Fagarbeideren i den digitaliserte næringsmiddelindustrien, Fredrikstad, H23
Fagarbeideren i den digitaliserte næringsmiddelindustrien, Fredrikstad, H23
Fullført og bestått videregående opplæring med relevant fagbrev/svennebrev fra korresponderende yrkesfaglige utdanningsprogram i videregående opplæring innen:
1. Restauraurant- og matfag
a. Svennebrev:
- Baker (RMBAK3; baker)
- Konditor (RMKON3; konditor)
- Kjøttskjærer (RMKSK3; kjøttskjærerfaget)
- Pølsemaker (RMPMF3; pølsemakerfaget)
- Slakter (RMSLF3; slakterfaget, RMBUT3; butikkslakter)
b. Fagbrev:
- Fagarbeider, industriell matproduksjon (RMIMP3; industriell matproduksjon)
- Fagarbeider, sjømatproduksjon (RMSMP3; sjømatproduksjon)
- Ernæringskokk
- Ferksvarehandler (arbeidstittel) (RMSMH3; sjømathandlerfaget)
- Kokk (RMKOK3; kokk, RMIKO3; institusjonskokk)
- Servitør (RMSER3; servitør)
2. Teknikk og industriell produksjon
a. Svennebrev/fagbrev:
- Anleggsmaskinmekaniker (TPAMM3; anleggsmaskinmekanikerfaget)
- Landbruksmaskinmekaniker (TPLMM3; landbruksmaskin-mekanikerfaget)
- Truck- og liftmekaniker
- Fagoperatør i kjemisk prosessindustri (TPKJP3; kjemiprosessfaget)
- Faglaborant
- Motormekaniker (TPMME3; motormekanikerfaget)
- Reservedelsekspeditør (TPRSD3; reservedelsfaget)
- Motormann (TPMOM3; motormannfaget)
- Aluminiumskonstruktør
- CNC-operatør (TPCNC3; maskineringsfaget)
- Dimensjonskontrollør
- Finmekaniker
- Gjenvinningsoperatør
- Fagoperatør i grafisk produksjonsteknikk (TPGPT3; grafisk produksjonsteknikk)
- Industriell overflatebehandler
- Industrimekaniker (TPIME3; industrimekanikerfaget)
- Industrimontør (TPIMO3; industrimontørfaget)
- Industrioppmåler (TPIOM3; industrioppmålingsfaget)
- Industrirørlegger (TPIRL3; industrirørleggerfaget)
- Fagoperatør i plastfag (TPPLM3; plastmekanikerfaget)
- Platearbeider (TPPLA3; platearbeiderfaget)
- Fagoperatør i produksjonsteknikk (TPPRT3; produksjonsteknikkfaget)
- Sveiser (TPSVE3; sveisefaget)
- Verktøymaker (TPVER3; verktøymakerfaget)
- Fagoperatør i kran- og løfteoperasjoner (TPKLO3; kran- og løfte-operasjonsfaget)
- Logistikkoperatør
Søkere som ikke har dokumentert fullført og bestått fag- eller svenneprøve innen fristen for å sende inn dokumentasjon, og som derfor ikke er kvalifisert for opptak, kan få betinget opptak til fagskoleutdanning dersom de kan dokumentere at de skal gjennomføre fag- eller svenneprøven i løpet av det påfølgende semesteret.
Søkere som ikke fyller kravene til generelt opptaksgrunnlag og har fylt 23 år, kan søke på grunnlag av realkompetansevurdering ved Fagskolen i Viken. Søkeren må vise til realkompetanse i felles allmenne fag tilsvarende læreplanene i Vg1 og Vg2 i yrkesfaglige utdanningsprogram. Arbeidspraksis må ha et innhold som er relevant for den fagretningen det søkes opptak til. Realkompetansevurdering av relevant praksis foretas av fagskolen i henhold til Fagskolen i Vikens egne retningslinjer for realkompetansevurdering.
