Programmering, Kongsberg, H24

Programmering, Kongsberg, H24

  • Studiefakta
    • Studienivå
      Fagskole nivå 5.2
    • Studieform
      Nettbasert med samlinger
    • Studiepoeng
      120
    • Studiested
      Kongsberg
    • Godkjent av
      NOKUT 12.07.2006
    • Sist revidert
      15.02.2024
    • Studieplanansvarlig
      Gry Brubakk Fossan
  • Oppstart
  • Arkiv
Generelt opptaksgrunnlag

Opptaksgrunnlaget til fagskoleutdanning er fullført og bestått videregående opplæring.

Fag‐ og svennebrev som gir grunnlag for opptak:

  • Utdanningsprogram elektrofag innen programområde IKT-servicefag ( f.eks. IKT‐servicemedarbeider)
  • Utdanningsprogram Teknikk og industriell produksjon innen programområde IKT-servicefag ( f.eks. IKT‐servicemedarbeider)
  • Utdanningsprogram elektrofag innen programområde Automatisering ( f.eks. automatiker, FUoperatør, tavlemontør, vikler)
  • Utdanningsprogram elektrofag innen programområde elenergi ( f.eks. elektriker, elektroreparatør, energimontør, energioperatør, heismontør, signalmontør, tavlemontør, togelektriker, vikler)
  • Utdanningsprogram elektrofag innen programområde Data og elektronikk ( f.eks. dataelektroniker, produksjonselektroniker, romteknolog, telekommunikasjonsmontør)
  • Utdanningsprogram elektrofag innen programområde Flyfag ( f.eks. avioniker, flymotormekaniker, flystrukturmekaniker, flysystemmekaniker)
  • Utdanningsprogram elektrofag innen programområde Kulde- og varmepumpeteknikk ( f.eks. kulde‐ og varmepumpemontør)
Opptak på visse vilkår

Søkere som ikke har dokumentert fullført og bestått fag- eller svenneprøve innen fristen for å sende inn dokumentasjon, og som derfor ikke er kvalifisert for opptak, kan få betinget opptak til fagskoleutdanning dersom de kan dokumentere at de skal gjennomføre fag- eller svenneprøven i løpet av det påfølgende semesteret. Siste dato for slik prøve er 1. oktober om studieplassen skal beholdes. Om prøven ikke bestås, mister søker studieplassen.

Les mer om betinget opptak ved Fagskolen i Viken her >>.

Opptak på grunn av realkompetanse

Søkere som ikke fyller kravene til generelt opptaksgrunnlag og har fylt 23 år, kan søke på grunnlag av realkompetansevurdering ved Fagskolen i Viken. Søkeren må vise til realkompetanse i felles allmenne fag tilsvarende læreplanene i Vg1 og Vg2 i yrkesfaglige utdanningsprogram. Arbeidspraksis må ha et innhold som er relevant for den fagretningen det søkes opptak til. Realkompetansevurdering av relevant praksis foretas av fagskolen i henhold til Fagskolen i Vikens egne retningslinjer for realkompetansevurdering.

Denne realkompetansen kan være oppnådd både gjennom utdanning, praktisk yrkeserfaring, deltakelse i organisasjoner med mer.

Søkere med utenlandsk utdanning

Utfyllende regler om språkkrav for søkere med utenlandsk utdanning

(1) Søkere med bestått og fullført videregående opplæring fra de andre nordiske landene er kvalifiserte for opptak uten tilleggskrav i norsk.

(2) Søkere med fullført og bestått treårig videregående opplæring fra land utenfor Norden må dokumentere kunnskaper i norsk, såfremt den omsøkte fagskoleutdanningen ikke tilbys på et fremmedspråk. For fagskoleutdanninger hvor det kreves generell studiekompetanse, må søkere dokumentere kunnskaper i norsk på minimum nivå B2 i Europarådets referanserammeverk for språk.

(3) Kunnskaper i norsk dokumenteres med én av følgende prøver:

  1. Bestått norsk med 393 timer fra videregående opplæring
  2. Bestått eksamen fra trinn 3 i norsk for utenlandske studenter ved universitetene
  3. Bestått eksamen fra 1-årig studium i norsk språk og samfunnskunnskap for utenlandske studenter
  4. Skriftlig test i norsk, høyere nivå («Bergenstesten»), med minimum 450 poeng eller «bestått» etter ny vurderingsordning f.o.m. høsten 2009
  5. Avsluttende prøve i norsk (norskprøven) med ferdigheter på minimum nivå B2 i alle delferdigheter, jf. lov 6. november 2020 nr. 127 om integrering gjennom opplæring, utdanning og arbeid (integreringsloven) § 37.

