Maskinist utdanningen er en 2-årig utdanning på tertiært nivå som bygger på kompetanse til personer med fagbrev som motormann. Utdanningen passer godt for deg som ønsker en karriere som maskinist eller maskinsjef i innenriks og/eller utenriks sjøfart, fiskeri eller andre næringer som krever maskinoffisersertifikater
Fagskolen i Agder utdanner maskinoffiserer til den maritime næringen på alle nivåer som dekker arbeidslivets behov og tilfredsstiller internasjonale og nasjonale krav til kompetanse i henhold til konvensjonens avsnitt A-III/2 og A-III/3 samt FOR 2011-12-22 nr. 1523: Forskrift om kvalifikasjoner og sertifikater for sjøfolk, og gir teoretisk grunnlag for å søke maskinoffiser sertifikat klasse M1, M2 og M3, som avhengig av fartstid i underordnede stillinger og skipets framdriftskraft rett til å tjenestegjøre som vaktoffiser, førstemaskinist og maskinsjef.

Markedet forventer kunnskapsrike maskinoffiserer, som er reflekterte og skaper gode holdninger ombord. Yrket er i kontinuerlig utvikling, ny teknologi blir innført, og du må regne med at du som offiser er motivert for faglig oppdatering.

Etter ferdig utdannelse fra maskinoffisersutdanningen vil man etter en kadettperiode kunne løse maskinoffisersertifikat og tjenestegjøre som offiser på alle typer fartøy med ubegrenset størrelse. Med erfaring vil du kunne løse sertifikat som maskinoffiser klasse 1 og tjenestegjøre som førstemaskinist eller maskinsjef på alle typer skip.

• Som utdannet maskinoffiser er du sertifisert for å jobbe på fiskefartøy, passasjerbåter så vel som offshore- og handelsskip. Du kan jobbe på båter som befinner seg over hele verden, alt fra fjerne verdenshav til Nordsjøen og norske fjorder. Mange får seg også jobb på offshore rigger.
• Som førstemaskinist er du maskinsjefens nestkommanderende og stedfortreder på et skip. førstemaskinisten har hovedansvar for daglig drift og vedlikeholdsarbeid. Du må også gjøre administrativt arbeid og du har ansvar for sikkerhet og vedlikehold i maskinrom.
• Som maskinsjef er du øverste leder for skipets tekniske tilstand, tekniske personell og rapporterer til kapteinen. I tillegg til tekniske kompetanse, må du ha kunnskaper om ledelse og økonomi.

Fagskolen i Agder er underlagt krav om revisjon og godkjenning fra Sjøfartsdirektoratet. Maskinoffiserutdanningen har vært en fagskoleutdanning siden august 1998 og er godkjent av NOKUT (Norsk organ for kvalitet i utdanning).

En Maskinoffiser må kunne håndtere en tverrfaglig hverdag, samtidig må Maskinoffiseren kunne utøve og tilegne seg avansert kompetanse på eget fagfelt. Sjøfart er en internasjonale næring og internasjonale standarder har ført til at krav fra myndighetene blir stadig strengere. Næringen er i konstant utvikling, og en Maskinoffiser må forvente at han må videreutdanne seg for å holde seg oppdatert. Utdanninga skal til enhver tid være i tråd med krav fra myndighetene. Alle emnene er forankret i STCW konvensjonen.

Utdanningen skal tilby faglig opplæring som er tilpasset dagens krav, stimulere studentens lederferdigheter med vekt på atferd og holdninger. Øvelser på simulatorer og i grupper skal trene studenten til gode ferdigheter til å kommunisere med framtidige medarbeidere. Studenten skal være kjent med bruk av digitale verktøy og kunne bruke disse effektivt i en arbeidshverdag.

Fagområdet består av emner som maskineri, elektriske og elektroniske anlegg og kontrollinstallasjoner, vedlikehold og reparasjoner, omsorg for skip og mannskap som alle har en sikkerhetsfokusert tilnærming. En ferdig utdannet maskinoffiser skal ha solid praksis og oppdaterte teoretiske kunnskaper som danner grunnlaget for å løse maskinoffisersertifikat. Studenten skal etter studiet kunne velge gode og relevante løsninger for miljøvennlig og sikker drift av skip, og som gjør minst mulig skade på miljøet.

Sammenhengen mellom det overordnede læringsutbyttet for studiet og emnene i studiet

Indre sammenheng i utdanningen:

Tabellene nedenfor vise kunnskapen, ferdighetene og kompetansen som studentene skal tilegne seg i hvert emne, noe som igjen er knyttet opp mot faglige innholdet i de ulike emnene i del II. Tabellen viser hvordan læringsutbyttebeskrivelsen (LUB) for det enkelte emne henger sammen med den overordnede LUB for studiet og som samlet viser det totale læringsutbyttet for studiet.

Her er en samlet oversikt over aktuell litteratur for studiet. Fagfeltet er stort, på enkelte tema finns det mye stoff, på andre tema mangler det fagstoff, slik at det må hentes fra ulike kilder og settes sammen av lærer.

Lista er ikke fullstendig og må oppdateres i forkant av hvert opptak.

På nettstedet http://www.marfag.no/ finner man frie og gratis bøker som de maritime fagskolene utvikler sammen.

