Materialdesign og produktutvikling , Kongsberg, H22
Materialdesign og produktutvikling , Kongsberg, H22
For å bli tatt inn på Materialdesign og produktutvikling kreves fag- eller svennebrev innen fagretningen teknikk og industriell produksjon, i tillegg fagbrev flystrukturmekaniker fra Elektro og komposittbåtbygger fra Design og håndverk.
Opptaksgrunnlaget til fagskoleutdanning er fullført og bestått videregående opplæring. Søkere som er 23 år eller eldre i opptaksåret, kan tas opp på grunnlag av tilsvarende realkompetanse.
Utdanningen skal utvikle studentenes ferdigheter og generelle kompetanse som gir reflekterte yrkesutøvere, som er kvalifisert for å ivareta tekniske oppgaver og lederoppgaver innen industrien. Kandidaten med fordypning i Materialdesign og produktutvikling skal etter fullført utdanning kunne tilfredsstille denne industrisektorens krav og normer både i forhold til produksjon og HMS. Kandidaten har gjennomført en utdanning som har lagt grunnlag for livslang læring og kontinuerlig forbedringsprosesser og omstilling.
Gjennom utdanningen utvikler studenten kunnskaper om materialdesign og produktutvikling, som han skal bygge på og videreutvikle i sitt arbeid. Dette skjer gjennom å planlegge, lede og kontrollere egne arbeidsoppgaver og arbeider som utføres av andre i henhold til bransjens gitte krav og spesifikasjoner, hvor det reflekteres over gjennomført oppdrag. Dette danner et godt grunnlag for å møte de utfordringene en får som fagansvarlig, med vekt på ledelse, økonomi og HMS i tillegg til drifts- tekniske utfordringer.
Gjennom utdanningen utvikler studenten ferdigheter i å bruke IKT i lærings- og utviklingsprosesser. Studenten lærer å beregne, kalkulere og styre økonomiske og administrative gjøremål samt organisere, lede, dokumentere og vurdere lærings- og utviklingsprosesser.
Gjennom utdanningen utvikler studenten evne til samhandling for å arbeide i team, lede og delta i gruppeprosesser samt utvikle et arbeidsmiljø som er trygt, utfordrende og tilfredsstiller krav til HMS.
Den uteksaminerte kandidaten har kompetanse slik at de ulike prosessene i bedriften er bærekraftige og optimale. En yrkesutøver må ha både solid praksis, oppdatert teoretisk utdanning og forskningsforståelse for å kunne løse oppgaver innenfor flere teknologier som er i stadig utvikling.
Utdanningen kvalifiserer til stillinger som leder i bedrifter med arbeidsoppgaver innenfor produksjonsledelse, vedlikehold, kvalitetssikring, logistikk, produktutvikling, forbedringsarbeid, innkjøp av varer og tjenester og etablering av egen virksomhet innen materialdesign. Mange benytter også fagskole som en plattform for å bli faglærer og instruktør i videregående skole.
Etter fullført studium har kandidaten følgene læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse.