Les mer om utfyllende regler om språkkrav med utenlandsk utdanning her >>.

Klagerettigheter

Det er mulig å klage på vedtak om opptak, jf. fagskoleloven § 43. Søker henvises til å sette seg inn i rettighetene og fylle ut skjema for formell klage her: Studenthåndbok - klagerettigheter>>.

Om studiet

I fordypningsområdet «Programmering», tilbyr vi et dyptgående og tverrfaglig studieprogram som er designet for å forberede studentene på krevende karrierer innen IT-industrien.

Studieretningen gir studentene en robust plattform for å mestre programmeringsspråk og applikasjonsutvikling, integrert med databaser og webapplikasjoner. Programmet tilrettelegger for dyptgående kunnskap i systemutvikling og gir praktisk erfaring med å utvikle og vedlikeholde komplekse softwareløsninger.

Studenter vil utforske et bredt spekter av programmeringsspråk og paradigmer, og lære seg å skape skreddersydde applikasjoner som møter moderne organisatoriske behov. Kurset fokuserer på å utvikle ferdigheter i full-stack webutvikling, objektorientert programmering og databasintegrasjon, og sikrer at studentene er forberedt på å takle varierte utviklingsoppgaver.

Med en praktisk tilnærming forbereder studiet studentene for karrierer som utviklere og systemarkitekter, hvor de kan anvende sin kunnskap til å bygge innovative løsninger i et stadig skiftende teknologilandskap.

Jobbmuligheter

Med en grad i programmering står du godt rustet for en rekke tekniske og kreative roller i IT-bransjen. Du vil være kvalifisert for stillinger som softwareutvikler, applikasjonsutvikler, databaseadministrator, webutvikler og IT-konsulent. Dine ferdigheter vil også være etterspurt i roller som prosjektleder, hvor planlegging og gjennomføring av IT-prosjekter står sentralt.

Videre kan du anvende din ekspertise i systemutvikling og programmering til å jobbe med teknisk support, produktutvikling, og som en del av forsknings- og utviklingsteam. Din kompetanse vil også åpne dører for karrierer i administrasjon, med muligheter for å avansere til ledelsesstillinger innen teknologiavdelinger.

Læringsutbytte

Læringsutbyttebeskrivelsene til dette studiet tilsvarer nivå 5.2 i nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR). Overordnede læringsutbyttebeskrivelser (O-LUB) beskriver forventet læringsutbytte/kompetanse etter fullført utdanning. Læringsutbytte for de enkelte emnene (E-LUB) er beskrevet under hver enkelt emne.

Kunnskap

Kandidaten

  • har kunnskap om ulike systemutviklingsmodeller
  • har kunnskap om begreper, virkemåte og sikkerhet innen datanettverk
  • har kunnskap om strukturering, modellering og lagring av data
  • har kunnskap om metoder som brukes til å planlegge og dokumentere et programs struktur og virkemåte
  • har kunnskap om ulike plattformer og programmeringsspråk for å utvikle apper
  • har kunnskap om verktøy og teknikker som brukes til å teste programvare
  • har kunnskap om relevante systemutviklingsmetoder og -verktøy for samarbeid med andre
  • har kunnskap om metoder og teknikker for kommunikasjon med sluttbruker under planlegging og utvikling av programvare
  • kan vurdere arbeid med planlegging, design og implementering av programvare i henhold til gjeldende krav og regler knyttet til brukervennlighet, universell utforming og personvern.
  • har kunnskap om programmering og roller og prinsipper innen smidig utvikling
  • kan oppdatere sin kunnskap innenfor programmering og systemutvikling
  • har innsikt i egne utviklingsmuligheter innen programmering og systemutvikling
  • kjenner til programmeringsbransjens historie, tradisjon, egenart og plass i samfunnet
Ferdigheter