Det vil i tillegg bli benyttet nettsider, rapporter, artikler og foredrags materiell

Utdanningen er bygd opp av 9 emner som består av flere tema. Strukturen i emnene er bygd etter STCW-konvensjonen, «Forskrift om kvalifikasjoner og sertifikater for sjøfolk» og følger den nasjonale standarden for toårig maskinoffisersutdanning. Sammenhengen mellom de overordnede læringsutbyttebeskrivelsene og læringsutbyttebeskrivelsene for emnene er beskrevet i en egen tabell. Der viser en hvordan de overordnede læringsutbyttene for maskinoffisersutdanningen henger sammen med læringsutbyttene i hvert emne. Det går og fram av tabellen hvordan de overordnede læringsutbyttene henger sammen med punktene i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR).

Et fulltidsstudium over 2 år består av 120 fagskolepoeng. Timebelastningen for et fulltidsår er 1700 timer pr studieår. Dette inkluderer pedagogisk organiserte aktiviteter slik som undervisning, laborering, simulering, forberedelser til sluttvurdering og arbeid med arbeidskrav, og stipulert egenarbeid for studentene. It's learning blir brukt som læringsplattform og til å administrere studiet, formidle oppgaver og læringsressurser til studentene. Studentene har krav på tilbakemelding på sitt arbeid og informasjon om forbedringspunkt som de kan jobbe videre med for å utvikle seg ytterligere. Arbeidskrav blir vurdert til godkjent / ikke godkjent. Det er krav om at de må være godkjente for å kunne få vurdering med karakter i emnene. Alle emner blir vurdert med en emnekarakter som baserer seg på muntlig, praktisk, skriftlig eller kombinert prøving gjennomført i løpet av skoleåret. I tillegg er det obligatorisk eksamen i alle emner med unntak av matematikk, fysikk og norsk som er trekkemner.

Maskinoffisersutdanningen tilbys som ordinært stedbasert 2-årig utdanning på fulltid med 60 fagskolepoeng pr studieår. Studiet er bygd opp av et første og et andre år, med avsluttende eksamener. Det settes krav både til oppmøte og deltagelse på obligatoriske prøver, laboreringer, studentarbeider og simulatorøvinger. Manglende deltagelse kan resultere at læringsaktiviteter må tas på nytt før studenten kan fremstille seg til sluttvurdering. Ved gjennomført utdanning utstedes vitnemål som gir det teoretiske grunnlaget for å løse ut maskinoffisers sertifikatet på høyeste nivå.

Emneoversikt

Figuren over viser en oversikt over alle emner og hvordan de fordeler seg over to studieår. Tabellene under gir informasjon om emneoversikt, arbeidsbelastning og gjennomføring av ordinær utdanning. Tabellen under viser emneoversikt og arbeidsbelastning for ordinært studium.

Emneoversikt og arbeidsbelastning for maskinoffisersutdanningen.

Normert arbeidsmengde pr. studieår for dette studiet er 1700 timer pr. år (samlet 3400 timer), som fordeler seg på følgende måte: 22 timer pr. fagskolepoeng til planlagte aktiviteter i regi av skolen og 6,3 timer pr. fagskolepoeng som studenten tilrettelegger selv.

I 2011 fastsatte Kunnskapsdepartementet "Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring" (NKR)1.

Referanser til nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR)

NKR beskriver ulike nivåer av kvalifikasjoner i form av læringsutbytte ved hjelp av et ni delt rammeverk. Hensikten er å gjøre det lettere å sammenligne nasjonale kvalifikasjoner med andre lands kvalifikasjoner, og dermed øke mobiliteten i utdanning og arbeidsmarked. Læringsutbyttet skal beskrive kunnskap, ferdigheter og Generell kompetanse som studentene oppnår ved fullført utdanning.

Utdanningen som studentene oppnår skal være relevant for yrkesfeltet, noe som medfører at innholdet i utdanningene til enhver tid skal oppdateres i tråd med utviklingen til yrkesfeltet. Et læringsutbytte forklarer hva en student vet, kan og er i stand til å gjøre som resultat av en læringsprosess.

For alle utdanninger utarbeides det læringsutbyttebeskrivelser (LUB) for utdanningen som helhet og for hvert emne. En benytter da begrepet overordnet læringsutbyttebeskrivelser for utdanningen.

Kandidaten:

1. har kunnskap om konstruksjon, reparasjoner, vedlikehold og drift av maskineri med tilhørende verktøy og systemer om bord på skip tilsvarende krav satt i STCW for maskinsjef og førstemaskinist
2. har kunnskap om konstruksjon, reparasjoner, vedlikehold og drift av elektriske og elektroniske anlegg med tilhørende verktøy og systemer om bord på skip tilsvarende krav satt i STCW for maskinsjef og førstemaskinist
3. har kunnskap om økonomi og ledelse, norsk, engelsk, matematikk og fysikk tilsvarende krav beskrevet i de forskjellige funksjoner i STCW som gjelder for maskinsjef og førstemaskinist
4. har kunnskap om vern av havmiljøet, et skips sikkerhet og omsorg for personer om bord på skip
5. kan vurdere eget arbeid som ledende maskinoffiser i forhold til IMOs konvensjoner, regelverk, avtaleverk, prosedyrer og forskrifter
6. har kunnskap om internasjonal skipsfart og kjennskap til maritim næring
7. kan oppdatere sin kunnskap om marint miljø, maritim sikkerhet og skipsteknisk drift
8. kjenner til skipsfartens historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet både nasjonalt og internasjonalt
9. har innsikt i egne utviklings muligheter innad i bedriften, hos verft og utstyrsleverandører, samt beslektede yrker