Kandidaten:
- Har kunnskap om prosjektadministrasjon, fagterminologi, produksjonsprosesser, vedlikehold, drift og økonomi for kompositt og polymermaterialers produksjonslinjer
- Har kunnskap om kompositt- og polymermaterialers egenskaper og bruksområder fra råvare til ferdig produkt
- Kan vurdere om eget arbeid er i henhold til standarder, lover og forskrifter, spesielt i forhold til HMS og miljøkrav og utfordringer innen kompositt og polymerbransjen
- Har kunnskap om kompositt- og polymerbransjens historie og utvikling samt kjennskap til yrkesfeltet, og kunne oppdatere sin yrkesfaglige kunnskap
- Har innsikt i bransjens og egne utviklingsmuligheter både nasjonalt og internasjonalt
Kandidaten:
- Kan gjøre rede for valg av produksjonsprosesser, utstyr og metoder, vedlikeholdsstrategier og varestrømstyring, drift, økonomi og HMS innen kompositt- og polymerproduksjon
- Kan reflektere over sin faglige utøvelse og videreutvikle denne under veiledning
- Kan finne, henvise til, tolke og vurdere relevansen til informasjon og fagstoff om kompositt- og polymermaterialer
- Kan kartlegge situasjoner, foreslå mulige forbedringer og iverksette aktuelle tiltak i produksjonsprosesser, spesielt med henblikk på helsefremmende tiltak
Kandidaten:
- Kan planlegge og gjennomføre arbeidsoppgaver relatert til vedlikehold, produksjonsprosesser, varestrøm, kvalitetssikring og prosjekter, alene, som deltager eller som leder i gruppe i h.h.t gjeldene normer, lover og forskrifter, spesielt med hensyn til HMS og bærekraft
- Kan utføre arbeidet etter bedriftens behov og opprette kontakt og etablere nettverk med mellomledere i egen og andre bedrifter på tvers av fag og bransjer både nasjonalt og internasjonalt
- Kan fagterminologi for å utveksle material- og produksjonstekniske problemstillinger med relevant fagpersonell i og utenfor bedriften og delta i diskusjoner om utvikling av kompositt- og polymerfaget og bransjen
- Kan bidra til utvikling og bedre organisering i bedriften
Fagskolen organiserer fagretning for Teknologi og industriell produksjon med fordypning i Materialdesign og produktutvikling på følgende måte:
- 2-årig utdanning som heltidsstudium
- 2-årig utdanning fordelt over 4 år som nettbasert deltidsstudium med samlinger
Heltidsstudium
Heltidsstudiet er en 2-årig utdanning. Studentene følger en oppsatt timeplan som viser når de ulike emnene undervises hver uke. Ukentlig undervisning kan være inntil 40 timer.
Nettbasert deltidsstudium
Nettbasert deltidsstudium er en 2-årig utdanning fordelt over 4 år. Studiene blir gjennomført som en kombinasjon av fysiske samlinger på dagtid og nettmøter på kveldstid..
Det er fire samlinger på dagtid i året, der hver samling har en varighet på inntil en arbeidsuke. Det utarbeides egne timeplaner for samlingene.
Mellom samlingene er det undervisning inntil to kvelder i uka i et digitalt møteverktøy. Nettmøtene legges i tidsrommet 17.00-21.00. Studentene får timeplan for nettmøter på kveldstid ved semesterstart hvert år.
Tabell 1: Oversikt over emner, arbeidsmengde og studiepoeng
Emnekode |
Emne |
Arbeidsmengde |
Studiepoeng |
---|---|---|---|
25TT00M |
Realfaglige redskap |
300 |
10 |
25TT00N |
Yrkesrettet kommunikasjon |
300 |
10 |
25TT00K |
LØM |
300 |
10 |
25TT00P |
Prosjekt- og kvalitetsledelse |
300 |
10 |
25TT00Q |
Grunnlagsemne konstruksjon |
300 |
10 |
25TT00A | Grunnlagsemne materialkunnskap |
300 |
10 |
25TT50A | Automatisering og energiteknikk |
300 |
10 |
25TT50B | Logistikk |
300 |
10 |
25TT50C | Produksjon og vedlikehold |
450 |
15 |
25TT50D | Spesialisering i kompositt |
450 |
15 |
25TT50Z |
Hovedprosjekt |
300 |
10 |
|
SUM |
3600 |
120 |
Det totale antall arbeidstimer for studentene skal på heltid normalt være 1800 timer hvert skoleår. For studenter på deltid er normal arbeidsmengde 900 timer hvert skoleår. Arbeidstimene fordeles mellom lærerstyrte aktiviteter og selvstudium.
Tabell 2: Fordeling av studieaktiviteten i Materialdesign og produktutvikling utdanningen
Aktivitet | Heltid | Nettbasert med samlinger |
---|---|---|
Lærerstyrt | 60% | 50% |
Selvstudium | 40% | 50% |
Lærerstyrte aktiviteter innebærer veiledning, gjennomgang av nytt/vanskelig stoff, forelesning i klasserom, undervisningsvideoer, arbeid i laboratorier, arbeidsoppgaver, tester, prøver, tildelte arbeidskrav, studentpresentasjoner, ekskursjoner og eksamen. Andre aktiviteter kan legges til.