Kandidaten

  • kan gjøre rede for valg av verktøy og teknologi som brukes til å løse programmeringsoppgaver
  • kan planlegge, prosjektere og gjennomføre systemutvikling og programmering alene eller som deltager eller leder i en gruppe
  • kan velge rett verktøy og teknologi til å løse fagspesifikke oppgaver og gjøre rede for sine faglige valg
  • kan finne og henvise til informasjon og fagstoff om programmering og systemutvikling og vurdere relevansen for arbeidsoppgaven
  • kan gjøre rede for valg av verktøy og metoder i forbindelse med utvikling av programvare med data fra eksterne kilder, som apper og nettsider
  • kan designe programvare i henhold til Digdir sine krav og regelverk til universell utforming
  • kan reflektere over egen deltakelse i smidige utviklingsprosjekter, både som prosjektleder og -deltaker
  • kan kartlegge og identifisere et utviklingsprosjekts økonomiske situasjon, og begrunne og sette opp tiltak
Generell kompetanse

Kandidaten

  • kan planlegge og gjennomføre arbeidsoppgaver alene eller som deltaker i gruppe, i tråd med krav og retningslinjer kan utføre programmerings- og utviklingsarbeid etter oppdragsgivers behov, etablere fagnettverk og samarbeide med mennesker på tvers av fagfeltet
  • kan utveksle synspunkter om programmering og systemutvikling med andre innenfor bransjen og delta i diskusjoner om utvikling av god praksis
  • kan bidra til organisasjonsutvikling ved å sette standard for systematisk programmering og systemutviklingsprosesser
Studiets struktur og oppbygning

Fagskolen i Viken, studiested Fredrikstad organiserer Programmering på følgende måte:

  • 4-årig deltidsstudium, nettbasert med samlinger, fordelt på 8 semestre - 120 Stp.

Studiet har et omfang på 120 studiepoeng (Stp.) og er inndelt i 12 emner.

Totalt omfang iberegnet egenstudier antas å være 3600 timer. Utdanningen ligger på fagskolenivå 5.2 i Nasjonalt Kvalifikasjonsrammeverk. 

Nettbasert deltidsstudium

Nettbasert deltidsstudium er en 2-årig utdanning fordelt over 4 år. Studiene blir gjennomført som en kombinasjon av fysiske samlinger på dagtid og nettmøter på kveldstid.

Det er fire samlinger på dagtid i året, der hver samling har en varighet på inntil en arbeidsuke. Det utarbeides egne timeplaner for samlingene.

Mellom samlingene er det undervisning inntil to kvelder i uka i et digitalt møteverktøy. Nettmøtene legges i tidsrommet 17.00-21.00. Studentene får timeplan for nettmøter på kveldstid ved semesterstart hvert år.

Innhold i emner - hovedtemaer

Tabell 1: Oversikt over emner, arbeidsmengde og studiepoeng

EMNE OG TEMA STUDIEPOENG SELVSTUDIETID, ANTALL TIMER Heltid/deltid ARBEIDSMENGDE, ANTALL TIMER VURDERINGSFORM 

REALFAGLIGE REDSKAP

  • Matematikk
  • Fysikk
10 120 300 Fremkommer i emnebeskrivelse

KOMMUNIKASJON

  • Norsk kommunikasjon
  • Engelsk kommunikasjon
10 120 300 Fremkommer i emnebeskrivelse

LEDELSE, ØKONOMI OG MARKEDSFØRING (LØM)

  • Økonomistyring
  • Organisasjon og ledelse
  • Markedsføringsledelse
10 120 300

Fremkommer i emnebeskrivelse

Obligatorisk eksamen

INFRASTRUKTUR

  • Nettverk
  • Maskinvare/dataelektronikk/feilsøking
  • Server/klient
  • Virtualisering/Skyteknologi
12 144 360 Fremkommer i emnebeskrivelse

RAMMEVERK, METODE OG SIKKERHET

  • Rammeverk
  • Sikkerhet
  • Prosjektgjennomføring
8 96 240 Fremkommer i emnebeskrivelse

SYSTEMUTVIKLING OG SAMARBEID

  • Arkitektur og system modellering
  • Systemdesign og prosjektering
10 120 300 Fremkommer i emnebeskrivelse

GRUNNLEGGENDE PROGRAMMERING

  • Grunnleggende objekt orientert programmering
  • Avansert objekt orientert programmering
10 120 300 Fremkommer i emnebeskrivelse

WEBUTVIKLING

  • Utvikling av statiske websider
  • Utvikling av dynamiske websider
10 120 300 Fremkommer i emnebeskrivelse

