Dekksoffiser utdanningen er en 2-årig utdanning på tertiært nivå som bygger på kompetanse til personer med fagbrev som matros. Utdanningen passer godt for deg som ønsker en karriere som styrmann eller sjøkaptein i innenriks og/eller utenriks sjøfart, fiskeri eller andre næringer som krever dekksoffisers sertifikat. Fagskoleutdanningen tilfredsstiller både STCW A-II/1 (og B-II/1) og STCW A-II/2 (og B-II/2) og vil sammen med nødvendig fartstid gi grunnlag for kompetansesertifikat for dekksoffiser klasse 1.

Fagskolen i Agder er underlagt krav om revisjon og godkjenning fra Sjøfartsdirektoratet. Dekksoffiserutdanningen har vært en fagskoleutdanning siden august 1998 og er godkjent av NOKUT (Norsk organ for kvalitet i utdanning).

Markedet forventer kunnskapsrike dekksoffiserer, som er reflekterte og skaper gode holdninger ombord. Yrket er i kontinuerlig utvikling, ny teknologi blir innført, og du må regne med at du som offiser er motivert for faglig oppdatering.

Etter ferdig utdannelse fra dekksoffisers utdanningen vil man etter en kadettperiode kunne løse dekksoffisers sertifikat, og tjenestegjøre som offiser på alle typer fartøy med ubegrenset størrelse. 

Vedkommende skal tilfredsstille den nødvendige teoretiske kompetansen som «Forskrift om kvalifikasjoner og sertifikater for sjøfolk» krever.

En dekksoffiser må kunne håndtere en tverrfaglig hverdag, samtidig må dekksoffiseren kunne utøve og tilegne seg avansert kompetanse på eget fagfelt. Sjøfart er en internasjonal næring og internasjonale standarder har ført til at krav fra myndighetene blir stadig strengere. Næringen er i konstant utvikling, og en dekksoffiser må forvente at han må videreutdanne seg for å holde seg oppdatert. Utdanninga skal til enhver tid være i tråd med krav fra myndighetene. Alle emnene er forankret i STCW konvensjonen.
 

• Som styrmann er du, i likhet med skipsføreren, en dekksoffiser som jobber på fartøy og flyttbare innretninger. Fartøyene kan være fiskefartøy, passasjerbåter så vel som offshore- og handelsskip. Du kan jobbe på fartøy som befinner seg over hele verden, alt fra fjerne verdenshav til Nordsjøen og norske fjorder.
• Som overstyrmann er du kapteinens nestkommanderende og stedfortreder. Overstyrmannen har hovedansvar for laste- og losseoperasjoner, behandling av last, stabilitet, vedlikehold på dekk og du er også skipets medisinske ansvarlige. Det er også noe administrativt arbeid som ligger i stillingen
• Som sjøkaptein er du øverste leder på et skip, har det øverste myndighet og ansvar om bord. Herunder, men ikke begrenset til passasjerer, mannskap, navigasjon, last og sikkerheten for å nevne noe. Som kaptein er du den som står ansvarlig overfor arbeidsgiver og myndigheter. I tillegg til maritime kunnskaper, må du ha kunnskaper om ledelse og økonomi.
• Som Los skal du trygge ferdselen på sjøen og verne om miljøet ved å sørge for at fartøy som ferdes i norske farvann har navigatører om bord med tilstrekkelig kompetanse til å foreta sikker seilas. En los fungerer som en sjøkapteins "kjentmann" om bord

Utdanningen skal tilby faglig opplæring som er tilpasset dagens krav samt stimulere studentens lederferdigheter med vekt på atferd og holdninger. Øvelser på simulatorer og i grupper skal trene studenten til gode ferdigheter til å kommunisere med framtidige medarbeidere. Studenten skal være kjent med bruk av digitale verktøy og kunne bruke disse effektivt i en arbeidshverdag.

Fagområdet består av emner som for navigering, lasteberegning og behandling av last, omsorg for skip og mannskap som alle har en sikkerhetsfokusert tilnærming. En ferdig utdannet dekksoffiser skal ha solid praksis og oppdaterte teoretiske kunnskaper som danner grunnlaget for å løse dekksoffisersertifikat. Studenten skal etter studiet kunne velge gode og relevante løsninger for miljøvennlig og sikker drift av skip, og som gjør minst mulig skade på miljøet.

Aktuell litteratur

Her er en samlet oversikt over aktuell litteratur for studiet. Fagfeltet er stort, på enkelte tema finns det mye stoff, på andre tema mangler det fagstoff, slik at det må hentes fra ulike kilder og settes sammen av lærer.
Lista er ikke fullstendig og må oppdateres i forkant av hvert opptak.
På nettstedet http://www.marfag.no/ finner man frie og gratis bøker som de maritime fagskolene utvikler sammen.

