BIM-tekniker konstruksjon, Fredrikstad, H23

BIM-tekniker konstruksjon, Fredrikstad, H23

  • Studiefakta
    • Studienivå
      Fagskole nivå 5.1
    • Studieform
      Deltid
    • Studiepoeng
      60
    • Studiested
      Fredrikstad
    • Godkjent av
      NOKUT 12.11.2012
    • Sist revidert
      22.12.2021
    • Studieplanansvarlig
      Tommy Kenneth Moen
  • Oppstart
  • Arkiv
Generelt opptaksgrunnlag

For å bli tatt inn på BIM-tekniker konstruksjon, kreves normalt fag- eller svennebrev i et byggfag (for eksempel tømrer, murer, betongarbeider) eller tilsvarende realkompetanse. Søkere med 2-årig teknisk fagskole (NKR, nivå 5.2) innen bygg- og anleggsfag, samt søkere med høgskoleutdanning innen bygg og anlegg med relevant praksis har også mulighet til å bli tatt opp. I tillegg må du ha grunnleggende IT-kunnskaper som beskrevet under.

Søkere som kan dokumentere at de skal gjennomføre fag-/svenneprøve etter opptaksfristen, kan tildeles plass på vilkår om bestått prøve. Siste dato for slik prøve er 1. oktober om studieplassen skal beholdes. Om prøven ikke bestås, mister søker studieplassen.

BIM-studiet er et krevende studium. Søkere stilles derfor overfor følgende krav til datakunnskap:

  1. Operativsystemer:
    • studenten skal kjenne til hvilket operativsystem han/hun har og de grunnleggende funksjonene i operativsystemet.
    • studenten skal kunne installere og avinstaller programmer og vite hvor programfilene ligger på datamaskinen din.
  2. Mappe- og filstruktur:
    • studenten skal kunne flytte mapper og filer fra en harddisk til en annen.
    • studenten skal kunne endre navn på mapper og filer.
    • studenten skal kunne åpne mapper, filer og programmer som ikke ligger på skrivebordet.
  3. Tekstbehandlingsprogram/regneprogram:
    • studenten skal kjenne til filformatene .doc, .docx, .xls, .xlsx og .pdf.
    • studenten skal ha grunnleggende kjennskap til et tekstbehandlingsprogram og et regnearkprogram.

Om lærerne vurderer at denne kunnskapen er mangelfull, kan studenten pålegges å oppdatere seg for egen regning og innen en satt tidsfrist.

Det kreves ingen forhåndskunnskap i DAK/BIM-programmer. Dette vil bli gjennomgått i studiet.

Opptak på grunn av realkompetanse

Søker som har fylt 23 år, kan søke opptak på grunnlag av realkompetanse. Realkompetanse gjelder ikke utdanninger som stiller krav til yrkesgodkjenning, autorisasjon eller sertifisering etter annen lovgivning. Vurderingen baseres på gjeldende utdanningsprogram i videregående opplæring for utdanningen. Det må også kunne dokumenteres tilstrekkelig grunnlag i felles allmenne fag tilsvarende læreplanene i VG 1 og VG 2 i yrkesfaglige utdanningsprogram.

Det vises for øvrig til Retningslinjer for realkompetansevurdering i Fagskolen i Viken og Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Viken.

Søkere med utenlandsk utdanning

Søkere med fullført videregående opplæring fra de andre nordiske landene er kvalifiserte for opptak når den videregående opplæringen i de respektive landene gir generelt opptaksgrunnlag til tertiærutdanning tilsvarende kravene til fagskoleutdanning i Norge.

Søkere utenfor Norden må dokumentere opplæring og praksis ved autorisert translatør og ha bestått eller ha likeverdig realkompetanse i de fellesfag tilsvarende VG 1 og VG 2 i yrkesfaglige utdanningsprogram. Søkere må dokumentere kunnskaper i norsk i henhold til krav gitt i Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Viken.

Klagerettigheter

Det er mulig å klage på vedtak om opptak, jf. fagskoleloven § 43. Søker henvises til å sette seg inn i rettighetene og fylle ut skjema for formell klage her: Studenthåndbok - klagerettigheter 

Om studiet

Denne studieplan med emnebeskrivelser for Fagskolen i Viken, studiested Fredrikstad (FiV), bygger på Nasjonal plan for teknisk fagskoleutdanning, generell del (07.02.17) og Nasjonal plan for BIM Konstruksjon, fagspesifikk plan for ettårig teknisk fagskoleutdanning under fagretning Informasjonsmodellering* (11.01.17).

