering av læring og vurdering for læring.  Studenten får både informasjon om faglige ståsted og hva studenten kan arbeide videre med. Vurdering av arbeidskrav skal motivere studentene til videre innsats og fremme læring. På bakgrunn av vurderingen for læring, kan studenten bearbeide og forbedre arbeidskravet for så å få ny vurdering.

Arbeidskrav inngår i underveisvurderingen.  Det gis formativ tilbakemelding på arbeidskrav som leveres innen tidsfrist. Arbeidskrav som ikke leveres innen tidsfrist vurderes kun til bestått/ ikke bestått.

Vurderingene kan gis både skriftlig og muntlig. Arbeidskravene er obligatoriske og må være bestått før studenten kan gjennomføre emneoppgavene.

Studiekrav

Hvert emne skal sluttvurderes med en karakter. Sluttvurderingen skal dokumentere studentens helhetlig kompetanse knyttet til emner og læringsutbytte. Studiekravene bygger på de temaene som studentene har arbeidet med i arbeidskravene. Alle arbeidskrav innen emnene må være bestått før studiekravet kan gjennomføres.

Avsluttende studiekrav i emne 1 - 4

Emne 1 - 4 avsluttes med et studiekrav. Studiekravet bygger på de temaene som studentene har arbeidet med i arbeidskravene. Alle arbeidskrav innen emnene er obligatoriske og må være bestått før studiekravet kan gjennomføres. Studiekravet vurderes med bokstavkarakterer.

Hovedprosjekt, emne 5

Emnevurdering gjøres på grunnlag av hovedprosjektets fordypningsoppgave. Hovedprosjektet vurderes med bokstavkarakter. 

Eksamen

Avsluttende eksamen vurderes med bokstavkarakter.

Praksis

Praksis vurderes til bestått/ikke bestått. For å bestå praksis må alle arbeidskrav i praksis være godkjent og praksis være bestått. Det benyttes eget vurderingsskjema for praksis.

Ved fravær utover 10 % vurderes praksis til ikke bestått.

 

Karakterskala

Karakterskalaen går fra A til F. Karakterskalaen synliggjør studentens læringsutbytte.

Symbol

Betegnelse

Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier

A

Fremragende

Fremragende prestasjon som klart utmerker seg.

Studenten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet.

B

Meget god

Meget god prestasjon.

Studenten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet.

C

God

Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder.

Studenten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene.

D

Nokså god

En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler.

Studenten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet.

E

Tilstrekkelig

Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer.

Studenten viser liten vurderingsevne og selvstendighet.

F

Ikke bestått

Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene.

Studenten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet.

Bestått/ Ikke bestått

Vurdering bestått/ ikke bestått blir gitt ved arbeidskrav. Dersom studenten ikke består et arbeidskrav  har studenten mulighet til å levere den på nytt en gang innen en gitt frist. Samtlige arbeidskrav i emnet må være vurdert til bestått for å kunne gjennomføre emnets studiekrav.

Bestått

Besvarelsen/presentasjonen viser at studenten har faglig kunnskap innen hele emnet, og god kunnskap innen de mest sentrale områdene. Kravet om bred kunnskap i emnet betyr at det ikke kan være store kunnskapshull i deler av emnet. Manglende eller utilfredsstillende besvarelse av enkelte oppgaver kan derfor ikke kompenseres ved svært god besvarelse av andre. Oppgavene kan likevel vektes ulikt under vurderingen, avhengig av hvor sentrale de er for emnet.

Ikke bestått

Besvarelsen/presentasjonen viser at studenten har manglende kunnskap innen sentrale områder som inngår i emnet. Studenten har ikke tilstrekkelig faglig kunnskap, ferdigheter eller generell kompetanse til å kunne anvende det oppnådde læringsutbyttet fra emnet på en selvstendig måte.

 

 

Avsluttende vurdering

Alle emner og praksis må være gjennomført og bestått før avsluttende eksamen kan avlegges.