Kandidaten

1. kan gjøre rede for sine faglige valg av materialer, metoder, prosesser og teknikker i ledelsen av skipets reparasjoner, vedlikehold og teknisk drift
2. kan reflektere over sin egen utøvelse som ledende maskinoffiser og justere denne under veiledning
3. kan finne og henvise til informasjon og fagstoff, regelverk, avtaleverk, prosedyrer og forskrifter og vurdere relevansen for den skipstekniske driften
4. kan kartlegge en situasjon som oppstår i maskinrommet eller ved andre driftssystemer ombord, identifisere hvordan dette påvirker skipets sikkerhet og identifisere behov for å iverksette tiltak

Kandidaten

1. kan planlegge og gjennomføre oppgaver og prosjekter innen skipsteknisk drift, alene og sammen med kolleger ombord, i tråd med etiske krav og retningslinjer
2. kan utføre arbeid med drift, overvåking og vedlikehold av maskiner, elektriske og elektroniske anlegg i tråd med lover, forskrifter, produsentens anbefalinger og bedriftens interne regelverk
3. kan bygge relasjoner med andre med skipsteknisk kompetanse, og på tvers av fag, samt med leverandører av varer og tjenester
4. kan utveksle synspunkter med andre med bakgrunn innen skipsteknisk drift, samt eksterne målgrupper som leverandører, myndigheter og klasseselskap, og delta i diskusjoner om utvikling av god praksis ved drift, vedlikehold og operasjon av skip
5. kan bidra til organisasjonsutvikling ombord ved å ta i bruk nye arbeidsmetoder og ny teknologi

For at studentene på maskinoffisersutdanningen skal oppnå læringsmålene i utdanningen, er det lagt opp til ei variert undervisningsform der en bruker ulike læringsaktiviteter. All fagskoleutdanning krever at utdanningen er faglig rettet. Det blir lagt til rette for at studentene aktivt kan bygge på de tidligere erfaringene sine, og kan reflektere over disse gjennom møte med relevante øvelser, eksempler og problemstillinger.

Studentene skal knytte ny teori opp mot egne erfaringer, og dermed utvikle seg til å kunne gjøre egne vurderinger og valg.

Valg av læringsaktiviteter er gjort ut fra at studiet er ei videreutdanning i et praktisk utøvende lærefag der studentene skal spesialisere seg og ha en rolle der utøvelse av ledelse er et sentralt element.

Læringsaktivitetene skal sørge for at studentene i tillegg til faglig utvikling, også skal utvikle evne til selvstendig arbeid, kommunikasjon, samarbeid og praktisk yrkesutøving.

Det er lagt vekt på praktisk tilnærming til de teoretiske temaene og arbeidsformene, noe som krever en aktiv deltakelse fra studentene både gjennom dialog i timene og gjennom oppgaveløsing, både individuelt og i grupper. Det er lagt opp til forelesninger, og rettledning ved arbeid i grupper og individuelt. Det er også lagt opp til praktiske øvinger, simulatorøvinger og lab-oppgaver. Fagskolen i Agder har egne simulatorer og laboratorier der studentene kan arbeide med relevante utfordringer i forhold til yrkesutøvelse ombord. Det blir også hentet inn kompetanse fra næringslivet i nærområdet, noe som bidrar å bygge opp under læringsmålene i utdanningen, og at studiet utvikler seg i takt med næringslivet.

I studentene sitt arbeid med arbeidskravene, laboratoriearbeid og trening på skolens simulatorer vil det bli gitt individuell rettledning både underveis og på innleverte studentarbeider. Fagskolen i Agder vil legge til rette for en kontinuerlig forbedring av kvaliteten på undervisningen og dermed også kontinuerlig forbedring av studiet, noe som igjen skal fremme læreprosessen hos studentene og gi økt læringsutbytte.

På Fagskolen i Agder har vi individuell tilrettelegging. Undervisningspersonalet vil gi rettledning og undervisning slik at alle vil få best mulig læringsutbytte. Det arbeides i grupper opptil 20 når klassen er samlet, men på simulator og laboratorier er klassene delt i mindre grupper. Det gir økt mulighet for individuell tilrettelegging. Har studenten behov for tilrettelegging av undervisningen, blir dette tatt opp i møte med alle lærerne som underviser i klassen. Dermed får de lærerne som har behov for det, nødvendig informasjon.

• Simulatoren/lab blir benyttet gjennom begge skoleårene. Hvordan den er tenkt brukt og hva den kan bidra med for å støtte læringsutbytte, men ikke begrenset til:
• Simulere adferd og holdninger samt engelsk kommunikasjon med IMO standarduttrykk til den som gjennomgår opplæringa (ERM/ledelse).
• Simulere et «real-time miljø» for sjøgående og havneopperasjonert med kommunikasjonsenheter.
• Simulering av aktuelle hoved- og hjelpefremdriftsmaskineri, utstyr og kontrollpaneler.
• Simulere relevante delsystem som skal inkludere, men ikke begrenset til: Kjele. Styremaskin. Elektrisk kraft generelt og distribusjonssystem, derunder akuttstrømforsyning, drivstoff, kjølevann, nedkjøling, lense og ballastsystem.
• Simulere og evaluere motoreffekt og fjernmålingssystem.
• Simulere/legge inn feil i på maskineriet. Simulere at de variable ytre forhold endres slik at de kan påvirke operasjoner slik som vær, skipets dypgang, sjøvann og lufttemperaturer
• Simulere at instruktørstyrte ytre forhold endres.
• Simulere at instruktørstyrt simulator dynamikk endres. Nødssituasjon og respons, skipets respons.
• Simulere isolering av visse prosesser som hastighet, elektrisk system, dieselolje system, smøreolje system, tung olje system, sjøvann system og damp system for å utføre bestemte oppgaver

