Dekksoffiser utdanningen er en 2-årig utdanning som bygger på kompetanse til personer med fagbrev som matros. Utdanningen passer godt for deg som ønsker en karriere som styrmann eller sjøkaptein i innenriks og/eller utenriks sjøfart, fiskeri eller andre næringer som krever dekksoffisers sertifikat. Fagskoleutdanningen tilfredsstiller både STCW A-II/1 (og B-II/1) og STCW A-II/2 (og B-II/2) og vil sammen med nødvendig fartstid gi grunnlag for kompetansesertifikat for dekksoffiser klasse 1.

Fagskolen i Agder er underlagt krav om revisjon og godkjenning fra Sjøfartsdirektoratet. Dekksoffiserutdanningen har vært en fagskoleutdanning siden august 1998 og er godkjent av NOKUT (Norsk organ for kvalitet i utdanning).

Markedet forventer kunnskapsrike dekksoffiserer, som er reflekterte og skaper gode holdninger ombord. Yrket er i kontinuerlig utvikling, ny teknologi blir innført, og du må regne med at du som offiser er motivert for faglig oppdatering.

Etter ferdig utdannelse fra dekksoffisers utdanningen vil man etter en kadettperiode kunne løse dekksoffisers sertifikat, og tjenestegjøre som offiser på alle typer fartøy med ubegrenset størrelse. 

Vedkommende skal tilfredsstille den nødvendige teoretiske kompetansen som «Forskrift om kvalifikasjoner og sertifikater for sjøfolk» krever.

En dekksoffiser må kunne håndtere en tverrfaglig hverdag, samtidig må dekksoffiseren kunne utøve og tilegne seg avansert kompetanse på eget fagfelt. Sjøfart er en internasjonal næring og internasjonale standarder har ført til at krav fra myndighetene blir stadig strengere. Næringen er i konstant utvikling, og en dekksoffiser må forvente at han må videreutdanne seg for å holde seg oppdatert. Utdanninga skal til enhver tid være i tråd med krav fra myndighetene. Alle emnene er forankret i STCW konvensjonen.

• Som styrmann er du, i likhet med skipsføreren, en dekksoffiser som jobber på fartøy og flyttbare innretninger. Fartøyene kan være fiskefartøy, passasjerbåter så vel som offshore- og handelsskip. Du kan jobbe på fartøy som befinner seg over hele verden, alt fra fjerne verdenshav til Nordsjøen og norske fjorder.
• Som overstyrmann er du kapteinens nestkommanderende og stedfortreder. Overstyrmannen har hovedansvar for laste- og losseoperasjoner, behandling av last, stabilitet, vedlikehold på dekk og du er også skipets medisinske ansvarlige. Det er også noe administrativt arbeid som ligger i stillingen
• Som sjøkaptein er du øverste leder på et skip, har det øverste myndighet og ansvar om bord. Herunder, men ikke begrenset til passasjerer, mannskap, navigasjon, last og sikkerheten for å nevne noe. Som kaptein er du den som står ansvarlig overfor arbeidsgiver og myndigheter. I tillegg til maritime kunnskaper, må du ha kunnskaper om ledelse og økonomi.
• Som Los skal du trygge ferdselen på sjøen og verne om miljøet ved å sørge for at fartøy som ferdes i norske farvann har navigatører om bord med tilstrekkelig kompetanse til å foreta sikker seilas. En los fungerer som en sjøkapteins "kjentmann" om bord.

Utdanningen skal tilby faglig opplæring som er tilpasset dagens krav samt stimulere studentens lederferdigheter med vekt på atferd og holdninger. Øvelser på simulatorer og i grupper skal trene studenten til gode ferdigheter til å kommunisere med framtidige medarbeidere. Studenten skal være kjent med bruk av digitale verktøy og kunne bruke disse effektivt i en arbeidshverdag.

Fagområdet består av emner som for navigering, lasteberegning og behandling av last, omsorg for skip og mannskap som alle har en sikkerhetsfokusert tilnærming. En ferdig utdannet dekksoffiser skal ha solid praksis og oppdaterte teoretiske kunnskaper som danner grunnlaget for å løse dekksoffisersertifikat. Studenten skal etter studiet kunne velge gode og relevante løsninger for miljøvennlig og sikker drift av skip, og som gjør minst mulig skade på miljøet.

Aktuell litteratur:

Her er en samlet oversikt over aktuell litteratur for studiet. Fagfeltet er stort, på enkelte tema finns det mye stoff, på andre tema mangler det fagstoff, slik at det må hentes fra ulike kilder og settes sammen av lærer. Lista er ikke fullstendig og må oppdateres i forkant av hvert opptak.