De overordnede læringsutbyttene er identiske med de nasjonale gitt i Nasjonal plan for BIM Konstruksjon, fagspesifikk plan for ettårig teknisk fagskoleutdanning under fagretning Informasjonsmodellering. For øvrig er studieplanen utarbeidet for Fagskolen i Viken, studiested Fredrikstad, og tilpasset lokale forhold.

*Første nasjonale plan for BIM Konstruksjon er utarbeidet og godkjent av NUTF (Nasjonalt utvalg for teknisk fagskoleutdanning) 19.12.2016.

BIM er en forkortelse for Bygnings-Informasjons-Modellering. En BIM-tekniker har arbeidsoppgaver innenfor fagområdene 3D-modellering av bygningskonstruksjon, installasjon og kvalitetssikring av digitale bygnings-/installasjonsmodeller. Andre forkortelser finner du nedenfor.

Utdanningen BIM-Tekniker konstruksjon ved Fagskolen i Viken er en ett-årig utdanning (NKR, nivå 5.1) som gir kompetanse i digital 3D-modellering og kvalitetssikring av digitale bygningsmodeller for rådgiver-, entreprenør-, arkitekt- og ingeniørbransjen.

Utdanningen er NOKUT godkjent og gir rett til ytelser fra statens lånekasse.

DAK innen bygg- og anleggsbransjen har forandret mye av måten å lage tegninger på. Gode 3D-modeller er viktige for å kunne overføre informasjon effektivt fra de som prosjekterer til de som skal utføre. Internasjonale standarder som IFC (Industry Foundation Classes) sikrer at informasjon går mellom aktørene i tegneprosessen. BIM innebærer derfor en helhetlig tankegang der bygningene/installasjonene modelleres virtuelt på data, noe som gir muligheten til avansert utnyttelse av informasjonen i modellene.

BIM er en realitet i bygg- og anleggsbransjen. Det er et stort og økende behov for bygge-/installasjonstegninger og informasjon som er basert på en tredimensjonal modell. Utdanningen BIM-tekniker konstruksjon har som hovedmål at studentene tilegner seg sterke ferdigheter i digital modellering, informasjonsberikelse av modeller og presentasjon for særlig rådgiver-, entreprenør-, arkitekt- og ingeniørbransjen. BIM- og DAK-program brukes aktivt under utdanningen. Samtidig skal studentene også tilegne seg bygningsteknisk forståelse og lære å se sammenhengene mellom de digitale modellene og de påfølgende byggeprosessene.

Norske standarder og kunnskapssystemer vil spille en viktig rolle i å systematisere studentenes fagkunnskaper. Rådgivere, entreprenører, arkitekter og ingeniører jobber hovedsakelig med tidsavgrensete prosjekter. Prosjektarbeid er derfor en viktig del av utdannelsen. Opplæring av studentene foregår fortrinnsvis over ca. fire uker og oppsummeres med et prosjektarbeid av ca. en til to ukers varighet. Dette er en effektiv undervisnings- og opplæringsmetode som gjennomføres gjennom hele året. I tillegg kan det gjennomføres langsiktige prosjekter som går gjennom hele året med en innleveringsfrist mot slutten av skoleåret. Et slikt langsiktig prosjekt kan for eksempel ha som tema Byggesøknad. Temaer for prosjektarbeid avtales med studentene i samarbeid om hva som er mest hensiktsmessig innenfor studieplanen. Prosjektet framføres av den enkelte student for klassen.

Ekskursjoner og foredrag av aktører fra næringslivet er en viktig del av utdanningen. Studentene kan utplasseres i bedrifter i løpet av det siste halvåret.

Studentene oppfordres til å ha praksis på relatert arbeidsplass, gjerne hos en rådgiver-, entreprenør-, arkitekt- eller ingeniørbedrift to uker i løpet av studiet, fortrinnsvis på våren (andre skoleår for deltidsstudenter).

Denne praksisutplasseringen er ikke obligatorisk, men sterkt anbefalt. De av studentene som av forskjellige grunner ikke får praksisplass skal gis skole- eller hjemmeoppgaver.

Disse prosjektene skal ikke karaktersettes, men evalueres skriftlig både av praksissted og student. Faglærer besøker eventuelt studenten minst én gang på arbeidsstedet.