Selvstudium innebærer aktiviteter som selvstendig lesing av pensum, kollokviegrupper, arbeid med øvingsoppgaver som ikke er tildelt fra faglærer, samt selvstendig fremdrift og styring av større studentprosjekter (som hovedprosjekt).
Tabell 3: Oversikt over emner, studiepoeng og vurdering
Endringer kan forekomme.
Emne |
Studiepoeng |
Vurdering |
Vurderingsform |
---|---|---|---|
Realfaglige redskap |
10 |
Gradert karakterskala A-F, der A er beste karakter og F er ikke bestått. |
Vurderingsform fremkommer i fremdriftsplan i emnet. Emnet kan trekkes ut til lokal eksamen. |
Yrkesrettet kommunikasjon
|
10 |
Gradert karakterskala A-F, der A er beste karakter og F er ikke bestått. |
Vurderingsform fremkommer i fremdriftsplan i emnet. Emnet kan trekkes ut til lokal eksamen. |
LØM |
10 |
Gradert karakterskala A-F, der A er beste karakter og F er ikke bestått. |
Vurderingsform fremkommer i fremdriftsplan i emnet. Sentralgitt eksamen. |
Prosjekt- og kvalitetssledelse | 10 |
Gradert karakterskala A-F, der A er beste karakter og F er ikke bestått. |
Vurderingsform fremkommer i fremdriftsplan i emnet. Emnet kan trekkes ut til lokal eksamen. |
Grunnlagsemne konstruksjon | 10 |
Gradert karakterskala A-F, der A er beste karakter og F er ikke bestått. |
Vurderingsform fremkommer i fremdriftsplan i emnet. Emnet kan trekkes ut til lokal eksamen. |
Grunnlagsemne materialkunnskap | 10 |
Gradert karakterskala A-F, der A er beste karakter og F er ikke bestått. |
Vurderingsform fremkommer i fremdriftsplan i emnet. Emnet kan trekkes ut til lokal eksamen. |
Automatisering og energiteknikk | 10 |
Gradert karakterskala A-F, der A er beste karakter og F er ikke bestått. |
Vurderingsform fremkommer i fremdriftsplan i emnet. Emnet kan trekkes ut til lokal eksamen. |
Logistikk | 10 |
Gradert karakterskala A-F, der A er beste karakter og F er ikke bestått. |
Vurderingsform fremkommer i fremdriftsplan i emnet. Emnet kan trekkes ut til lokal eksamen. |
Produksjon og vedlikehold | 15 | Gradert karakterskala A-F, der A er beste karakter og F er ikke bestått. |
Vurderingsform fremkommer i fremdriftsplan i emnet. Emnet kan trekkes ut til lokal eksamen. |
Spesialisering i kompositt | 15 | Gradert karakterskala A-F, der A er beste karakter og F er ikke bestått. |
Vurderingsform fremkommer i fremdriftsplan i emnet. Emnet kan trekkes ut til lokal eksamen. |
Hovedprosjekt
|
10 |
Gradert karakterskala A-F, der A er beste karakter og F er ikke bestått. |
Vurderingsform fremkommer i fremdriftsplan i emnet. Obligatorisk hovedprosjekteksamen. |
Tabell 4: Emner og temaer i Materialdesign og produktutvikling utdanningen
Emnenavn | Studiepoeng | Temaer |
---|---|---|
Fellesemner | ||
Realfaglige redskap | 10 |
|
Yrkesrettet kommunikasjon | 10 |
|
LØM | 10 |
|
Grunnleggende linjeemner | ||
Prosjekt- og kvalitetsledelse | 10 |
|
Grunnlagsemne konstruksjon | 10 |
|
Grunnlagsemne - materialkunnskap | 10 |
|
Fagspesifikke fordypningsemner | ||
Automatisering og energiteknikk | 10 |
|
Logistikk | 10 |
|
Produksjon og vedlikehold | 15 |
|
Spesialisering i kompositt |
15 |
|
Hovedprosjekt | 10 | |
Sum studiepoeng: | 120 |
Emnene bygger på hverandre for å gi studentene en bred kompetanse innen Materialdesign og produktutvikling. Emnene kan grupperes som fellesemner (Realfaglige redskap, Yrkesrettet kommunikasjon og LØM), grunnleggende linjeemner og fagspesifikke fordypningsemner.