På nettstedet http://www.marfag.no/ finner man frie og gratis bøker som de maritime fagskolene utvikler sammen.

Utdanningen er bygd opp av emner som består av flere tema. Strukturen i emnene er bygd etter STCW-konvensjonen, «Forskrift om kvalifikasjoner og sertifikater for sjøfolk» og følger den nasjonale standarden for ett og toårig dekkoffisersutdanning. Sammenhengen mellom de overordnede læringsutbyttebeskrivelsene og læringsutbyttebeskrivelsene for emnene er beskrevet i en egen tabell. Der viser en hvordan de overordnede læringsutbyttene for dekksoffisersutdanningen henger sammen med læringsutbyttene i hvert emne. Det går og fram av tabellen hvordan de overordnede læringsutbyttene henger sammen med punktene i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR).

Et fulltidsstudium over 2 år består av 120 studiepoeng. Timebelastningen for et fulltidsår er 1700 timer pr studieår. Dette inkluderer pedagogisk organiserte aktiviteter slik som undervisning, laborering, simulering, forberedelser til sluttvurdering og arbeid med arbeidskrav, og stipulert egenarbeid for studentene. It's learning blir brukt som læringsplattform og til å administrere studiet, formidle oppgaver og læringsressurser til studentene. Studentene har krav på tilbakemelding på sitt arbeid og informasjon om forbedringspunkt som de kan jobbe videre med for å utvikle seg ytterligere. Arbeidskrav blir vurdert til godkjent / ikke godkjent. Det er krav om at de må være godkjente for å kunne få vurdering med karakter i emnene. Alle emner blir vurdert med en emnekarakter som baserer seg på muntlig, praktisk, skriftlig eller kombinert prøving gjennomført i løpet av skoleåret. I tillegg er det obligatorisk eksamen i alle emner med unntak av matematikk, fysikk og norsk som er trekkemner. Dekksoffisersutdanningen tilbys som ordinært stedbasert 2-årig utdanning på fulltid med 60 fagskolepoeng pr. studieår. Studiet er bygd opp av et første og et andre år, med avsluttende eksamener. Studentene kan etter å ha bestått førsteåret løse D4 sertifikat etter godkjent kadett tid.

Dersom studenten gjennomfører 2-årig dekksoffisersutdanning vil studenten ved bestått i alle emner få utstedt vitnemål som danner grunnlag for å løse dekksoffiser sertifikat på ledelsesnivå. Totalt utgjør den toårige utdanningen 120 studiepoeng. Det settes krav både til oppmøte og deltagelse på obligatoriske prøver, laboreringer, studentarbeider og simulatorøvinger. Manglende deltagelse kan resultere at læringsaktiviteter må tas på nytt før studenten kan fremstille seg til sluttvurdering.Ved gjennomført utdanning utstedes vitnemål som gir det teoretiske grunnlaget for å løse ut dekksoffisers sertifikatet på høyeste nivå.

Emneoversikt og arbeidsbelastning for dekksoffisersutdanningen.

Normert arbeidsmengde pr. studieår for dette studiet er 1700 timer pr. år (samlet 3400 timer).

Fagskole utdanningen Dekksoffiser på ledelses nivå, nettundervisning med samlinger med to-års varighet (60stp) er plassert på nivå 5.2 i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR) og studieplanen følger dette nivået i beskrivelse av læringsutbytte ved endt utdanning. Nivåene i NKR er beskrevet som tre kategorier: kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse Alle læringsutbyttebeskrivelsene er delt etter de tre kategoriene. Læringsutbyttebeskrivelser skal tydeliggjøre forbindelsen mellom innholdet i utdanningen og behovet i næringslivet.

Med begrepene kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse menes:

• Kunnskaper: Forståelse av teorier, fakta, begreper, prinsipper, prosedyrer innenfor fag, fagområder og/eller yrker.
• Ferdigheter: Evne til å anvende kunnskap til å løse problemer og oppgaver. De ulike typene ferdigheter kan være kognitive, praktiske, kreative eller kommunikative ferdigheter.
• Generell kompetanse: Evne til å kunne anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig vis i ulike situasjoner gjennom å vise samarbeidsevne, ansvarlighet, evne til refleksjon og kritisk tenkning i utdannings- og yrkessammenheng.