For at studentene på maskinoffisersutdanningen skal oppnå læringsmålene i utdanningen, er det lagt opp til en variert undervisningsform der en bruker ulike læringsaktiviteter. All fagskoleutdanning krever at utdanningen er faglig rettet. Det blir lagt til rette for at studentene aktivt kan bygge på de tidligere erfaringene sine, og kan reflektere over disse gjennom møte med relevante øvelser, eksempler og problemstillinger.

Studentene skal knytte ny teori opp mot egne erfaringer, og dermed utvikle seg til å kunne gjøre egne vurderinger og valg.
Valg av læringsaktiviteter er gjort ut fra at studiet er en videreutdanning i et praktisk utøvende lærefag der studentene skal spesialisere seg og ha en rolle der utøvelse av ledelse er et sentralt element. Læringsaktivitetene skal sørge for at studentene i tillegg til faglig utvikling, også skal utvikle evne til selvstendig arbeid, kommunikasjon, samarbeid og praktisk yrkesutøving.
Det er lagt vekt på praktisk tilnærming til de teoretiske temaene og arbeidsformene, noe som krever en aktiv deltakelse fra studentene både gjennom dialog i timene og gjennom oppgaveløsing, både individuelt og i grupper. Det er lagt opp til forelesninger, og rettledning ved arbeid i grupper og individuelt. Det er også lagt opp til praktiske øvinger, simulatorøvinger og lab-oppgaver. Fagskolen i Agder har egne simulatorer og laboratorier der studentene kan arbeide med relevante utfordringer i forhold til yrkesutøvelse ombord. Det blir også hentet inn kompetanse fra næringslivet i nærområdet, noe som bidrar å bygge opp under læringsmålene i utdanningen, og at studiet utvikler seg i takt med næringslivet.

I studentene sitt arbeid med arbeidskravene, laboratoriearbeid og trening på skolens simulatorer vil det bli gitt individuell rettledning både underveis og på innleverte studentarbeider. Fagskolen i Agder vil legge til rette for en kontinuerlig forbedring av kvaliteten på undervisningen og dermed også kontinuerlig forbedring av studiet, noe som igjen skal fremme læreprosessen hos studentene og gi økt læringsutbytte.
På Fagskolen i Agder har vi målsetning, om så stor individuell tilrettelegging som mulig. Undervisningspersonalet vil gi rettledning og undervisning slik at alle vil få best mulig læringsutbytte. Det arbeides i grupper opptil 20 når klassen er samlet, men på simulator og laboratorier er klassene delt i mindre grupper. Det gir økt mulighet for individuell tilrettelegging. Har studenten behov for tilrettelegging av undervisningen, blir dette tatt opp i møte med alle lærerne som underviser i klassen. Dermed får de lærerne som har behov for det, nødvendig informasjon. Kontaktperson vil være den studenten kan drøfte behov for utredning med, og få råd fra i forhold til tilrettelegging av eksamen Kontaktperson kan gi studierettledning og yrkesrettledning til studenter.

Fagskolen i Agder har obligatoriske arbeidskrav i de fleste emnene. Dette er gjort for å sikre progresjonen i læringen. I tillegg kan arbeidskrav bidra til et jevnere studiebelastning gjennom semesteret. Arbeidskrav inngår derfor i den formative delen av læreprosessen der kravet er arbeidsinnsats. Studentarbeidene blir vurdert til godkjent/ikke-godkjent og inngår som en forutsetning for å kunne fremstille seg til sluttvurdering. Arbeidskrav er ikke en form for eksamen eller emneprøve, og skal derfor heller ikke fremstå som tester der kunnskapsnivået er avgjørende for om en får det godkjent.

Arbeidskrav kan bestå av obligatoriske innleveringer, muntlig framføring, undervisning, simulatorøvelser, laboratorieøvelser, praksis og liknende. Hensikten er å sikre studentens læringsutbytte og at studenten har arbeidet for å tilegne seg kompetanse innen temaet/ ene som omfattes av arbeidskravet.
Det kan gis flere studieoppdrag/arbeidsoppdrag innenfor emneplanenes rammer som skal resultere i studentarbeider. De studieoppdrag som gis for å frembringe læring, skal bidra til studentaktivitet og en faglig pedagogisk planlagt læringsprosess som ivaretar studentenes individuelle behov for utfordringer. Det betinger at de oppdrag som gis må gi studentene det handlingsrom som er nødvendig for å gi utfordringer som ligger innenfor studentens proksimale utviklingssone. Studieoppdragene kan ha en form som varierer mellom skriftlige, muntlige, praktiske arbeidsformer eller kombinasjon av disse. Det oppfordres til å legge til rette for bruk av simulatorer og laboratorier i studentenes arbeid med å løse studieoppdragene. Studieoppdragene skal vurderes til godkjent eventuelt ikke godkjent, og det kan knyttes ulike former for tester relevant til det enkelte studieoppdraget for å avgjøre om studenten eier kompetansen. Dette kan være aktuelt der for eksempel studenter arbeider i grupper for å løse et studieoppdrag.
For Fagskolen i Agder har alle emnene innen utdanningen maskinoffiser arbeidskrav. I dette ligger det at kravet til godkjent skal være slik at det kan dokumenteres at studenten har arbeidet med temaer relatert til studieplanen, STCW – konvensjonen og forskrift til Forskrift om kvalifikasjoner og sertifikater for sjøfolk. Hensikten skal ikke er å vurdere prestasjonen med en karakter, men å sikre at studentene arbeider med faget og at det med grunnlag i arbeidskravene kan gis en god formativ vurdering (vurdering for og som læring) i forhold til studentenes læringsutbytte.

