Veiledning av lærlinger, nettbasert

Veiledning av lærlinger, nettbasert

  • Studiefakta
    • Studieform
      Nett
    • Studiepoeng
      30
    • Studiested
      Grimstad
    • Fagområde
      Veiledning
    • Studieplanansvarlig
      Hilde Marie Aas, Anne Lill Oppheim, Ove Morten Austdal
    • Start
      2021 Høst
Om studiet

Fagskoleutdanning er høyere yrkesfaglig utdanning og ligger på nivå over videregående opplæring. Fagskoleutdanning gir kompetanse som kan tas i bruk i arbeidslivet uten ytterligere opplæringstiltak. (Lov om høyere yrkesfaglig utdanning 2019, § 4) 

Fagskoleutdanning skal utvikle studentene til reflekterte yrkesutøvere med høy yrkesetisk standard.  Studenten skal etter gjennomført utdanning ha lagt et grunnlag for livslang læring og kontinuerlig omstilling med klar forankring i arbeidslivet. Fagskoleutdanning gir kompetanse som kan tas i bruk i arbeidslivet uten ytterligere opplæringsløsninger. 

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR) er lagt til grunn ved utarbeidelse av denne studieplanen. Godkjenning av utdanningsplaner foretas av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT).

Bærekraft er en del av fagskolens overordnede strategi og skal reflekteres i all aktivitet ved Fagskolen i Agder .Skolen bidrar til å nå FNs bærekraftsmål gjennom inkluderende og rettferdig utdanning av høy kvalitet og legge til rette for livslang læring. For oss betyr dette også at kompetanse om bærekraft skal integreres i alle våre studier, slik at våre kandidater har nødvendig innsikt til å bidra til bærekraftig utvikling innen sitt fagfelt.

Fagskoleutdanning i Veiledning av lærlinger for veiledere/instruktører og faglige ledere med ansvar for opplæring i bedrift

Økt satsing på yrkesfagene gjennom Yrkesfagløftet (2018) og Samfunnskontrakt for flere læreplasser (2016–2020) vil føre til et økt behov for kvalifiserte veiledere, instruktører og faglige ledere i lærebedriftene. 

Fagskoleutdanningen Veiledning av lærlinger er et heltidsstudium tilsvarende et halvt år, som gjennomføres som et deltidsstudium over et år. Studiet har et omfang på 30 studiepoeng. Veiledning av lærlinger tilbys både som stedbasert utdanning ved skolens lokaler i Grimstad, og som nettutdanning. 

Formålet med utdanningen er å kvalitetssikre opplæring i bedrift gjennom å tilby en formalisert utdanning. Dette vil styrke rollen til veiledere/instruktører og faglige ledere, og kvaliteten på arbeidsplassbasert opplæring. Fagskoleutdanning Veiledning av lærlinger gir innsikt i lover og forskrifter som regulerer lærlingordningen, samt kunnskap om kommunikasjons- og veiledningsmetoder og prinsipper for dokumentasjons- og vurderingspraksis. Kandidaten skal kunne anvende verktøy for kartlegging og veiledningsmetoder for å tilrettelegge for lærlingens medvirkning, mestring og motivasjon. Målet er at studenten skal utvikle en reflektert holdning til egen veiledningspraksis slik at lærlinger innenfor alle fagretninger skal oppnå best mulig læringsutbytte.

Etter fullført og bestått høyere yrkesfaglig utdanning i Veiledning av lærlinger for veiledere/ instruktører og faglige ledere med ansvar for opplæring i bedrift, utstedes det vitnemål. Vitnemålet omfatter de emner som inngår i utdanningen, med emnets omfang i studiepoeng og de karakterene som er oppnådd. Beskrivelse av prosjektet/ faglig fordypning vil også framgå. Vitnemålet merkes med begrepet Vocational Diploma (VD).

Studieplanen revideres årlig i samarbeid med yrkesfeltet og opplæringskontorene.

Begrepsavklaring

  • Veiledning er den aktivitet som foregår i samspillet mellom veileder/instruktør/faglig leder og lærling for å sikre kvalitet i fag- og yrkesopplæringen med høyest mulig måloppnåelse.
  • Begrepet lærling blir brukt som et samlebegrep for lærlinger, lærekandidater og andre som får opplæring i bedrift.
  • Begrepet bedrift blir brukt som et samlebegrep for alle arbeidsplasser som har lærlinger (lærebedrifter).

Samarbeid med arbeidslivet

Faginnholdet i utdanningen er utviklet i samarbeid med aktører innen veiledning og opplæringskontor for ulike fag i Agder. Det er etablert et fagråd med aktuelle deltakere fra arbeidslivet som skal delta i samarbeidsmøter med fagskolen for å justere og videreutvikle utdanningen. Fagskolen benytter også eksterne forelesere i diverse tema i utdanningen.

Studiemodeller
Pensumliste for Veiledning av lærlinger - nettstudium
Pensumliste

EMNE 1

Fagbøker

Austli Børslett; Edel J. [et al.] (2011) La etikken blomstre i praksis: en bok om systematisk refleksjon i arbeidshverdagen. Boken er tilgjengelig på nett: https://www.med.uio.no/helsam/tjenester/kunnskap/etikk-helsetjenesten/praksis/systematisk- etikkarbeid/etikkbok-refleksjon2011.pdf 

Djupvik, A.E. og Haaland, G. (2022) Veileder- og instruktørhåndboka Oslo: Pedlex

Tema: Fag og yrkesopplæring

Tema: Læringsarbeid i praksis

Haaland S. Grete og Nilsen Sigmund E. (2020). Læring gjennom praksis, innhold og arbeidsmåter i yrkesopplæringen. En grunnbok i yrkesdidaktikk. Oslo: Pedlex 