Det er utformet læringsutbytte for hvert emne i studiet. Her er det overordnede læringsutbyttet for studiet innen Dekksoffiser på ledelses nivå:

Kandidaten

• Har inngående kjennskap til maritime disipliner i overenstemmelse med kapittel A-II/2 i STCW-konvensjonen og har en overordnet og bevisst forståelse av profesjonen inkludert:
  • Har kunnskap om navigasjon på operativt og ledelsesnivå.
  • Har kunnskap og behandling av last og stuasje på operativt og ledelsesnivå.
  • Har kunnskap om kontroll av skipets drift og omsorg for personer om bord på operativt og ledelsesnivå.
  • Har kunnskap om skipsadministrasjon og kulturforståelse.
  • Har kunnskap om sikkerhetsledelse og organisasjonsteori.
• Har inngående kjennskap til nasjonale og internasjonale regler og forskrifter som omhandler behandling og operasjon av skip.
• Har kunnskaper i matematikk, fysikk, maritim engelsk, økonomi og ledelse relatert til behandling og operasjon av skip.
• Har kunnskap om maritim historie, rollen til sjøoffiserer og sjømenn i samfunnet, utvikling av maritim teknologi og har kunnskap om sosiale, miljømessige, etiske, sikkerhetsmessige og økonomiske konsekvenser av maritime aktiviteter.
• Kan selvstendig oppdatere sin kunnskap gjennom litteratur, samarbeid og vurdering av egen praksis.

Kandidaten

• Kan løse teoretiske, tekniske og praktiske problem relatert til navigasjon, behandling av last og til behandling og operasjon av skip, på operativt og ledelsesnivå.
• Kan benytte metoder, simulatorer og andre hjelpemidler som er basis for sikker og effektiv operasjon av skip og bidra til analytiske, strukturerte og innovative arbeidsprosesser.
• Kan demonstrere ferdigheter i operasjonell ledelse både individuelt og i grupper, inkludert i et multikulturelt arbeidsmiljø.
• Kan navigere et fartøy fra en havn til en annen på en sikker og effektiv måte, laste og losse lasten, samt reagere og handle i nødsituasjoner.
• Kan bruke, analysere og henvise til relevant informasjon, litteratur og fagstoff og framstille og drøfte dette slik at det belyser en problemstilling, både skriftlig og muntlig, både på norsk og engelsk.
• Viser evne til innovativ tenkning og bidrar til utvikling og realisering av viktige og brukbare produkt, system og løsninger.

Kandidaten

• Har kunnskap om miljømessige, etiske og økonomiske konsekvenser som følge av maritime aktiviteter i et lokalt og globalt perspektiv og kan bruke dette i sitt arbeid om bord.
• Kan formidle maritim kunnskap til forskjellige målgrupper, verbalt og skriftlig, både på norsk og engelsk. Og delta i debatter som fokuserer på den samfunnsmessige betydning og konsekvenser av maritime aktiviteter.
• Har en realistisk oppfatning av egen kompetanse og ferdigheter, har respekt for andre fagområder og fagpersoner, kan bidra i tverrfaglig arbeidsgrupper og tilpasse egen fagutøvelse til faktiske arbeidssituasjoner og forhold.
• Kan aktivt delta i profesjonelle diskusjoner, er i stand til å dele sin kunnskap og erfaring med andre og kan bidra i utvikling av beste praksis og innovative prosesser.

For at studentene på dekksoffisersutdanningen skal oppnå læringsmålene i utdanningen, er det lagt opp til en variert undervisningsform der en bruker ulike læringsaktiviteter. All fagskoleutdanning krever at utdanningen er faglig rettet. Det blir lagt til rette for at studentene aktivt kan bygge på de tidligere erfaringene sine, og kan reflektere over disse gjennom møte med relevante øvelser, eksempler og problemstillinger.

Studentene skal knytte ny teori opp mot egne erfaringer, og dermed utvikle seg til å kunne gjøre egne vurderinger og valg.

Valg av læringsaktiviteter er gjort ut fra at studiet er ei videreutdanning i et praktisk utøvende lærefag der studentene skal spesialisere seg og ha en rolle der utøvelse av ledelse er et sentralt element. Læringsaktivitetene skal sørge for at studentene i tillegg til faglig utvikling, også skal utvikle evne til selvstendig arbeid, kommunikasjon, samarbeid og praktisk yrkesutøving. Det er lagt vekt på praktisk tilnærming til de teoretiske temaene og arbeidsformene, noe som krever en aktiv deltakelse fra studentene både gjennom dialog i timene og gjennom oppgaveløsing, både individuelt og i grupper. Det er lagt opp til forelesninger, og rettledning ved arbeid i grupper og individuelt. Det er også lagt opp til praktiske øvinger, simulatorøvinger og lab-oppgaver. Fagskolen i Agder har egne simulatorer og laboratorier der studentene kan arbeide med relevante utfordringer i forhold til yrkesutøvelse ombord. Det blir også hentet inn kompetanse fra næringslivet i nærområdet, noe som bidrar å bygge opp under læringsmålene i utdanningen, og at studiet utvikler seg i takt med næringslivet.