(1) Søkere med bestått og fullført videregående opplæring fra de andre nordiske landene er kvalifiserte for opptak uten tilleggskrav i norsk.
(2) Søkere med fullført og bestått treårig videregående opplæring fra land utenfor Norden må dokumentere kunnskaper i norsk, såfremt den omsøkte fagskoleutdanningen ikke tilbys på et fremmedspråk. For fagskoleutdanninger hvor det kreves generell studiekompetanse, må søkere dokumentere kunnskaper i norsk på minimum nivå B2 i Europarådets referanserammeverk for språk.
(3) Kunnskaper i norsk dokumenteres med én av følgende prøver:
- a) Bestått norsk med 393 timer fra videregående opplæring
- b) Bestått eksamen fra trinn 3 i norsk for utenlandske studenter ved universitetene
- c) Bestått eksamen fra 1-årig studium i norsk språk og samfunnskunnskap for utenlandske studenter
- d) Skriftlig test i norsk, høyere nivå («Bergenstesten»), med minimum 450 poeng eller «bestått» etter ny vurderingsordning f.o.m. høsten 2009
- e) Avsluttende prøve i norsk (norskprøven) med ferdigheter på minimum nivå B2 i alle delferdigheter, jf. lov 6. november 2020 nr. 127 om integrering gjennom opplæring, utdanning og arbeid (integreringsloven) § 37.
Les mer om utfyllende regler om språkkrav med utenlandsk utdanning her >>
Det er mulig å klage på vedtak om opptak, jf. fagskoleloven § 43.
Søker henvises til å sette seg inn i rettighetene og fylle ut skjema for formell klage her: Studenthåndbok - klagerettigheter>>
Krav til skikkethet er regulert i lov om høyere yrkesfaglig utdanning § 26. Det blir ikke foretatt skikkethetsvurdering av studenter ved denne utdanningen.
NHO Mat og drikke, Sjømat Norge og Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund (NNN) har gjennom sitt kompetanseprosjekt "Matindustrien 4.0" i den blå og grønne matindustrien, sett et behov for å etablere et fleksibelt videreutdanningstilbud i digital kompetanse for produksjonsarbeideren, fagarbeideren, i egne medlemsbedrifter.
I norsk matindustri, både den landbaserte og i sjømatindustrien, investeres det i moderne produksjonsutstyr. Dette er nødvendig for å sikre kostnadseffektivisering, konkurransekraft og omstilling til mer bærekraftig produksjon. Matindustrien er dermed inne i et teknologiskifte. Ny teknologi og utstyr blir billigere for hvert år og er lettere tilgjengelig. Industrioperatørens rolle blir mer kompetansekrevende. Flere rapporter beskriver det mye omtalte paradigmeskiftet i industriell produksjon hvor robotisering og digitalisering gir helt nye måter å tenke produksjon på.
NHOs kompetansebarometer 2017 viser at matindustrien er i teknologifront på flere områder, som sensorteknologi, integrert datastyring og bruk av droner og roboter. Samtidig svarer 6 av 10 bedrifter at de mangler relevant kompetanse, og 4 av 10 bedrifter har tapt markedsandeler eller sett seg nødt til å redusere aktivitet eller utsette utvidelse av virksomheten på grunn av manglende kompetanse.
Innføring av ny teknologi og digitalisering medfører at arbeidsoppgavene blir endret. For å betjene mer komplekse produksjonssystemer må arbeiderne i fabrikken ha evne til stadig utvikling og omstilling, kunne jobbe tverrfaglig og drive kontinuerlig forbedringsarbeid. De bedriftene som har tilgjengelig rett kompetanse, vil sannsynligvis ha et konkurransefortrinn.
Når arbeidsoperasjoner automatiseres, endres yrkene fortløpende og får nytt innhold. Det krever kvalifisert arbeidskraft som kan utvikle, levere og drifte ny teknologi.