Det vil i tillegg bli benyttet nettsider, rapporter, artikler og foredrags materiell

Utdanningen er bygd opp av 8 emner som består av flere tema. Strukturen i emnene er bygd etter STCW-konvensjonen, «Forskrift om kvalifikasjoner og sertifikater for sjøfolk» og følger den nasjonale standarden for toårig dekkoffisersutdanning. Sammenhengen mellom de overordnede læringsutbyttebeskrivelsene og læringsutbyttebeskrivelsene for emnene er beskrevet i en egen tabell. Der viser en hvordan de overordnede læringsutbyttene for dekksoffisersutdanningen henger sammen med læringsutbyttene i hvert emne. Det går og fram av tabellen hvordan de overordnede læringsutbyttene henger sammen med punktene i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR).

Et fulltidsstudium over 2 år består av 120 fagskolepoeng. Timebelastningen for et fulltidsår er 1700 timer pr studieår. Dette inkluderer pedagogisk organiserte aktiviteter slik som undervisning, laborering, simulering, forberedelser til sluttvurdering og arbeid med arbeidskrav, og stipulert egenarbeid for studentene. It's learning blir brukt som læringsplattform og til å administrere studiet, formidle oppgaver og læringsressurser til studentene. Studentene har krav på tilbakemelding på sitt arbeid og informasjon om forbedringspunkt som de kan jobbe videre med for å utvikle seg ytterligere. Arbeidskrav blir vurdert til godkjent / ikke godkjent. Det er krav om at de må være godkjente for å kunne få vurdering med karakter i emnene. Alle emner blir vurdert med en emnekarakter som baserer seg på muntlig, praktisk, skriftlig eller kombinert prøving gjennomført i løpet av skoleåret. I tillegg er det obligatorisk eksamen i alle emner med unntak av matematikk, fysikk og norsk som er trekkemner. Dekksoffisersutdanningen tilbys som ordinært stedbasert 2-årig utdanning på fulltid med 60 fagskolepoeng pr. studieår. Studiet er bygd opp av et første og et andre år, med avsluttende eksamener.

Dersom studenten gjennomfører 2-årig dekksoffisersutdanning vil studenten ved bestått i alle emner få utstedt vitnemål som danner grunnlag for å løse dekksoffiser sertifikat på ledelsesnivå. Totalt utgjør den toårige utdanningen 120 fagskolepoeng. Det settes krav både til oppmøte og deltagelse på obligatoriske prøver, laboreringer, studentarbeider og simulatorøvinger. Manglende deltagelse kan resultere at læringsaktiviteter må tas på nytt før studenten kan fremstille seg til sluttvurdering.Ved gjennomført utdanning utstedes vitnemål som gir det teoretiske grunnlaget for å løse ut dekksoffisers sertifikatet på høyeste nivå.

Emneoversikt

Figuren over viser en oversikt over alle emner og hvordan de fordeler seg over to studieår. Tabellene under gir informasjon om emneoversikt, arbeidsbelastning og gjennomføring av ordinær utdanning. Tabellen under viser emneoversikt og arbeidsbelastning for ordinært studium.

Emneoversikt og arbeidsbelastning for dekksoffisersutdanningen.

Normert arbeidsmengde pr. studieår for dette studiet er 1700 timer pr. år (samlet 3400 timer), som fordeler seg på følgende måte: 22 timer pr. fagskolepoeng til planlagte aktiviteter i regi av skolen og 6,3 timer pr. fagskolepoeng som studenten tilrettelegger selv.

I 2011 fastsatte Kunnskapsdepartementet "Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring" (NKR)1.

NKR beskriver ulike nivåer av kvalifikasjoner i form av læringsutbytte ved hjelp av et åttende-delt rammeverk. Hensikten er å gjøre det lettere å sammenligne nasjonale kvalifikasjoner med andre lands kvalifikasjoner, og dermed øke mobiliteten i utdanning og arbeidsmarked. Læringsutbyttet skal beskrive kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse som studentene oppnår ved fullført utdanning.

Utdanningen som studentene oppnår skal være relevant for yrkesfeltet, noe som medfører at innholdet i utdanningene til enhver tid skal oppdateres i tråd med utviklingen til yrkesfeltet. Et læringsutbytte forklarer hva en student vet, kan og er i stand til å gjøre som resultat av en læringsprosess.

For alle utdanninger utarbeides det læringsutbyttebeskrivelser (LUB) for utdanningen som helhet og for hvert emne. En benytter da begrepet overordnet læringsutbyttebeskrivelser for utdanningen.

For at studentene på dekksoffisersutdanningen skal oppnå læringsmålene i utdanningen, er det lagt opp til ei variert undervisningsform der en bruker ulike læringsaktiviteter. All fagskoleutdanning krever at utdanningen er faglig rettet. Det blir lagt til rette for at studentene aktivt kan bygge på de tidligere erfaringene sine, og kan reflektere over disse gjennom møte med relevante øvelser, eksempler og problemstillinger.