I studentene sitt arbeid med arbeidskravene, laboratoriearbeid og trening på skolens simulatorer vil det bli gitt individuell rettledning både underveis og på innleverte studentarbeider. Fagskolen i Agder vil legge til rette for en kontinuerlig forbedring av kvaliteten på undervisningen og dermed også kontinuerlig forbedring av studiet, noe som igjen skal fremme læreprosessen hos studentene og gi økt læringsutbytte.

På Fagskolen i Agder har vi målsetning, om så stor individuell tilrettelegging som mulig. Undervisningspersonalet vil gi rettledning og undervisning slik at alle vil få best mulig læringsutbytte. Det arbeides i grupper opptil 20 når klassen er samlet, men på simulator og laboratorier er klassene delt i mindre grupper. Det gir økt mulighet for individuell tilrettelegging. Har studenten behov for tilrettelegging av undervisningen, blir dette tatt opp i møte med alle lærerne som underviser i klassen. Dermed får de lærerne som har behov for det, nødvendig informasjon. Kontaktlæreren vil være den studenten kan drøfte behov for utredning med, og få råd fra i forhold til tilrettelegging av eksamen Kontaktlæreren kan gi studierettledning og yrkesrettledning til studenter.

Simulatoren blir benyttet begge skoleårene. Hvordan den er tenkt brukt og hva den kan bidra med for å støtte læringsutbytte, men er ikke begrenset til:

• Simulere adferd holdninger og engelsk kommunikasjon med IMO standarduttrykk til den som gjennomgår opplæringen (BRM/ledelse)
• Betjene navigasjonsutstyr, bruke navigeringsfunksjonene, velge å vurdere all relevant informasjon og ta riktige tiltak i tilfelle av en feil. Forklare mulige feil i viste data og de vanlige feiltolkningene
• Simulere et «real-time miljø» for sjøgående og havneopperasjoner med kommunikasjonsenheter.
• Simulere/legge inn feil i på maskineriet
• Simulere at de variable ytre forhold endres slik at de kan påvirke operasjoner. Vær, skipets dypgang, sjøvann og lufttemperaturer
• Simulere at instruktørstyrte ytre forhold endres slik som for eksempel, isforhold, baugthrust og skipslast
• Simulere at instruktørstyrt simulatordynamikk endres. Nødsituasjon og respons, skipets respons.
• Skape en sanntids driftsmiljø, herunder navigasjonskontroll og kommunikasjon. Instrumenter og utstyr som passer til navigasjon og vaktoppgaver som skal utføres, samt manøvreringsferdigheter skal vurderes
• Gi et realistisk visuelt scenario for dag eller natt, inkludert variabel synlighet. Eller natt bare sett fra brua med et minimum av horisontalt synsfelt tilgjengelig for studenten for å vurdere sektorer som passer til navigasjon og vaktholdets oppgaver og mål
• Simulere eget skips dynamikk i åpent farvann, herunder effekter av vær, tidevannsstrøm, strøm og samhandling med andre skip
• Simulere egne skip dynamikk i begrenset farvann, herunder grunntvanns- og bankeffekter
• Simulere VTS kommunikasjonsrutiner mellom skip og land
• Simulere nødsituasjoner, slik som farlige eller uvanlige situasjoner som er relevante for bedømmelsens mål

Fagskolen i Agder har obligatoriske arbeidskrav i de fleste emnene. Dette er gjort for å sikre progresjonen i læringen. I tillegg kan arbeidskrav bidra til et jevnere studiebelastning gjennom semesteret. Arbeidskrav inngår derfor i den formative delen av læreprosessen der kravet er arbeidsinnsats. Arbeidskrav blir vurdert til godkjent/ikke-godkjent og inngår som en forutsetning for å kunne fremstille seg til sluttvurdering. Arbeidskrav er ikke en form for eksamen eller emneprøve, og skal derfor heller ikke fremstå som tester der kunnskapsnivået er avgjørende for om en får det godkjent.