Forkortelser

  • 2D - brukes som betegnelse på tradisjonelle plantegninger, som f.eks. rominndeling.
  • 3D-modellering - viser tegningen slik at du kan se f.eks. et hus fra flere sider samtidig
  • CAD - Computer Aided Drawing og er det engelske ordet for DAK
  • DAK - Data Assistert Konstruksjon
  • BIM - Bygnings-Informasjons-Modellering
  • IFC - Industry Foundation Classes og er en standard som gjør det mulig å standardisere all informasjonen som lages og utveksles (dvs kommuniseres) i et byggeprosjekt.
  • PSI - Prosess, Samhandling og Informasjonsflyt
Ansvars- og funksjonsområde

Utdanningen skal utvikle studentene til reflekterte yrkesutøvere innenfor sitt fagfelt. Studentene skal etter gjennomført utdanning ha lagt et grunnlag for livslang læring og kontinuerlig omstilling.

Fagskoleutdanningen, fordypning BIM-tekniker, konstruksjon, gir fagkunnskaper som kan brukes på mange nivåer i bygg- og anleggsbransjen. Typiske virkeområder etter endt utdanning kan være; BIM-tekniker / BIM-koordinator for byggherre/tiltakshaver eller for entreprenører i bransjen. Utdanningen BIM-Tekniker, Konstruksjon, gir studentene etterspurte ferdigheter i digital modellering, informasjonsberikelse av modeller og presentasjon – særlig nyttig for rådgiver-, entreprenør-, arkitekt- og ingeniørbransjen.

Læringsutbytte
Kunnskap

Kandidaten:

  • forstår hvordan BIM-prosesser endrer tradisjonell prosjektering og kan bidra til færre feil, mindre svinn og økt bærekraft i byggeprosessene.
  • har kunnskap om digital modellering, koordineringsmøter og digital samhandling gjennom først og fremst åpen BIM.
  • har innsikt i preaksepterte løsninger og har kjennskap til norske standarder og kontraktsformer samt krav til detaljeringsnivå og kvalitet i digitale modeller.
  • har kunnskap om byggebransjen og samspillet mellom de ulike aktørene i bransjen.
  • har kunnskap om å utvikle / lage styringsdokumenter for digital samhandling i en byggeprosess
Ferdigheter

Kandidaten:

  • kan anvende de vanligste BIM-programmene til rask og riktig digital modellering, særlig innenfor sin egen fagbakgrunn, men også generelt innenfor temaet bygningskonstruksjon og noe enkel teknisk installasjon.
  • kan anvende sin BIM-faglige kunnskap for å løse oppgaver innen digital samhandling, løse problemer som oppstår ved anvendelse av BIM-programmer, velge riktig program for riktig anvendelse og samhandle digitalt gjennom først og fremst IFC-formatet.
  • kan med forskjellige digitale verktøy utvikle visuelle rapporter som egner seg for presentasjon på koordineringsmøter.
  • kan anvende forskjellige BIM-verktøy for å høste relevante tegninger ut fra digitale modeller, samt gjøre mengdeberegninger og kollisjonskontroller ut fra modellene.
  • kan anvende forskjellige BIM-verktøy for å legge til informasjon i digitale objekter og berike digitale modeller med relevant informasjon.
  • kan finne informasjon og fagstoff som er relevant for en BIM-faglig problemstilling ved anvendelse av nettbaserte kunnskapssystemer, nettforum, faglige nettverk og bransjeorganisasjoner.
  • kan anvende sin BIM-faglig kunnskap for å koordinere digital modellering og kontroll i et byggeprosjekt.
  • kan kartlegge en situasjon der det anvendes BIM-modeller for å gi råd om rasjonell anvendelse av BIM-metoder og problemløsing i prosjekter
  • kan utvikle lage og anvende styringsdokumenter for praktisk samarbeid med digitale verktøy i en byggeprosess.
Generell kompetanse

Kandidaten:

  • har utviklet en etisk grunnholdning i sin framferd mot kunder og samarbeidspartnere.
  • kan bygge relasjoner med andre BIM-teknikere for å utvikle sine tverrfaglige kunnskaper og ferdigheter og samtidig vise respekt for de ulike fagenes egenart.
  • kan utvikle og oppdatere sin kunnskap innenfor BIM ved hjelp av egenlæring og tverrfaglig kontakt med fagmiljøer
  • kan utvikle og oppdatere sin kunnskap innenfor BIM til å lære nye tegne- og modelleringsprogrammer, annen programvare og BIM-prosesser.
  • kan utvikle arbeidsmetoder innen modellering og kontroll av digitale modeller i en prosjekterings-/byggeprosess etter kundens kvalitetskrav, etter det etterspurte BIM-detaljeringsnivået og etter de ulike målgruppenes behov.
Studiets struktur og oppbygning

Fagskolen i Viken, studiested Fredrikstad organiserer BIM-tekniker konstruksjon på følgende måte:

  • 2-årig utdanning som deltidstudium - 60 stp. 

