Prosjektledelse for bygg- og anleggsbransjen, H23

Prosjektledelse for bygg- og anleggsbransjen, H23

  • Studiefakta
    • Studienivå
      Fagskole nivå 5.1
    • Studieform
      Nettbasert med samlinger, Nettbasert
    • Studiepoeng
      30
    • Studiested
      Mo i Rana, Geilo, Strømmen, Fredrikstad, Kongsberg
    • Godkjent av
      Styret FiV, 13.06.2022
    • Sist revidert
      01.09.2022
    • Studieplanansvarlig
      Fredrik Hæren, Gunn-Marit Storum
  • Oppstart
  • Arkiv
Generelt opptaksgrunnlag

Fullført og bestått videregående opplæring med relevant fagbrev/svennebrev fra utdanningsprogram bygg- og anleggsteknikk eller realkompetanse. 

Søkere som kan dokumentere at de skal gjennomføre fag-/svenneprøve etter opptaksfristen, kan tildeles plass på vilkår om bestått prøve. Siste dato for slik prøve er 1. oktober om studieplassen skal beholdes. Om prøven ikke bestås, mister søker studieplassen. 

Relevante fag- eller svennebrev innenfor programområde for bygg- og anleggsteknikk: 

  • Anleggsmaskinførerfaget 
  • Anleggsgartnerfaget 
  • Anleggsrørleggerfaget 
  • Asfaltfaget 
  • Banemontørfaget 
  • Byggdrifterfaget 
  • Betongfaget 
  • Brannforebygger 
  • Brønn- og borefaget 
  • Fjell- og bergverksfaget 
  • Glassfaget 
  • Industrimalerfaget 
  • Isolatørfaget 
  • Limtreproduksjonsfaget 
  • Malerfaget 
  • Murer- og flisleggerfaget 
  • Maler- og overflateteknikkfaget 
  • Murerfaget 
  • Rørleggerfaget 
  • Renholdsoperatørfaget 
  • Steinfaget 
  • Stillasbyggerfaget 
  • Tak- og membrantekkerfaget 
  • Trevare- og bygginnredningsfaget 
  • Trelastfaget 
  • Tømrerfaget 
  • Ventilasjons- og blikkenslagerfaget 
  • Vei- og anleggsfaget 
  • Veidrift- og veivedlikeholdsfaget 

Eldre fag- svennebrev fra før reform 94 sidestilles med eksisterende. 

Opptak på visse vilkår

Søkere som ikke har dokumentert fullført og bestått fag- eller svenneprøve innen fristen for å sende inn dokumentasjon, og som derfor ikke er kvalifisert for opptak, kan få betinget opptak til fagskoleutdanning dersom de kan dokumentere at de skal gjennomføre fag- eller svenneprøven i løpet av det påfølgende semesteret.

Les mer om betinget opptak ved Fagskolen i Viken her >>

Opptak på grunn av realkompetanse

Søkere som ikke fyller kravene til generelt opptaksgrunnlag og har fylt 23 år, kan søke på grunnlag av realkompetansevurdering ved Fagskolen i Viken. Søkeren må vise til realkompetanse i felles allmenne fag tilsvarende læreplanene i Vg1 og Vg2 i yrkesfaglige utdanningsprogram. Arbeidspraksis må ha et innhold som er relevant for den fagretningen det søkes opptak til. Realkompetansevurdering av relevant praksis foretas av fagskolen i henhold til Fagskolen i Vikens egne retningslinjer for realkompetansevurdering.

Søkere med utenlandsk utdanning

Utfyllende regler om språkkrav for søkere med utenlandsk utdanning

(1) Søkere med bestått og fullført videregående opplæring fra de andre nordiske landene er kvalifiserte for opptak uten tilleggskrav i norsk.

(2) Søkere med fullført og bestått treårig videregående opplæring fra land utenfor Norden må dokumentere kunnskaper i norsk, såfremt den omsøkte fagskoleutdanningen ikke tilbys på et fremmedspråk. For fagskoleutdanninger hvor det kreves generell studiekompetanse, må søkere dokumentere kunnskaper i norsk på minimum nivå B2 i Europarådets referanserammeverk for språk.