Arbeidskrav kan bestå av obligatoriske innleveringer, muntlig framføring, undervisning, simulatorøvelser, laboratorieøvelser, praksis og liknende. Hensikten er å sikre studentens læringsutbytte og at studenten har arbeidet for å tilegne seg kompetanse innen temaet/ ene som omfattes av arbeidskravet.
Det kan gis flere studiekrav/arbeidskrav innenfor emneplanenes rammer som skal resultere i studentarbeider. Arbeidskrav kan ha en form som varierer mellom skriftlige, muntlige, praktiske arbeidsformer eller kombinasjon av disse. Det oppfordres til å legge til rette for bruk av simulatorer og laboratorier i studentenes arbeid med å løse arbeidskravene. Arbeidskrav skal vurderes til godkjent eventuelt ikke godkjent, og det kan knyttes ulike former for tester relevant til det enkelte arbeidskravet for å avgjøre om studenten eier kompetansen. Dette kan være aktuelt der for eksempel studenter arbeider i grupper for å løse et arbeidskrav.
For Fagskolen i Agder har alle emnene innen utdanningen dekksoffiser arbeidskrav. I dette ligger det at kravet til godkjent skal være slik at det kan dokumenteres at studenten har arbeidet med temaer relatert til studieplanen, STCW – konvensjonen og forskrift til Forskrift om kvalifikasjoner og sertifikater for sjøfolk. Hensikten skal ikke er å vurdere prestasjonen med en karakter, men å sikre at studentene arbeider med faget og at det med grunnlag i arbeidskravene kan gis en god formativ vurdering (vurdering for og som læring) i forhold til studentenes læringsutbytte.

Fagskolen i Agder benytter begrepet godkjent om vurdering av aktiviteten til en student i et emne som er obligatorisk, og som ikke teller med i sluttkarakteren i et emne. Slike godkjenninger skal utføres av faglæreren.

Sluttvurdering og eksamen

Vurdering for utdanningen dekksoffiser er gitt under emnebeskrivelsen.

Forutsetninger for vurderingssystem

Den maritime fagskolen gir sertifikatutdanninger til skipsoffiserer både på dekk og i maskin. All undervisning og vurdering skal være i tråd med STCW konvensjonen regel I/6 og avsnittene AI/6 og B-I/6 og FOR-2011-12-22-1523 Forskrift om kvalifikasjoner og sertifikater for sjøfolk. Alle maritime fagskoler i Norge samarbeider med produksjon og sensurering av eksamen. Beskrivelse som følger, viser den vurderingspraksis som praktiseres av tilbydere av maritim utdanning i fagskolen i dag. Det pålagte eksamensregimet fordrer en utvikling av vurderingsformer og metoder som på best mulig måte avdekker kandidatenes kompetanse både i forhold til den formative og den summative vurdering. Den samlede vurderingsformen som beskrives under, sammen med metoder og vurderingskriterier beskrevet i emneplanene, ivaretar studentens behov for vurdering for læring, yrkesfaglig forankring og kompetansenivå.

Spesielt for vurdering og eksamen ved maritim fagretning

Sluttvurdering skal organiseres og gjennomføres i tråd med utdanningstilbyders reglement og STCW-konvensjonens regel I/6 og de aktuelle avsnitt i STCW – koden som er relevant for de enkelte emner.

Kompetansekravene i emneplanene beskriver kunnskaper, forståelse og dyktighet kandidaten skal ha i en rekke temaer knyttet til STCW konvensjonens krav. Disse delkompetansene er av både teoretisk og praktisk art og skal være gjenstand for sluttvurdering. For å ha mulighet til å kontrollere om kandidaten har den nødvendige kompetanse som skal til for å tilfredsstille konvensjonens krav, er det nødvendig å benytte flere metoder eller kombinasjoner av metoder. De aller fleste emneplanene har kompetansekrav som både krever teoretisk kunnskap, praktiske ferdigheter og muntlig fremstillingsevne. Derfor er det nødvending med et vidt spekter av mulige vurderingsformer for å unngå for stor forutsigbarhet og for å kunne foreta sluttvurdering i alle emneplanens kompetansekrav.

For å skape en forutsigbar sluttvurderingsform for studentene og for å sikre god underveisvurdering og økt læringstrykk, er det etablert et vurderingssystem som består av to faser:

1. Arbeid med oppdrag knyttet til arbeidskrav forankret i emneplanene og som resulterer i studentarbeider som vurderes til godkjent eller ikke godkjent.
2. Sluttvurdering i det enkelte emne med omfang hentet fra deler av den enkelte emneplan.

Sluttvurdering

Studenter som skal fremstille seg til sluttvurdering/eksamen må ha alle obligatoriske studentarbeid godkjent. I dette inngår også at der det er innlemmet obligatoriske tester eller muntlige høringer må disse være bestått. Studentarbeidene dekker alle læringsutbyttebeskrivelsene som er beskrevet i emnet. I de tilfeller hvor studentarbeidene ikke har vært individuelle kan det gjennomføres en individuell vurdering av hver enkelt student innen emnet.

Fravær fra obligatoriske øvinger/laboratorier/ simulatorer/prosjekt/vurderinger resulterer i at aktiviteten skal gjennomføres før studenten kan fremstille seg til sluttvurdering / eksamen.