Studentene skal knytte ny teori opp mot egne erfaringer, og dermed utvikle seg til å kunne gjøre egne vurderinger og valg.
Valg av læringsaktiviteter er gjort ut fra at studiet er ei videreutdanning i et praktisk utøvende lærefag der studentene skal spesialisere seg og ha en rolle der utøvelse av ledelse er et sentralt element. Læringsaktivitetene skal sørge for at studentene i tillegg til faglig utvikling, også skal utvikle evne til selvstendig arbeid, kommunikasjon, samarbeid og praktisk yrkesutøving.
Det er lagt vekt på praktisk tilnærming til de teoretiske temaene og arbeidsformene, noe som krever en aktiv deltakelse fra studentene både gjennom dialog i timene og gjennom oppgaveløsing, både individuelt og i grupper. Det er lagt opp til forelesninger, og rettledning ved arbeid i grupper og individuelt. Det er også lagt opp til praktiske øvinger, simulatorøvinger og lab-oppgaver. Fagskolen i Agder har egne simulatorer og laboratorier der studentene kan arbeide med relevante utfordringer i forhold til yrkesutøvelse ombord. Det blir også hentet inn kompetanse fra næringslivet i nærområdet, noe som bidrar å bygge opp under læringsmålene i utdanningen, og at studiet utvikler seg i takt med næringslivet.

I studentene sitt arbeid med arbeidskravene, laboratoriearbeid og trening på skolens simulatorer vil det bli gitt individuell rettledning både underveis og på innleverte studentarbeider. Fagskolen i Agder vil legge til rette for en kontinuerlig forbedring av kvaliteten på undervisningen og dermed også kontinuerlig forbedring av studiet, noe som igjen skal fremme læreprosessen hos studentene og gi økt læringsutbytte.
På Fagskolen i Agder har vi målsetning, om så stor individuell tilrettelegging som mulig. Undervisningspersonalet vil gi rettledning og undervisning slik at alle vil få best mulig læringsutbytte. Det arbeides i grupper opptil 20 når klassen er samlet, men på simulator og laboratorier er klassene delt i mindre grupper. Det gir økt mulighet for individuell tilrettelegging. Har studenten behov for tilrettelegging av undervisningen, blir dette tatt opp i møte med alle lærerne som underviser i klassen. Dermed får de lærerne som har behov for det, nødvendig informasjon. Kontaktlæreren vil være den studenten kan drøfte behov for utredning med, og få råd fra i forhold til tilrettelegging av eksamen Kontaktlæreren kan gi studierettledning og yrkesrettledning til studenter.

Simulatoren blir benyttet begge skoleårene. Hvordan den er tenkt brukt og hva den kan bidra med for å støtte læringsutbytte, men er ikke begrenset til:

• Simulere adferd holdninger og engelsk kommunikasjon med IMO standarduttrykk til den som gjennomgår opplæringen (BRM/ledelse)
• Betjene navigasjonsutstyr, bruke navigeringsfunksjonene, velge å vurdere all relevant informasjon og ta riktige tiltak i tilfelle av en feil. Forklare mulige feil i viste data og de vanlige feiltolkningene
• Simulere et «real-time miljø» for sjøgående og havneopperasjoner med kommunikasjonsenheter.
• Simulere/legge inn feil i på maskineriet
• Simulere at de variable ytre forhold endres slik at de kan påvirke operasjoner. Vær, skipets dypgang, sjøvann og lufttemperaturer
• Simulere at instruktørstyrte ytre forhold endres slik som for eksempel, isforhold, baugthrust og skipslast
• Simulere at instruktørstyrt simulatordynamikk endres. Nødsituasjon og respons, skipets respons.
• Skape en sanntids driftsmiljø, herunder navigasjonskontroll og kommunikasjon. Instrumenter og utstyr som passer til navigasjon og vaktoppgaver som skal utføres, samt manøvreringsferdigheter skal vurderes
• Gi et realistisk visuelt scenario for dag eller natt, inkludert variabel synlighet. Eller natt bare sett fra brua med et minimum av horisontalt synsfelt tilgjengelig for studenten for å vurdere sektorer som passer til navigasjon og vaktholdets oppgaver og mål
• Simulere eget skips dynamikk i åpent farvann, herunder effekter av vær, tidevannsstrøm, strøm og samhandling med andre skip
• Simulere egne skip dynamikk i begrenset farvann, herunder grunntvanns- og bankeffekter
• Simulere VTS kommunikasjonsrutiner mellom skip og land
• Simulere nødsituasjoner, slik som farlige eller uvanlige situasjoner som er relevante for bedømmelsens mål

Fagskolen i Agder har obligatoriske arbeidskrav i de fleste emnene. Dette er gjort for å sikre progresjonen i læringen. I tillegg kan arbeidskrav bidra til et jevnere studiebelastning gjennom semesteret. Arbeidskrav inngår derfor i den formative delen av læreprosessen der kravet er arbeidsinnsats. Arbeidskrav blir vurdert til godkjent/ikke-godkjent og inngår som en forutsetning for å kunne fremstille seg til sluttvurdering. Arbeidskrav er ikke en form for eksamen eller emneprøve, og skal derfor heller ikke fremstå som tester der kunnskapsnivået er avgjørende for om en får det godkjent.