Kap. 5: Sentrale dokumenter i fag- og yrkesopplæringen

Lynghaug, E. D. Fagopplæringsboka 2022-2023. Oslo: Kommuneforlaget

Kap. 1: Oversikt over norsk fagopplæring

Kap. 4: Hvordan opprettes lærekontrakt eller opplæringskontrakt 

Kap. 5: Lærebedriftens plikter og rettigheter 

Kap. 6: Faglig leders ansvar og oppgaver, instruktørens arbeid 

Kap. 7: Lærlingens rettigheter og plikter 

Kap. 12: Praksiskandidater 

Kap. 13: Opplæringskontor og opplæringsring 

Kap. 14: Heving av lærekontrakter og opplæringskontrakter 

Kap. 16: Digital kompetanse i fag- og yrkesopplæringen

Skau, Greta Marie (2017). Gode fagfolk vokser - personlig kompetanse i arbeid med mennesker. Oslo: Cappelen (5.utgave). 

Kap. 2: Møte mellom mennesker som yrkesutøvelse 

Kap. 3: Personlig kompetanse - en viktig del av profesjonaliteten.

Kap. 4: Kommunikasjon og personlig kompetanse

Vi og De. En håndbok om kommunikasjon på tvers av kulturer https://www.imdi.no/globalassets/dokumenter/andre-filer/vi-og-de-en-handbok-i- kommunikasjon-pa-tvers-av-kulturer.pdf

 

Lov og rammeverk

Lov om grunnskolen og den videregående opplæring (Opplæringsloven): http://lovdata.no/dokument/NL/lov/1998-07-17-61

Forskrift til opplæringsloven: http://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2006-06-23-724

Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (Arbeidsmiljøloven): http://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-06-17-62

Generell del av læreplanen: http://www.udir.no/Lareplaner/Kunnskapsloftet/Generell-del-av-lareplanen/

Overordnet del av læreplanen: Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen (udir.no)

Kvalitet i fagopplæringen: https://www.udir.no/kvalitet-og-kompetanse/kvalitetsarbeid-i-opplaringen/

 

Aktuelle nettadresser

Kvalitet i fagopplæringen: https://www.udir.no/kvalitet-og-kompetanse/kvalitetsarbeid-i-opplaringen/

Meld. St 20 (2012 – 2030). På rett vei. Kvalitet og mangfold i fellesskolen: https://www.regjeringen.no/contentassets/53bb6e5685704455b06fdd289212d108/no/pdfs/stm2 01220130020000dddpdfs.pdf

Samfunnskontrakten for flere læreplasser (2016 – 2020): https://www.udir.no/globalassets/samfunnskontrakt-for-flere-lareplasser-2016--2020.pdf

Kursmateriell i fagopplæring: https://www.udir.no/utdanningslopet/videregaende-opplaring/etterutdanningsmateriell-fag-og- yrkesopplaring/

 

Kompendie (hentet fra flere fagbøker) - fås kjøpt via skolen

Leer-Salvesen, P. (2021) Etikk for profesjonelle. Bergen: Fagbokforlaget.

Pettersen, R. og Løkke, J (2019). Veiledning i praksis-grunnleggende ferdigheter. Oslo: Universitetsforlaget

Spurkeland, J (2016) Relasjonskompetanse. Resultater gjennom samhandling. Oslo: Universitetsforlaget.

Tveiten, S. (2019). Veiledning – mer enn ord. Bergen: Fagbokforlaget.

 

Anbefalt tilleggslitteratur

Lynghaug, E. (2018). Håndbok for lærlinger. Oslo: Kommuneforlaget.

Skau, Greta Marie (2017). Gode fagfolk vokser - personlig kompetanse i arbeid med mennesker. Oslo: Cappelen (5.utgave).

Tveiten, Sidsel (2013). Veiledning – mer enn ord. Bergen: Fagbokforlaget.

EMNE 1

Fagbøker

Austli Børslett; Edel J. [et al.] (2011) La etikken blomstre i praksis: en bok om systematisk refleksjon i arbeidshverdagen. Boken er tilgjengelig på nett: https://www.med.uio.no/helsam/tjenester/kunnskap/etikk-helsetjenesten/praksis/systematisk- etikkarbeid/etikkbok-refleksjon2011.pdf 

Djupvik, A.E. og Haaland, G. (2022) Veileder- og instruktørhåndboka Oslo: Pedlex

Tema: Fag og yrkesopplæring

Tema: Læringsarbeid i praksis

Haaland S. Grete og Nilsen Sigmund E. (2020). Læring gjennom praksis, innhold og arbeidsmåter i yrkesopplæringen. En grunnbok i yrkesdidaktikk. Oslo: Pedlex 

Kap. 5: Sentrale dokumenter i fag- og yrkesopplæringen

Lynghaug, E. D. Fagopplæringsboka 2022-2023. Oslo: Kommuneforlaget

Kap. 1: Oversikt over norsk fagopplæring

Kap. 4: Hvordan opprettes lærekontrakt eller opplæringskontrakt 

Kap. 5: Lærebedriftens plikter og rettigheter 

Kap. 6: Faglig leders ansvar og oppgaver, instruktørens arbeid 

Kap. 7: Lærlingens rettigheter og plikter 

Kap. 12: Praksiskandidater 

Kap. 13: Opplæringskontor og opplæringsring 

Kap. 14: Heving av lærekontrakter og opplæringskontrakter 

Kap. 16: Digital kompetanse i fag- og yrkesopplæringen

Skau, Greta Marie (2017). Gode fagfolk vokser - personlig kompetanse i arbeid med mennesker. Oslo: Cappelen (5.utgave). 

Kap. 2: Møte mellom mennesker som yrkesutøvelse 

Kap. 3: Personlig kompetanse - en viktig del av profesjonaliteten.