Studenten har to forsøk på å få et studentarbeid godkjent. I særlige tilfeller kan rektor gi dispensasjon for et tredje og siste forsøk, Søknadsfristen for et tredje og siste forsøk er 3 uker etter at studenten er gjort kjent med, eller burde ha gjort seg kjent med, resultatet av andre forsøk.

Dersom studentarbeidene ikke er levert innen frist fastsatt i arbeidskravet/oppdraget, regnes dette som et forsøk. Fristen for andre forsøk er fem (5) virkedager fra innleveringsfrist for første forsøk.

I særskilte tilfeller kan rektor gi utsatt innleveringsfrist etter skriftlig søknad. Søknaden må fremstilles minimum tre dager før innleveringsfristens utløp.

Studiearbeider kan være gruppearbeider, men skal etterfølges av en individuell vurdering. Denne kan gjøres skriftlig, praktisk/muntlig eller muntlig og skal ende opp i én karakter.

Arbeidskravene på simulator må være godkjent for å fremstille seg til eksamen. Ved fravær utover 2 simulatorøvelser pr skoleår skal det fremlegges legeerklæring. Manglende øvelser må tas opp på nytt før studenten kan gå opp til eksamen.

Eksamen

Studenter som skal framstille seg til eksamen i et emne må ha bestått alle arbeidskrav i emnet.

*GOC eksamen er en sertifikatprøve som vurderes til bestått/ikke bestått jamfør retningslinjene i FOR 1992 -12-14 nr 1258: Forskrift om sertifikat for radiooperatører i GMDSS-systemet. ** Eksamensform er under revisjon.

Utvikling av oppgaver til skriftlig eksamen

STCW-konvensjonene og Forskrift om kvalifikasjoner og sertifikater for sjøfolk legger sterke føringen for hvordan kompetanse skal vurderes og hvilke kriterier som skal ligge til grunn for vurderingen. Sjøfartsdirektoratet krever at det som et minimum skal være etablert et formalisert eksamenssamarbeid mellom minst tre tilbydere. I dette samarbeidet vil de samarbeidende skolene ha følgende roller:

• Eksamens skole
• Sensor skole
• Klage skole

For å sikre at selve prøven ikke er kjent for den enkelte faglærer, skal det etter krav fra Sjøfartsdirektoratet foreligge minst tre forslag til eksamen i de forskjellige emnene. Av disse skal det trekkes ut to som skal benyttes, en for ordinær prøve og en for ny/utsatt prøve. Hvilke eksamensopplegg som blir trukket ut, skal ikke være kjent for lærere og studenter før eksamen starter. Samarbeidet mellom tilbyderne skal også omfatte sensur og klagesensur.

Sluttvurdering skal organiseres og gjennomføres i tråd med utdanningstilbyders reglement og STCW- konvensjonens regel I/6.

Vurdering ved eksamen

Sensorene skal ta utgangspunkt i helheten i besvarelsen og vurdere den sentrale faglige kompetansen. Sensorene skal vurdere studentens evne til å få fram hvordan hun/han bruker de teoretiske kunnskapene til å løse utfordringene de blir stilt overfor. Vurderingen skal være en total og helhetlig vurdering av studentens kompetanse sett i forhold til de læringsutbyttene og kriteriene som er gitt i utfordringene.

• Vurdering av de individuelle studentarbeider kan klages på. Klage vurderes av en annen lærer.
• Ved ordinær sensur av eksamen er det ekstern sensor og faglærer (lokal sensor) som foretar sensuren. Ved uenighet er det ekstern sensor som beslutter.
• Ved skriftlig sluttvurdering kan kandidaten be om begrunnelse for karakterfastsettelsen innen tre uker etter at resultatet ble klart. Ved muntlig eller kombinert sluttvurdering må kravet om begrunnelse fremsettes eksamensdagen. Sensor kan velge om begrunnelsen skal gis skriftlig eller muntlig. Klagefristen stanses når begrunnelse kreves og vil være tre uker etter begrunnelse er mottatt eller kandidaten burde gjort seg kjent med resultatet.
• Ved klage er det ny sensorer fra ekstern skole som foretar klagesensuren. Denne praktiseres som en ny sensur, der ny sensor ikke får noe informasjon om den første sensurens resultat.
• Det kan klages på formelle feil og på resultatet av sensuren. Klagen må fremsettes skriftlig til utdanningstilbyders ledelse og underskrives av klageren eller eventuelt av fullmektig. Klagen skal nevne det som blir påklaget, og dersom det er nødvendig, gi opplysninger som gjør det mulig å avgjøre spørsmål om klagerett og om klagefristen er holdt. Klagen skal være begrunnet. Fristen for å klage er tre uker fra det tidspunkt underretning om vedtaket er kommet frem til vedkommende part. Skjer underretningen ved offentlig kunngjøring, begynner klagefristen å løpe fra den dag vedtaket første gang ble kunngjort. For den som ikke har mottatt underretning om vedtaket, løper fristen fra det tidspunkt han har fått eller burde ha skaffet seg kjennskap til vedtaket. Styret for den enkelte fagskole er klageinstans for formelle feil.