Det er derfor behov for å løfte alle ansatte i bedriftene. I dette studiet er det produksjons-arbeideren / fagarbeideren som skal tilføres digital kompetanse for å kunne videreutvikle seg selv i sitt yrke / på sin arbeidsplass. Tanken er at ved å løfte den enkelte produksjonsarbeiders digitale kompetanse, er produksjonsarbeideren med på kompetanseutvikling i egen bedrift, og med det med på å sikre både bedriften og egen arbeidsplass.
Produksjonsarbeiderens økte digitale kompetanse vil bidra til smidigere prosesser ved implementering av utvikling innenfor digitalisering. Noe som igjen vil kunne skape verdi for hele organisasjonen.
Som et ledd i prosjektet «Matindustrien 4.0» – Kompetanseløft for hele matindustrien, er dette studiet dermed rettet mot produksjonsarbeideren, fagarbeideren, i den enkelte bedrift.
Fagskolen i Østfold (FiØ) er valgt som samarbeidspartner, siden FiØ har etablerte utdanninger både innen mat-, prosess- og maskinteknikk på fagskolenivå. Dette er et utdanningstilbud først og fremst for produksjonsarbeidere / fagarbeidere med fagbrev / svennebrev eller lang relevant arbeidserfaring.
Prosjektet «Matindustrien 4.0» og FiØ har søkt og fått tildelt midler til utvikling og utprøving av en fagskoleutdanning i digital kompetanse for operatører i den blå og grønne matindustrien.
Sentrale temaer i studiet er prosessoptimalisering, produksjonsstyring og standardisering av prosessene i produksjonen. Digitalisering handler også om mennesker, og emner som samarbeidskultur, et felles fagspråk for sikker kommunikasjon innad i bedriften og med leverandør/ingeniørleddet i forbindelse med feilretting og forebyggende vedlikehold er relevant.
Studiet bygges opp med tre emner (moduler). Hvert emne gir 10 studiepoeng.
Utdanningen skal kunne kombineres med jobb og gjennomføres som et nettbasert studium med samlinger, og hvert emne gjennomføres i løpet av ett semester (et halvt år). Man kan selv velge om man vil gjennomføre et eller flere emner, men for å få det godkjent som en fagskoleutdanning må alle tre emner gjennomføres og bestås (30 studiepoeng).
Emne A, Digital kommunikasjon, skal gi produksjonsarbeideren grunnleggende kunnskap om relevante dataverktøy som benyttes ved kommunikasjon og informasjonsinnhenting, inkludert ulike sosiale medier. Det er viktig at også produksjonsarbeideren kan samhandle på tvers av interne og eksterne faggrupper, kan instruere og veilede andre, kan finne og bruke informasjon om fagstoff, inkludert ha kjennskap til norsk fagterminologi innen sine fagområder. Emnet skal gi kunnskap om språket som verktøy for god kommunikasjon både muntlig og skriftlig, gi rom for refleksjon over interne og eksterne kulturforskjeller og kunnskap om personvern i forhold til digital kommunikasjon.
Emne B, Innsamling og tolkning av digitale data og emne C, Utvikling og endring i prosess og produksjon, skal gjøre produksjonsarbeideren enda bedre i sin rolle som produksjonsarbeider. Her handler det om å få på plass grunnleggende kunnskaper som kan lette kommunikasjonen mellom leddene i bedriften, og gjøre det enklere for produksjonsarbeideren å se helheten i bedriften, og med det i større grad kunne bidra med for eksempel konstruktive forbedrings-tiltak som vil kunne gagne hele bedriften.
I emne B, Innsamling og tolkning av digitale data, ønsker vi derfor å gi produksjons-arbeideren grunnleggende kunnskaper om datainnsamling og tolkning av data som kan ha betydning for egen arbeidsplass. I dette ligger grunnleggende kunnskap om digitalisering og teknologisk utvikling, kunnskap om begreper innen statistikk, kunne kjenne til hvordan enkle statistiske analyser gjennomføres og hvordan man kan lage enkle grafiske presentasjoner av statistisk behandlet tallmateriale, kunne være med på å kartlegge en situasjon og identifisere aktuelle faglige problemstillinger og behov for iverksetting av tiltak, og ha kunnskap om og kunne gjøre rede for styresystemers oppbygning og de enkelte bestanddelene.