APPUTVIKLING

  • Grunnleggende apputvikling Qt quick
  • Avanser apputvikling Qt quick
10 120 300 Fremkommer i emnebeskrivelse

DATASTRUKTURER OG DATABASER

  • Algoritmer og datastrukturer
  • Prosjektbasert databaseteknikk
10 120 300 Fremkommer i emnebeskrivelse
HOVEDPROSJEKT 10 300 300 Fremkommer i emnebeskrivelse
SUM 120   3600  

Det totale antall arbeidstimer for studentene skal på heltid normalt være 1500-1800 timer hvert skoleår. For studenter på deltid er normal arbeidsmengde 750-900 timer hvert skoleår. Arbeidstimene fordeles mellom lærerstyrte aktiviteter og selvstudium.

Lærerstyrte aktiviteter innebærer veiledning, gjennomgang av nytt/vanskelig stoff, forelesning i klasserom, undervisningsvideoer, arbeid i laboratorier, arbeidsoppgaver, tester, prøver, tildelte arbeidskrav, studentpresentasjoner, ekskursjoner og eksamen. Andre aktiviteter kan legges til.

Selvstudium innebærer aktiviteter som selvstendig lesing av pensum, kollokviegrupper, arbeid med øvingsoppgaver som ikke er tildelt fra faglærer, samt selvstendig fremdrift og styring av større studentprosjekter (som hovedprosjekt).

Emnene bygger på hverandre for å gi studentene en bred kompetanse innen Programmering. Emnene kan grupperes som fellesemner (Realfaglige redskap, Yrkesrettet kommunikasjon og LØM), grunnleggende linjeemner og fagspesifikke fordypningsemner.

Studiemodeller
Programmering, nett, Kongsberg, H24
Studiemodell: 
EmneEmnetype2024 H2025 V2025 H2026 V2026 H2027 V2027 H2028 V
Redskapsemne
244
Redskapsemne
343
LØM-emne
433
Grunnlagsemne
46
Grunnlagsemne
75
Grunnlagsemne
35
Fordypningsemne
55
Fordypningsemne
55
Fordypningsemne
55
Fordypningsemne
10
Fordypningsemne
55
Hovedprosjekt
28
Undervisnings- og læringsformer

Undervisning vil si læringsaktiviteter styrt av undervisningspersonell. Eksempler på slike aktiviteter er gjennomgang av nytt/vanskelig stoff, forelesning i klasserom eller digitalt, undervisningsvideoer, arbeid i laboratorier, arbeidsoppgaver, tester, tildelte arbeidskrav, studentpresentasjoner, og ekskursjoner.

Hensikten med undervisning er å gi studenten støtte i arbeidet med å nå læringsutbyttet for studiet, men studenten bærer selv hovedansvaret for å tilegne seg kunnskaper, ferdigheter og den generelle kompetansen i emnene. På grunn av dette må studenten selv også beregne tid til, og planlegge egne læringsaktiviteter.

Fagskolen legger til rette for at studentene kan bruke hverandre i læringen ved hjelp av gruppearbeid, diskusjoner, tilbakemeldinger og gjennom sosial støtte.

Studentene vil få innføring i studieteknikk, oppgaveskriving og IKT, prosjektarbeid og om teori- og erfaringsbasert kunnskap i oppstarten av studiet. 

Eksempler på undervisnings- og læringsformer er:

  • Forelesninger
  • Stedbasert undervisning
  • Nettbasert undervisning
  • Egenstudier
  • Veiledning
  • Flipped classroom
  • Ferdighetstrening/simulering
  • Gruppearbeid
  • Prosjektarbeid
  • Problembasert læring (PBL)

De ulike undervisnings- og læringsformene er ytterligere beskrevet i fagskolens studenthåndbok, se her>>.

Læring ved nettbasert deltidsstudium

De generelle undervisnings- lærings- og arbeidsformene er like på heltid, og nettbasert deltid. I tillegg brukes læringsplattformen TEAMS eller konferanseplattformen Zoom til nettmøter mellom lærer og studenter på dag-/kveldstid etter oppsatt timeplan.

Under samlingene på dagtid, er det undervisning, veiledning og oppgaveløsning der både laboratorier, undervisningsrom og ekskursjoner benyttes. Prosjekt- og gruppearbeid legges også ofte til samlingene. Tidspunkt for samlingene planlegges i god tid før oppstart av nytt studieår.