Arbeidskrav kan bestå av obligatoriske innleveringer, muntlig framføring, undervisning, simulatorøvelser, laboratorieøvelser, praksis og liknende. Hensikten er å sikre studentens læringsutbytte og at studenten har arbeidet for å tilegne seg kompetanse innen temaet/ ene som omfattes av arbeidskravet.
Det kan gis flere studieoppdrag/arbeidsoppdrag innenfor emneplanenes rammer som skal resultere i studentarbeider. De studieoppdrag som gis for å frembringe læring, skal bidra til studentaktivitet og en fagligpedagogisk planlagt læringsprosess som ivaretar studentenes individuelle behov for utfordringer. Det betinger at de oppdrag som gis må gi studentene det handlingsrom som er nødvendig for å gi utfordringer som ligger innenfor studentens proksimale utviklingssone. Studieoppdragene kan ha en form som varierer mellom skriftlige, muntlige, praktiske arbeidsformer eller kombinasjon av disse. Det oppfordres til å legge til rette for bruk av simulatorer og laboratorier i studentenes arbeid med å løse studieoppdragene. Studieoppdragene skal vurderes til godkjent eventuelt ikke godkjent, og det kan knyttes ulike former for tester relevant til det enkelte studieoppdraget for å avgjøre om studenten eier kompetansen. Dette kan være aktuelt der for eksempel studenter arbeider i grupper for å løse et studieoppdrag.
For Fagskolen i Agder har alle emnene innen utdanningen dekksoffiser arbeidskrav. I dette ligger det at kravet til godkjent skal være slik at det kan dokumenteres at studenten har arbeidet med temaer relatert til studieplanen, STCW – konvensjonen og forskrift til Forskrift om kvalifikasjoner og sertifikater for sjøfolk. Hensikten skal ikke er å vurdere prestasjonen med en karakter, men å sikre at studentene arbeider med faget og at det med grunnlag i arbeidskravene kan gis en god formativ vurdering (vurdering for og som læring) i forhold til studentenes læringsutbytte.

Fagskolen i Agder benytter begrepet godkjent om bedømming av aktiviteten til en student i et emne som er obligatorisk, og som ikke teller med i sluttkarakteren i et emne. Slike godkjenninger skal utføres av faglæreren

Som prinsipp for valg av metode, vil fremgangsmåten ved utarbeidelse av studieoppdrag være å begynne med å beslutte hvilke kompetanseområder som skal være gjenstand for vurdering. Med bakgrunn i de valgte kompetanseområder velges den best egnede metode eller kombinasjon av metode.

For å sikre at utfordringene som gis studenten i form av studieoppdrag ikke skal ligge over studentenes proksimale utviklingssone, kan det knyttes flere oppdrag til samme emne. Lærernes bevissthet om hva som er studentenes mestringssone og proksimale utviklingssone er avgjørende for å kunne følge studenten opp i hans/hennes læringsarbeid

Sluttvurdering og eksamen

Vurdering for utdanningen dekksoffiser er gitt under emnebeskrivelsen.

Forutsetninger for vurderingssystem

Den maritime fagskolen gir sertifikatutdanninger til skipsoffiserer både på dekk og i maskin. All undervisning og vurdering skal være i tråd med STCW konvensjonen regel I/6 og avsnittene AI/6 og B-I/6 og FOR-2011-12-22-1523 Forskrift om kvalifikasjoner og sertifikater for sjøfolk. Alle maritime fagskoler i Norge samarbeider med produksjon og sensurering av eksamen. Beskrivelse som følger, viser den vurderingspraksis som praktiseres av tilbydere av maritim utdanning i fagskolen i dag. Det pålagte eksamensregimet fordrer en utvikling av vurderingsformer og metoder som på best mulig måte avdekker kandidatenes kompetanse både i forhold til den formative og den summative vurdering. Den samlede vurderingsformen som beskrives under, sammen med metoder og vurderingskriterier beskrevet i emneplanene, ivaretar studentens behov for vurdering for læring, yrkesfaglig forankring og kompetansenivå.

Spesielt for vurdering og eksamen ved maritim fagretning

Sluttvurdering skal organiseres og gjennomføres i tråd med utdanningstilbyders reglement og STCW-konvensjonens regel I/6 og de aktuelle avsnitt i STCW – koden som er relevant for de enkelte emner.

For å støtte opp om den indre læringsprosessen hos hver enkelt student, kreves fagligpedagogiske lærerstøtte. Den fagligpedagogiske lærerstøtten sikres gjennom et planlagt og fundert” læringsprogram”, der fokuset settes på den totale læringsprosessen i forhold til den kompetanse som kreves av studentene.

For å sikre at utfordringene som gis studenten i form av oppdrag ikke skal ligge over studentenes proksimale utviklingssone, kan det knyttes flere oppdrag til samme arbeidskrav. Lærernes bevissthet om hva som er studentenes mestringssone og proksimale utviklingssone er avgjørende for å kunne følge studenten opp i hans/hennes læringsarbeid.