Det generelle grunnlaget for opptak til toårig teknisk fagskole er:

1. Personer som har fullført og bestått videregående opplæring med fagbrev som matros eller fisker, (Maritimefag), eller med realkompetanse. Viser ellers til «Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Agder» med henvisninger til gjeldene paragrafer.
2. Realkompetanse Det er krav til kunnskaper i norsk og engelsk tilsvarende VG2 yrkesfaglig utdanningsprogram samt matematikk og naturfag tilsvarende VG1 på yrkesfaglig utdanningsprogram. Relevant praksis kan være innenfor mekaniske fagområde (f. eks verksted, mekanisk industri, elektroinstallasjon, planlegging og innenfor logistikk og sjøfart)
3. Søkere som ikke er ferdig med læretida og som kan dokumentere at de skal gjennomføre fag/svenneprøve etter opptaksfristen, kan tildeles plass på vilkår om bestått prøve.

All praksis, utdanning og andre forhold som skal gi grunnlag for opptak, må dokumenteres med attesterte kopier. Attester for praksis må angi lengden på arbeidsforhold, stillingsprosent og arbeidsinnhold. Attester må videre være datert for å komme i betraktning. Attester regnes bare frem til datoen de er skrevet ut, selv om søkeren selv opplyser at arbeidsforholdet fortsetter utover dette tidspunktet. 

I tillegg må søker:

• enten ha gyldig «grunnleggende sikkerhetsopplæring for sjøfolk», ikke eldre enn 3 år pr 1. juli i opptaksåret, eller oppgradere/gjennomføre grunnleggende sikkerhetsopplæring (for egen regning og utenom ordinær undervisningstid) i løpet av studiet på to år, slik at opptakskravet for videregående sikkerhetsopplæring er oppfylt når dette kurset gjennomføres etter avsluttet 4. semester, jf. Forskrift for fagskolen i Agder §2-5 (2).
• fremlegge helseerklæring fra godkjent sjømannslege (se Forskrift om helseundersøkelse av arbeidstakere på norske skip og flyttbare innretninger)
• Alle må ha gyldig IMO-50 kurs ved oppstart.

Søkere med utenlandsk utdanning

• Søkere med fullført videregående opplæring fra de andre nordiske landene er kvalifiserte for opptak når den videregående opplæringen i de respektive landene gir generelt opptaksgrunnlag til tertiærutdanning tilsvarende norsk toårig teknisk fagskole.
• Søkere fra land utenfor Norden må dokumentere opplæring og praksis ved autorisert translatør og ha bestått eller ha likeverdig realkompetanse i de felles allmenne fagene tilsvarende VG1 (grunnkurs) og VG2 (videregående kurs 1) i yrkesfaglige utdanningsprogram (studieretninger).

Poengberegning og rangering skjer ved utregning av poeng:

• Grunnlaget for rangering er karakterene fra den dokumentasjonen som kvalifiserer søkeren for en fagskoleutdanning og annen dokumentasjon som gir tilleggspoeng.
• Søkere med høy poengsum skal rangeres foran søkere med lav poengsum. Søkere med lik poengsum skal rangeres etter alder. Eldre søkere går foran yngre søkere.
• Hvis det er ledige studieplasser etter at det ordinære opptaket i Samordna opptak er gjennomført, kan Fagskolen i Agder tilby disse studieplassene til kvalifiserte søkere. Søknader om opptak til ledige studieplasser behandles i den rekkefølgen de mottas, uavhengig av rangeringsbestemmelsene.
• Hvis det er venteliste etter at det ordinære opptaket i Samordna opptak er gjennomført, men Fagskolen i Agder får ledige studieplasser etter studiestart, skal fagskolen tilby ledige studieplasser til søkerne som står på venteliste. Ti dager etter studiestart kan Fagskolen i Agder tilby resterende studieplasser til kvalifiserte søkere uten hensyn til rangeringsbestemmelsene.

Opptak utenom poengreglene

Søkere kan tas opp utenom poengreglene på særskilt grunnlag. Som særskilt grunnlag regnes sosiale, helsemessige eller andre særlige forhold som gir grunn til å anta at eksamensresultatene ikke gir et riktig bilde av søkerens kvalifikasjoner. Kvalifiserte søkere som ikke kan poengberegnes, rangeres av opptakskomiteen etter individuell vurdering. Søkere som tas opp på særskilt grunnlag, må fylle de formelle opptakskrav.