Avsluttende eksamen er individuell. Eksamen er todelt og består av et skriftlig oppsummeringsnotat og en muntlig individuell presentasjon. Eksamen tar utgangspunkt i hovedprosjektets tema og problemformulering. I tillegg utleveres en utfordring aktuell for fagfeltet psykisk helsearbeid og rusarbeid knyttet opp mot overordnet læringsutbytte. Oppsummeringsnotatet skal danne grunnlag for muntlig presentasjon. Det vil bli gitt veiledning ved utlevering av eksamen. 

Det gis en samlet karakter på grunnlag av oppsummeringsnotatet og muntlig presentasjon.

Eksamen vurderes av intern og ekstern sensor, der muntlig presentasjon vektlegges

Avsluttende eksamen vurderes med bokstavkarakter A - F.

1. Skriftlig del av eksamen/oppsummeringsnotatet

Skriftlig del av eksamen gjennomføres som hjemmeeksamen over 5 dager. Skriftlig del av eksamen er et individuelt oppsummeringsnotat  og består av tre deler.

  1. Presentasjon av hovedprosjektets tema, problemstilling og valgt teori
  2. Presentasjon av utlevert utfordring
  3. Refleksjon over egen læring

Oppsummeringsnotatet skal ha forside, innholdsfortegnelse, hoveddel og kildehenvisning.

Oppsummeringsnotatet skal leveres på skolens digitale plattform innen avtalt tid.

Antall ord 1700 +/- 10%, Calibri 11, linjeavstand 1.5

 

Vurderingskriterier for oppsummeringsnotatet

  • Hovedprosjekt
    • Presenterer oppgavens tema og problemstilling
    • Presenterer valgt teori
    • Får tydelig frem drøfting av problemstillingen
  • Presenterer og drøfter utlevert problemstilling
  • Oppsummeringsnotatet er individuelt utformet

 

2. Muntlig presentasjon

Individuell muntlig presentasjon tar utgangspunkt i oppsummeringsnotatet.

 

Vurderingskriterier for muntlig presentasjon

  • Presenterer oppsummeringsnotatets innhold tydelig og strukturert
  • Får tydelig frem eget læringsutbytte 
  • Frigjør seg fra oppsummeringsnotatet og holder tidsrammen

 

Vurdering og eksamensordning er beskrevet i kapittel 4 i Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Agder. Vurderingsordningene skal være i samsvar med utdanningens læringsutbyttebeskrivelser og temaer, samt lærings- og vurderingsformer. Fagskolens forskrift inneholder følgende beskrivelser og ordninger:

§ 4-1 Vurderingsformer

§ 4-2 Ekstern evaluering av vurdering og vurderingsordningene

§ 4-3 Vurderingsuttrykk

§ 4-4 Emnevurdering

& 4-5 Vurdering av praksis

§ 4-6 Vilkår for å gå opp til eksamen

§ 4-7 Gyldig fravær ved eksamen

§ 4-8 Utsatt eksamen og forbedringseksamen

§ 4-9 Eksamen under særlige vilkår

§ 4-10 Sensur

§ 4-11 Fusk og plagiering

 

Klage og klagebehandling 

Klager skal behandles etter reglene i forvaltningsloven. Fagskolen i Agder har beskrevet ordninger ved klager i kapittel 10 i forskrift om opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Agder. Fagskolens forskrift inneholder følgende beskrivelser og ordninger:

§ 10-1 Klageordning og klageorgan

§ 10-2 Fremgangsmåte og frister

§ 10-3 Klage på formelle feil ved eksamen

§ 10-4 Rett til begrunnelse for karakter

§ 10-5 Klage på karakterfastsetting

 

Disiplinære sanksjoner

Ordninger ved disiplinære sanksjoner er beskrevet i kapittel 6 i forskrift om opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Agder

§ 6-1 Utestengning og bortvisning

§ 6-2 Forbud mot bruk av klesplagg som helt eller delvis dekker ansiktet

 

Opptakskrav

Fagskolens forskrift skal vise studentenes og tilbyders rettigheter og plikter samt sikre upartisk og rettferdig behandling av studentene. Fagskolens forskrift om opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Agder er publisert på lovdata.no.