Kap. 4: Kommunikasjon og personlig kompetanse

Vi og De. En håndbok om kommunikasjon på tvers av kulturer https://www.imdi.no/globalassets/dokumenter/andre-filer/vi-og-de-en-handbok-i- kommunikasjon-pa-tvers-av-kulturer.pdf

 

Lov og rammeverk

Lov om grunnskolen og den videregående opplæring (Opplæringsloven): http://lovdata.no/dokument/NL/lov/1998-07-17-61

Forskrift til opplæringsloven: http://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2006-06-23-724

Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (Arbeidsmiljøloven): http://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-06-17-62

Generell del av læreplanen: http://www.udir.no/Lareplaner/Kunnskapsloftet/Generell-del-av-lareplanen/

Overordnet del av læreplanen: Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen (udir.no)

Kvalitet i fagopplæringen: https://www.udir.no/kvalitet-og-kompetanse/kvalitetsarbeid-i-opplaringen/

 

Aktuelle nettadresser

Kvalitet i fagopplæringen: https://www.udir.no/kvalitet-og-kompetanse/kvalitetsarbeid-i-opplaringen/

Meld. St 20 (2012 – 2030). På rett vei. Kvalitet og mangfold i fellesskolen: https://www.regjeringen.no/contentassets/53bb6e5685704455b06fdd289212d108/no/pdfs/stm2 01220130020000dddpdfs.pdf

Samfunnskontrakten for flere læreplasser (2016 – 2020): https://www.udir.no/globalassets/samfunnskontrakt-for-flere-lareplasser-2016--2020.pdf

Kursmateriell i fagopplæring: https://www.udir.no/utdanningslopet/videregaende-opplaring/etterutdanningsmateriell-fag-og- yrkesopplaring/

 

Kompendie (hentet fra flere fagbøker) - fås kjøpt via skolen

Leer-Salvesen, P. (2021) Etikk for profesjonelle. Bergen: Fagbokforlaget.

Pettersen, R. og Løkke, J (2019). Veiledning i praksis-grunnleggende ferdigheter. Oslo: Universitetsforlaget

Spurkeland, J (2016) Relasjonskompetanse. Resultater gjennom samhandling. Oslo: Universitetsforlaget.

Tveiten, S. (2019). Veiledning – mer enn ord. Bergen: Fagbokforlaget.

 

Anbefalt tilleggslitteratur

Lynghaug, E. (2018). Håndbok for lærlinger. Oslo: Kommuneforlaget.

Skau, Greta Marie (2017). Gode fagfolk vokser - personlig kompetanse i arbeid med mennesker. Oslo: Cappelen (5.utgave).

Tveiten, Sidsel (2013). Veiledning – mer enn ord. Bergen: Fagbokforlaget.

EMNE 3

Djupvik, A.E. og Haaland, G. (2019) Veileder- og instruktørhåndboka Oslo: Pedlex (34 sider).

Læringsarbeid i praksis (34 sider).

 

Nilsen Sigmund E., Haaland S. Grete (2018). Læring gjennom praksis, innhold og arbeidsmåter i yrkesopplæringen. Oslo: Pedlex (162 sider).

Kap. 3: Læring (13 sider).

Kap. 6: Planlegging av læring og undervisning (8 sider).

Kap. 7: Utdyping av kategoriene i den didaktiske relasjonsmodellen (48 sider). Kap. 9: Læring gjennom praksis (5 sider).

Kap. 11: Yrkesdidaktikk (4 sider)

Kap. 12: Differensiering og tilpasset læring (20 sider).

Kap. 13: Yrkespedagogiske arbeidsmåter i skole og bedrift (64 sider).

 

Mathisen, P. & Høigaard, R. (20017). Veiledningsmetodikk: En håndbok i praktisk veiledningsarbeid. Kristiansand: Høyskoleforlaget. s. 1-165 (165 sider).

 

Pettersen,R. og Løkke ,J (2019). Veiledning i praksis-grunnleggende ferdigheter.

Oslo.Universitetsforlaget( 32 sider) s.32-42, s.108-119, s.124-135

 

Skau, Greta Marie (2017). Gode fagfolk vokser - personlig kompetanse i arbeid med mennesker. Oslo: Cappelen (5.utgave). (26 sider).

Kap. 5: Konflikthåndtering og personlig kompetanse (26 sider).

 

Tveiten, Sidsel (2013). Veiledning – mer enn ord. Bergen: Fagbokforlaget (28 sider).

Veiledningens hensikt og mål s. 66– 82 (16 sider).

Individuell veiledning og gruppeveiledning s. 128- 139 (12 sider).

 

Aktuelle nettadresser

Følge opp lærlinger i bedrift:

https://www.udir.no/utdanningslopet/videregaende-opplaring/folg-opp-larlinger/

 

Anbefalt tilleggslitteratur

Lynghaug, E. (2018). Håndbok for lærlinger. Oslo: Kommuneforlaget.

 

Skau, Greta Marie (2017). Gode fagfolk vokser - personlig kompetanse i arbeid med mennesker. Oslo: Cappelen (5.utgave).

 

Tveiten, Sidsel (2013). Veiledning – mer enn ord. Bergen: Fagbokforlaget.

 

 

EMNE 4

Studenten vil i felleskap med faglærer finne frem til aktuell og relevant litteratur.

 

Studiets struktur og oppbygning

Fagskolen i Agder tilbyr fagskoleutdanningen Veiledning av lærlinger som deltidsstudier over 1 år.

Utdanningen er organisert slik at studentene kan delta i nettsamlinger i videokonferanse og være i direkte kontakt med læreren og medstudenter. Samtlige nettsamlinger blir tatt opp og gjort tilgjengelig på læringsplattformen. Unntak her er det som skjer i gruppearbeid – her gjøres det ikke opptak. Læringsplattformen inneholder også oppgaver, fagstoff, supplerende videoer, mm. Studentene arbeider både individuelt og i grupper med læringsstoff og oppgaver, alt tilgjengelig på læringsplattformen. 