Fellesemner og grunnleggende linjeemner er emner som studentene må ha kunnskap om for å gå videre på de fagspesifikke fordypningsemnene. De fagspesifikke fordypningsemnene bygger på grunnleggende linjeemner, fellesemnene er viktige verktøy for å beherske fordypningsemnene.
Undervisning vil si læringsaktiviteter styrt av en underviser/lærer. Eksempler på slike aktiviteter er gjennomgang av nytt/vanskelig stoff, forelesning i klasserom, undervisningsvideoer, arbeid i laboratorier, arbeidsoppgaver, tester, tildelte arbeidskrav, studentpresentasjoner, og ekskursjoner.
Hensikten med undervisning er å gi studenten støtte i arbeidet med å nå læringsutbyttet for studiet, men studenten bærer selv hovedansvaret for å tilegne seg kunnskaper, ferdigheter og den generelle kompetansen i emnene. På grunn av dette må studenten selv også beregne tid til, og planlegge egne læringsaktiviteter.
Fagskolen legger til rette for at studentene kan bruke hverandre i læringen ved hjelp av gruppearbeid, diskusjoner, tilbakemeldinger og gjennom sosial støtte.
Arbeidsformene som benyttes i studiet er relevante og hensiktsmessige for å nå målene for fagskoleutdanning. Det innebærer at studentene ved siden av faglig utvikling, også skal utvikle evne til samarbeid, kommunikasjon og praktisk problemløsing. Studentene skal i tillegg utvikle evne til å se teknologien i et bredere samfunns- og miljøperspektiv.
Det forutsettes at studentene viser initiativ og tar ansvar for eget studiearbeid og felles læringsmiljø, samtidig som de gir konstruktive tilbakemeldinger på studieopplegget.
Studentene har praktisk erfaring innen egne fagområder, og det gir anledning for å legge til rette for erfaringsbaserte og studentsentrerte læringsformer. Gjennom pedagogisk ledelse fra faglærere trekkes studentene aktivt med, og trenes opp til refleksjon over egen læringsprosess. Det brukes varierte læringsmetoder for å oppnå en helhetlig kompetanse, i forhold til kunnskaper, erfaringer, ferdigheter og generell kompetanse hos den enkelte student.
Det brukes varierte arbeidsformer for å oppnå best mulig læringsutbytte for den enkelte student.
Konkret vil dette si:
- Tverrfaglige oppgaver og prosjekter
- Gruppearbeid
- Individuelle arbeidsoppgaver
- Logg og refleksjonsnotat
- Lærerstyrt undervisning
- Praksisorientert undervisning, eksempelvis i laboratorier eller på ekskursjoner
- Veiledning
- Presentasjoner
Studenthåndboka
På skolens hjemmeside finnes Studenthåndboka med relevant informasjon om rettigheter og plikter for skolens studenter. Der finnes også lenke til Forskrift for opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Viken, samt Lov om høyere yrkesfaglig utdanning.
Administrativt system Visma InSchool
Studenter som begynner på utdanning ved Fagskolen i Viken, blir registrert i skolens administrative system. Det administrative systemet brukes til å registrere fullførte, påbegynte og kommende emner for studenten, fagdokumentasjon, timeplanlegging og søknader om særskilt tilrettelegging.
Læringsplattformen Microsoft TEAMS
Fagskolen i Viken benytter læringsplattformen Microsoft Teams. På læringsplattformen publiserer læreren fremdriftsplaner for undervisning og lærestoff slik at det blir gjort tilgjengelig for studentene. Alle obligatoriske arbeidskrav som prøver, innleveringer, gruppearbeider og prosjektarbeider legges inn i læringsplattformen med tidsfrister, oppgavebeskrivelse og registrering av resultat.
I læringsplattformen finner studenten blant annet alle emner med underliggende temaer i studiet og intern informasjon til studenter.