Kompetansekravene i emneplanene beskriver kunnskaper, forståelse og dyktighet kandidaten skal ha i en rekke temaer knyttet til STCW konvensjonens krav. Disse delkompetansene er av både teoretisk og praktisk art og skal være gjenstand for sluttvurdering. For å ha mulighet til å kontrollere om kandidaten har den nødvendige kompetanse som skal til for å tilfredsstille konvensjonens krav, er det nødvendig å benytte flere metoder eller kombinasjoner av metoder. De aller fleste emneplanene har kompetansekrav som både krever teoretisk kunnskap, praktiske ferdigheter og muntlig fremstillingsevne. Derfor er det nødvending med et vidt spekter av mulige vurderingsformer for å unngå for stor forutsigbarhet og for å kunne foreta sluttvurdering i alle emneplanens kompetansekrav.

For å skape en forutsigbar sluttvurderingsform for studentene og for å sikre god underveisvurdering og økt læringstrykk, er det etablert et vurderingssystem som består av to faser:

1. Arbeid med oppdrag knyttet til arbeidskrav forankret i emneplanene og som resulterer i studentarbeider som vurderes til godkjent eller ikke godkjent.
2. Sluttvurdering i det enkelte emne med omfang hentet fra deler av den enkelte emneplan.
3. Emne prøver som sikrer en faglig vurdering av studentens kompetanse i hele omfanget av emneplanen og dermed sikrer at studenten har kompetanse som kreves i henhold til «Forskrift om kvalifikasjoner og sertifikater for sjøfolk» og STCW/8 konvensjonen med endringer.

Studieoppdragene/Arbeidsoppdragene

Sentralt i læringsprosessen står emneplanene som beskriver den kompetansen studentene skal skaffe seg. Det kan gis flere studieoppdrag/ arbeidsoppdrag innenfor emneplanenes rammer som skal resultere i studentarbeider. De studieoppdrag som gis for å frembringe læring, skal bidra til studentaktivitet og en fagligpedagogisk planlagt læringsprosess som ivaretar studentenes individuelle behov for utfordringer. Det betinger at de oppdrag som gis må gi studentene det handlingsrom som er nødvendig for å gi utfordringer som ligger innenfor studentens proksimale utviklingssone. Studieoppdragene kan ha en form som varierer mellom skriftlige, muntlige, praktiske arbeidsformer eller kombinasjon av disse. Det oppfordres til å legge til rette for bruk av simulatorer og laboratorier i studentenes arbeid med å løse studieoppdragene.

Studieoppdragene skal vurderes til godkjent eventuelt ikke godkjent, og det kan knyttes ulike former for tester relevant til det enkelte studieoppdraget for å avgjøre om studenten eier kompetansen. Dette kan være aktuelt der for eksempel studenter arbeider i grupper for å løse et studieoppdrag.

Som prinsipp for valg av metode, vil fremgangsmåten ved utarbeidelse av studieoppdrag være å begynne med å beslutte hvilke kompetanseområder som skal være gjenstand for vurdering. Med bakgrunn i de valgte kompetanseområder velges den best egnede metode eller kombinasjon av metode.

For å sikre at utfordringene som gis studenten i form av studieoppdrag ikke skal ligge over studentenes proksimale utviklingssone, kan det knyttes flere oppdrag til samme emne. Lærernes bevissthet om hva som er studentenes mestringssone og proksimale utviklingssone er avgjørende for å kunne følge studenten opp i hans/hennes læringsarbeid.

Vurderingskriterier

Bruk av åpne problemstillinger hvor det å vise kompetanse, slik det går fram av tabellene i STCW- koden, gjør bruk av forskjellige kriterier i vurderingen nødvendig.

Vurderingskriteriene som er listet opp under, består både av faglige kriterier og personlige kriterier og kommer i tillegg til kriterier gitt i emneplanene.

Valg av kriterier må gjøres i forhold til nivå og kompetansekrav. Det er viktig at vurderingskriteriene legges til grunn for vurderingen slik at studentene kan vite hva som kreves av dem når den helhetlige kompetansen skal vurderes. Kriteriene for vurdering skal gjøres kjent i alle studieoppdrag/ Arbeidskrav, emne prøver og eksamensoppgaver. Studentene skal informeres om hvilke kriterier som legges til grunn i vurdering.

Eksempel på vurderingskriterier som kan benyttes i tillegg til kriteriene som kommer til uttrykk i emneplanene:

1. Vise yrkesfaglig forankring
2. Tabell A og B i STCW-koden
3. Kan gjengi innlært stoff
4. Vise faktakunnskaper og evne til å håndtere fakta, generelle prinsipper og teorier
5. Bruke informasjon og kildehenvisning riktig
6. Vise evnen til samarbeid
7. Vise selvstendighet
8. Analysere og tolke på bakgrunn av faglige vurderinger
9. Belyse sentrale emner
10. Fremme egne argumenter og meninger
11. Vise forståelse for ulike innfallsvinkler
12. Vise systematikk og nytenkning
13. Vise kreativitet
14. Vise nøyaktighet
15. Vurdere tema kritisk
16. Reflektere over egen og andres praksis
17. Integrere teori og praksis
18. Belyse tverrfaglighet
19. Vise faglig innsikt

Sluttvurdering

Studenter som skal fremstille seg til sluttvurdering/eksamen må ha alle obligatoriske studentarbeid godkjent. I dette inngår også at der det er innlemmet obligatoriske tester eller muntlige høringer må disse være bestått. Studentarbeidene dekker alle læringsutbyttebeskrivelsene som er beskrevet i emnet. I de tilfeller hvor studentarbeidene ikke har vært individuelle kan det gjennomføres en individuell vurdering av hver enkelt student innen emnet.