Læringsaktivitetene i utdanningen inkluderer individuelt arbeid med fagstoff som studentene finner på den digitale læringsplattformen og nettbaserte/stedbaserte samlinger. Under samling utdyper lærer fagstoffet og legger til rette for gruppearbeid. Lærer legger også til rette for gruppearbeid og veiledning fra både medstudenter og lærer mellom samlingene.

Studentene må bekrefte å ha lest skolens forskrift (Lovdata.no) ved oppstart. Ved fravær må faglærer / e-læringskoordinator kontaktes. Studentene må i tillegg bekrefte å ha lest studieplanen ved oppstart.

På grunn av bestemmelsene i personvernloven må studentene bekrefte en samtykkeerklæring for bruk av persondata i de digitale verktøy i utdanningen og skolens administrasjon.

Studiet i Veiledning av lærlinger består av fire emner. Det overordnede læringsutbytte studenten skal ha etter endt utdanning er styrende for utforming av læringsutbytte for de enkelte emnene.

De tre første emnene består av spesifikke temaer som er aktuelle for emnets innhold for å sikre at studenten oppnår beskrevet læringsutbytte. Disse emnene må være bestått før oppstart av emne 4, Faglig fordypning. Fordypningsoppgaven er praksisrettet og knyttet til ett eller flere temaer i utdanningens emner.

Oversikt over studiets omfang

Emnekode

Emnenavn

Omfang- studiepoeng (stp.)

1. semester

40AL04A

Veileders rolle og oppgaver

7 stp.

40AL04B

Læreplanverket, vurdering og dokumentasjon

7 stp.

2. semester

40AL04C

Veiledning i praksis

7 stp.

40AL04D

Faglig fordypning

9 stp.

 

Sum

30 stp.

Oversikt over forventet arbeidsmengde

Emnekode

Emnenavn

Antall uker

Lærerstyrte aktiviteter

Veiledning

Eget arbeid

Arbeidsmengde totalt

timetall

40AL04A

Veileders rolle og oppgaver

9

36

55

98

189

40AL04B

Læreplanverket, vurdering og

dokumentasjon

9

36

55

98

189

40AL04C

Veiledning i praksis

9

36

55

98

189

40AL04D

Faglig fordypning

11

14

79

150

243

Totalt

 

38

122

244

444

810

Læringsutbytte

Fagskole med ett halvt til - ett års varighet er plassert på nivå 5.1 i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR) og studieplanen Veiledning av lærlinger følger dette nivået i beskrivelse av læringsutbytte ved endt utdanning. Nivåene i NKR er beskrevet som tre nivåer: kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Alle læringsutbyttebeskrivelsene er delt etter de tre nivåene. 

Læringsutbyttebeskrivelser skal tydeliggjøre forbindelsen mellom innholdet i utdanningen og behovet i arbeidslivet.

Med begrepene kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse menes:

  • Kunnskaper: Forståelse av teorier, fakta, begreper, prinsipper, prosedyrer innenfor fag, fagområder og/eller yrker.
  • Ferdigheter: Evne til å anvende kunnskap til å løse problemer og oppgaver. De ulike typene ferdigheter kan være kognitive, praktiske, kreative eller kommunikative ferdigheter.
  • Generell kompetanse: Evne til å kunne anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig vis i ulike situasjoner gjennom å vise samarbeidsevne, ansvarlighet, evne til refleksjon og kritisk tenkning i utdannings- og yrkessammenheng.

Overordent læringsutbytte beskriver den kompetanse kandidaten skal ha etter endt utdanning. På bakgrunn av overordent læringsutbytte utformers læringsutbytte for hver emne.

Kunnskap

Kandidaten

  • har innsikt i lov- og rammeverk som angår veileders rolle og krav til kvalitet for opplæring i bedrift
  • forstår veileders betydning i opplæring av lærlinger et samfunns- og verdiskapingsperspektiv
  • har kunnskap om begreper og prosesser som anvendes i vurdering for og av læring, og ved dokumentasjon
  • har kunnskap om kommunikasjonsteknikker og veiledningsmetoder i et yrkespedagogisk perspektiv
  • har kunnskap om hvordan konflikter kan forebygges og håndteres
  • kan oppdatere sin kunnskap om opplæring av lærlinger i bedrift
Ferdigheter

Kandidaten

  • kan anvende veiledningsmetoder etter yrkespedagogiske prinsipper
  • kan kommunisere og samhandle med lærlingen og andre aktuelle parter for å skape tillit og bygge gode relasjoner
  • kan anvende læreplanverket og vurderingsprinsipper for å lage opplæringsplaner, sette mål, vurdere og dokumentere opplæringen i bedrift
  • kan kartlegge lærlingens læreforutsetninger og identifisere individuelle behov for opplæring for å legge til rette for faglig utvikling
  • kan finne informasjon og fagstoff som er relevant for problemstillinger knyttet til veiledning av lærlinger i bedrift
  • kan reflektere over egen faglig utøvelse som veileder av lærlinger og justere denne under veiledning
Generell kompetanse

Kandidaten

  • har utviklet en etisk grunnholdning til egen rolle som veileder av lærlinger i bedrift
  • kan utføre veiledningsarbeid etter yrkespedagogiske prinsipper tilpasset lærlingens behov
  • kan bygge relasjoner med veiledere/instruktører og faglige ledere i egen og andres bransje, samt med andre aktuelle samarbeidspartnere for å være en god lærebedrift
  • kan bidra til utvikling av yrkesopplæringen i egen bedrift
Læringsformer

Arbeidsformene skal være relevante og hensiktsmessige i henhold til læringsutbyttebeskrivelsene for utdanningen. Læringsaktivitetene skal motivere til selvstendighet og aktiv refleksjon over egen læringsprosess. Det forutsettes at studentene viser initiativ og tar medansvar for egen læring. Gjennom utdanningen legges det vekt på at studentene utvikler evne til praktisk yrkesutøvelse, selvstendig arbeid, kommunikasjon, samarbeid og faglig ledelse. Et viktig fokus i utdanningen er å seteknologien i et bredere samfunns og miljøperspektiv og kunne foreta etiske vurderinger.