Fagskolen i Agder benytter begrepet godkjent om bedømming av aktiviteten til en student i et emne som er obligatorisk, og som ikke teller med i sluttkarakteren i et emne. Slike godkjenninger skal utføres av faglæreren

Som prinsipp for valg av metode, vil fremgangsmåten ved utarbeidelse av studieoppdrag være å begynne med å beslutte hvilke kompetanseområder som skal være gjenstand for vurdering. Med bakgrunn i de valgte kompetanseområder velges den best egnede metode eller kombinasjon av metode.

For å sikre at utfordringene som gis studenten i form av studieoppdrag ikke skal ligge over studentenes proksimale utviklingssone, kan det knyttes flere oppdrag til samme emne. Lærernes bevissthet om hva som er studentenes mestringssone og proksimale utviklingssone er avgjørende for å kunne følge studenten opp i hans/hennes læringsarbeid

Sentralt i læringsprosessen står emneplanene som beskriver den kompetansen studentene skal skaffe seg. Det kan gis flere studieoppdrag/ arbeidsoppdrag innenfor emneplanenes rammer som skal resultere i studentarbeider. De studieoppdrag som gis for å frembringe læring, skal bidra til studentaktivitet og en fagligpedagogisk planlagt læringsprosess som ivaretar studentenes individuelle behov for utfordringer. Det betinger at de oppdrag som gis må gi studentene det handlingsrom som er nødvendig for å gi utfordringer som ligger innenfor studentens proksimale utviklingssone. Studieoppdragene kan ha en form som varierer mellom skriftlige, muntlige, praktiske arbeidsformer eller kombinasjon av disse. Det oppfordres til å legge til rette for bruk av simulatorer og laboratorier i studentenes arbeid med å løse studieoppdragene.

Studieoppdragene skal vurderes til godkjent eventuelt ikke godkjent, og det kan knyttes ulike former for tester relevant til det enkelte studieoppdraget for å avgjøre om studenten eier kompetansen. Dette kan være aktuelt der for eksempel studenter arbeider i grupper for å løse et studieoppdrag.

Som prinsipp for valg av metode, vil fremgangsmåten ved utarbeidelse av studieoppdrag være å begynne med å beslutte hvilke kompetanseområder som skal være gjenstand for vurdering. Med bakgrunn i de valgte kompetanseområder velges den best egnede metode eller kombinasjon av metode.

For å sikre at utfordringene som gis studenten i form av studieoppdrag ikke skal ligge over studentenes proksimale utviklingssone, kan det knyttes flere oppdrag til samme emne. Lærernes bevissthet om hva som er studentenes mestringssone og proksimale utviklingssone er avgjørende for å kunne følge studenten opp i hans/hennes læringsarbeid.

Fagskolen i Agder har obligatoriske arbeidskrav i de fleste emnene. Dette er gjort for å sikre progresjonen i læringa. I tillegg kan arbeidskrav bidra til et jevnere studiebelastning gjennom semesteret. arbeidskrav inngår derfor i den formative delen av læreprosessen der kravet er arbeidsinnsats. Studentarbeidene blir vurdert til godkjent/ikke-godkjent og inngår som en forutsetning for å kunne fremstille seg til sluttvurdering. Arbeidskrav er ikke en form for eksamen eller emneprøve, og skal derfor heller ikke fremstå som tester der kunnskapsnivået er avgjørende for om en får det godkjent.

Arbeidskrav kan bestå av obligatoriske innleveringer, muntlige framlegg, undervisning, simulatorøvelser, laboratorieøvelser, praksis og liknende.

Hensikten er å sikre studentens læringsutbytte og at studenten har arbeidet for å tilegne seg kompetanse innen temaet/ ene som omfattes av arbeidskravet.

Det kan gis flere studieoppdrag/arbeidsoppdrag innenfor emneplanenes rammer som skal resultere i studentarbeider. De studieoppdrag som gis for å frembringe læring, skal bidra til studentaktivitet og en fagligpedagogisk planlagt læringsprosess som ivaretar studentenes individuelle behov for utfordringer. Det betinger at de oppdrag som gis må gi studentene det handlingsrom som er nødvendig for å gi utfordringer som ligger innenfor studentens proksimale utviklingssone. Studieoppdragene kan ha en form som varierer mellom skriftlige, muntlige, praktiske arbeidsformer eller kombinasjon av disse. Det oppfordres til å legge til rette for bruk av simulatorer og laboratorier i studentenes arbeid med å løse studieoppdragene.