I emne C, Utvikling og endring i prosess og produksjon, skal produksjonsarbeideren få grunnleggende kunnskap og forståelse for bruk av måltall, lære seg om behov for endring og omstilling knyttet til bransjeutfordringer og ressursbruk, samt tilegne seg kunnskap om aktuelle forbedringsmetoder og verktøy. Igjen for å bedre kunne kommunisere med alle ledd i bedriften.
Det ligger en forutsetning for hele prosjekt «Matindustrien 4.0» at aktivitetene i prosjektet skal være skalerbare og at resultatene i prosjektet skal tilflyte hele industrien og samtlige bransjer.
Dette studietilbudet vil derfor kunne åpnes for alle kvalifiserte etter gjennomført prøveprosjekt.
Studieplanen og emnebeskrivelsen er i seg selv viktige kvalitetssikringsdokumenter i forhold til studiet, og er først og fremst dokumentasjon på at studiet følger de rammer som er satt av lover og forskrifter for fagskoleutdanning på nivå 5.1 (Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk, NKR, nivå 5.1 = kortere fagskoleutdanninger).
Utdanningen skal utvikle studentene til reflekterte yrkesutøvere innenfor sitt fagfelt. Studentene skal etter gjennomført utdanning ha lagt et grunnlag for livslang læring og kontinuerlig omstilling. Studiet skal gi produksjonsarbeideren, fagarbeideren, økt og nødvendig digital kompetanse i egen bedrift, slik at han kan bidra aktivt i bedriftens digitale og teknologiske utvikling.
Kandidaten:
- har kunnskap om kommunikasjonsprosesser og organisasjonskultur i næringsmiddelindustrien
- har kunnskap om begreper, prosesser og verktøy som kan være med på å sikre kontinuerlig forbedring og endring av produksjonsprosesser i næringsmiddelindustrien
- har innsikt i relevant nasjonalt og bedriftsinternt regelverk for næringsmiddelindustrien
- har kunnskap om, kjennskap til og forståelse for hvordan digital og teknologisk utvikling påvirker bedriftenes produksjonsprosesser
- kan oppdatere egen faglig kunnskap og forstår næringsmiddelindustriens betydning i et samfunns- og verdiskapingsperspektiv
Kandidaten:
- kan anvende kommunikative verktøy og bidra til positiv utvikling i bedriften
- kan anvende ny teknologi, endringsmetoder og digitale verktøy
- kan finne informasjon og fagstoff som er relevant for fagarbeideren i næringsmiddelindustrien
- kan bidra aktivt i identifisering og kartlegging av forbedringsarbeid i egen bedrift
Kandidaten:
- har forståelse for hvordan den digitale og teknologiske utviklingen endrer og påvirker rammebetingelser for produksjon
- har forståelse for betydningen av kontinuerlig forbedring i bedriften
- har utviklet en etisk grunnholdning som fagarbeider i næringsmiddelindustrien
- kan utføre arbeid som fagarbeider etter næringsmiddelindustriens digitaliserte behov
- kan bygge gode relasjoner i eget team og på tvers av fag og funksjoner i bedriften
- kan utvikle næringsmiddelindustriens digitale fremtid i samarbeid med kolleger
Studiet har et omfang på 30 stp. og er inndelt i 3 emner. Et emne består av flere tema. Det enkelte temas omfang synliggjøres i studiepoeng.
Studiet organiseres som nettbasert studium med samlinger som gjennomføres på deltid, over 1,5 skoleår.
Totalt omfang iberegnet egenstudier antas å være omtrent 810 timer. Utdanningen ligger på fagskolenivå 5.1/5.2 i Nasjonalt Kvalifikasjonsrammeverk.