Ett års heltiddsstudium ved en fagskole gir 60 studiepoeng. 

Omfang

Tabell 1: Fordeling av arbeidstimer og arbeidsomfang - DELTID (2 år)

EMNE Studie-poeng Antall uker Lærerstyrt under-visning (timer) Veiledning (timer) Forventet selvstudietid (timer) Snitt timer pr uke Totalt arbeids-omfang
00TI00A PSI (Prosess, samhandling og informasjonsflyt) 30 76 330 164 356 11 850
00TI02B BIM-K 30 76 330 164 356 11 850
  TOTAL 60 76 660 328 712 22 1700
Studiemodeller
BIM-tekniker konstruksjon, deltid, Fredrikstad, H23
Studiemodell: 
EmneEmnetype2023 Høst2024 Vår2024 Høst2025 Vår
7878
8787
Undervisnings- og læringsformer

Undervisning vil si læringsaktiviteter styrt av en underviser/lærer. Eksempler på slike aktiviteter er gjennomgang av nytt/vanskelig stoff, forelesning i klasserom, undervisningsvideoer, arbeid i laboratorier, arbeidsoppgaver, tester, tildelte arbeidskrav, studentpresentasjoner, og ekskursjoner.

Hensikten med undervisning er å gi studenten støtte i arbeidet med å nå læringsutbyttet for studiet, men studenten bærer selv hovedansvaret for å tilegne seg kunnskaper, ferdigheter og den generelle kompetansen i emnene. På grunn av dette må studenten selv også beregne tid til, og planlegge egne læringsaktiviteter.

Fagskolen legger til rette for at studentene kan bruke hverandre i læringen ved hjelp av gruppearbeid, diskusjoner, tilbakemeldinger og gjennom sosial støtte.

Studentene vil få innføring i studieteknikk, oppgaveskriving og IKT, prosjektarbeid og om teori- og erfaringsbasert kunnskap i oppstarten av studiet. 

Eksempler på undervisnings- og læringsformer er:

  • Forelesninger
  • Stedbasert undervisning
  • Nettbasert undervisning
  • Veiledning
  • Flipped classroom
  • Ferdighetstrening/simulering
  • Gruppearbeid
  • Prosjektarbeid
  • Egenstudier
Arbeidsformer

Arbeidsformene som benyttes i studiet er relevante og hensiktsmessige for å nå målene for fagskoleutdanning. Det innebærer at studentene ved siden av faglig utvikling, også skal utvikle evne til samarbeid, kommunikasjon og praktisk problemløsing. Studentene skal i tillegg utvikle evne til å se teknologien i et bredere samfunns- og miljøperspektiv.

Det forutsettes at studentene viser initiativ og tar ansvar for eget studiearbeid og felles læringsmiljø, samtidig som de gir konstruktive tilbakemeldinger på studieopplegget.

Studentene har praktisk erfaring innen egne fagområder, og det gir anledning for å legge til rette for erfaringsbaserte og studentsentrerte læringsformer. Gjennom pedagogisk ledelse fra faglærere trekkes studentene aktivt med, og trenes opp til refleksjon over egen læringsprosess. Det brukes varierte læringsmetoder for å oppnå en helhetlig kompetanse, i forhold til kunnskaper, erfaringer, ferdigheter og generell kompetanse hos den enkelte student. 

Det brukes varierte arbeidsformer for å oppnå best mulig læringsutbytte for den enkelte student.

Konkret vil dette si:

  • Tverrfaglige oppgaver og prosjekter
  • Gruppearbeid
  • Individuelle arbeidsoppgaver
  • Logg og refleksjonsnotat
  • Lærerstyrt undervisning
  • Praksisorientert undervisning, eksempelvis i laboratorier eller på ekskursjoner
  • Veiledning
  • Praksis
  • Presentasjoner

Studenthåndboka

På skolens hjemmeside finnes Studenthåndboka med relevante søknadskjemaer og informasjon om rettigheter og plikter for skolens studenter. Der finnes også lenke til Forskrift for opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Viken, samt Lov om høyere yrkesfaglig utdanning.