Fravær fra obligatoriske øvinger/laboratorier/ simulatorer/prosjekt/vurderinger resulterer i at aktiviteten skal gjennomføres før studenten kan fremstille seg til sluttvurdering / eksamen.

Studenten har to forsøk på å få et studentarbeid godkjent. I særlige tilfeller kan rektor gi dispensasjon for et tredje og siste forsøk, Søknadsfristen for et tredje og siste forsøk er 3 uker etter at studenten er gjort kjent med, eller burde ha gjort seg kjent med, resultatet av andre forsøk.

Dersom studentarbeidene ikke er levert innen frist fastsatt i arbeidskravet/oppdraget, regnes dette som et forsøk. Fristen for andre forsøk er fem (5) virkedager fra innleveringsfrist for første forsøk.

I særskilte tilfeller kan rektor gi utsatt innleveringsfrist etter skriftlig søknad. Søknaden må fremstilles minimum tre dager før innleveringsfristens utløp.

Studiearbeider kan være gruppearbeider, men skal etterfølges av en individuell vurdering. Denne kan gjøres skriftlig, praktisk/muntlig eller muntlig og skal ende opp i én karakter.

Arbeidskravene på simulator må være godkjent for å fremstille seg til eksamen. Ved fravær utover 2 simulatorøvelser pr skoleår skal det fremlegges legeerklæring. Manglende øvelser må tas opp på nytt før studenten kan gå opp til eksamen.

Eksamen

Studenter som skal framstille seg til eksamen i et emne må ha bestått alle arbeidskrav i emnet.

*GOC eksamen er en sertifikatprøve som vurderes til bestått/ikke bestått jamfør retningslinjene i FOR 1992 -12-14 nr 1258: Forskrift om sertifikat for radiooperatører i GMDSS-systemet. ** Eksamensform er under revisjon.

Utvikling av oppgaver til skriftlig eksamen

STCW-konvensjonene og Forskrift om kvalifikasjoner og sertifikater for sjøfolk legger sterke føringen for hvordan kompetanse skal vurderes og hvilke kriterier som skal ligge til grunn for vurderingen. Sjøfartsdirektoratet krever at det som et minimum skal være etablert et formalisert eksamenssamarbeid mellom minst tre tilbydere. I dette samarbeidet vil de samarbeidende skolene ha følgende roller:

• Eksamens skole
• Sensor skole
• Klage skole

For å sikre at selve prøven ikke er kjent for den enkelte faglærer, skal det etter krav fra Sjøfartsdirektoratet foreligge minst tre forslag til eksamen i de forskjellige emnene. Av disse skal det trekkes ut to som skal benyttes, en for ordinær prøve og en for ny/utsatt prøve. Hvilke eksamensopplegg som blir trukket ut, skal ikke være kjent for lærere og studenter før eksamen starter. Samarbeidet mellom tilbyderne skal også omfatte sensur og klagesensur.

Sluttvurdering skal organiseres og gjennomføres i tråd med utdanningstilbyders reglement og STCW- konvensjonens regel I/6.

Vurdering ved eksamen

Sensorene skal ta utgangspunkt i helheten i besvarelsen og vurdere den sentrale faglige kompetansen. Sensorene skal vurdere studentens evne til å få fram hvordan hun/han bruker de teoretiske kunnskapene til å løse utfordringene de blir stilt overfor. Vurderingen skal være en total og helhetlig vurdering av studentens kompetanse sett i forhold til de læringsutbyttene og kriteriene som er gitt i utfordringene.

• Vurdering av de individuelle studentarbeider kan klages på. Klage vurderes av en annen lærer.
• Ved ordinær sensur av eksamen er det ekstern sensor og faglærer (lokal sensor) som foretar sensuren. Ved uenighet er det ekstern sensor som beslutter.
• Ved skriftlig sluttvurdering kan kandidaten be om begrunnelse for karakterfastsettelsen innen tre uker etter at resultatet ble klart. Ved muntlig eller kombinert sluttvurdering må kravet om begrunnelse fremsettes eksamensdagen. Sensor kan velge om begrunnelsen skal gis skriftlig eller muntlig. Klagefristen stanses når begrunnelse kreves og vil være tre uker etter begrunnelse er mottatt eller kandidaten burde gjort seg kjent med resultatet.
• Ved klage er det ny sensorer fra ekstern skole som foretar klagesensuren. Denne praktiseres som en ny sensur, der ny sensor ikke får noe informasjon om den første sensurens resultat.
• Det kan klages på formelle feil og på resultatet av sensuren. Klagen må fremsettes skriftlig til utdanningstilbyders ledelse og underskrives av klageren eller eventuelt av fullmektig. Klagen skal nevne det som blir påklaget, og dersom det er nødvendig, gi opplysninger som gjør det mulig å avgjøre spørsmål om klagerett og om klagefristen er holdt. Klagen skal være begrunnet. Fristen for å klage er tre uker fra det tidspunkt underretning om vedtaket er kommet frem til vedkommende part. Skjer underretningen ved offentlig kunngjøring, begynner klagefristen å løpe fra den dag vedtaket første gang ble kunngjort. For den som ikke har mottatt underretning om vedtaket, løper fristen fra det tidspunkt han har fått eller burde ha skaffet seg kjennskap til vedtaket. Styret for den enkelte fagskole er klageinstans for formelle feil.