Nettstudiet drives gjennom den til enhver tid gjeldende kommunikasjonskanal mellom skole og student. I tillegg arrangeres det samlinger som har et omfang på 96 timer for studiet. Fordelingen av samlingene er vist i tabell under. Studiets forventede arbeidsmengde per halvår inklusive samlinger er estimert til 270 timer som fordeles over 18 uker.
Tabell 1: Innhold i emner – hovedtema, stp., arbeidsmengde og vurderingsform
EMNE |
Hovedtema |
Stp. |
Arbeidsmengde (timer) |
Vurderingsform |
EMNE A Digital kommunikasjon |
|
10 |
270 |
Vurderingsform fremkommer i emnebeskrivelsen. |
EMNE B Innsamling og tolkning av digitale data |
|
10 |
270 |
Vurderingsform fremkommer i emnebeskrivelsen. |
EMNE C Utvikling og endring i prosess og produksjon |
|
10 |
270 |
Vurderingsform fremkommer i emnebeskrivelsen. |
|
SUM |
30 |
810 |
Tabell 2: Fordeling av studieaktiviteter i utdanningen
Aktivitet |
Nettbasert med samlinger |
Lærerstyrt |
32% |
Selvstudium |
68% |
Undervisning vil si læringsaktiviteter styrt av undervisningspersonell. Eksempler på slike aktiviteter er gjennomgang av nytt/vanskelig stoff, forelesning i klasserom eller digitalt, undervisningsvideoer, arbeid i laboratorier, arbeidsoppgaver, tester, tildelte arbeidskrav, studentpresentasjoner, og ekskursjoner.
Hensikten med undervisning er å gi studenten støtte i arbeidet med å nå læringsutbyttet for studiet, men studenten bærer selv hovedansvaret for å tilegne seg kunnskaper, ferdigheter og den generelle kompetansen i emnene. På grunn av dette må studenten selv også beregne tid til, og planlegge egne læringsaktiviteter.
Fagskolen legger til rette for at studentene kan bruke hverandre i læringen ved hjelp av gruppearbeid, diskusjoner, tilbakemeldinger og gjennom sosial støtte.
Studentene vil få innføring i studieteknikk, oppgaveskriving og IKT, prosjektarbeid og om teori- og erfaringsbasert kunnskap i oppstarten av studiet.
Eksempler på undervisnings- og læringsformer er:
- Forelesninger
- Stedbasert undervisning
- Nettbasert undervisning
- Egenstudier
- Veiledning
- Flipped classroom
- Ferdighetstrening/simulering
- Gruppearbeid
- Prosjektarbeid
- Problembasert læring (PBL)
De ulike undervisnings- og læringsformene er ytterligere beskrevet i fagskolens studenthåndbok, se her>>.
Arbeidsformene som benyttes i studiet er relevante og hensiktsmessige for å nå målene for fagskoleutdanning. Det innebærer at studentene ved siden av faglig utvikling, også skal utvikle evne til samarbeid, kommunikasjon og praktisk problemløsing. Studentene skal i tillegg utvikle evne til å se teknologien i et bredere samfunns- og miljøperspektiv.
Det forutsettes at studentene viser initiativ og tar ansvar for eget studiearbeid og felles læringsmiljø, samtidig som de gir konstruktive tilbakemeldinger på studieopplegget.
Studentene har praktisk erfaring innen egne fagområder, og det gir anledning for å legge til rette for erfaringsbaserte og studentsentrerte læringsformer. Gjennom pedagogisk ledelse fra faglærere trekkes studentene aktivt med, og trenes opp til refleksjon over egen læringsprosess. Det brukes varierte læringsmetoder for å oppnå en helhetlig kompetanse, i forhold til kunnskaper, erfaringer, ferdigheter og generell kompetanse hos den enkelte student.
Det brukes varierte arbeidsformer for å oppnå best mulig læringsutbytte for den enkelte student.