Ved enkelte utdanninger er det obligatorisk oppmøte. Oppmøteplikt er definert i de ulike emnebeskrivelsene. Samlingene kan inneholde obligatoriske arbeidskrav. Ved fravær er studentene ansvarlig for å ta igjen den tapte læringen ved selvstudium. Ved tapte eller underkjente obligatoriske arbeidskrav må studenten sette seg inn i plikter og rettigheter, jf. kapittel 4 i Forskrift for opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Viken.

Plattform for digital undervisning/nettmøter

Nettmøtene foregår i læringsplattformen TEAMS eller konferanseplattformen ZOOM. Både lærere og studenter trenger mikrofon og kamera.

Nettbasert læringsarbeid

I skoleåret, gjennomføres det nettmøter med undervisning eller veiledning minst en dag per uke. Denne aktiviteten kan lagres på video og deles med studentene i etterkant dersom det er hensiktsmessig. Opptak av undervisning skjer i henhold til GDPR.

Tidspunkt for nettsamlinger

Tidspunkt for samlingene (både fysisk ved campus og digitalt) planlegges i god tid før oppstart av nytt skoleår, og mer detaljerte planer utleveres ved studiestart.

Nettutdanninger med fysiske samlinger

Utdanningene legger opp til ulike planer for fysiske samlinger. Samlingene kan ha inntil fem dagers varighet. Mellom de fysiske samlingene gjennomføres nettmøter etter fastsatte timeplaner. I tillegg lages det digitalt, fleksibelt læringsmateriell til studentene, eksempelvis undervisningsvideoer og quizer.  

På de fysiske samlingene ved campus vil studentene få undervisning, veiledning og oppgaveløsning der både laboratorier, undervisningsrom og ekskursjoner benyttes. Prosjekt- og gruppearbeid legges også ofte til samlingene.

Arbeidsformer

Arbeidsformene som benyttes i studiet er relevante og hensiktsmessige for å nå målene for fagskoleutdanning. Det innebærer at studentene ved siden av faglig utvikling, også skal utvikle evne til samarbeid, kommunikasjon og praktisk problemløsing. Studentene skal i tillegg utvikle evne til å se teknologien i et bredere samfunns- og miljøperspektiv.

Det forutsettes at studentene viser initiativ og tar ansvar for eget studiearbeid og felles læringsmiljø, samtidig som de gir konstruktive tilbakemeldinger på studieopplegget.

Studentene har praktisk erfaring innen egne fagområder, og det gir anledning for å legge til rette for erfaringsbaserte og studentsentrerte læringsformer. Gjennom pedagogisk ledelse fra faglærere trekkes studentene aktivt med, og trenes opp til refleksjon over egen læringsprosess. Det brukes varierte læringsmetoder for å oppnå en helhetlig kompetanse, i forhold til kunnskaper, erfaringer, ferdigheter og generell kompetanse hos den enkelte student. 

Det brukes varierte arbeidsformer for å oppnå best mulig læringsutbytte for den enkelte student.

Konkret vil dette si:

  • Tverrfaglige oppgaver og prosjekter
  • Gruppearbeid
  • Individuelle arbeidsoppgaver
  • Logg og refleksjonsnotat
  • Lærerstyrt undervisning
  • Praksisorientert undervisning, eksempelvis i laboratorier eller på ekskursjoner
  • Veiledning
  • Praksis
  • Presentasjoner

Veiledning og oppfølging

Lærerens rolle i fagskoleutdanningen er i stor grad knyttet til veiledning og tilrettelegging for fleksibel læring. Det pedagogiske opplegget sikrer god oppfølging av studentene både som gruppe og individ. Målet er å få studenten til å sette sine erfaringer og kunnskaper inn i en større sammenheng.

I studentens arbeid med oppgaveløsning, prosjekt- og praktisk arbeid vil det bli gitt veiledning både underveis og på innlevert oppgave/produkt. Dette kan gjennomføres både via læringsplattformen og i undervisningen. Det settes av faste tidspunkt for veiledning i timeplanen. Skolen legger til rette for kontinuerlig å øke kvaliteten på undervisningen og dermed fremme studentenes læreprosess og faglige kunnskaper. Kritisk tenkning og refleksjon over valgte løsninger er en viktig del av læreprosessen.