Administrativt system Visma InSchool

Studenter som begynner på utdanning ved Fagskolen i Viken, blir registrert i skolens administrative system. Det administrative systemet brukes til å registrere fullførte, påbegynte og kommende emner for studenten, fagdokumentasjon, timeplanlegging og søknader om særskilt tilrettelegging.

Læringsplattformen Microsoft TEAMS

Fagskolen i Viken benytter læringsplattformen Microsoft Teams. På læringsplattformen publiserer læreren fremdriftsplaner for undervisning og lærestoff slik at det blir gjort tilgjengelig for studentene. Alle obligatoriske arbeidskrav som prøver/tester, innleveringer, gruppearbeider og prosjektarbeider legges inn i læringsplattformen med tidsfrister, oppgavebeskrivelse og registrering av resultat.

I læringsplattformen finner studenten blant annet alle emner med underliggende temaer i studiet og intern informasjon til studenter.

Veiledning og oppfølging

Lærerens rolle i fagskoleutdanningen er i stor grad knyttet til veiledning og tilrettelegging for fleksibel læring. Det pedagogiske opplegget sikrer god oppfølging av studentene både som gruppe og individ. Målet er å få studenten til å sette sine erfaringer og kunnskaper inn i en større sammenheng.

I studentens arbeid med oppgaveløsning, prosjekt- og praktisk arbeid vil det bli gitt veiledning både underveis og på innlevert oppgave/produkt. Dette kan gjennomføres både via læringsplattformen og i undervisningen. Det settes av faste tidspunkt for veiledning i timeplanen. Skolen legger til rette for kontinuerlig å øke kvaliteten på undervisningen og dermed fremme studentenes læreprosess og faglige kunnskaper. Kritisk tenkning og refleksjon over valgte løsninger er en viktig del av læreprosessen.

I studentens arbeid med oppgaveløsning, gruppe- og prosjektarbeid vil det bli gitt veiledning. Veiledning benyttes både i forbindelse med det teoretiske arbeidet og som et ledd i den enkelte students og gruppes utviklingsprosess.  Veiledning bør ha som mål å vise sammenheng mellom teori og praksis. Refleksjon før, under og etter handling er vesentlig for at yrkesutøvelsen skal være god. Studentene får også opplæring i og erfaring med kollegabasert veiledning for å kunne benytte det i eget arbeid og styrke refleksjon rundt egen praksis.

Oppfølging av studentene omfatter forhold rundt utdanningen og studiesituasjon som særskilt tilrettelegging, muligheter for studie- og karriereveiledning. Alle klasser har en studiekoordinator som kontaktperson ved skolen.

Responstid for henvendelser til faglærer

Faglærerne svarer normalt på henvendelser fra studenter innen en arbeidsdag. Henvendelsen skal skje via læringsplattformen

Vurdering

Vurdering- og eksamensordningen er forankret i Forskrift for opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Viken. Denne forskriften er studenten pliktet til å sette

seg inn i. Det skal foretas sluttvurdering i emne(r). For studier med hovedprosjekt og/eller praksis, skal også dette sluttvurderes. I tillegg vurderes gjennomført eksamen, jf. Forskrift for opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Viken § 4-5 og § 4-6. Vurdering foretas på en slik måte at fagskolen på et best mulig grunnlag kan vurdere om studenten har tilegnet seg de kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse som er skissert i læringsutbyttebeskrivelsene for utdanningen.

Emnevurdering

Et emne kan vurderes til bestått/ikke bestått, eller med karakterskala A-F. A-E er beståtte karakterer, F er ikke bestått. Beste karakter er A.

Alle emner vil ha et antall obligatoriske arbeidskrav. Obligatoriske arbeidskrav blir publisert, og resultatene registrert fortløpende på skolens læringsplattform. Arbeidskravene vurderes til godkjent/ikke godkjent

Arbeidskravene må være gjennomført og godkjent for å få sluttvurdering i emnet.

I hvert emne skal det foretas en sluttvurdering av studenten i forhold til emnets læringsutbyttebeskrivelser. Når hele emnet er gjennomført, foretas en helhetsvurdering av studentens kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse

Spesielt for denne utdanningen

Eventuell praksisutplasseringen skal ikke gis karakterer, men skal vurderes skriftlig av både praksissted og student.

I løpet av skoleåret skal alle studenter gjennomføre flere prosjektarbeider.

Tema og problemstillinger for prosjektarbeid bør velges innenfor studieplanens rammer.