Studieoppdragene skal vurderes til godkjent eventuelt ikke godkjent, og det kan knyttes ulike former for tester relevant til det enkelte studieoppdraget for å avgjøre om studenten eier kompetansen. Dette kan være aktuelt der for eksempel studenter arbeider i grupper for å løse et studieoppdrag.

For fagskolen i Agder har alle emnene innen utdanningen maskinoffiser arbeidskrav. I dette ligger det at kravet til godkjent skal være slik at det kan dokumenteres at studenten har arbeidet med temaer relatert til studieplanen, STCW – konvensjonen og forskrift til Forskrift om kvalifikasjoner og sertifikater for sjøfolk. Hensikten skal ikke er å vurdere prestasjonen med en karakter, men å sikre at studentene arbeider med faget og at det med grunnlag i arbeidskravene kan gis en god formativ vurdering (vurdering for og som læring) i forhold til studentenes læringsutbytte.

Fagskolen i Agder benytter begrepet godkjent om bedømming av aktiviteten til en student i et emne som er obligatorisk, og som ikke teller med i sluttkarakteren i et emne. Slike godkjenninger skal utføres av faglæreren.

Som prinsipp for valg av metode, vil fremgangsmåten ved utarbeidelse av studieoppdrag være å begynne med å beslutte hvilke kompetanseområder som skal være gjenstand for vurdering. Med bakgrunn i de valgte kompetanseområder velges den best egnede metode eller kombinasjon av metode.

For å sikre at utfordringene som gis studenten i form av studieoppdrag ikke skal ligge over studentenes proksimale utviklingssone, kan det knyttes flere oppdrag til samme emne. Lærernes bevissthet om hva som er studentenes mestringssone og proksimale utviklingssone er avgjørende for å kunne følge studenten opp i hans/hennes læringsarbeid.

Eksamen

Studenter som skal framstille seg til eksamen i et emne må ha bestått alle arbeidskrav i emnet.

Utvikling av oppgaver til skriftlig eksamen

STCW-konvensjonene og Forskrift om kvalifikasjoner og sertifikater for sjøfolk legger sterke føringen for hvordan kompetanse skal vurderes og hvilke kriterier som skal ligge til grunn for vurderingen. Sjøfartsdirektoratet krever at det som et minimum skal være etablert et formalisert eksamenssamarbeid mellom minst tre tilbydere. I dette samarbeidet vil de samarbeidende skolene ha følgende roller:

• Eksamens skole
• Sensor skole
• Klage skole

For å sikre at selve prøven ikke er kjent for den enkelte faglærer, skal det etter krav fra Sjøfartsdirektoratet foreligge minst tre forslag til eksamen i de forskjellige emnene. Av disse skal det trekkes ut to som skal benyttes, en for ordinær prøve og en for ny/utsatt prøve. Hvilke eksamensopplegg som blir trukket ut, skal ikke være kjent for lærere og studenter før eksamen starter. Samarbeidet mellom tilbyderne skal også omfatte sensur og klagesensur.

Sluttvurdering skal organiseres og gjennomføres i tråd med utdanningstilbyders reglement og STCW- konvensjonens regel I/6.

Vurdering ved eksamen

Sensorene skal ta utgangspunkt i helheten i besvarelsen og vurdere den sentrale faglige kompetansen. Sensorene skal vurdere studentens evne til å få fram hvordan hun/han bruker de teoretiske kunnskapene til å løse utfordringene de blir stilt overfor. Vurderingen skal være en total og helhetlig vurdering av studentens kompetanse sett i forhold til de læringsutbyttene og kriteriene som er gitt i utfordringene.

• Vurdering av de individuelle studentarbeider kan klages på. Klage vurderes av en annen lærer.
• Ved ordinær sensur av eksamen er det ekstern sensor og faglærer (lokal sensor) som foretar sensuren. Ved uenighet er det ekstern sensor som beslutter.
• Ved skriftlig sluttvurdering kan kandidaten be om begrunnelse for karakterfastsettelsen innen tre uker etter at resultatet ble klart. Ved muntlig eller kombinert sluttvurdering må kravet om begrunnelse fremsettes eksamensdagen. Sensor kan velge om begrunnelsen skal gis skriftlig eller muntlig. Klagefristen stanses når begrunnelse kreves og vil være tre uker etter begrunnelse er mottatt eller kandidaten burde gjort seg kjent med resultatet.
• Ved klage er det ny sensorer fra ekstern skole som foretar klagesensuren. Denne praktiseres som en ny sensur, der ny sensor ikke får noe informasjon om den første sensurens resultat.
• Det kan klages på formelle feil og på resultatet av sensuren. Klagen må fremsettes skriftlig til utdanningstilbyders ledelse og underskrives av klageren eller eventuelt av fullmektig. Klagen skal nevne det som blir påklaget, og dersom det er nødvendig, gi opplysninger som gjør det mulig å avgjøre spørsmål om klagerett og om klagefristen er holdt. Klagen skal være begrunnet. Fristen for å klage er tre uker fra det tidspunkt underretning om vedtaket er kommet frem til vedkommende part. Skjer underretningen ved offentlig kunngjøring, begynner klagefristen å løpe fra den dag vedtaket første gang ble kunngjort. For den som ikke har mottatt underretning om vedtaket, løper fristen fra det tidspunkt han har fått eller burde ha skaffet seg kjennskap til vedtaket. Styret for den enkelte fagskole er klageinstans for formelle feil.