Opptaksordningen er beskrevet i kapittel 2 i Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Agder. Fagskolens forskrift inneholder følgende beskrivelser og ordninger:

§ 2-1 Kvalifisering for opptak

§ 2-2 Generelt om opptak

§ 2-3 Opptakskrav

§ 2-4 Reservasjon av studieplass

§ 2-5 Spesielle opptakskrav

§ 2-6 Utfyllende regler om språkkrav for søkere med utenlandsk utdanning

§ 2-7 Poengberegning og rangering

§ 2-8 Rangering av søkere som ikke kan poengberegnes

§ 2-9 Karakterforbedringer fra videregående opplæring

§ 2-10 Realkompetansevurdering

§ 2-11 Ansvar for opptak

§ 2-12 Klage på vedtak om opptak

§ 2-13 Godskriving og fritak

§ 2-14 Studierett

§ 2-15 Studieprogresjon

§ 2-16 Permisjon 

 

Søkere som kan dokumentere at de skal gjennomføre fagprøve etter opptaksfristen, kan tildeles plass på vilkår om bestått prøve i løpet av første semesteret i opptaksåret.

Opptak på grunnlag av utenlands utdanning, se forskrift § 2-6

Opptak, poengberegning og rangering gjøres av en egen opptaksnemnd som består av fagskolensstudieledere og rektor. Rektor leder opptaksnemnda og fatter vedtak om opptak. Poengberegning og rangering ved opptak er beskrevet i § 2-7 i fagskolens forskrift.

 

Målgruppe for utdanningen

For opptak til fagskoleutdanning i Barsel- og barnepleie kreves fullført videregående opplæring fra studieretning for helse- og oppvekstfag.

Fagbrev/autorisasjon som gir grunnlag for opptak:

  • Helsefagarbeider
  • Hjelpepleier
  • Ambulansefagarbeider

 

 

 

Dokumentasjon

Etter fullført og bestått fagskoleutdanning utstedes det vitnemål. Dette er beskrevet i kapittel 5 i Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Agder. Fagskolens forskrift inneholder følgende beskrivelser og ordninger:

§ 5-1 Vitnemål

§ 5-2 Tilknytningskrav for utstedelse av vitnemål

 

Vitnemålet skal inneholde fagskolens logo, være utstedt på ark tilrettelagt for formålet og videre dokumentere:

  • Gradsbetegnelse: Fagskolegrad (30-90 studiepoeng) eller Høyere fagskolegrad (120 studiepoeng) 
  • Det overordnede læringsutbyttet 
  • Emner og eventuell praksis
  • Tittel og omtale av hovedprosjekt
  • Kvalifikasjonsnivået som oppnås (Nivå 5 i NKR og Fagskole 1 eller Fagskole 2)
  • Karaktersystemet som benyttes (A‐F eller bestått/ ikke bestått) 
  • Antall studiepoeng 
  • Karakter 

En student som ikke har fullført, eller som har fullført, men ikke bestått hele utdanningen, kan be om en karakterutskrift som viser fullførte og beståtte emner og eksamener.

 

Andre bestemmelser 

Andre aktuelle bestemmelser som er beskrevet i Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Agder omhandler:

Kapittel 3: Studentdemokrati og studentvelferd

Kapittel 7: Politiattest

Kapittel 8: Skikkethet

Kapittel 9: Annullering

Kapittel 11: Avsluttende bestemmelser

 

Praksis

Praksis er en obligatorisk del av studietiden og en viktig metode for å oppnå fagskoleutdanningens målsettinger. Studenten skal i praksis se sammenheng mellom teoretisk kunnskap fra utdanningen og praktiske ferdigheter. Studenten skal synliggjøre egen kompetanse og rolle og utvikle relasjonskompetanse til barnet og dets pårørende og kolleger, og se betydningen av tverrfaglig samarbeid. I praksis skal studenten identifisere problemområder og etiske problemstillinger. Studenten skal utvikle evnen til refleksjon og styrke sin yrkesidentitet og yrkesstolthet. Se utfyllende infomasjon i emnebeskrivelsen for praksis.