Utdanningen skal være nært knyttet til studentenes egne erfaringer, problemstillinger fra praksisfeltet, utfordringene i arbeidslivet og sentral teori. I høyere yrkesfaglig utdanning legges det vekt på at teori og praksis danner en integrert helhet. Det er lagt vekt på å tilrettelegge for studentaktive læringsaktiviteter. Variasjon i valg av læringsmetoder er nødvendig for å oppnå en helhetlig kompetanse.

Studentene skal levere flere obligatoriske arbeidskrav i alle emner. Samtlige arbeidskrav må være levert. Et arbeidskrav er enten et læringsnotat eller en faglig innleveringsoppgave. Studentene vil få en formativ tilbakemelding fra faglærer på utvalgte arbeidskrav. Studentene kan da velge å bearbeide de utvalgte arbeidskrav og levere på nytt. Utvalgte arbeidskrav vil danne utgangspunkt for en summativ sluttvurdering som samles i en mappe pr emne.

Studenten skal levere en obligatorisk refleksjonsoppgave i hver vurderingsmappe. Disse oppgavene har som hensikt at studenten skal bli bevisst på hva de har lært i løpet av hvert emne. Refleksjonsoppgavene inngår ikke i den summative vurderingen, men mappenes innhold vil ikke bli vurdert dersom refleksjonsoppgavene ikke er levert.

Nettsamling i videokonferanse

Den lærerstyrte undervisningen foregår gjennom videokonferanser i sanntid. Nettsamlingene er basert på at studentene har orientert seg i fagstoffet knyttet til temaet før samlingene. Samlingene er preget av teoretisk underbygning og praktisk anvendelse av temaene. Ettersom fagskolen skal utdanne praktikere som skal kunne gå rett inn i relevant arbeid, må studentene i løpet av utdanningen kople teorien til sin egen nåværende og framtidige praksis.

Studentene veksler mellom plenum, hvor alle studentene ser og kan samtale med hverandre og faglærer samtidig, og smågrupper, hvor studentene ser og kan samtale med medlemmene av gruppen. Læreren kan kople seg inn i gruppene etter ønske og behov.

Opptak av nettsamlingene

Det gjøres opptak av hver nettsamling i videokonferanse, som legges ut på læringsplattformen. Opptakene er tilgjengelig for studentene gjennom hele utdanningen, og kan avspilles så mange ganger som studentene ønsker. Opptakene kan benyttes som læringsstoff i læringsnotater og faglige oppgaver. Opptakene er unike for hver utdanning og hvert kull.

Gruppearbeid i nettsamlingene

Flere ganger i løpet av en nettsamling deles studentene inn i grupper, hvor de diskuterer og reflekterer over temaet. Deretter hentes de inn i klasserommet igjen av læreren, som løfter frem diskusjonspunkter, undringer og refleksjoner fra studentene.

Stedbaserte samlinger

Stedbaserte samlinger gjennomføres som heldagssamlinger på studiestedet.  Disse samlingene vil være en kombinasjon av forelesning, gruppearbeid og praktiske øvelser. Eksterne ressurspersoner vil være aktuelle bidragsytere.

Læringsnotat

Etter ca. hver nettsamling skal studentene levere inn et skriftlig obligatorisk læringsnotat, hvor de skal synliggjøre sitt faglige utbytte, og reflektere over sammenhengen mellom det faglige stoffet og deres egen faglige praksis. I tillegg skal de reflektere over sitt læringsutbytte i forhold til læringsutbyttebeskrivelsene. Notatet skal ha et omfang på mellom 300 og 500 ord. Det benyttes en ferdig mal på læringsplattformen til å skrive notatet i. Å skrive læringsnotat gir ferdigheter i å uttrykke seg skriftlig på en kortfattet og forståelig måte. Samtidig er en personlig refleksjon over sitt faglige utbytte og sin læringsprosess av stor betydning for den enkeltes kompetanseutvikling. Studentene skal utvikle en faglig stemme i løpet av utdanningen. En av hensiktene ved å skrive et læringsnotat er å speile det faglige slik at læreren og studentene sikrer at de når det faglige utbyttet som er beskrevet i studieplanen om emnet. I tillegg trener studentene seg på å formulere en faglig redegjørelse og å underbygge denne. Det andre er at studentene trener seg på å beskrive og vurdere sin personlige læringsprosess. Alle læringsnotat er arbeidskrav, utvalgte læringsnotat inngår i vurderingsmappen.

Faglige innleveringsoppgaver som læringsaktivitet

Oppgavene tar utgangspunkt i emnelæringsutbyttebeskrivelsene og gir studentene trening i å benytte teorien og forslag til praktisk anvendelse inn mot de aktuelle temaene. Studentene kan samarbeide og benytte alle hjelpemidler. Oppgavene er laget for å utvikle faglig dybdekunnskap. Oppgavene er obligatoriske.

Lesing av fagstoff

Studentene skal lese seg opp på / se / høre faglig stoff i henhold til litteraturlistene i hvert emne og tilleggsressurser som er tilgjengelig på læringsplattformen. Stoffet er valgt ut fra at det skal understøtte læringsutbyttebeskrivelsene, og er organisert etter temaene som gjennomgås. Studentene skal utvikle evnen til å lese fagstoff og vurdere om den er troverdig, relevant og kunnskapsbasert.