Veiledning og oppfølging
Lærerens rolle i fagskoleutdanningen er i stor grad knyttet til veiledning og tilrettelegging for fleksibel læring. Det pedagogiske opplegget sikrer god oppfølging av studentene både som gruppe og individ. Målet er å få studenten til å sette sine erfaringer og kunnskaper inn i en større sammenheng.
I studentens arbeid med oppgaveløsning, prosjekt- og praktisk arbeid vil det bli gitt veiledning. Dette kan gjennomføres både via læringsplattformen og i undervisningen. Det settes av faste tidspunkt for veiledning i timeplanen. Skolen legger til rette for kontinuerlig å øke kvaliteten på undervisningen og dermed fremme studentenes læreprosess og faglige kunnskaper. Kritisk tenkning og refleksjon over valgte løsninger er en viktig del av læreprosessen.
I studentens arbeid med oppgaveløsning, gruppe- og prosjektarbeid vil det bli gitt veiledning. Veiledning benyttes både i forbindelse med det teoretiske arbeidet og som et ledd i den enkelte students og gruppes utviklingsprosess. Veiledning bør ha som mål å vise sammenheng mellom teori og praksis. Refleksjon før, under og etter handling er vesentlig for at yrkesutøvelsen skal være god. Studentene får også opplæring i og erfaring med kollegabasert veiledning for å kunne benytte det i eget arbeid og styrke refleksjon rundt egen praksis.
Oppfølging av studentene omfatter forhold rundt utdanningen og studiesituasjon som særskilt tilrettelegging, muligheter for studie- og karriereveiledning. Alle klasser har en studiekoordinator som kontaktperson ved skolen.
Responstid for henvendelser til faglærer:
Faglærerne svarer normalt på henvendelser fra studenter innen en arbeidsdag. Henvendelsen skal skje via læringsplattformen.
Spesielt for nettbasert deltidsstudium
De generelle undervisnings- lærings- og arbeidsformene er like på heltid, og nettbasert deltid. I tillegg brukes konferanseplattformen Zoom til nettmøter mellom lærer og studenter på kveldstid etter oppsatt timeplan.
Under de fire årlige samlingene på dagtid, er det undervisning, veiledning og oppgaveløsning der både laboratorier, undervisningsrom og ekskursjoner benyttes. Prosjekt- og gruppearbeid legges også ofte til samlingene. Tidspunkt for samlingene planlegges i god tid før oppstart av nytt studieår.
Deltakelse på samlinger er ikke i seg selv obligatorisk. Imidlertid inneholder samlingene som regel obligatoriske arbeidskrav. Ved fravær fra samlinger er studentene ansvarlig for å ta igjen den tapte læringen ved selvstudium. Ved tapte eller underkjente obligatoriske arbeidskrav må studenten ta opp igjen disse i henhold til Forskrift for opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Viken.
Mellom samlingene gjennomføres nettmøter på kveldstid etter fastsatte timeplaner. I tillegg lages det digitalt, fleksibelt læringsmateriell til studentene, eksempelvis undervisningsvideoer og quizer.
Samlingsstruktur
Det gjennomføres to samlinger per semester, totalt fire per studieår. Samlingene kan ha inntil fem dagers varighet, og det utarbeides en timeplan i forkant av samlingen.
Plattform for digitale nettmøter
Nettmøtene foregår på konferansesystemet ZOOM. Både lærere og studenter trenger mikrofon og kamera.
Nettbasert læringsarbeid
I skoleåret, gjennomføres det nettmøter med undervisning eller veiledning minst en dag per uke.
Denne aktiviteten kan lagres på video og deles med studentene i etterkant dersom det er hensiktsmessig. Opptak av undervisning skjer i henhold til GDPR.
Vurdering- og eksamensordningen er forankret i Forskrift for opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Viken. Denne forskriften er studenten pliktet til å sette seg inn i.
Det skal foretas sluttvurdering i emne(r). For studier med hovedprosjekt og/eller praksis, skal også dette sluttvurderes. I tillegg vurderes gjennomført eksamen, jf. § 4-5 og § 4-6 Forskrift for opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Viken.