Forhåndsløfte

Søkere som har dokumentert behov for tidlig svar, kan be om forhåndsløfte. Forhåndsløfte kan gis til søkere som normalt ville ha fått tilbud om studieplass ved forrige ordinære opptak.

Poengberegning og rangering

Den med høyest poengsum rangeres først. Ved lik poengsum skal det kjønn som er underrepresentert i det yrket eller den profesjon opplæringen skal føre fram til, kvoteres.

Realkompetansevurdering

Det er opptakskomiteen ved skolestedet med utdanningstilbudet ved Fagskolen i Agder som har ansvar for å gjennomføre realkompetansevurdering. Søkerens kompetanse blir vurdert opp mot læreplanmål i videregående opplæring innen relevante programområder. Opptak gjort på bakgrunn av realkompetanse gjelder for den utdanningen realkompetansen er knyttet til. Informasjon om hva som er relevant yrkesutdanning er nedfelt i studieplanene.

Søkere som søker studieplass på bakgrunn av realkompetanse, kan være:

1. Søkere som har fullført videregående opplæring, men i et annet utdanningsprogram enn det som er det formelle opptakskravet.
2. Søkere som ikke har fullført videregående opplæring.
3. Søkere med utenlandsk utdanning.

Søkere må dokumentere kompetanse i felles allmenne fag som svarer til nivå 4 i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR), ha fylt 23 år i søkeåret og må ha relevant arbeidserfaring for utdanningen det søkes opptak til.

Studentene som fullfører og består utdanningen, får et vitnemål som dokumentasjon. Vitnemålet inneholder de emnene som inngår i utdanningen. For 2-årig utdanning på heltid utgjør dette 120 fagskolepoeng. I hvert emne står det omfang i form av studiepoeng og oppnådd karakter. For at det skal kunne skrives ut vitnemål, må hele studiet være fullført, og eksamen være avlagt og bestått. 

Alle gebyr / studieavgifter som gjelder for studiet, må være betalt for å kunne fortsette på etterfølgende studiesemester og/eller for å få avsluttende vurdering i emner og utstedt vitnemål.

Etter avbrutt utdanning eller ikke bestått utdanning blir det skrevet ut en karakterutskrift som dokumentasjon på hvilke enkeltemner som er bestått.

Vitnemålet blir merka med Vocational Diploma VC, med tanke på internasjonalt bruk. Vitnemålet vil i tillegg inneholde læringsutbyttebeskrivelsene.

KS-system

Utdanningen ved Fagskolen blir kvalitetssikret gjennom skolen sitt kvalitetssystem, som er godkjent av Sjøfartsdirektoratet, NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) og DNV i henhold til DNV standarden "DNV-ST-0029 Maritime Training Providers".

Studentene må ha adgang til egen datamaskin med operativsystem Windows. Dette skyldes at det meste av den relevante programvaren til nettutdanninger støttes av Windows operativsystem. Skolen tildeler studentene Office 365. I tillegg må datamaskinene enten ha innebygd videokamera eller eksternt videokamera og høretelefoner med støyreduserende mikrofon. Studentene må ha tilgang til internett med minimum hastighet tilsvarende mobilt nettverk 4G. Studentene må selv sikre seg teknisk bistand til egen PC og eget internett.

Fagskolen vil gi studentene støtte i å utvikle den nødvendige digitale kompetansen gjennom utdanningen.

Med utgangspunkt i formål og behov bør studenten kunne identifisere digitale behov og ressurser, slik at studenten kan oppdatere sin egen og andres kompetanse.

Det er viktig at studenten ivaretar personlig integritet og sikkerhet, har kjennskap til rettighet og lisenser, samt beskytter sin egen data for en sikker og bærekraftig bruk.

Spesielle krav til sertifisering

Det er helsekrav for offiserer og mannskap som skal tjenestegjøre på skip. Helsekravene er spesifisert i «Forskrift om helseundersøkelse av arbeidstakere på skip» FOR 2001-10-19 nr. 1309. Denne fagskoleutdanningen tilfredsstiller både STCW A-II/1 (og B-II/1) og STCW A-II/2 (og B- II/2) og vil sammen med nødvendig fartstid gi grunnlag for kompetansesertifikat for dekksoffiser klasse 4, 3, 2 og 1. All undervisning og vurdering er i tråd med STCW-konvensjonen sin regel I/6 og avsnitt A-I/6 og B-I/6 og FOR-2011-12-22-1523 «Forskrift om kvalifikasjoner og sertifikat for sjøfolk».