(3) Kunnskaper i norsk dokumenteres med én av følgende prøver:

  1. Bestått norsk med 393 timer fra videregående opplæring
  2. Bestått eksamen fra trinn 3 i norsk for utenlandske studenter ved universitetene
  3. Bestått eksamen fra 1-årig studium i norsk språk og samfunnskunnskap for utenlandske studenter
  4. Skriftlig test i norsk, høyere nivå («Bergenstesten»), med minimum 450 poeng eller «bestått» etter ny vurderingsordning f.o.m. høsten 2009
  5. Avsluttende prøve i norsk (norskprøven) med ferdigheter på minimum nivå B2 i alle delferdigheter, jf. lov 6. november 2020 nr. 127 om integrering gjennom opplæring, utdanning og arbeid (integreringsloven) § 37.

Les mer om utfyllende regler om språkkrav med utenlandsk utdanning her >>

Klagerettigheter

Det er mulig å klage på vedtak om opptak, jf. fagskoleloven § 43. Søker henvises til å sette seg inn i rettighetene og fylle ut skjema for formell klage her: Studenthåndbok - klagerettigheter>> 

Politiattest

Denne utdanningen krever ikke politiattest

Skikkethet

Krav til skikkethet er regulert i lov om høyere yrkesfaglig utdanning § 26.

Det blir ikke foretatt skikkethetsvurdering av studenter ved denne utdanningen.

Om studiet

Bygg- og anleggsbransjen trenger flere fagarbeidere med kompetanse innen prosjektledelse. Målet med denne utdanningen er å videreutdanne fagarbeidere til å bli prosjektledere som oppfyller bygg- og anleggsbransjens meldte kompetansebehov innenfor prosjektledelsesfaget.

Regjeringen har etablert treparts bransjeprogram for kompetanseutvikling, der staten og partene i arbeidslivet samarbeider med utdanningsinstitusjoner om å øke deltakelsen i kompetanseutvikling innenfor utvalgte bransjer.

Målet med bransjeprogrammene er å bidra til kompetanseutvikling i tråd med bransjenes behov, slik at ansatte kan takle omstillinger og være bedre rustet for morgendagens arbeidsliv.

Utviklingen av bransjeprogrammet er gjennomført som et prosjekt, og i samarbeid med:

  • Entreprenørforeningen bygg og anlegg (EBA)
  • Park og Anlegg AS
  • Viken fylkeskommune, avdeling for næring/distriktsutvikling
  • Nordland fagskole
  • Fagskolen i Viken

Målgruppen for studiet er fagarbeidere innen bygg- og anleggsfagene som har, eller ønsker å ta, en lederrolle som prosjektleder eller prosjektmedarbeider. Studentene vil lære å planlegge, organisere og gjennomføre et bygg- og/eller anleggsprosjekt. I utdanningen legges det vekt på praktisk og bransjespesifikk tilnærming til prosjektlederfaget, som sammen med teori og studentens egen faglige og praktiske bakgrunn danner grunnlaget for oppnådd læringsutbytte.  

Etter endt utdanning skal studenten være rustet til å ha ansvar som prosjektleder med å planlegge, gjennomføre og avslutte bygg- eller anleggsprosjekt av varierende størrelser. Prosjektleder har det daglige ansvaret for å lede et arbeid eller et prosjekt. De skal styre prosjektet slik at sluttresultatet blir slik som ønsket, og at arbeidet er gjort innen de rammebetingelser som er gitt, for eksempel innen en viss tid, til en viss kostnad eller kvalitet, eller med en viss usikkerhet.  Utdanningen vil også ha fokus på kompetanse som skal bidra til bærekraftige løsninger og utvikling i prosjekter. For å sikre en bærekraftig bygg- og anleggsbransje er det behov for faglig omstilling med endret og høyere prosjektledelseskompetanse.

Studiet passer for både bygg- og anleggsbransjen ettersom de har mange likhetstrekk og at siden studiet tar mer for seg prosesser og prosjektdokumenter (kontrakt, standarder, offentlige krav osv.) som er de samme for hele bygg- og anleggsbransjen. Ettersom studiet først var tiltenkt anleggsbransjen vil søker med bakgrunn fra anleggsfagene prioriteres ved opptak det første året.