Veiledning benyttes både i forbindelse med det teoretiske arbeidet og som et ledd i den enkelte students og gruppes utviklingsprosess.  Veiledning bør ha som mål å vise sammenheng mellom teori og praksis. Refleksjon før-, under- og etter handling er vesentlig for at yrkesutøvelsen skal være god. Studentene får også opplæring i og erfaring med kollegabasert veiledning for å kunne benytte det i eget arbeid og styrke refleksjon rundt egen arbeidspraksis.

Oppfølging av studentene omfatter forhold rundt utdanningen og studiesituasjon som særskilt tilrettelegging, muligheter for studie- og karriereveiledning. Alle studenter har en studiekoordinator som kontaktperson ved skolen.

Oppmøteplikt

Ved enkelte studier er det obligatorisk oppmøte ved samlinger, både fysiske og digitale. Samlingene kan inneholde obligatoriske arbeidskrav. Ved fravær er studentene ansvarlig for å ta igjen den tapte læringen ved selvstudium.

Læringsplattformen Microsoft TEAMS

Fagskolen i Viken benytter læringsplattformen Microsoft Teams. På læringsplattformen publiserer læreren fremdriftsplaner for undervisning og lærestoff slik at det blir gjort tilgjengelig for studentene. Alle obligatoriske arbeidskrav som prøver/tester, innleveringer, gruppearbeider og prosjektarbeider legges inn i læringsplattformen med tidsfrister, oppgavebeskrivelse og registrering av resultat.

Administrativt system Visma InSchool

Studenter som begynner på utdanning ved Fagskolen i Viken, blir registrert i skolens administrative system. Det administrative systemet brukes til å registrere fullførte, påbegynte og kommende emner for studenten, fagdokumentasjon, timeplanlegging og søknader om særskilt tilrettelegging.

Studenthåndboka

På skolens hjemmeside finnes Studenthåndboka med relevante søknadskjemaer og informasjon om rettigheter og plikter for skolens studenter. Der finnes også viktige lenker, som for eksempel til Forskrift for opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Viken, samt Lov om høyere yrkesfaglig utdanning.

Vurdering

Vurdering- og eksamensordningen er forankret i Forskrift for opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i VikenDenne forskriften er studenten pliktet til å sette seg inn i.

Det skal foretas sluttvurdering i emne(r). For studier med hovedprosjekt og/eller praksis, skal også dette sluttvurderes. I tillegg vurderes gjennomført eksamen, jf. Forskrift for opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Viken § 4-5 og § 4-6.

Vurdering foretas på en slik måte at fagskolen på et best mulig grunnlag kan vurdere om studenten har tilegnet seg de kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse som er skissert i læringsutbyttebeskrivelsene for utdanningen.

Et emne kan vurderes til bestått/ikke bestått, eller med karakterskala A-F. A-E er beståtte karakterer, F er ikke bestått. Beste karakter er A.

Underveisvurdering

Underveisvurdering blir gitt i form av veiledning eller tilbakemeldinger. Underveisvurdering har til hensikt å gi lærer og student informasjon om studentens kompetanse, slik at veiledningen kan tilpasses studentenes behov. Presise og relevante tilbakemeldinger skal motivere studenten til videre innsats og være til hjelp i læringsarbeidet. Det forutsetter at studentene medvirker aktivt i vurderingen.

Arbeidskrav

Hvert emne inneholder ulike arbeidskrav, det kan være ulike arbeidsoppdrag som praktiske, individuelle eller gruppevise oppgaver, skriftlige eller muntlige, praktiske ferdighetsoppgaver, case og refleksjonsoppgaver.

Arbeidskravene er obligatoriske og må være godkjente for å kunne få sluttvurdering i emnet eller fremstille seg til eksamen i det enkelte emnet der eksamen er aktuelt. De enkelte arbeidskravene er nærmere beskrevet i emnebeskrivelsene.  

Ved tapte eller underkjente obligatoriske arbeidskrav må student selv ta ansvar for å avtale nytt arbeidskrav. Manglende arbeidskrav må senest være fullført og godkjent påfølgende semester.

Emnevurdering

I hvert emne skal det foretas en sluttvurdering av studenten i forhold til emnets læringsutbyttebeskrivelser. Når hele emnet er gjennomført, foretas en helhetsvurdering av studentens kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. I alle emner skal det settes en endelig emnekarakter som fremgår på vitnemålet/karakterutskriften.