Konkret vil dette si:
- Tverrfaglige oppgaver og prosjekter
- Gruppearbeid
- Individuelle arbeidsoppgaver
- Logg og refleksjonsnotat
- Lærerstyrt undervisning
- Praksisorientert undervisning, eksempelvis i laboratorier eller på ekskursjoner
- Veiledning
- Praksis
- Presentasjoner
Studenthåndboka
På skolens hjemmeside finnes Studenthåndboka med relevante søknadskjemaer og informasjon om rettigheter og plikter for skolens studenter. Der finnes også viktige lenker, som for eksempel til Forskrift for opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Viken, samt Lov om høyere yrkesfaglig utdanning.
Administrativt system Visma InSchool
Studenter som begynner på utdanning ved Fagskolen i Viken, blir registrert i skolens administrative system. Det administrative systemet brukes til å registrere fullførte, påbegynte og kommende emner for studenten, fagdokumentasjon, timeplanlegging og søknader om særskilt tilrettelegging.
Læringsplattformen Microsoft TEAMS
Fagskolen i Viken benytter læringsplattformen Microsoft Teams. På læringsplattformen publiserer læreren fremdriftsplaner for undervisning og lærestoff slik at det blir gjort tilgjengelig for studentene. Alle obligatoriske arbeidskrav som prøver/tester, innleveringer, gruppearbeider og prosjektarbeider legges inn i læringsplattformen med tidsfrister, oppgavebeskrivelse og registrering av resultat.
I læringsplattformen finner studenten blant annet alle emner med underliggende temaer i studiet og intern informasjon til studenter.
Veiledning og oppfølging
Lærerens rolle i fagskoleutdanningen er i stor grad knyttet til veiledning og tilrettelegging for fleksibel læring. Det pedagogiske opplegget sikrer god oppfølging av studentene både som gruppe og individ. Målet er å få studenten til å sette sine erfaringer og kunnskaper inn i en større sammenheng.
I studentens arbeid med oppgaveløsning, prosjekt- og praktisk arbeid vil det bli gitt veiledning både underveis og på innlevert oppgave/produkt. Dette kan gjennomføres både via læringsplattformen og i undervisningen. Det settes av faste tidspunkt for veiledning i timeplanen. Skolen legger til rette for kontinuerlig å øke kvaliteten på undervisningen og dermed fremme studentenes læreprosess og faglige kunnskaper. Kritisk tenkning og refleksjon over valgte løsninger er en viktig del av læreprosessen.
Veiledning benyttes både i forbindelse med det teoretiske arbeidet og som et ledd i den enkelte students og gruppes utviklingsprosess. Veiledning bør ha som mål å vise sammenheng mellom teori og praksis. Refleksjon før-, under- og etter handling er vesentlig for at yrkesutøvelsen skal være god. Studentene får også opplæring i og erfaring med kollegabasert veiledning for å kunne benytte det i eget arbeid og styrke refleksjon rundt egen arbeidspraksis.
Oppfølging av studentene omfatter forhold rundt utdanningen og studiesituasjon som særskilt tilrettelegging, muligheter for studie- og karriereveiledning. Alle studenter har en studiekoordinator som kontaktperson ved skolen.
Responstid for henvendelser til faglærer
Faglærerne svarer normalt på henvendelser fra studenter innen 1 virkedag. For veiledning på større oppgaver vil responstiden være etter avtale med faglærer.
Spesielt for nettbasert deltidsstudium
De generelle undervisnings- lærings- og arbeidsformene er like på heltid, og nettbasert deltid. I tillegg brukes læringsplattformen TEAMS eller konferanseplattformen Zoom til nettmøter mellom lærer og studenter på kveldstid etter oppsatt timeplan.
Under samlingene på dagtid, er det undervisning, veiledning og oppgaveløsning der både laboratorier, undervisningsrom og ekskursjoner benyttes. Prosjekt- og gruppearbeid legges også ofte til samlingene. Tidspunkt for samlingene planlegges i god tid før oppstart av nytt studieår.