Læringsgrupper og medstudentvurdering

Studentene deles inn i læringsgrupper. Studentene jobber sammen mellom nettsamlingene. Studentene kan gi hverandre tilbakemelding og vurdering på læringsnotater og oppgaver, innen læreren gir sin tilbakemelding og vurdering. Det vil være en obligatorisk medstudentvurdering. Deltakelsen i læringsgruppene er viktig for å skape et læringsfellesskap, som bidrar til engasjement og forankring.

Veiledning

Veiledning skal bidra til at studentene ser sammenheng mellom teori og praksis, og styrker studentenes refleksjon i eget arbeid. Hver student får en individuell og skriftlig tilbakemelding med veiledning fra læreren på utvalgte læringsnotat og faglige innleveringsoppgave, og har anledning til å forbedre både notatene og innleveringene ut fra veiledningen. Det legges vekt på en konstruktiv og styrkeorientert tilbakemelding, som bidrar til videre motivasjon for studenten. Det blir gitt felles tilbakemelding på alle øvrige læringsnotat og faglige innleveringsoppgaver. Dette kan være i form av oppsummering under samling eller ved at løsningsforslag blir gjort tilgjengelig. Studentene tilbys individuell muntlig veiledning etter ønske og behov på grunnlag av innsendt veiledningsgrunnlag. Veiledningen begrenses til 20 minutter pr gang inntil 3 ganger pr emne. Totalt har studentene anledning til å få ca. 1 time pr emne. Ved særlige behov kan studenten tilbys mer. Læreren henter informasjon fra læringsnotatene om hvilke faglige temaer som er uklare for studentene. Det er ofte de samme uklarhetene og spørsmålene blant flere studenter. Disse tas så opp i etterfølgende nettsamling, slik at studentene får felles oppklaring i tillegg til individuell veiledning.

Veiledningen i utdanningen er en kontinuerlig prosessveiledning som består av følgende elementer:

  • Muntlig og skriftlig medstudentveiledning i læringsgrupper
  • Muntlig og skriftlig individuell veiledning fra faglærer
  • Felles veiledning på nettsamlinger ut fra læringsnotatene og faglige oppgaver
  • Faglærers innlegg og svar i diskusjonsgrupper
  • Læringsrapporter og oppfølging fra e-læringskoordinator
  • Prosjektveiledning

Læringsrapporter

Fagskolen i Agder har etablert en funksjon for nettutdanningene – e-læringskoordinator – som både skal støtte og avlaste undervisningspersonalet og gi studentene lærings- og gjennomføringsstøtte. E- læringskoordinator skal også bistå ledelsen med etablering og utvikling av nettutdanningene. E-læringskoordinator innhenter «læringsdata». Dataene er en blanding av data generert av systemet, og studentenes egenrapportering og respons på spørreundersøkelse. Dataene skal sammenstilles som månedlig rapport, som skal gi både studentene, faglærerne, avdelingslederne og rektor styringsdata. Rapporten danner grunnlag for at studenter og faglærere kan ha dialog om viktige aspekter av læringsprosessen. I tillegg vil rapportene gi avdelingsledere og rektor informasjon om forhold som viser om praksis stemmer med systembeskrivelser. Rapportene tenkes å fungere som underveisvurderinger, som gjør at nødvendige tiltak kan iverksettes i tide. Viktige faktorer her er f.eks. lærernes funksjonsnivå, frafall blant studentene og utvikling av studentenes karakterbilde over tid. Både studenter og lærere / ledere mottar månedlig en læringsrapport, hvor studentenes innsats, fremdrift og læringsutbytte og vurdering av læringsmiljøet blir oppsummert. Besvarelse av undersøkelsene er obligatorisk for studentene. Læringsrapportene synliggjør om studentene har behov for oppfølging i forhold til innsats, fremdrift og læringsutbytte og om det er behov for at lærerne justerer arbeidsmåtene for å bedre læringsmiljøet. Videre oppfølging av studentene gjøres av lærer og e- læringskoordinator i samarbeid.

Vurderingsformer

Mappevurdering

Mappevurdering benyttes for å få bedre sammenheng og helhet i læringsprosessen. Dette oppnås blant annet ved at innleveringer ikke er avsluttet i det øyeblikk de er levert, men at de i større grad benyttes som et ledd i læringsprosessen og som et grunnlag for veiledning til studenten om hva det må arbeides videre med. Forutsetningen er også at det skal være en tett dialog mellom faglærer og student om progresjon og utvikling i læringen, noe som innebærer at lærer og student går gjennom utvalgte arbeidskrav. Mappevurdering som vurderings-, arbeids- og læringsform fremmer formativ vurdering og har vurdering for læring som prinsipp, samtidig som studentene får tydelige tilbakemeldinger underveis på hvor de står faglig sett, og på hvordan de kan jobbe videre. Studenten vil få tilbakemelding på utvalgte arbeidskrav tidlig i emnet, midtveis og mot slutten. Tidlig tilbakemelding gis for å raskt veilede studenten i riktig retning.

Den summative sluttvurderingen - vurdering av læring i form av karakter blir ivaretatt av at utvalgte besvarelser flyttes til en digital vurderingsmappe. Disse besvarelsene har studentene bearbeidet og forbedret på bakgrunn av veiledning og tidligere tilbakemelding. Både student og lærer foretar utvalg av oppgaver – de fleste velges av faglærer. Alle arbeidskrav må være levert og godkjent for å få en summativ sluttvurdering.

I tillegg til arbeidskrav skal studenten levere en obligatorisk refleksjonsoppgave over egen læring i hver vurderingsmappe. Denne oppgaven skal bevisstgjøre studenten på hva de har lært i løpet av emnet.Denne inngår ikke i den summative vurderingen.