Et emne kan kun lede frem til én karakter som fremkommer på vitnemål/karakterutskrift.

Dersom emnet har eksamen, vil eksamenskarakteren fremkomme på vitnemål/karakterutskrift hvis det ikke fremgår av emnebeskrivelsene og/eller fremdriftsplan ved skolestart hvordan emnene vurderes og hvilken vurderingsform som benyttes for hvert enkelt emne.

Eksamen

Eksamensformer

Ved eksamen kan en eller flere eksamensformer benyttes. Eksamensformen fremkommer av emnebeskrivelsen som du finner i studiemodellen.

Fagskolen i Viken, benytter seg av følgende eksamensformer:

  • Skriftlig eksamen med tilsyn, gjennomføres på studiestedet
  • Skriftlig eksamen uten tilsyn, som for eksempel hjemmeeksamen
  • Muntlig eksamen
  • Ferdighetstester
  • Laboratorieøvelser
  • Prosjektarbeid
  • Praksis
  • Muntlig presentasjon
Felles vurderingsuttrykk og karaktersystem

Karakterskalaen under gir en kvalitativ beskrivelse av de enkelte karaktertrinn.  Karakteren A er beste karakter og E er dårligste karakter for å bestå. Karakteren F innebærer ikke bestått.

Fremgangsmåten ved fastsetting av karakter skal være fastsatt i studieplanen, det skal også presiseres i emnebeskrivelsen om det gis individuell karakter eller gruppekarakter.

Ved arbeidskrav i emner benyttes vurderingsuttrykkene «godkjent» / «ikke godkjent»

Symbol

Betegnelse

Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier

A

Fremragende

Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Studenten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet.

B

Meget god

Meget god prestasjon. Studenten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet.

C

God

Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Studenten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene.

D

Nokså god

En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Studenten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet.

E

Tilstrekkelig

Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Studenten viser liten vurderingsevne og selvstendighet.

F

Ikke bestått

Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Studenten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet.

Vurderingsuttrykkene bestått/ ikke bestått

Bestått   

Besvarelsen/presentasjonen viser at studenten har faglig kunnskap innen hele emnet, og god kunnskap innen de mest sentrale områdene. Kravet om bred kunnskap i emnet betyr at det ikke kan være store kunnskapshull i deler av emnet. Manglende eller utilfredsstillende besvarelse av enkelte oppgaver kan derfor ikke kompenseres ved svært god besvarelse av andre. Oppgavene kan likevel vektes ulikt under vurderingen, avhengig av hvor sentrale de er for emnet.    

Ikke bestått   

Besvarelsen/presentasjonen viser at studenten har manglende kunnskap innen sentrale områder som inngår i emnet. Studenten har ikke tilstrekkelig faglig kunnskap, ferdigheter eller generell kompetanse til å kunne anvende det oppnådde læringsutbyttet fra emnet på en selvstendig måte.   

Rett til begrunnelse på karakterfastsetting

Jf. fagskoleloven § 22. Du kan også lese mer om rett til karakterbegrunnelse i Studenthåndboken her >>

Klagerettigheter

Man kan klage over karakterfastsetting og formelle feil ved eksamen, jf. lov om høyere yrkesfaglig utdanning § 22 og § 23. Du kan lese mer om klagerettigheter i Studenthåndboken her >> .

Vitnemål

Etter fullført og bestått høyere yrkesfaglig utdanning skal det utstedes vitnemål.

Karakterutskrift

Studenter som avslutter utdanningen uten å ha bestått alle emner, får utstedt karakterutskrift av beståtte emner.

Gradsbetegnelse

Etter fullført og bestått utdanning, tildeles graden «Høyere fagskolegrad» for denne utdanningen.

Evaluering

Studentens medvirkning gjennom årlige- og fortløpende evalueringer må påregnes. Det kan være evalueringer både på tilbuds- og emnenivå, samt yrkesrelevans 1 år etter fullført utdanning.

Studiekostnader

Eventuelle utgifter utover årlig studieavgift, henvises til informasjon på nettsidene.  https://fagskolen-viken.no/studiekostnad.

Tekniske forutsetninger

Les mer om tekniske forutsetninger for utdanningen på våre nettsider her: https://fagskolen-viken.no/tekniske-forutsetninger.