Jobbmuligheter

Utdanningen skal utvikle studentene til reflekterte yrkesutøvere innenfor sitt fagfelt. Studentene skal etter gjennomført utdanning ha lagt et grunnlag for livslang læring og kontinuerlig omstilling.

Studentene vil etter gjennomført studie være rustet til å lede planlegging, gjennomføring og avslutning av bygg- og/eller anleggsprosjekt. Typiske arbeidsoppgaver kan være å jobbe som prosjektleder eller som prosjektmedarbeider.

Læringsutbytte

Læringsutbyttebeskrivelsene til dette studiet tilsvarer nivå 5.1 i nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR). Overordnede læringsutbyttebeskrivelser (O-LUB) beskriver forventet læringsutbytte/kompetanse etter fullført utdanning. Læringsutbytte for de enkelte emnene (E-LUB) er beskrevet under hver enkelt emne.

Kunnskaper: Kunnskaper er forståelse av teorier, fakta, begreper, prinsipper, prosedyrer innenfor fag, fagområder og/eller yrker.

Ferdigheter: Evne til å anvende kunnskap til å løse problemer og oppgaver. Det er ulike typer ferdigheter – kognitive, praktiske, kreative og kommunikative ferdigheter.

Generell kompetanse: Generell kompetanse er å kunne anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig vis i ulike situasjoner gjennom å vise samarbeidsevne, ansvarlighet, evne til refleksjon og kritisk tenkning i utdannings- og yrkessammenheng.

Kunnskap

Kandidaten: 

  • har kunnskap om hva et prosjekt er, og hva som kjennetegner et typisk bygg- og/eller anleggsprosjekt
  • har kunnskap om relevante begreper, prosesser og verktøy som anvendes i prosjektledelse generelt, og i bygg- og/eller anleggsbransjen spesielt
  • har innsikt i sentrale lover, forskrifter, standarder og avtaler for bygg- og/eller anleggsbransjen
  • har kunnskap om bygg- og/eller anleggsbransjens behov for prosjektledelse
  • kan oppdatere og utvikle prosjektkunnskap gjennom evaluering og kompetanseoverføring
  • forstår bygg- og/eller anleggsbransjens betydning av gode bærekraftige prosjekter i et samfunns- og verdiskapingsperspektiv
Ferdigheter

Kandidaten: 

  • kan anvende faglig kunnskap til å planlegge, lede og sluttføre bygg- og/eller anleggsprosjekter gjennom de ulike fasene
  • kan anvende faglig kunnskap til å gjenkjenne suksessfaktorer og fallgruver i bygg- og/eller anleggsprosjekter
  • kan anvende faglige verktøy, materialer, teknikker og uttrykksformer som er relevant for prosjektledelse av et bygg- og/eller anleggsprosjekt
  • kan finne informasjon og fagstoff som er relevant for planlegging, gjennomføring og evaluering av bygg- og/eller anleggsprosjekt
  • kan kartlegge en situasjon og identifisere faglige problemstillinger og behov for iverksetting av tiltak i bærekraftige bygg- og/eller anleggsprosjekt
Generell kompetanse

Kandidaten: 

  • har forståelse for typiske yrkes- og bransjeetiske prinsipper for bygg- og/eller anleggsbransjen
  • har forståelse for hvordan bygg- og/eller anleggsbransjen kan bidra til å oppfylle FNs bærekraftsmål
  • har utviklet en etisk grunnholdning til utøvelsen av yrket som prosjektleder for et bygg- og/eller anleggsprosjekt
  • kan utøve lederskap i planlegging, gjennomføring og avslutning av et bygg- og/eller anleggsprosjekt
  • kan bygge relasjoner med alle interessenter i et bygg- og/eller anleggsprosjekt
  • kan utvikle arbeidsmetoder for planlegging og gjennomføring av et bærekraftig bygg- og/eller anleggsprosjekt
Studiets struktur og oppbygning

Fagskolen i Viken, organiserer utdanningen på følgende måte:

  • 1/2-årig utdanning fordelt over 1 år som nettbasert deltidsstudium med samlinger
  • 1/2-årig utdanning fordelt over 1 år som nettbasert deltidsstudium

Studiet har et omfang på 30 studiepoeng og er inndelt i 4 emner. Emnene i utdanningen kan også tas modulbasert som enkeltemner.  