Ved enkelte utdanninger er det obligatorisk oppmøte. Oppmøteplikt er definert i de ulike emnebeskrivelsene. Samlingene kan inneholde obligatoriske arbeidskrav. Ved fravær er studentene ansvarlig for å ta igjen den tapte læringen ved selvstudium. Ved tapte eller underkjente obligatoriske arbeidskrav må studenten sette seg inn i plikter og rettigheter, jf. kapittel 4 i Forskrift for opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Viken.
Mellom samlingene gjennomføres nettmøter etter fastsatte timeplaner. I tillegg lages det digitalt, fleksibelt læringsmateriell til studentene, eksempelvis undervisningsvideoer og quizer.
Samlingsstruktur
Utdanningene legger opp til ulike planer for samlinger. Eksempelvis gjennomføres to eller tre samlinger per semester, totalt fire eller seks per studieår. Samlingene kan ha inntil fem dagers varighet, og det utarbeides en timeplan i forkant av samlingen.
Plattform for digitale nettmøter
Nettmøtene foregår i læringsplattformen TEAMS eller konferanseplattformen ZOOM. Både lærere og studenter trenger mikrofon og kamera.
Nettbasert læringsarbeid
I skoleåret, gjennomføres det nettmøter med undervisning eller veiledning minst en dag per uke. Denne aktiviteten kan lagres på video og deles med studentene i etterkant dersom det er hensiktsmessig. Opptak av undervisning skjer i henhold til GDPR.
Vurdering- og eksamensordningen er forankret i Forskrift for opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Viken. Denne forskriften er studenten pliktet til å sette seg inn i.
Det skal foretas sluttvurdering i emne(r). For studier med hovedprosjekt og/eller praksis, skal også dette sluttvurderes. I tillegg vurderes gjennomført eksamen, jf. Forskrift for opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Viken § 4-5 og § 4-6.
Vurdering foretas på en slik måte at fagskolen på et best mulig grunnlag kan vurdere om studenten har tilegnet seg de kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse som er skissert i læringsutbyttebeskrivelsene for utdanningen.
Et emne kan vurderes til bestått/ikke bestått, eller med karakterskala A-F. A-E er beståtte karakterer, F er ikke bestått. Beste karakter er A.
Underveisvurdering
Underveisvurdering blir gitt i form av veiledning. Sluttvurdering dokumenteres muntlig og skriftlig. Underveisvurdering har til hensikt å gi lærer og student informasjon om studentens kompetanse, slik at veiledningen kan tilpasses studentenes behov. Presise og relevante tilbakemeldinger skal motivere studenten til videre innsats og være til hjelp i læringsarbeidet. Det forutsetter at studentene medvirker aktivt i vurderingen. Sluttvurdering brukes både om vurdering av et enkelt emne og den endelige samlede vurderingen av læringsutbytte av studiet. Sluttvurderingen har til hensikt å dokumentere studentens læringsutbytte/kompetanse etter endt opplæring.
Alle emner inneholder arbeidskrav, det kan det kan dreie seg om krav om tilstedeværelse, oppgaver, skriftlige eller muntlige, praktiske ferdighetsoppgaver, case og refleksjonsoppgaver. Arbeidskravene er obligatoriske og må være godkjente for å kunne få sluttvurdering i emnet eller fremstille seg til eksamen i det enkelte emnet der det er aktuelt. Eksamen vurderes med karakter A-F og eksamenskarakteren danner grunnlaget for karakter i emnet. De enkelte arbeidskravene er nærmere beskrevet i emnebeskrivelsene.
I hvert emne skal det foretas en sluttvurdering av studenten i forhold til emnets læringsutbyttebeskrivelser. Når hele emnet er gjennomført, foretas en helhetsvurdering av studentens kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse.
Ved eksamen kan en eller flere eksamensformer benyttes. Eksamensformen fremkommer av læringsutbyttebeskrivelsen for emnet.