Vurdering foretas på en slik måte at fagskolen på et best mulig grunnlag kan vurdere om studenten har tilegnet seg de kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse som er skissert i læringsutbyttebeskrivelsene for utdanningen.
Et emne kan vurderes til bestått/ikke bestått, eller med karakterskala A-F. A-E er beståtte karakterer, F er ikke bestått. Beste karakter er A.
Alle emner vil ha et antall obligatoriske arbeidskrav. Obligatoriske arbeidskrav blir publisert, og resultatene registrert fortløpende på skolens læringsplattform. Arbeidskravene vurderes til godkjent/ikke godkjent
Arbeidskravene må være gjennomført og godkjent for å få sluttvurdering i emnet.
I hvert emne skal det foretas en sluttvurdering av studenten i forhold til emnets læringsutbyttebeskrivelser. Når hele emnet er gjennomført, foretas en helhetsvurdering av studentens kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse.
Ved eksamen kan en eller flere eksamensformer benyttes. Eksamensformen fremkommer av læringsutbyttebeskrivelsen for emnet.
Fagskolen i Viken, benytter seg av følgende eksamensformer:
- Skriftlig eksamen med tilsyn, gjennomføres på studiestedet
- Skriftlig eksamen uten tilsyn, som for eksempel hjemmeeksamen
- Muntlig eksamen
- Ferdighetstester
- Laboratorieøvelser
- Prosjektarbeid
- Praksis
- Muntlige presentasjon
Ved sammensatt eksamen, må alle eksamensdelene vurderes til bestått/karakter A-E for at studenten skal bestå eksamen.
Alle skriftlige eksamener, både med og uten tilsyn skal normalt leveres med kandidatnummer, om ikke annet er presisert.
Karakterskalaen under gir en kvalitativ beskrivelse av de enkelte karaktertrinn. Karakteren A er beste karakter og E er dårligste karakter for å bestå. Karakteren F innebærer ikke bestått.
Fremgangsmåten ved fastsetting av karakter skal være fastsatt i studieplanen, det skal også presiseres i emnebeskrivelsen om det gis individuell karakter eller gruppekarakter.
Ved arbeidskrav i emner benyttes vurderingsuttrykkene «bestått» / «ikke bestått» eller karakter A-F.
Symbol |
Betegnelse |
Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier |
---|---|---|
A |
Fremragende |
Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Studenten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. |
B |
Meget god |
Meget god prestasjon. Studenten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. |
C |
God |
Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Studenten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene. |
D |
Nokså god |
En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Studenten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. |
E |
Tilstrekkelig |
Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Studenten viser liten vurderingsevne og selvstendighet. |
F |
Ikke bestått |
Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Studenten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet. |
Bestått
Besvarelsen/presentasjonen viser at studenten har faglig kunnskap innen hele emnet, og god kunnskap innen de mest sentrale områdene. Kravet om bred kunnskap i emnet betyr at det ikke kan være store kunnskapshull i deler av emnet. Manglende eller utilfredsstillende besvarelse av enkelte oppgaver kan derfor ikke kompenseres ved svært god besvarelse av andre. Oppgavene kan likevel vektes ulikt under vurderingen, avhengig av hvor sentrale de er for emnet.
Ikke bestått
Besvarelsen/presentasjonen viser at studenten har manglende kunnskap innen sentrale områder som inngår i emnet. Studenten har ikke tilstrekkelig faglig kunnskap, ferdigheter eller generell kompetanse til å kunne anvende det oppnådde læringsutbyttet fra emnet på en selvstendig måte.
Karakterskalaen som benyttes går fra A-F, hvor A-E er beståtte karakterer, F er ikke bestått. Beste karakter er A.
Etter fullført og bestått fagskoleutdanning utstedes det vitnemål. Når studenten har bestått alle emner, genereres vitnemålet automatisk fra dokumentasjonen som er lagret i skolens administrative system.
Studenter som avslutter utdanningen uten å ha bestått alle emner, får utstedt karakterutskrift av beståtte emner.
Etter fullført og bestått utdanning, tildeles graden «Høyere fagskolegrad» for denne utdanningen.