Totalt omfang iberegnet egenstudier antas å være omtrent 810 timer. Utdanningen ligger på fagskolenivå 5.1 i Nasjonalt Kvalifikasjonsrammeverk. 

For nettbaserte tilbud med samlinger:

Studiet innebærer 2 fysiske samlinger à 2 dager pr. semester, totalt 4 fysiske samlinger. I tillegg kommer ukentlig nettundervisning og veiledning individuelt og i grupper.

Alle emner og eksamen vurderes etter gradert karakterskala A-F, der A er beste karakter og F er ikke bestått.

EMNE

Hovedtema

Stp.

Arbeidsmengde (timer)

Vurderingsform

EMNE 1

Prosjektforståelse

  • Hva er et prosjekt
  • Prosjektorganisering
  • Prosjektets faser
  • Prosjektkommunikasjon
  • Eksempler på gode og mindre gode prosjekter
  • Bærekraft

5

135

Vurderingsform fremkommer i emnebeskrivelse.

 

 

EMNE 2

Prosjektplanlegging

  • Prosjektmål
  • Planlegging av gjennomføring
  • Økonomi
  • Håndtering av usikkerhet

10

270

Vurderingsform fremkommer i emnebeskrivelse.

 

EMNE 3

Prosjektgjennomføring

  • Prosjektledelse
  • Informasjonsflyt i prosjektet
  • Styring av fremdrift
  • Rapportering
  • Behandling av avvik og endringer
10 270 Vurderingsform fremkommer i emnebeskrivelse

EMNE 4

Prosjektavslutning

  • Prosjektavslutning
  • Gjenstående arbeid
  • Ferdigstillelse
  • Evaluering
5 135 Vurderingsform fremkommer i emnebeskrivelse
 

SUM

30

810

 

Tabell 2: Fordeling av studieaktiviteter i utdanningen

Aktivitet

Nettbasert med/uten samlinger

Lærerstyrt

33%

Selvstudium

67%

Studiemodeller
Prosjektledelse for bygg- og anleggsbransjen, nett, H23
Undervisnings- og læringsformer

Undervisning vil si læringsaktiviteter styrt av undervisningspersonell. Eksempler på slike aktiviteter er gjennomgang av nytt/vanskelig stoff, forelesning i klasserom eller digitalt, undervisningsvideoer, arbeid i laboratorier, arbeidsoppgaver, tester, tildelte arbeidskrav, studentpresentasjoner, og ekskursjoner.

Hensikten med undervisning er å gi studenten støtte i arbeidet med å nå læringsutbyttet for studiet, men studenten bærer selv hovedansvaret for å tilegne seg kunnskaper, ferdigheter og den generelle kompetansen i emnene. På grunn av dette må studenten selv også beregne tid til, og planlegge egne læringsaktiviteter.

Fagskolen legger til rette for at studentene kan bruke hverandre i læringen ved hjelp av gruppearbeid, diskusjoner, tilbakemeldinger og gjennom sosial støtte.

Studentene vil få innføring i studieteknikk, oppgaveskriving og IKT, prosjektarbeid og om teori- og erfaringsbasert kunnskap i oppstarten av studiet. 

Eksempler på undervisnings- og læringsformer er:

  • Forelesninger
  • Stedbasert undervisning
  • Nettbasert undervisning
  • Egenstudier
  • Veiledning
  • Flipped classroom
  • Ferdighetstrening/simulering
  • Gruppearbeid
  • Prosjektarbeid
  • Problembasert læring (PBL)

De ulike undervisnings- og læringsformene er ytterligere beskrevet i fagskolens studenthåndbok, se her>>.

Arbeidsformer

Arbeidsformene som benyttes i studiet er relevante og hensiktsmessige for å nå målene for fagskoleutdanning. Det innebærer at studentene ved siden av faglig utvikling, også skal utvikle evne til samarbeid, kommunikasjon og praktisk problemløsing. Studentene skal i tillegg utvikle evne til å se teknologien i et bredere samfunns- og miljøperspektiv.

Det forutsettes at studentene viser initiativ og tar ansvar for eget studiearbeid og felles læringsmiljø, samtidig som de gir konstruktive tilbakemeldinger på studieopplegget.