Temaer kan for eksempel være:

  • Eneboligprosjekt
  • Byggprosjekt med å tegne et hus etter normer og standarder
  • IFC-prosjekt: Overfør filer fra 3D-programmer til modellsjekkingsprogrammer.
  • Prosjektoppgave med å tegne skjelettet av et hus
  • Selvvalgt prosjekt innenfor læreplanens omfang
  • Mål opp og tegn egen leilighet / hus med planer, representative snitt, veggoppriss, himlingsplan.
  • Tegn en kjent bygning med planer, representative snitt, fasader, og måling langs akser
  • Visualiseringsprosjekt: Bruk et program til å lage presentasjoner for skjerm og utskrift/plansjer.
  • Samarbeidsprosjekt mellom enkelte studenter, klassene eller næringslivet.
  • Mengder og kalkulasjon
  • Energiberegningsprosjekt

Hvert prosjekt gis en faglig vurdering. Prosjektene er med på å danne standpunkt-karakterene i de to emnene BIM og PSI.

Eksamen

Ved eksamen kan en eller flere eksamensformer benyttes. Eksamensformen fremkommer av læringsutbyttebeskrivelsen for emnet.

Fagskolen i Viken, benytter seg av følgende eksamensformer:

  • Skriftlig eksamen med tilsyn, gjennomføres på studiestedet
  • Skriftlig eksamen uten tilsyn, som for eksempel hjemmeeksamen
  • Muntlig eksamen
  • Ferdighetstester
  • Laboratorieøvelser
  • Prosjektarbeid
  • Praksis
  • Muntlige presentasjon

Ved sammensatt eksamen, må alle eksamensdelene vurderes til bestått/karakter A-E for at studenten skal bestå eksamen. Alle skriftlige eksamener, både med og uten tilsyn skal normalt leveres med kandidatnummer, om ikke annet er presisert.

Studentene skal ha minimum én samlet eksamen i emnene BIM og PSI.

Det gis én prosjekteksamen på slutten av året, med varighet på ca. en uke (heltid) / to-tre uker (deltid). Eksamensoppgaven skal hente stoff fra begge emner, BIM og PSI.

Eksamensoppgaven skal som hovedregel utarbeides lokalt. Alle hjelpemidler er tillatt, også at studentene hjelper hverandre. Studentene gjennomfører og leverer imidlertid sin egen eksamensbesvarelse. Produktet skal være studentens eget, noe studenten skal vise under framføring på slutten av eksamensperioden. Eksamensprosjektet leveres både digitalt og på papir i egen perm. Eksamensprosjektet framføres med bruk av et presentasjonsprogram av den enkelte student for lærer (intern sensor) og sensor.

Rett til begrunnelse

Jf. fagskoleloven § 22. Du kan også lese mer om temaet i Studenthåndboken her >>

Klage over karakterfastsetting og formelle feil ved eksamen  

Jf. fagskoleloven § 22 og 23. Du kan også lese mer om temaet i Studenthåndboken her >>

Felles vurderingsuttrykk og karaktersystem

Karakterskalaen under gir en kvalitativ beskrivelse av de enkelte karaktertrinn.  Karakteren A er beste karakter og E er dårligste karakter for å bestå. Karakteren F innebærer ikke bestått. Ved noen avsluttende vurderinger gis karakteren bestått/ ikke bestått.

Fremgangsmåten ved fastsetting av karakter skal være fastsatt i studieplanen, det skal også presiseres i emne/ modul beskrivelsen om det gis individuell karakter eller gruppekarakter.

Symbol

Betegnelse

Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier

A

Fremdragende

Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Studenten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet.

B

Meget god

Meget god prestasjon. Studenten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet.

C

God

Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Studenten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene.

D

Nokså god

En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Studenten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet.

E

Tilstrekkelig

Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Studenten viser liten vurderingsevne og selvstendighet.

Vitnemål

Etter fullført og bestått høyere yrkesfaglig utdanning skal det utstedes vitnemål, Vocational Diploma (VD). Når studenten har bestått alle emner, genereres vitnemålet automatisk fra dokumentasjon som er lagret i skolens administrative system.

Karakterutskrift

For studenter som avslutter utdanningen uten å ha bestått alle emner, får utstedt karakterutskrift av beståtte emner.

Gradsbetegnelse

Etter fullført og bestått utdanning, tildeles graden «Fagskolegrad» for denne utdanningen.

Evaluering

Studiet evalueres både på emnenivå og skolenivå. Det er utarbeidet egne prosedyrer i skolens KS-system som ivaretar disse evalueringene

Studiekostnader

Eventuelle utgifter utover årlig studieavgift, henvises til informasjon på nettsidene.