Det generelle grunnlaget for opptak til toårig teknisk fagskole er:

1. Personer som har fullført og bestått videregående opplæring med fagbrev som matros (Maritimefag), eller med realkompetanse. Viser ellers til «Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Agder» med henvisninger til gjeldene paragrafer.
2. Realkompetanse Det er krav til kunnskaper i norsk og engelsk tilsvarende VG2 yrkesfaglig utdanningsprogram samt matematikk og naturfag tilsvarende VG1 på yrkesfaglig utdanningsprogram. Relevant praksis kan være innenfor mekaniske fagområde (f. eks verksted, mekanisk industri, elektroinstallasjon, planlegging og innenfor logistikk og sjøfart)
3. Søkere som ikke er ferdig med læretida og som kan dokumentere at de skal gjennomføre fag/svenneprøve etter opptaksfristen, kan tildeles plass på vilkår om bestått prøve.

All praksis, utdanning og andre forhold som skal gi grunnlag for opptak, må dokumenteres med attesterte kopier. Attester for praksis må angi lengden på arbeidsforhold, stillingsprosent og arbeidsinnhold. Attester må videre være datert for å komme i betraktning. Attester regnes bare frem til datoen de er skrevet ut, selv om søkeren selv opplyser at arbeidsforholdet fortsetter utover dette tidspunktet. 

I tillegg må søker:

• enten ha gyldig «grunnleggende sikkerhetsopplæring for sjøfolk», ikke eldre enn 3 år pr 1. juli i opptaksåret, eller oppgradere/gjennomføre grunnleggende sikkerhetsopplæring (for egen regning og utenom ordinær undervisningstid) i løpet av studiet på to år, slik at opptakskravet for videregående sikkerhetsopplæring er oppfylt når dette kurset gjennomføres etter avsluttet 4. semester, jf. Forskrift for fagskolen i Agder §2-5 (2).
• fremlegge helseerklæring fra godkjent sjømannslege (se Forskrift om helseundersøkelse av arbeidstakere på norske skip og flyttbare innretninger)

Søkere med utenlandsk utdanning

• Søkere med fullført videregående opplæring fra de andre nordiske landene er kvalifiserte for opptak når den videregående opplæringen i de respektive landene gir generelt opptaksgrunnlag til tertiærutdanning tilsvarende norsk toårig teknisk fagskole.
• Søkere fra land utenfor Norden må dokumentere opplæring og praksis ved autorisert translatør og ha bestått eller ha likeverdig realkompetanse i de felles allmenne fagene tilsvarende VG1 (grunnkurs) og VG2 (videregående kurs 1) i yrkesfaglige utdanningsprogram (studieretninger).
• Alle må ha gyldig IMO-50 kurs ved oppstart.

Poengberegning og rangering

Rangering skjer ved utregning av poeng.

• Grunnlaget for rangering er karakterene fra den dokumentasjonen som kvalifiserer søkeren for en fagskoleutdanning og annen dokumentasjon som gir tilleggspoeng.
• Søkere med høy poengsum skal rangeres foran søkere med lav poengsum. Søkere med lik poengsum skal rangeres etter alder. Eldre søkere går foran yngre søkere.
• Hvis det er ledige studieplasser etter at det ordinære opptaket i Samordna opptak er gjennomført, kan Fagskolen i Agder tilby disse studieplassene til kvalifiserte søkere. Søknader om opptak til ledige studieplasser behandles i den rekkefølgen de mottas, uavhengig av rangeringsbestemmelsene.
• Hvis det er venteliste etter at det ordinære opptaket i Samordna opptak er gjennomført, men Fagskolen i Agder får ledige studieplasser etter studiestart, skal fagskolen tilby ledige studieplasser til søkerne som står på venteliste. Ti dager etter studiestart kan Fagskolen i Agder tilby resterende studieplasser til kvalifiserte søkere uten hensyn til rangeringsbestemmelsene.

Opptak utenom poengreglene

Søkere kan tas opp utenom poengreglene på særskilt grunnlag. Som særskilt grunnlag regnes sosiale, helsemessige eller andre særlige forhold som gir grunn til å anta at eksamensresultatene ikke gir et riktig bilde av søkerens kvalifikasjoner. Kvalifiserte søkere som ikke kan poengberegnes, rangeres av opptakskomiteen etter individuell vurdering. Søkere som tas opp på særskilt grunnlag, må fylle de formelle opptakskrav.