Studentene har praktisk erfaring innen egne fagområder, og det gir anledning for å legge til rette for erfaringsbaserte og studentsentrerte læringsformer. Gjennom pedagogisk ledelse fra faglærere trekkes studentene aktivt med, og trenes opp til refleksjon over egen læringsprosess. Det brukes varierte læringsmetoder for å oppnå en helhetlig kompetanse, i forhold til kunnskaper, erfaringer, ferdigheter og generell kompetanse hos den enkelte student. 

Det brukes varierte arbeidsformer for å oppnå best mulig læringsutbytte for den enkelte student.

Konkret vil dette si:

  • Tverrfaglige oppgaver og prosjekter
  • Gruppearbeid
  • Individuelle arbeidsoppgaver
  • Logg og refleksjonsnotat
  • Lærerstyrt undervisning
  • Praksisorientert undervisning, eksempelvis i laboratorier eller på ekskursjoner
  • Veiledning
  • Presentasjoner

Studenthåndboka

På skolens hjemmeside finnes Studenthåndboka med relevante søknadskjemaer og informasjon om rettigheter og plikter for skolens studenter. Der finnes også viktige lenker, som for eksempel til Forskrift for opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Viken, samt Lov om høyere yrkesfaglig utdanning.

Administrativt system Visma InSchool

Studenter som begynner på utdanning ved Fagskolen i Viken, blir registrert i skolens administrative system. Det administrative systemet brukes til å registrere fullførte, påbegynte og kommende emner for studenten, fagdokumentasjon, timeplanlegging og søknader om særskilt tilrettelegging.

Læringsplattformen Microsoft TEAMS

Fagskolen i Viken benytter læringsplattformen Microsoft Teams. På læringsplattformen publiserer læreren fremdriftsplaner for undervisning og lærestoff slik at det blir gjort tilgjengelig for studentene. Alle obligatoriske arbeidskrav som prøver/tester, innleveringer, gruppearbeider og prosjektarbeider legges inn i læringsplattformen med tidsfrister, oppgavebeskrivelse og registrering av resultat.

I læringsplattformen finner studenten blant annet alle emner med underliggende temaer i studiet og intern informasjon til studenter.

Veiledning og oppfølging

Lærerens rolle i fagskoleutdanningen er i stor grad knyttet til veiledning og tilrettelegging for fleksibel læring. Det pedagogiske opplegget sikrer god oppfølging av studentene både som gruppe og individ. Målet er å få studenten til å sette sine erfaringer og kunnskaper inn i en større sammenheng.

I studentens arbeid med oppgaveløsning, prosjekt- og praktisk arbeid vil det bli gitt veiledning både underveis og på innlevert oppgave/produkt. Dette kan gjennomføres både via læringsplattformen og i undervisningen. Det settes av faste tidspunkt for veiledning i timeplanen. Skolen legger til rette for kontinuerlig å øke kvaliteten på undervisningen og dermed fremme studentenes læreprosess og faglige kunnskaper. Kritisk tenkning og refleksjon over valgte løsninger er en viktig del av læreprosessen.

Veiledning benyttes både i forbindelse med det teoretiske arbeidet og som et ledd i den enkelte students og gruppes utviklingsprosess.  Veiledning bør ha som mål å vise sammenheng mellom teori og praksis. Refleksjon før-, under- og etter handling er vesentlig for at yrkesutøvelsen skal være god. Studentene får også opplæring i og erfaring med kollegabasert veiledning for å kunne benytte det i eget arbeid og styrke refleksjon rundt egen arbeidspraksis.

Oppfølging av studentene omfatter forhold rundt utdanningen og studiesituasjon som særskilt tilrettelegging, muligheter for studie- og karriereveiledning. Alle studenter har en studiekoordinator som kontaktperson ved skolen.

Responstid for henvendelser til faglærer

Faglærerne svarer normalt på henvendelser fra studenter innen 1 virkedag. For veiledning på større oppgaver vil responstiden være etter avtale med faglærer.

Spesielt for nettbasert deltidsstudium

De generelle undervisnings- lærings- og arbeidsformene er like på heltid, og nettbasert deltid. I tillegg brukes læringsplattformen TEAMS eller konferanseplattformen Zoom til nettmøter mellom lærer og studenter etter oppsatt timeplan.