Sluttvurdering for hovedprosjektet består av gruppeinnlevering av prosjektrapport, som sluttvurderes av faglærer og en ekstern sensor og gis en samlekarakter A-F, og muntlig samtale med hver enkelt student med faglærer og ekstern sensor med karakter A-F.

Læringsrapporter

Studentene skal levere obligatoriske undersøkelser om fremdrift og læringsmiljø hver måned til bruk i utarbeiding av læringsrapporter.

Avsluttende eksamen

Den digitale vurderingsmappen for hvert emne med de utvalgte obligatoriske læringsnotatene og faglige innleveringsoppgaver danner grunnlaget for karakterfastsettelse i alle emnene. Denne vurderingen utføres av faglærer og en intern sensor.

Gruppe- eller individuell innlevering av fordypningsoppgaven legges også i en vurderingsmappe og sluttvurderes av faglærer og en ekstern sensor. I denne vurderingen inngår en muntlig samtale med hver enkelt student med faglærer og ekstern sensor basert på faglig fordypning. Det blir gitt karakter på skriftlig fordypningsoppgave før den muntlige samtalen. Sluttkarakter settes etter muntlig høring. Muntlig høring kan påvirke sluttkarakter opp eller ned en karakter. Dersom det under muntlig kommer fram at studenten ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene vurderes det til karakter F.

Det skal inngå et obligatorisk refleksjonsnotat i hver vurderingsmappe. Refleksjonsnotatet vil ikke bli vurdert.

Symbol Betegnelse Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier
A Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Studenten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet.
B Meget god Meget god prestasjon. Studenten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet.
C God Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Studenten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene.
D Nokså god En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Studenten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet.
E Tilstrekkelig Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Studenten viser liten vurderingsevne og selvstendighet.
F Ikke bestått prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. studenten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet. 

Det kreves karakter E for bestått sluttvurdering.

 

Bestått/ Ikke bestått

Vurdering bestått/ ikke bestått blir gitt ved arbeidskrav. Dersom studenten ikke består et arbeidskrav,  har studenten mulighet til å levere den på nytt en gang innen en gitt frist. Samtlige arbeidskrav i emnet må være vurdert til bestått for å kunne gjennomføre emnets studiekrav.

Bestått: Besvarelsen/presentasjonen viser at studenten har faglig kunnskap innen hele emnet, og god kunnskap innen de mest sentrale områdene. Kravet om bred kunnskap i emnet betyr at det ikke kan være store kunnskapshull i deler av emnet. Manglende eller utilfredsstillende besvarelse av enkelte oppgaver kan derfor ikke kompenseres ved svært god besvarelse av andre. Oppgavene kan likevel vektes ulikt under vurderingen, avhengig av hvor sentrale de er for emnet.

Ikke bestått: Besvarelsen/presentasjonen viser at studenten har manglende kunnskap innen sentrale områder som inngår i emnet. Studenten har ikke tilstrekkelig faglig kunnskap, ferdigheter eller generell kompetanse til å kunne anvende det oppnådde læringsutbyttet fra emnet på en selvstendig måte.

 

Vurdering og eksamensordning er beskrevet i kapittel 4 i forskrift om opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Agder. Vurderingsordningene skal være i samsvar med utdanningens læringsutbyttebeskrivelser og temaer, samt lærings- og vurderingsformer. Fagskolens forskrift inneholder følgende beskrivelser og ordninger:

§ 4-1 Vurderingsformer

§ 4-2 Ekstern evaluering av vurdering og vurderingsordningene

§ 4-3 Vurderingsuttrykk

§ 4-4 Emnevurdering

& 4-5 Vurdering av praksis

§ 4-6 Vilkår for å gå opp til eksamen

§ 4-7 Gyldig fravær ved eksamen

§ 4-8 Utsatt eksamen og forbedringseksamen

§ 4-9 Eksamen under særlige vilkår

§ 4-10 Sensur

§ 4-11 Fusk og plagiering

Det er viktig å merke seg § 4-11 Fusk og plagiering, og hva man legger i dette.

Disiplinære sanksjoner

Ordninger ved disiplinære sanksjoner er beskrevet i kapittel 6 i Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Agder. Fagskolens forskrift inneholder følgende beskrivelser og ordninger:

§ 6-1 Utestengning og bortvisning
§ 6-2 Forbud mot bruk av klesplagg som helt eller delvis dekker ansiktet

Klage og klagebehandling

Klager skal behandles etter reglene i forvaltningsloven. Fagskolen i Agder har beskrevet ordninger ved klager i kapittel 10 i forskrift om opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Agder. Fagskolens forskrift inneholder følgende beskrivelser og ordninger:

§ 10-1 Klageordning og klageorgan

§ 10-2 Fremgangsmåte og frister

§ 10-3 Klage på formelle feil ved eksamen

§ 10-4 Rett til begrunnelse for karakter

§ 10-5 Klage over karakterfastsetting

Opptakskrav

Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Agder

Fagskolens forskrift skal vise studentenes og tilbyders rettigheter og plikter samt sikre upartisk og rettferdig behandling av studentene. Fagskolens forskrift om opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Agder er publisert på lovdata.no.