Studenten skal ha faglig veiledning i praksistiden og oppfølging av en fagperson med tilsvarende fagskoleutdanning eller annen høyere aktuell utdanning. Studentenes turnus for praksisperioden godkjennes av praksisveileder og faglærer. For å sikre gode læresituasjoner, skal studenten i størst mulig grad følge praksisveileder. Fagskolen i Agder er ansvarlig for å skaffe godkjente praksisplasser.

For å nå læringsutbyttebeskrivelsene som studieplanen omfatter er praksis delt i to perioder; 10 uker ved føde- og barselavdeling/barselpoliklinikk (3 uker på fødeavdeling og 7 uker på barselavdeling) og 4 uker ved nyfødtintensiv, barneavdeling eller annen relevant praksis som for eksempel barnebolig eller helsestasjon.

Praksis skal utgjøre 300 timer fordelt på 14 uker. Fravær utover 10 % fører til ikke bestått praksis.

 

Tekniske forutsetninger

Studenten må dekke kostnader til egen PC med administratorrettigheter.

Studentene må ha adgang til egen datamaskin med operativsystem Windows. Dette skyldes at det meste av den relevante programvaren til nettutdanninger støttes av Windows operativsystem. Skolen tildeler studentene Office 365. I tillegg må datamaskinene enten ha innebygd videokamera eller eksternt videokamera og høretelefoner med støyreduserende mikrofon. Studentene må ha tilgang til internett med minimum hastighet tilsvarende mobilt nettverk 4G. Studentene må selv sikre seg teknisk bistand til egen PC og eget internett.

Fagskolen vil gi studentene støtte i å utvikle den nødvendige digitale kompetansen gjennom utdanningen.

Nettstudenter bør inneha en viss digital kompetanse. De bør kunne identifisere, lokalisere, hente, lagre, organisere og analysere digital informasjon. Det er viktig å kunne dele ressurser, knytte kontakt med andre og samarbeide via digitale verktøy. Grunnleggende tekstbehandling og bruk av presentasjonsverktøy regnes som grunnleggende digital kompetanse.

Med utgangspunkt i formål og behov bør studenten kunne identifisere digitale behov og ressurser, slik at studenten kan oppdatere sin egen og andres kompetanse.

Det er viktig at studenten ivaretar personlig integritet og sikkerhet, har kjennskap til rettighet og lisenser, samt beskytter sin egen data for en sikker og bærekraftig bruk.

 

 

 

Jobbmuligheter

Fagskoleutdanning i barsel- og barnepleie kvalifiserer for arbeid:

  • På sykehus ved føde- og barselavdeling, nyfødtintensiv og barne- og ungdomsavdeling.
  • I kommunehelsetjenesten i avlastningsbolig for barn og ungdom med nedsatt funksjonsevne, barnebolig, mor/barn institusjon og helsestasjon
  • Med syke barn/ungdom og barn/ungdom med funksjonshemming i barnehage, asylmottak eller skole 
  • Som personlig assistent for barn/ungdom

 

Utgifter

Selve studiet er gratis, men studenten må selv dekke studiemateriell som bøker, PC, kopiering og ekskursjoner.

Det betales en semesteravgift (ett skoleår består av to semestre). Dette dekker medlemskap i Organisasjon for Norske Fagskolestudenter (ONF) og Studentsamskipnaden i Agder(SiA). Denne avgiften betales ved oppstart av studiet og gir rettigheter som student. Dette gjelder både heltids- og deltidsstudenter. 

Studier ved Fagskolen i Agder er godkjent av NOKUT og gir rett til lån og stipend i Statens lånekasse for utdanning.

Studenten må også dekke kostnader til egen PC med administratorrettigheter.

 

Semesteravgift betales for å følge studier og gå opp til eksamen. Semesteravgiften betales via faktura.

Frist for betaling av semesteravgift er 1. februar og 15.september.

Det gis ingen refusjon av semesteravgift dersom student slutter.

Studenten får tilgang til digitalt studentbevis i det administrative systemet VIS.