Under samlingene på dagtid, er det undervisning, veiledning og oppgaveløsning der både laboratorier, undervisningsrom og ekskursjoner benyttes. Prosjekt- og gruppearbeid legges også ofte til samlingene. Tidspunkt for samlingene planlegges i god tid før oppstart av nytt studieår.

Ved enkelte utdanninger er det obligatorisk oppmøte. Oppmøteplikt er definert i de ulike emnebeskrivelsene. Samlingene kan inneholde obligatoriske arbeidskrav. Ved fravær er studentene ansvarlig for å ta igjen den tapte læringen ved selvstudium. Ved tapte eller underkjente obligatoriske arbeidskrav må studenten sette seg inn i plikter og rettigheter, jf. kapittel 4 i Forskrift for opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Viken.

Mellom samlingene gjennomføres nettmøter etter fastsatte timeplaner. I tillegg lages det digitalt, fleksibelt læringsmateriell til studentene, eksempelvis undervisningsvideoer og quizer.  

Samlingsstruktur

Utdanningene legger opp til ulike planer for samlinger. Eksempelvis gjennomføres to eller tre samlinger per semester, totalt fire eller seks per studieår. Samlingene kan ha inntil fem dagers varighet, og det utarbeides en timeplan i forkant av samlingen.

Plattform for digitale nettmøter 

Nettmøtene foregår i læringsplattformen TEAMS eller konferanseplattformen ZOOM. Både lærere og studenter trenger mikrofon og kamera.

Nettbasert læringsarbeid

I skoleåret, gjennomføres det nettmøter med undervisning eller veiledning minst en dag per uke. Denne aktiviteten kan lagres på video og deles med studentene i etterkant dersom det er hensiktsmessig. Opptak av undervisning skjer i henhold til GDPR.

Vurdering

Vurdering- og eksamensordningen er forankret i Forskrift for opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Viken. Denne forskriften er studenten pliktet til å sette seg inn i.

Det skal foretas sluttvurdering i emne(r). For studier med hovedprosjekt og/eller praksis, skal også dette sluttvurderes. I tillegg vurderes gjennomført eksamen, jf. Forskrift for opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Viken § 4-5 og § 4-6.

Vurdering foretas på en slik måte at fagskolen på et best mulig grunnlag kan vurdere om studenten har tilegnet seg de kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse som er skissert i læringsutbyttebeskrivelsene for utdanningen.

Et emne kan vurderes til bestått/ikke bestått, eller med karakterskala A-F. A-E er beståtte karakterer, F er ikke bestått. Beste karakter er A.

Underveisvurdering

Underveisvurdering blir gitt i form av veiledning, muntlig eller skriftlig. Underveisvurdering har til hensikt å gi lærer og student informasjon om studentens kompetanse, slik at veiledningen kan tilpasses studentenes behov. Presise og relevante tilbakemeldinger skal motivere studenten til videre innsats og være til hjelp i læringsarbeidet. Det forutsetter at studentene medvirker aktivt i vurderingen. Sluttvurdering brukes både om vurdering av et enkelt emne og den endelige samlede vurderingen av læringsutbytte av studiet. Sluttvurderingen har til hensikt å dokumentere studentens læringsutbytte/kompetanse etter endt opplæring. 

Arbeidskrav

Alle emner inneholder arbeidskrav, det kan det kan dreie seg om krav om tilstedeværelse, oppgaver, skriftlige eller muntlige, praktiske ferdighetsoppgaver, case og refleksjonsoppgaver. Arbeidskravene er obligatoriske og må være godkjente for å kunne fremstille seg til eksamen i det enkelte emnet. Eksamen vurderes med karakter A-F og eksamenskarakteren danner grunnlaget for karakter i emnet. De enkelte arbeidskravene er nærmere beskrevet i emnebeskrivelsene.  

Alle emner vil ha et antall obligatoriske arbeidskrav. Obligatoriske arbeidskrav blir publisert, og resultatene registrert fortløpende på skolens læringsplattform. Arbeidskravene vurderes til godkjent/ikke godkjent

Arbeidskravene må være gjennomført og godkjent for å få sluttvurdering i emnet.

Emnevurdering

I hvert emne skal det foretas en sluttvurdering av studenten i forhold til emnets læringsutbyttebeskrivelser. Når hele emnet er gjennomført, foretas en helhetsvurdering av studentens kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse.   