Kapittel 1: Generelle bestemmelser

Kapittel 2: Opptak, studierett, progresjon

Kapittel 3: Studentdemokrati og studentvelferd Kapittel 4: Vurdering og eksamen

Kapittel 5: Dokumentasjon Kapittel 6: Disiplinære sanksjoner Kapittel 7: Politiattest

Kapittel 8: Skikkethet

Kapittel 9: Annullering

Kapittel 10: Klage og klagebehandling Kapittel 11: Avsluttende bestemmelser

 

Opptak

Opptaksordningen er beskrevet i kapittel 2 i forskrift om opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Agder. Fagskolens forskrift inneholder følgende beskrivelser og ordninger:

§ 2-1 Kvalifisering for opptak

§ 2-2 Generelt om opptak

§ 2-3 Opptakskrav

§ 2-4 Reservasjon av studieplass

§ 2-5 Spesielle opptakskrav

§ 2-6 Utfyllende regler om språkkrav for søkere med utenlandsk utdanning

§ 2-7 Poengberegning og rangering ved opptak

§ 2-8 Rangering av søkere som ikke kan poengberegnes

§ 2-9 Karakterforbedringer fra videregående opplæring

§ 2-10 Realkompetansevurdering

§ 2-11 Ansvar for opptak

§ 2-12 Klage på vedtak om opptak

§ 2-13 Godskriving og fritak

§ 2-14 Studierett

§ 2-15 Studieprogresjon

§ 2-16 Permisjon

 

Søkere som kan dokumentere at de skal gjennomføre fagprøve etter opptaksfristen, kan tildeles plass på vilkår om bestått prøve innen i løpet av førset semester i opptaksåret.

Søkere som ikke fyller kravene til generelt opptaksgrunnlag kan søke om opptak på grunnlag av realkompetanse, se forskrift § 2-10. Opptak på bakgrunn av realkompetanse gir ikke mulighet til å søke om autorisasjon.

Opptak på grunnlag av utenlands utdanning, se forskrift § 2-6

Opptak, poengberegning og rangering gjøres av en egen opptaksnemnd som består av fagskolens studieledere og rektor. Rektor leder opptaksnemnda og fatter vedtak om opptak. Poengberegning og rangering ved opptak er beskrevet i § 2-7 i fagskolens forskrift.

Målgruppen for utdanningen

  • alle som ønsker å bli  veileder/ instruktør eller faglig leder med ansvar for opplæring av lærlinger i bedrift.

Opptakskrav: Alle fagbrev/ svennebrev

Dokumentasjon

Etter fullført og bestått fagskoleutdanning utstedes det vitnemål. Dette er beskrevet i kapittel 5 i forskrift om opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Agder. Fagskolens forskrift inneholder følgende beskrivelser og ordninger:

§ 5-1 Vitnemål

§ 5-2 Tilknytningskrav for utstedelse av vitnemål

Når studenten har bestått alle emner generes vitnemålet automatisk fra dokumentasjonen som er lagret i skolens administrative system.

Vitnemålet skal inneholde:

  • Skolens navn og år for fullført utdanning
  • Det overordnede læringsutbyttet
  • Emner og eventuelt praksis
  • Tittel og omtale av fordypningsoppgaven
  • NKR- nivå og kvalifikasjon som oppnås (fagskole 5.1)
  • Karaktersystemet som benyttes (A-F, hvor F er ikke bestått)
  • Antall studiepoeng
  • Avsluttende vurdering /eksamenskarakterer

Studenter som avslutter utdanningen uten å ha bestått alle emner får utstedt karakterutskrift.

Alle gebyr / studieavgifter som gjelder for studiet, må være betalt for å kunne fortsette på etterfølgende studieår og/eller for å få utstedt vitnemål.

Andre bestemmelser

Andre aktuelle bestemmelser i Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Agder kapittel omhandler: 

Kapittel 3: Studentdemokrati og studentvelferd
Kapittel 8: Skikkethet
Kapittel 9: Annullering
Kapittel 11: Avsluttende bestemmelser

Tekniske forutsetninger

Studentene må ha adgang til egen datamaskin med operativsystem Windows. Dette skyldes at det meste av den relevante programvaren til nettutdanninger støttes av Windows operativsystem. Skolen tildeler studentene Office 365. I tillegg må datamaskinene enten ha innebygd videokamera eller eksternt videokamera og høretelefoner med støyreduserende mikrofon. Studentene må ha tilgang til internett med minimum hastighet tilsvarende mobilt nettverk 4G. Studentene må selv sikre seg teknisk bistand til egen PC og eget internett.

Fagskolen vil gi studentene støtte i å utvikle den nødvendige digitale kompetansen gjennom utdanningen.

Nettstudenter bør inneha en viss digital kompetanse. De bør kunne identifisere, lokalisere, hente, lagre, organisere og analysere digital informasjon. Det er viktig å kunne dele ressurser, knytte kontakt med andre og samarbeide via digitale verktøy. Grunnleggende tekstbehandling og bruk av presentasjonsverktøy regnes som grunnleggende digital kompetanse.

Med utgangspunkt i formål og behov bør studenten kunne identifisere digitale behov og ressurser, slik at studenten kan oppdatere sin egen og andres kompetanse.

Det er viktig at studenten ivaretar personlig integritet og sikkerhet, har kjennskap til rettighet og lisenser, samt beskytter sin egen data for en sikker og bærekraftig bruk.

Jobbmuligheter

Kompetanse etter endt utdanning gir viktig grunnlag og trygghet for veiledning av lærlinger i lærebedrift eller arbeid knyttet til lærlinger.

Utgifter

Selve studiet er gratis, men studenten må selv dekke studiemateriell som bøker, PC, kopiering og ekskursjoner.

Det betales en semesteravgift (ett skoleår består av to semestre). Dette dekker medlemskap i Organisasjon for Norske Fagskolestudenter (ONF) og Studentsamskipnaden i Agder(SiA). Denne avgiften betales ved oppstart av studiet og gir rettigheter som student. Dette gjelder både heltids- og deltidsstudenter. 

Studier ved Fagskolen i Agder er godkjent av NOKUT og gir rett til lån og stipend i Statens lånekasse for utdanning.

Semesteravgift betales for å følge studier og gå opp til eksamen. For studieåret 2022-2023 er semesteravgiften kr 570,- pr semester. Semesteravgiften betales via faktura. Frist for betaling av semesteravgift er 1. februar og 15.september.

Studenten får tilgang til digitalt studentbevis i det administrative systemet VIS.