Forhåndsløfte

Søkere som har dokumentert behov for tidlig svar, kan be om forhåndsløfte. Forhåndsløfte kan gis til søkere som normalt ville ha fått tilbud om studieplass ved forrige ordinære opptak.

Poengberegning og rangering

Den med høyest poengsum rangeres først. Ved lik poengsum skal det kjønn som er underrepresentert i det yrket eller den profesjon opplæringen skal føre fram til, kvoteres.

Realkompetansevurdering

Det er opptakskomiteen ved skolestedet med utdanningstilbudet ved Fagskolen i Agder som har ansvar for å gjennomføre realkompetansevurdering. Søkerens kompetanse blir vurdert opp mot læreplanmål i videregående opplæring innen relevante programområder. Opptak gjort på bakgrunn av realkompetanse gjelder for den utdanningen realkompetansen er knyttet til. Informasjon om hva som er relevant yrkesutdanning er nedfelt i studieplanene.

Søkere som søker studieplass på bakgrunn av realkompetanse, kan være:

1. Søkere som har fullført videregående opplæring, men i et annet utdanningsprogram enn det som er det formelle opptakskravet
2. Søkere som ikke har fullført videregående opplæring
3. Søkere med utenlandsk utdanning

Søkere må dokumentere kompetanse i felles allmenne fag som svarer til nivå 4 i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR), ha fylt 23 år i søkeåret og må ha relevant arbeidserfaring for utdanningen det søkes opptak til.

Universitets- og Høyskolerådet (UHR) har utarbeidet følgende karakterskala og forklaring som grunnlag for karaktersetting. Forklaringen bygger på de grunnprinsippene som blir lagt til grunn for det nasjonale karaktersystemet på alle studienivå i universitets- og høgskolesystemet.

Tabell 2: Kvalitativ forklaring av karaktertrinna.

Studentene som fullfører og består utdanningen, får et vitnemål som dokumentasjon. På vitnemålet står utdanning, eventuell fordypning. Vitnemålet inneholder de emnene som inngår i utdanningen. For 2-årig utdanning på heiltid utgjør dette 120 fagskolepoeng. I hvert emne står det omfang i form av fagskolepoeng og oppnådd karakter. For at det skal kunne skrives ut vitnemål, må hele studiet være fullført, og eksamen være avlagt og bestått.

Etter avbrutt utdanning eller ikke bestått utdanning blir det skrevet ut en karakterutskrift som dokumentasjon på hvilke enkeltemner som er bestått.

Vitnemålet blir merka med Vocational Diploma VC, med tanke på internasjonalt bruk. Vitnemålet vil i tillegg inneholde læringsutbyttebeskrivelsene.

KS-system

Utdanningen ved Fagskolen blir kvalitetssikret gjennom skolen sitt kvalitetssystem, som er godkjent av Sjøfartsdirektoratet, NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) og DNV i henhold til DNV standarden "DNV-ST-0029 Maritime Training Providers".

Annet utstyr til opplæringen som er studentens ansvar

Annet utstyrsbehov: Studentene må kunne disponere egen PC, da det er et sentralt verktøy i opplæringen. Dersom du benytter Apple produkter vil vi ikke ha mulighet til å gi samme servicetilbud da skolen har relativt liten kompetanse på dette utstyret. Du er selv ansvarlig for tilleggsprogramvare til applikasjoner som kjører på Windows eller Apple plattformen. Anbefaling om anskaffelse av tilleggslitteratur kan komme senere i studieåret.

Spesielle krav til sertifisering

Det er helsekrav for offiserer og mannskap som skal tjenestegjøre på skip. Helsekravene er spesifisert i «Forskrift om helseundersøkelse av arbeidstakere på skip» FOR 2001-10-19 nr. 1309. Denne fagskoleutdanningen tilfredsstiller både STCW A-II/1 (og B-II/1) og STCW A-II/2 (og B- II/2) og vil sammen med nødvendig fartstid gi grunnlag for kompetansesertifikat for dekksoffiser klasse 3, 2 og 1. All undervisning og vurdering er i tråd med STCW-konvensjonen sin regel I/6 og avsnitt A-I/6 og B-I/6 og FOR-2011-12-22-1523 «Forskrift om kvalifikasjoner og sertifikat for sjøfolk».

Forskrift for fagskolen i Agder

Forskriften gjelder for alle studenter ved skolen under opplæring. Forskriften gjelder også ved opplæringsformer og aktiviteter som gis under skolen sitt ansvar og regi utenfor skolen sitt område, så langt dette ikke er i strid med lokalgitt/stedlige retningslinjer. Rektor kan for det enkelte tilfelle eller en bestemt situasjon godkjenne egne retningslinjer. Forskriften skal fremme samarbeid, god orden og gode arbeidsvaner og slik legge til rette for et godt læringsmiljø for studenter og ansatte. Forskriften omtaler studentene sine rettigheter og plikter, fraværsordning, behandling av disiplinærsaker og klagerett for studentene. Studentene ved Fagskolen plikter å sette seg inn i, og forstå forskriften. Den finnes på skolens kvalitetssystem.