Kvalitativ forklaring av karaktertrinn

Universitets- og Høyskolerådet (UHR) har utarbeida følgjene karakterskala og forklaring som grunnlag for karaktersetting. Forklaringa bygger på de grunnprinsippa som blir lagt til grunn for det nasjonale karaktersystemet på alle studienivå i universitets- og høgskolesystemet.

Tabell 2: Kvalitativ forklaring av karaktertrinna.

Det generelle grunnlaget for opptak til toårig teknisk fagskole er:

1. Personer som har fullført og bestått videregående opplæring med fagbrev som skipsmotormekaniker (Maritimefag), eller med realkompetanse. Viser ellers til «Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Agder» med henvisninger til gjeldene paragrafer.
2. Realkompetanse Det er krav til kunnskaper i norsk og engelsk tilsvarende VG2 yrkesfaglig utdanningsprogram samt matematikk og naturfag tilsvarende VG1 på yrkesfaglig utdanningsprogram. Relevant praksis kan være innenfor mekaniske fagområde (f. eks verksted, mekanisk industri, elektroinstallasjon, planlegging og innenfor logistikk og sjøfart)
3. Søkere som ikke er ferdig med læretida og som kan dokumentere at de skal gjennomføre fag/svenneprøve etter opptaksfristen, kan tildeles plass på vilkår om bestått prøve.

All praksis, utdanning og andre forhold som skal gi grunnlag for opptak, må dokumenteres med attesterte kopier. Attester for praksis må angi lengden på arbeidsforhold, stillingsprosent og arbeidsinnhold. Attester må videre være datert for å komme i betraktning. Attester regnes bare frem til datoen de er skrevet ut, selv om søkeren selv opplyser at arbeidsforholdet fortsetter utover dette tidspunktet. Alle må ha gyldig imo-50 kurs ved oppstart.

Søkere med utenlandsk utdanning

• Søkere med fullført videregående opplæring fra de andre nordiske landene er kvalifiserte for opptak når den videregående opplæringen i de respektive landene gir generelt opptaksgrunnlag til tertiærutdanning tilsvarende norsk toårig teknisk fagskole.
• Søkere fra land utenfor Norden må dokumentere opplæring og praksis ved autorisert translatør og ha bestått eller ha likeverdig realkompetanse i de felles allmenne fagene tilsvarende VG1 (grunnkurs) og VG2 (videregående kurs 1) i yrkesfaglige utdanningsprogram (studieretninger).
• Alle må ha gyldig imo-50 kurs ved oppstart.

Poengberegning og rangering

Rangering skjer ved utregning av poeng.

• Grunnlaget for rangering er karakterene fra den dokumentasjonen som kvalifiserer søkeren for en fagskoleutdanning og annen dokumentasjon som gir tilleggspoeng.
• Søkere med høy poengsum skal rangeres foran søkere med lav poengsum. Søkere med lik poengsum skal rangeres etter alder. Eldre søkere går foran yngre søkere.
• Hvis det er ledige studieplasser etter at det ordinære opptaket i Samordna opptak er gjennomført, kan Fagskolen i Agder tilby disse studieplassene til kvalifiserte søkere. Søknader om opptak til ledige studieplasser behandles i den rekkefølgen de mottas, uavhengig av rangeringsbestemmelsene.
• Hvis det er venteliste etter at det ordinære opptaket i Samordna opptak er gjennomført, men Fagskolen i Agder får ledige studieplasser etter studiestart, skal fagskolen tilby ledige studieplasser til søkerne som står på venteliste. Ti dager etter studiestart kan Fagskolen i Agder tilby resterende studieplasser til kvalifiserte søkere uten hensyn til rangeringsbestemmelsene.

Opptak utenom poengreglene

Søkere kan tas opp utenom poengreglene på særskilt grunnlag. Som særskilt grunnlag regnes sosiale, helsemessige eller andre særlige forhold som gir grunn til å anta at eksamensresultatene ikke gir et riktig bilde av søkerens kvalifikasjoner. Kvalifiserte søkere som ikke kan poengberegnes, rangeres av opptakskomiteen etter individuell vurdering. Søkere som tas opp på særskilt grunnlag, må fylle de formelle opptakskrav.

Forhåndsløfte

Søkere som har dokumentert behov for tidlig svar, kan be om forhåndsløfte. Forhåndsløfte kan gis til søkere som normalt ville ha fått tilbud om studieplass ved forrige ordinære opptak.

Poengberegning og rangering

Den med høyest poengsum rangeres først. Ved lik poengsum skal det kjønn som er underrepresentert i det yrket eller den profesjon opplæringen skal føre fram til, kvoteres.

Realkompetansevurdering

Det er opptakskomiteen ved skolestedet med utdanningstilbudet ved Fagskolen i Kristiansand som har ansvar for å gjennomføre realkompetansevurdering. Søkerens kompetanse blir vurdert opp mot læreplanmål i videregående opplæring innen relevante programområder. Opptak gjort på bakgrunn av realkompetanse gjelder for den utdanningen realkompetansen er knyttet til. Informasjon om hva som er relevant yrkesutdanning er nedfelt i studieplanene.