Eksamen

Ved eksamen kan en eller flere eksamensformer benyttes. Eksamensformen fremkommer i emnebeskrivelsen.

Fagskolen i Viken, benytter seg av følgende eksamensformer:

  • Skriftlig eksamen med tilsyn, gjennomføres på studiestedet
  • Skriftlig eksamen uten tilsyn, som for eksempel hjemmeeksamen
  • Muntlig eksamen
  • Ferdighetstester
  • Laboratorieøvelser
  • Prosjektarbeid
  • Praksis
  • Muntlige presentasjon

Ved sammensatt (både skriftlig og muntlig) eksamen må alle eksamensdelene vurderes til bestått/karakter A-E for at studenten skal bestå eksamen.

Alle skriftlige eksamener, både med og uten tilsyn skal normalt leveres med kandidatnummer, om ikke annet er presisert.

Rett til begrunnelse på karakterfastsetting

Jf. fagskoleloven § 22. Du kan også lese mer om rett til karakterbegrunnelse i Studenthåndboken her >>

Klagerettigheter

Man kan klage over karakterfastsetting og formelle feil ved eksamen, jf. lov om høyere yrkesfaglig utdanning § 22 og § 23. Du kan lese mer om klagerettigheter i Studenthåndboken her >> 

Felles vurderingsuttrykk og karaktersystem

Karakterskalaen under gir en kvalitativ beskrivelse av de enkelte karaktertrinn.  Karakteren A er beste karakter og E er dårligste karakter for å bestå. Karakteren F innebærer ikke bestått.

Fremgangsmåten ved fastsetting av karakter skal være fastsatt i studieplanen, det skal også presiseres i emnebeskrivelsen om det gis individuell karakter eller gruppekarakter.

Ved arbeidskrav i emnet benyttes vurderingsuttrykkene «bestått» / «ikke bestått»

Symbol

Betegnelse

Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier

A

Fremragende

Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Studenten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet.

B

Meget god

Meget god prestasjon. Studenten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet.

C

God

Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Studenten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene.

D

Nokså god

En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Studenten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet.

E

Tilstrekkelig

Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Studenten viser liten vurderingsevne og selvstendighet.

F

Ikke bestått

Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Studenten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet.

Vurderingsuttrykk bestått/ikke bestått

Bestått   

Besvarelsen/presentasjonen viser at studenten har faglig kunnskap innen hele emnet, og god kunnskap innen de mest sentrale områdene. Kravet om bred kunnskap i emnet betyr at det ikke kan være store kunnskapshull i deler av emnet. Manglende eller utilfredsstillende besvarelse av enkelte oppgaver kan derfor ikke kompenseres ved svært god besvarelse av andre. Oppgavene kan likevel vektes ulikt under vurderingen, avhengig av hvor sentrale de er for emnet.    

 Ikke bestått   

Besvarelsen/presentasjonen viser at studenten har manglende kunnskap innen sentrale områder som inngår i emnet. Studenten har ikke tilstrekkelig faglig kunnskap, ferdigheter eller generell kompetanse til å kunne anvende det oppnådde læringsutbyttet fra emnet på en selvstendig måte.

Vitnemål

Etter fullført og bestått høyere yrkesfaglig utdanning skal det utstedes vitnemål, Vocational Diploma (VD). Når studenten har bestått alle emner, genereres vitnemålet automatisk fra dokumentasjon som er lagret i skolens administrative system.

Karakterutskrift

For studenter som avslutter utdanningen uten å ha bestått alle emner, får utstedt karakterutskrift av beståtte emner.

Gradsbetegnelse

Krav til gradsbetegnelse krever minst 60 stp. på 1 år heltid. Denne utdanningen kvalifiserer ikke til «Fagskolegrad» eller «Høyere fagskolegrad».

Evaluering

Studentens medvirkning gjennom årlige- og fortløpende evalueringer må påregnes. Det kan være ulike evalueringer både på tilbuds- og emnenivå, samt yrkesrelevans 1 år etter fullført utdanning.     

Studiekostnader

Eventuelle utgifter utover årlig studieavgift, henvises til informasjon på nettsidene.  https://fagskolen-viken.no/studiekostnad