Fagskolen i Viken, benytter seg av følgende eksamensformer:
- Skriftlig eksamen med tilsyn, gjennomføres på studiestedet
- Skriftlig eksamen uten tilsyn, som for eksempel hjemmeeksamen
- Muntlig eksamen
- Ferdighetstester
- Laboratorieøvelser
- Prosjektarbeid
- Praksis
- Muntlige presentasjon
Ved sammensatt (både skriftlig og muntlig) eksamen må alle eksamensdelene vurderes til bestått/karakter A-E for at studenten skal bestå eksamen.
Alle skriftlige eksamener, både med og uten tilsyn skal normalt leveres med kandidatnummer, om ikke annet er presisert.
Rett til begrunnelse på karakterfastsetting
Jf. fagskoleloven § 22. Du kan også lese mer om rett til karakterbegrunnelse i Studenthåndboken her >>
Klagerettigheter
Man kan klage over karakterfastsetting og formelle feil ved eksamen, jf. lov om høyere yrkesfaglig utdanning § 22 og § 23. Du kan lese mer om klagerettigheter i Studenthåndboken her >>
Karakterskalaen under gir en kvalitativ beskrivelse av de enkelte karaktertrinn. Karakteren A er beste karakter og E er dårligste karakter for å bestå. Karakteren F innebærer ikke bestått.
Fremgangsmåten ved fastsetting av karakter skal være fastsatt i studieplanen, det skal også presiseres i emnebeskrivelsen om det gis individuell karakter eller gruppekarakter.
Ved arbeidskrav i emner benyttes karakter A-F eller vurderingsuttrykkene «bestått» / «ikke bestått»
Symbol |
Betegnelse |
Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier |
A |
Fremragende |
Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Studenten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. |
B |
Meget god |
Meget god prestasjon. Studenten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. |
C |
God |
Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Studenten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene. |
D |
Nokså god |
En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Studenten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. |
E |
Tilstrekkelig |
Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Studenten viser liten vurderingsevne og selvstendighet. |
F |
Ikke bestått |
Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Studenten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet. |
Vurderingsuttrykkene bestått/ ikke bestått
Bestått
Besvarelsen/presentasjonen viser at studenten har faglig kunnskap innen hele emnet, og god kunnskap innen de mest sentrale områdene. Kravet om bred kunnskap i emnet betyr at det ikke kan være store kunnskapshull i deler av emnet. Manglende eller utilfredsstillende besvarelse av enkelte oppgaver kan derfor ikke kompenseres ved svært god besvarelse av andre. Oppgavene kan likevel vektes ulikt under vurderingen, avhengig av hvor sentrale de er for emnet.
Ikke bestått
Besvarelsen/presentasjonen viser at studenten har manglende kunnskap innen sentrale områder som inngår i emnet. Studenten har ikke tilstrekkelig faglig kunnskap, ferdigheter eller generell kompetanse til å kunne anvende det oppnådde læringsutbyttet fra emnet på en selvstendig måte.
Etter fullført og bestått høyere yrkesfaglig utdanning skal det utstedes vitnemål, Vocational Diploma (VD). Når studenten har bestått alle emner, genereres vitnemålet automatisk fra dokumentasjon som er lagret i skolens administrative system.
For studenter som avslutter utdanningen uten å ha bestått alle emner, får utstedt karakterutskrift av beståtte emner. For studenter som kun tar et enkeltemne som modulbasert får også karakterutskrift.
Krav til fagskolegrad er regulert i fagskoleforskriften § 41. Denne utdanningen kvalifiserer ikke til fagskolegrad eller høyere fagskolegrad.
Studentens medvirkning gjennom årlige- og fortløpende evalueringer må påregnes. Det kan være ulike evalueringer både på tilbuds- og emnenivå, samt yrkesrelevans 1 år etter fullført utdanning.
Eventuelle utgifter utover årlig studieavgift, henvises til informasjon på nettsidene.