Søkere som søker studieplass på bakgrunn av realkompetanse, kan være:

1. Søkere som har fullført videregående opplæring, men i et annet utdanningsprogram enn det som er det formelle opptakskravet
2. Søkere som ikke har fullført videregående opplæring
3. Søkere med utenlandsk utdanning

Søkere må dokumentere kompetanse i felles allmenne fag som svarer til nivå 4 i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR), ha fylt 23 år i søkeåret og må ha relevant arbeidserfaring for utdanningen det søkes opptak til.

Bruk av åpne problemstillinger hvor det å vise kompetanse, slik det går fram av tabellene i STCW- koden, gjør bruk av forskjellige kriterier i vurderingen nødvendig.

Vurderingskriteriene som er listet opp under, består både av faglige kriterier og personlige kriterier og kommer i tillegg til kriterier gitt i emneplanene.

Valg av kriterier må gjøres i forhold til nivå og kompetansekrav. Det er viktig at vurderingskriteriene legges til grunn for vurderingen slik at studentene kan vite hva som kreves av dem når den helhetlige kompetansen skal vurderes. Kriteriene for vurdering skal gjøres kjent i alle studieoppdrag/ Arbeidskrav, emne prøver og eksamensoppgaver. Studentene skal informeres om hvilke kriterier som legges til grunn i vurdering.

Eksempel på vurderingskriterier som kan benyttes i tillegg til kriteriene som kommer til uttrykk i emneplanene:

1. Vise yrkesfaglig forankring
2. Tabell A og B i STCW-koden
3. Kan gjengi innlært stoff
4. Vise faktakunnskaper og evne til å håndtere fakta, generelle prinsipper og teorier
5. Bruke informasjon og kildehenvisning riktig
6. Vise evnen til samarbeid
7. Vise selvstendighet
8. Analysere og tolke på bakgrunn av faglige vurderinger
9. Belyse sentrale emner
10. Fremme egne argumenter og meninger
11. Vise forståelse for ulike innfallsvinkler
12. Vise systematikk og nytenkning
13. Vise kreativitet
14. Vise nøyaktighet
15. Vurdere tema kritisk
16. Reflektere over egen og andres praksis
17. Integrere teori og praksis
18. Belyse tverrfaglighet
19. Vise faglig innsikt

Studentene som fullfører og består utdanningen, får et vitnemål som dokumentasjon. På vitnemålet står utdanning, eventuell fordypning. Vitnemålet inneholder de emnene som inngår i utdanningen. For 2-årig utdanning på heiltid utgjør dette 120 fagskolepoeng. I hvert emne står det omfang i form av fagskolepoeng og oppnådd karakter. For at det skal kunne skrives ut vitnemål, må hele studiet være fullført, og eksamen være avlagt og bestått.

Etter avbrutt utdanning eller ikke bestått utdanning blir det skrevet ut en karakterutskrift som dokumentasjon på hvilke enkeltemner som er bestått.

Vitnemålet blir merka med Vocational Diploma VC, med tanke på internasjonalt bruk. Vitnemålet vil i tillegg inneholde læringsutbyttebeskrivelsene.

KS-system

Utdanningen ved Fagskolen blir kvalitetssikret gjennom skolen sitt kvalitetssystem, som er godkjent av Sjøfartsdirektoratet og NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen).

Annet utstyr til opplæringen som er studentens ansvar

Annet utstyrsbehov: Studentene må kunne disponere egen PC, da det er et sentralt verktøy i opplæringen. Dersom du benytter Apple produkter vil vi ikke ha mulighet til å gi samme servicetilbud da skolen har relativt liten kompetanse på dette utstyret. Du er selv ansvarlig for tilleggsprogramvare til applikasjoner som kjører på Windows eller Apple plattformen. Anbefaling om anskaffelse av tilleggslitteratur kan komme senere i studieåret.

Spesielle krav til sertifisering

Det er helsekrav for offiserer og mannskap som skal tjenestegjøre på skip. Helsekravene er spesifisert i «Forskrift om helseundersøkelse av arbeidstakere på skip» FOR 2001-10-19 nr. 1309. Denne fagskoleutdanningen tilfredsstiller både STCW A-II/1 (og B-II/1) og STCW A-II/2 (og B- II/2) og vil sammen med nødvendig fartstid gi grunnlag for kompetansesertifikat for dekksoffiser klasse 3, 2 og 1. All undervisning og vurdering er i tråd med STCW-konvensjonen sin regel I/6 og avsnitt A-I/6 og B-I/6 og FOR-2011-12-22-1523 «Forskrift om kvalifikasjoner og sertifikat for sjøfolk».

Forskrift for fagskolen i Agder

Forskriften gjelder for alle studenter ved skolen under opplæring. Forskriften gjelder også ved opplæringsformer og aktiviteter som gis under skolen sitt ansvar og regi utenfor skolen sitt område, så langt dette ikke er i strid med lokalgitt/stedlige retningslinjer. Rektor kan for det enkelte tilfelle eller en bestemt situasjon godkjenne egne retningslinjer. Forskriften skal fremme samarbeid, god orden og gode arbeidsvaner og slik legge til rette for et godt læringsmiljø for studenter og ansatte. Forskriften omtaler studentene sine rettigheter og plikter, fraværsordning, behandling av disiplinærsaker og klagerett for studentene. Studentene ved Fagskolen plikter å sette seg inn i, og forstå forskriften. Den finnes på skolens kvalitetssystem.